Bør jeg vente?

[Gjest Emma74]

Vi har nå prøvd og feilet i 5 år. Var i går i dåp til min brors førstefødte og i dag fikk en venninne ei lita jente. Har litt ustabilt humør nå som dere nok skjønner?

De siste par årene har jeg hatt en psyke og helse som har ført til sykemeldinger og nå omskolering. (Jobbet som førskolelærer i barnehage og har ofte migreneanfall)

Skal studere nå i 1 1/2 år fremover. (heltids)

Dere som har gått gjennom forsøk og har erfaringer med den påkjenning dette medfører, kan kanskje gi meg noen råd? Bør vi vente med forsøk eller kan vi greie å gå gjennom dette??? Jeg ønsker selvsagt ikke å vente, men er redd for at psyken min og presset med studiene skal slå meg helt ut.

Noen som har råd og erfaringer å dele?

[uten nick i dag]

Vente eller ikke.

Heisann- dette er jo selvsagt helt individuelt, men jeg ville rådet deg til å vente. Har selv 5 forsøk bak meg og på slutten var jeg helt utslitt. Har nå tatt en pause på over et år og kjenner at det gjør godt!!! Det er store påkjenninger for både kropp og sjel dette "gamet"... Hva mener dere andre??

[Meg selv]

Hei!

Det er tøft å få gjennom forsøk - selvfølgelig spesielt hvis resultatet er negativt, men det er tøft å være ufrivillig barnløs uten at noe skjer også. Det er vanskelig å svare på spørsmålet ditt. Det kommer an på hvor mye av den ustabile psyken som skyldes at du er barnløs og hvor mye som skyldes andre ting.

Forsøk er tøft, spesielt for jentene, men også for mannen og ikke minst for parforholdet. Så vidt jeg husker var en del av utredningen en bekreftelse på at man er i stand til å gjennomgå forsøkene - og ta konsekvensene uansett resultat.

Jeg vet at på Omnia er en time med psykolog en del av pakken når man tar forsøk. Jeg tror det er på forhånd, ikke bare om det er negativt resultat. Kanskje du kan ringe Omnia og få bestille en time hos psykologen de bruker, som helt sikkert vet mye om forsøk og kan gi deg noen råd?

Om dere setter i gang med forsøk bør dere tenke over hvor lenge dere skal holde på. Jeg tror det er lurt å ha en grense, så ikke livet blir satt helt på hold i årevis. På et tidspunkt må man gå videre som barnløs eller vurdere adopsjon eller kanskje fosterhjem.

Lykke til videre!

[Maye]

Hei!

Det er tøft å få gjennom forsøk - selvfølgelig spesielt hvis resultatet er negativt, men det er tøft å være ufrivillig barnløs uten at noe skjer også. Det er vanskelig å svare på spørsmålet ditt. Det kommer an på hvor mye av den ustabile psyken som skyldes at du er barnløs og hvor mye som skyldes andre ting.

Forsøk er tøft, spesielt for jentene, men også for mannen og ikke minst for parforholdet. Så vidt jeg husker var en del av utredningen en bekreftelse på at man er i stand til å gjennomgå forsøkene - og ta konsekvensene uansett resultat.

Jeg vet at på Omnia er en time med psykolog en del av pakken når man tar forsøk. Jeg tror det er på forhånd, ikke bare om det er negativt resultat. Kanskje du kan ringe Omnia og få bestille en time hos psykologen de bruker, som helt sikkert vet mye om forsøk og kan gi deg noen råd?

Om dere setter i gang med forsøk bør dere tenke over hvor lenge dere skal holde på. Jeg tror det er lurt å ha en grense, så ikke livet blir satt helt på hold i årevis. På et tidspunkt må man gå videre som barnløs eller vurdere adopsjon eller kanskje fosterhjem.

Lykke til videre!

Psykologen hos Omnia er en del av pakken, og du kan bruke henne før eller etter forsøkene. Vi ble anbefalt å ta en prat med henne etter to mislykkede forsøk, kjempehyggelig litt eldre dame som hjelper deg å få litt perspektiv.

[Gjest Emma74]

Psykologen hos Omnia er en del av pakken, og du kan bruke henne før eller etter forsøkene. Vi ble anbefalt å ta en prat med henne etter to mislykkede forsøk, kjempehyggelig litt eldre dame som hjelper deg å få litt perspektiv.

Takk for svar! ;-)

Jeg bor i Troms og blir derfor mest sannsynlig å få et evnt. forsøk gjort i Tromsø. Er fortsatt veldig i tvil om vi skal gå i gang eller ikke. Det heller vel mot ikke, men da må vi i så fall bestemme oss for når vi skal satse for fullt da.

Dette er til å bli gal av!

Er det bare jeg som er usikker og venter og lurer?

Klemz

[PAUSE]

Hei

Jeg tror jeg ville "hoppet i det" for å si det slik... Jeg har selv vært gjennom 3 forsøk med en tidligere samboer(uten å lykkes). Selv om det var tøft, følte jeg det også litt "beroligende" å være i gang med noe.. Men det er selvfølgelig indviduelt.

[Lille My]

Jeg ville anbefalt å sitte ned som par og prate om hva dere begge egentlig ønsker, både nå og en tid fremover.

Det er slitsomt å være barnløs, men også tøft midt i forsøksprosessen. Uansett hva man velger er det godt om begge er motivert for valget fullt og helt.

En løsning kan være at man bestemmer seg for å ta ting med ro f.eks. et halvt år/et år og så starte forsøk. Da har man tid til å roe seg ned, psyke seg opp, bruke tid på hverandre og styrke forholdet, samtidig som man ikke er på stedet hvil i barnløsheten. Man har bestemt seg for en start på behandlingen. Bare det kan føles veldig godt.

Men det er mange andre løsinger også. Uansett hva dere velger får man best resultat om begge er helhjertet med på det - enten adopsjon, forsøk, leve uten barn eller andre løsninger. Dette er ikke noe man klarer alene!

Lykke til!

[Thea3]

Takk for svar! ;-)

Jeg bor i Troms og blir derfor mest sannsynlig å få et evnt. forsøk gjort i Tromsø. Er fortsatt veldig i tvil om vi skal gå i gang eller ikke. Det heller vel mot ikke, men da må vi i så fall bestemme oss for når vi skal satse for fullt da.

Dette er til å bli gal av!

Er det bare jeg som er usikker og venter og lurer?

Klemz

Hei Emma74

Uansett hvilke svar du får er dette en avgjørelse du og din mann må ta.

Jeg er godt igang med 2. forsøk som jeg tar i Tromsø. Jeg er også heltidsstudent. Syntes det er tungt til tider, men jeg står på. Jeg tenker at det sies at det blir vanskeligere jo eldre man blir.

Skolen kunne jeg sikkert ha gjort bedre, men jeg kommer gjennom den:)

Lykke til hva enn du bestemmer deg for:)

[Gjest Emma74]

Tusen takk dere! Godt å ha noen å spørre og be om råd. Det er ikke noen andre enn dere som forstår hva vi går gjennom. Noen ganger har jeg tenkt over hvordan livet ville vært nå hvis vi hadde lyktes med en gang, 5 år siden. Det er merkelig hvordan årene bare går og livet går videre. Ja, ja nå ble jeg litt dyp her, men det er jo godt å være litt tankefull av og til.

Lykke til medsøstre og menn!

Klem fra

[Gjest ikkemorennå]

Jeg skal ikke være noen Klara Klok. Men etter 7 forsøk før jeg lykkes, er jeg litt erfaren i gamet.Det er en ganske tøff påkjenning OG psyken bør være ganske stabil når man setter i gang!!!! Så få orden på psyken slik at den er noenlunde stabil FØR du setter i gang. Hvis ikke vil du kanskje gå LANGT ned i kjelleren hvis du ikke lykkes. Ønsker deg uansett lykke til videre!

Klem

[thuva1365380402]

Hei!

Vi har selv hatt 3 forsøk (2 inseminasjon og et vanlig IVF-forsøk). Har vært gravid 2 ganger, første gangen ved bruk av hormontabletter og andre gangen ved inseminasjon. Den siste gangen også gravid med tvillinger. Men det gikk dessverre ikke. Vi syntes, spesielt jeg, at dette var veldig slitsomt å holde på med. Vi ønsket oss barn, og valgte så å gå for adopsjon i romjula 2001. Og 23.6.2003 kom vi hjem med vår lille sønn fra Sør-Korea som da var 3,5 mnd. Vi er kjempeglade for at vi valgte adopsjon, og ønsker oss et barn til fra Sør-Korea.

Uansett hva dere bestemmer dere for, er jo adopsjon et alternativ. Men skjønner godt at dere ønsker dere et egenfødt barn, noe jeg også gjorde en gang.

Lykke til uansett!

[Gjest Emma74]

Tusen takk for svarene!

Dere har alle hjulpet oss til å innse at det vil bli en for stor påkjenning akkurat nå å gå gjennom forsøk. Så får vi heller håpe at fotsoneterapi, multi- og E-vitaminer, zink og omega 3 hjelper slik at vi slipper forsøk i det hele tatt til neste høst.

Etter en konsultasjon med en klarsynt i sommer (Gina Anita Kristensen) fikk jeg vite at jeg i et tidl. liv døde i barseldød etter å ha ligget i flere dager med grufulle smerter.

Denne traumen er i følge henne grunnen til at kroppen min ubevisst blokkerer av frykt for smertene osv. Hun sa også at jeg måtte oppsøke noen som kunne hjelpe meg å åpne disse blokkeringene, og da fotsoneterapeut eller rosenterapeut.

Videre sa hun at vi kom til å bli foreldre til mer enn ett barn og at vi ville bli gode foreldre!!! I løpet av en to-årsperioden vil det skje noe skjønte jeg.

Hun sa forøvrig masse om meg og min mann som stemmer perfekt og jeg er overbevist om at det finnes mer mellom himmel og jord enn vi aner. Så nå prøver vi det! Det kan jo ikke skade!

Lykke til videre dere!

Klemz fra