"svigerfar" til besvær

[Gjest -hvordan skal jeg holde ut?]

Hei!jeg er en jente på 22 som har vært sammen med gutten min i tre år,vi er på samme alder.vi har et fint forhold,og vi passer bra sammen,men det går jo litt opp og ned som med alle.vi bor hver for oss,hjemme hos foreldrene våre.Har lyst til å flytte sammen,men ingen hast foreløpig,pga studier og de økonomiske fordelene ved å bo hjemme.

Så til problemet.

som i hvertfall er et problem for meg.Faren hans.En mann som slenger dritt om alt og alle ,og ikke er noe hyggelig i det hele tatt.jeg hater å spise middag sammen med familien til kjærsten min,for faren lager så ukoselig stemning.Han tror han er morsom,og spøker mye ,men han forstår ikke når det er nok,og hvor grensene går for at folk(deriblant jeg) blir såret,og rett og slett føler seg mobbet,pluss at han slenger dritt om folk hele tiden.Det kan være folk på jobben hans,at han gjør narr av både familie og venner,og selvfølgelig:slenge dritt om stedet jeg er fra.

Jeg vet at jeg ikke bør bry meg om det,men jeg kjenner at jeg har fått mer enn nok.Det er ikke så ofte jeg spiser middag der(litt pga han ja..)men jeg gruer meg alltid litt når jeg vet jeg skal spise middag der.Jeg er ikke flink til å ta igjen når han slenger dritt,men en dga kommer det til å sprekke for meg...

kjærsten min har sagt i fra at jeg ikke liker det,det hjalp en stund og han har i hvertfall ikke slengt så mye til meg personlig etter det,men det er uansett ikke hyggelig at han gjør det til andre....

min "svigermor" sier ifra når det blir for ille,men det hjelper i kanskje to minutter...

Tenk hvis jeg en gang skal gifte meg med kjærsten min...hvordan skal jeg da orke å ha en sånn svigerfar,når det allerde er så ille..?tenk hvis vi får barn og sånn,han kommer ikke til å være et så veldig bra forbilde akkurat...!lav sosial intelligens!!alltid sur(er han litt deprssiv tro?),er bare i godt humør når han kan fleipe/slenge dritt om andre(han har sikkert lav selvtillit og føler seg sikkert ovenpå når han slenger dritt...)

Som sagt er jeg ikke flink til å si ifra,og i familien der er det liksom "greit" å ha en sånn tone,men sånn er absolutt ikke jeg ....

Noen som har noen ord eller tanker om dette?

jeg føler meg så liten psykisk når det kommer til den mannen der,føler at hvis jeg hadde vært der mye,hadde jeg sikkert blitt brutt ned psykisk av den dårlige stemningen,og jeg kan absolutt ikke føle meg hjemme der.Vil bare holde meg unna ham,men det blir vanskelig,han er jo tross alt faren til han jeg er glad i.

er vanligvis en jente med godt humør,men blir i dårlig humør av "svigerfars" nærvær..

[mil1365380270]

Bosett dere så langt unna, at de ikke kommer uten å være bedt.

Mange som ikke stortrives med svigers, men en middag i ny og ne, det får man ta på kjøpet :-)

Du klarer ikke å bli kjent med svigerfaren din, da? Sånn at dere kan ha en god samtale om dette?

[Gjest bjelke]

tror ikke jeg hadde orket det der.. Du sier du kommer til å sprekke snart - gjør det. Men kontrollert, saklig og rolig. Si gjerne fra midt under middagen, i alles påsyn at nå er det nok, det er ikke morsomt lenger. Hvis han ikke godtar det så har han vel satt standarden, og du kan overse ham i fremtiden.

ikke alle kan forandres, det blir iblant vår utfordring å la det prelle av oss.

[Gjest - -hvordan skal jeg holde ut?]

Takk for deres synspunkter, og råd;)

Til mil:det er ikke ofte at bare han og jeg prater sammen,vanskelig spesielt siden han aldri tar initiativet,de gangene jeg gjør det,svarer han knapt.tror aldri jeg kommer til å bli så godt kjent med han til at det er naturlig å prate om hvordan han er,hvordan det påvirker meg,osv,sånn bare oss to..

Men jeg kommer nok (hvis jeg tar mot til meg,og det skal jeg!)til å si ifra neste gang det blir skikkelig ille.for nå er min grense nådd...

[mil1365380270]

Takk for deres synspunkter, og råd;)

Til mil:det er ikke ofte at bare han og jeg prater sammen,vanskelig spesielt siden han aldri tar initiativet,de gangene jeg gjør det,svarer han knapt.tror aldri jeg kommer til å bli så godt kjent med han til at det er naturlig å prate om hvordan han er,hvordan det påvirker meg,osv,sånn bare oss to..

Men jeg kommer nok (hvis jeg tar mot til meg,og det skal jeg!)til å si ifra neste gang det blir skikkelig ille.for nå er min grense nådd...

Forslag til noe du kan prøve:

Du kan fortelle om en helt håpløs fyr du studerer sammen med. En som ingen liker lenger, fordi han har så dårlig selvtillitt, at han snakker stygt om alle andre. Ikke skjønner han når han har gått for langt heller.... Si du synes synd på ham, som ødelegger sånn for seg selv, for han er nok egentlig en hyggelig gutt.

Trekker ikke svigerfar parallellen, kan du sprekke neste gang :-)

[Gjest Pricilla]

vet akkurat hvordan du har det! "Svigerfaren" min elsker å mobbe meg.. Får kritiserte han alltid maten min, var alltid noe galt når han var på middag hos oss, og jeg ble kjempesåra. Maten var det ikke noe galt med egentlig heller, men han har vært kokk, så ting var ikek gjort på hans måte... Når jeg først lagde noe jeg likte så trodde han ikek jeg hadde laget det, akkurat som om jeg ikke klarte det. Jeg sa til samboern at jeg ikke vil møte faren hans mer hvis han ikke gir seg, men sambis sa han ikke mener noe med det og "bare er sånn", altså null respons derfra.. Kan legge til at faren hans er veldig respektert av begge sønnene, og han har alltid vært "sjefen" i familien før foreldrene deres ble skilt. Han hadde også den oppfatningen da vi ble sammen at kvinner står på kjøkkenet og tar oppvaksen, lager middag, gjør husarbeid osv osv.

jeg var så hyggelig mot han jeg kunne, helt til jeg eksploderte! ; ) Sambis haddwe invitert han på middag til oss, og siden jeg måtte ta to fluer i en smekk gjorde jeg det klart for sambis at hvis han skulle spise med oss fikk sambis lage middagen, for det var jo bare klaging på min mat allikvel. Sambis ble ikke overbegeistret, men lagde middag.

Svigerfar kom 45 minutter for sent, siden han sovna på sofaen. Og så skulle vi spise.. Maten hade vært ferdig lenge. Og svigerfar begynner å klage.. og klage .... og klage på at grønnsakene var litt overkokt, og så var det sånn og sånn. Men da hadde jeg fått nok og sa at det var jo hans skyld som ikke greide å komme når han skulle, så han fikk bare spise det han fikk og slutte å klage eller la være å spise noe.

Resten av den kvelden så tok jeg igjen hver gang han prøvde å vinkle ting nagativt..

Nå har vi faktisk et ganske morsomt forhold. : ) Han erter meg og jeg tar igjen så det synger.. Men vi kan også prate seriøst med hverandre og har respekt for hverandre. Han har betrodd seg til meg mange ganger (han fikk depresjoner pga. hjerneslag) og jeg vil si vi har kommet nærmere hverandre enn noen gang. men sær er han, og skjønner ikke alltid ennå når man skal stoppe med "morsomheter". men du må nok ta oksen ved hornene og ta igjen. Jeg måtte rett og slett bevise for han at jeg hadde bein i nesa og ikke lot meg herse med og ta skikkleig igjen. Og etter jeg gjorde det har han skrytt mye av meg, og takket meg for at jeg "holder ut" ; ) med sønnen hans..

Selv om det kan være tøft, så må du ta igjen med samme mynt, eller si i fra på en ordentlig måte (noe jeg tror kun hjelper en liten stund). Men når du mobber, skjønner han etterhvert at mobbing ikke er gøy. Men husk at det går en grense da.. Ikke alt er like gøy å fleipe med. men vær bestemt og sett deg respekt.

[noelise]

Bosett dere så langt unna, at de ikke kommer uten å være bedt.

Mange som ikke stortrives med svigers, men en middag i ny og ne, det får man ta på kjøpet :-)

Du klarer ikke å bli kjent med svigerfaren din, da? Sånn at dere kan ha en god samtale om dette?

hmm.. du som starta denne linken, det hørres ut som om du snakker om min svigerfar(fra hel...)- du har vell ikke gått fra samboeren din og at samboeren din har en eldre bror(som jeg er samboer med)???? Fysøren tenk om du er eksdama til broren til min samboer??? Alt stemmer jo det er AKKURATT SLIK MIN SVIGERFAR ER!!!!!!!

[laban]

hmm.. du som starta denne linken, det hørres ut som om du snakker om min svigerfar(fra hel...)- du har vell ikke gått fra samboeren din og at samboeren din har en eldre bror(som jeg er samboer med)???? Fysøren tenk om du er eksdama til broren til min samboer??? Alt stemmer jo det er AKKURATT SLIK MIN SVIGERFAR ER!!!!!!!

Tråden er to år gammel, så det kan ha skjedd litt av hvert.

Men du bør svare mens du har hovedinnlegget åpent, da er det større sannsynlighet for at trådstarter leser det, hvis hun er her fremdeles. Slik svaret står nå, blir det "mil" som får det som svar til seg.