Når følelsene går over?

[Gjest Hva kan jeg gjøre?]

Hei.

Har kommet i en virkelig vanskelig situasjon hvor råd tas imot med TAKK.

Vi har vært kjærester i 3 1/2 år og samboere i 2 1/2 år. Har hatt det kjempefint hele tiden helt til vi var i vennebryllupp for to måneder siden. Da begynte min samboer å tvile på om det skulle bli oss.

Han er 27 år og vil nå finne ut hva han virkelig føler for meg. Er jo enig i at vi bør flytte fra hverandre hvis vi ikke føler vi vil leve resten av livet med hverandre. Kjipt hvis det skal skjære seg når vi er 35 år og har barn..

Det sist året har ikke vært lett for oss. Vi kjøpte ny leilighet i høst, et skikkelig oppussingsobjekt. Gikk på med friskt mot. Har vært uten bad i syv måneder. Dusjet på jobben til min samboer, og derfor vært avhenging av å ha han med meg når jeg har dusjet.Nå i juli er vi "ferdige" Fortsatt ting som står igjen, men ingen ting som haster.

Oppussingen har vi gjort ved siden av full jobb. Samboeren min studerer også, så han har hatt eksamener til jul og sommer også. Han spiller fotball og jeg håndball. Før påske brakk han ribbenet, og den skanden ble avløst av en stor prolaps. Noe som har ført til at han i store perioder har ligget på sofaen. I tillegg til å være frustrert over sin fysisk dårlige situasjon og ikke få trene fotball lå han på sofaen og følte seg "udugelig". Dette var en "ny" situasjon for oss, hvor vi ikke trente og bare drev oppussing. Kunne vi unne oss noen timer fri fra oppussing var det for å dra på et eller annet vennelag.

Ingen av oss er fra denne byen, vi kom hit for to år siden. Så jul, påske og andre "happeninger" drar vi hjem for å feire. Det fører jo til at vi aldri har ekstra tid til oppussing. Dessuten har det jevnlig kommet tilreisende besøk til oss, noe vi jo setter pris på. Men oppi allt dette har vi glemmt oss selv. Noe jeg tror har ført til tankene min samboer nå sitter med.

Han hadde tenkt på det i en måned når jeg fikk vite det. Det skyldtes at besøkene våre overlappet hverandre i en måned, og vi ikke fikk tid til å ta det opp. Det er nå fire uker siden han kom med den sjokkerende nyheten.

For en uke siden ble vi enige om å prøve videre. Men det går litt opp og ned. Vet ikke helt hva jeg kan forvente av han nå. Av og til kan han være litt avvisende. Men begge vil i utgangspunktet at dette skal gå. Bestillte før dette kom opp en sydentur. Vi skal gjennomføre reisen, og vurdere litt når vi kommer hjem.

Er det mulig å finne tilbake til hverandre? Hvordan? Hva skal jeg gjøre for å vekke hans følelser for meg igjen?

Har tenkt litt på familieterapi, men vet ikke om det kan hjelpe oss... Har lagt frem forslag om at han kan flytte til en hybel jobben har, slik at vi får prøve å bo fra hverandre en stund. Men han er ikke så interessert da han han deler kontor med også bor der...

Vi har felles venner, og begge går godt overens med hverandres venner.

Jeg mener vi er "ment to be", og tror han vil angre hvis vi flytter fra hverandre. Da vil jeg ved første anledning flytte til byen jeg er fra.

Hva skal jeg gjøre??

[Rubia]

Synes dette kan se lovende ut jeg da.

Dere har hatt masse rundt dere som har tatt energi og tid fra dere to som par. Naturlig nok vil forholdet da "kjølne" litt, vi er ikke mer enn mennesker noen.

Synes du skal ta det så rolig som mulig frem til ferien dere skal ha sammen. Opptre koselig, rolig og vennskapelig...kan dere ha kjærestetid også så er det helt topp, men innimellom det, mener jeg.

Prøv å ikke mas med alt som skal gjøres, kanskje det er på tide at dere puster ut littegranne, bruke kveldene til et glass vin og en yatzy kanskje ?

Prøv å få så mye balanse og ro i forholdet som mulig...og når dere drar på ferie så er muligheten der til å finne frem til hverandre på nytt...på det kjærlige plan. Da er det bare dere, lange delige dager, og koselige netter, tid for dere og tid for følelser og forhold.

Da vil dere forhåpentligvis bygge opp, og finne frem til det forholdet dere en gang hadde...eller kunne fortsette med det med andre ord.

Det er bare min mening, men det er en mulighet...

Lykke til.

Hilsen...

[veldi bekymra]

Synes dette kan se lovende ut jeg da.

Dere har hatt masse rundt dere som har tatt energi og tid fra dere to som par. Naturlig nok vil forholdet da "kjølne" litt, vi er ikke mer enn mennesker noen.

Synes du skal ta det så rolig som mulig frem til ferien dere skal ha sammen. Opptre koselig, rolig og vennskapelig...kan dere ha kjærestetid også så er det helt topp, men innimellom det, mener jeg.

Prøv å ikke mas med alt som skal gjøres, kanskje det er på tide at dere puster ut littegranne, bruke kveldene til et glass vin og en yatzy kanskje ?

Prøv å få så mye balanse og ro i forholdet som mulig...og når dere drar på ferie så er muligheten der til å finne frem til hverandre på nytt...på det kjærlige plan. Da er det bare dere, lange delige dager, og koselige netter, tid for dere og tid for følelser og forhold.

Da vil dere forhåpentligvis bygge opp, og finne frem til det forholdet dere en gang hadde...eller kunne fortsette med det med andre ord.

Det er bare min mening, men det er en mulighet...

Lykke til.

Hilsen...

TAKK! For rask tilbakemelding. Dette er faktisk hva vi har gjort de siste ukene. Jeg er bare så redd for at jeg skal bli for ivrig. Da er jeg redd for at jeg "kveler" han...

Må kanskje finne på noe på egen hånd også, for å vise at jeg kan greie meg selv.

Han skal reise mye i høst, noe som også er positivt da vi kanskje vil savne hverandre...

Det er bare å håpe:-)

[Rubia]

TAKK! For rask tilbakemelding. Dette er faktisk hva vi har gjort de siste ukene. Jeg er bare så redd for at jeg skal bli for ivrig. Da er jeg redd for at jeg "kveler" han...

Må kanskje finne på noe på egen hånd også, for å vise at jeg kan greie meg selv.

Han skal reise mye i høst, noe som også er positivt da vi kanskje vil savne hverandre...

Det er bare å håpe:-)

Hvis du "svirrer" rundt og det på en måte ikke faller helt naturlig inn så kan det vel kansje bli litt masete.

Men jeg har ikke inntrykk av at det er slik det ligger ann ?

Ja, ta deg en kaffe med venner ol. Det kan være positivt med tid fra hverandre også.

Tiden vil vise hvordan ting går når han er borte...

Håper dere finner ut av det iallefall.

[Gjest Avtale]

Som Rubia skrev, jeg syns også det ser lovende ut. Men noe jeg mener dere bør avklare med en gang er: vil dere satse for fullt, begge to?

Noe lignende dette skjedde med meg og min kjæresete, men vi hadde ingen avtalte på at det fremdeles skulle være oss to i den perioden vi "skulle finne ut av ting." Dette førte til at han anså seg som single, og i mine øyne var utro mot meg med andre jenter. Ble mye rot mellom oss pga dette, men nå er vi tilbake hos hverandre og prøver å rydde opp i rotet.

Ha en avtale dere imellom at dere ikke gir opp før ferien f.eks, at dere tar ting rolig frem mot den. Slapp av sammen, gjør kjæresteting og snakk så mye som mulig sammen. Familieterapi kan som du selv foreslår, være et alternativ. Tror det som har skjedd er at dere ikke har fått den tiden med hverandre som dere trenger. En tur utenlands hvor det kun er dere to og ingen forstyrrelser kan gjøre dere veldig godt.

Fatt mot! )