25 år og aldri hatt noen kjæreste... Flaut...

[Gjest Jeg er et null......]

Jeg er en jente på 25 år som aldri har hatt noen kjæreste. Jeg har ikke holdt en gutt i hånda engang og er ukyssa og jomfru. Jeg tør ikke å se noen inn i øynene heller. Er livredd andre mennesker. Ser ned i bakken. Får bare enda større angst av nærhet. Sliter med sterk angst og depresjoner.

Føler meg så innmari misslykka siden jeg ikke tør å gå ut sammen med andre. Sitter bare inne og tenker masse negative tanker om meg selv. Jeg føler meg som en dumming.

Føler meg så innmari annerledes. Jeg sammenligner meg alltid med andre. De fleste har liksom masse erfaring når de er 25 år gammel. Og jeg som ikke tør å se opp på andre mennesker engang? Ser bare rett ned i bakken. Er veldig sjenert.

Lurer på hva familien, naboer tenker om meg. Venner har jeg ikke siden jeg er så redd for mennesker. Foreldrene mine maser om at jeg må komme meg ut å finne kjæreste og få barn og sånn siden jeg er så gammel. Føler meg gammel og grå.

Men jeg klarer ikke. Jeg klarer ikke å prate med andre. Jeg klarer heller ikke nærhet siden angsten er så innmari sterk. Klarer ikke å slippe folk innpå meg. Trekker meg alltid unna. Det er nok derfor jeg ikke har venner heller.

Også får jeg liksom ingen kjæreste eller venner av å bare være inne og å ligge under dyna og gjemme meg bort fra virkeligheten. Tryggest å gjemme meg under dyna på en måte.

Går til behandling for angsten min. Men synes ikke det hjelper så mye. Men det tar nok veldig laaang tid. Lurer på hvor lenge jeg holder ut. Er så redd jeg ikke kommer meg ut av problemene mine. De har bare blitt mye værre med tiden.

Jeg er så innmari redd. Skjelver av redsel. Har en stor angst klump i magen full av redsel. Er alltid kvalm og uvel. Hjertebank, Masse spenninger i kroppen. Vondt i nakken og sånn. Er i helspenn hele dagen. Jeg klarer ikke å slappe av på en måte. Er så livende redd. Livet er så skummelt. Jeg tør ikke å leve livet heller.

Har bare lyst til å død. Slippe å lide mer. Slippe å presse meg gjennom hver eneste uuuutholdige dag.

[Lee1365380400]

du... du forteller jo ting her og nå. å poste noe her er jo på en måte å ta kontakt med andre. Vet du noe om årsaken til angsten? er det situasjoner hvor den er mindre fremtredende? Klarer du ha kontakt med andre feks skriftlig uten at det plager deg? Det går jo an å begynne i det små og jeg synes du ikke skal høre så mye på familien. Du er jo bevisst at du ønsker kontakt med andre. Hjelper ikke kjøre seg ned på at det ikke går fort nok eller "riktig" (i andres øyne) nok.

Vet ikke om det hjelper men synes du har satt ord på masse her på en helt forståelig måte. Noe som viser at du behersker å formidle til andre hvem du er og dermed er grunnlaget for kommunikasjon der også?

Ble det teit?

[lurenavn]

Å få seg kjæreste sånn oppi 20 åra er faktisk den nye normen. For foreldrene dine handlet det vel om å få seg jobb, hus og barn før man ble 23. Ikke hør på foreldra dine.

Ting kommer fort når du får egen kjæreste uansett.

I mellomtiden får du gi deg selv noen gode opplevelser. Så har du noe kult å fortelle om deg selv når du skulle snuble borti en aktuell kandidat.

Hvis du føler angst ved kontakt med andre mennesker er nok det beste å søke profesjonell hjelp.

[Gjest Coronado]

Hei..

Jeg hadde tenkt til å skrive deg en et veldig langt innlegg.. Men det blir for langt.

Jeg gir deg min e-mail adresse, så kan du skrive til den om du ønsker å høre hva jeg har å si.

For da skriver jeg det på mail til deg. [email protected]

Mvh

en som kjenner litt til dette..