Hvordan vi samspiller, enten vi vil eller ei

[musikeren]

Tenker litt på dette med hvordan vi sjøl påvirker omgivelsene, og hvordan måten vi er på er med på å bestemme hva slags respons vi får. Smil, og du får et smil igjen. Ikke sant?:-) I motsatt fall: Går du rundt og er sur og inneslutta, så er det ikke å forvente at folk sprudler tilbake til deg. Det er lett å like en person som er blid og utadvendt. Sånn i utgangspunktet ihvertfall.

Men hva da hvis en ikke er typen til å gå rundt og smile og være blid hele tida? Mange har opplevd ting, og er av forskjellige grunner usikre og utrygge. Ikke lett å gå rundt og være blid og utadvendt da. Istedet får en på sett og vis bekrefta sin usikkerhet og utrygghet, ved at omverdenen behandler deg kjølig og avmålt, eller i verste fall med utfrysing og andre ikke så hyggelige metoder.

Så hva gjør en? Fortrenger sine egne følelser, og later som en er blid og og glad? Speller en rolle, rett og slett?

Altså: De som trenger det minst, de som er trygge på seg sjøl og sender ut positive og glade signaler, de er de som får mest positiv respons. Mens de som trenger det mest, de som er utrygge og usikre, for ikke å si redde, de er de som får lite positiv respons tilbake.

Det er da litt trist at det skal være sånn?

[Gjest Pricilla]

Joa, men ejg mener at man må gjøre noe selv. Ikke forvente at noen skal sy puter under armene på en... Man må gi for å ta. Du har ikke lyst til å smile og småfleipe med en ukjent som ser pottesur ut?

Hvis trikkesjåføren venter på meg mens jeg løper etter trikken og smiler, så gjør han dagen min mye bedre! ; ) Da blir jeg blid og positiv, smeller han døra igjen foran nesa på meg og kjører blir jeg forbanna og kan få en litt grinete start på dagen..

Så er riktig at du sier et smil kan gjøre så mangt, eller en hyggelig kommentar. men de som er inneslutta og ikke ser på folk på f.eks. bussen, gata eller i køen kan heller ikke forvente at andre skal henvende seg til dem og være blide.

Jeg er ganske livvat av meg og blid stort sett, og småskravler (en liten setning her og der når det passer seg) ofte med fremmede andre livvatte mennekser. Og de faktisk en stor forskjell på hele dagen min, jeg blir bare enda mer sprudlende etter en sånn opplevelse, og smiler til neste jeg møter på... Og det smitter som regel, men ikke alltid. De det ikke smitter på ønsker jeg heller ikke å småsnakke med, selv om det hadde passa seg, for de gjør meg sur, ikke blid..

Ble rot, men håper du skjønner hvor jeg vil?

[Gjest vurderer ansiktsløft]

Det er trist ja.

Selv er jeg en person med stort sett godt humør og et lyst syn på livet og mine medmennesker.

Likevel har naturen skapt meg sånn at når jeg ikke smiler ser jeg både sint og sur ut.

Det er ikke noe særlig for humør og selvfølelse å stadig få høre at jeg ikke må være så sint eller sur eller trist og spørsmål om hvorfor jeg er så sur....

[tjohei]

Tja, alle må vi anstrenge oss litt for å bli likt. Vi kan ikke forvente at folk skal like oss hvis vi er sure. Er det grunner til av vi er sure, ja da har vi jo rett til å være det. Men man skal ikke forsure andres tilværelse fordi om en selv har problemer. En kan heller ikke forvente at alle skal gå rundt å være blide. Begge deler er unaturlig.

[musikeren]

Joa, men ejg mener at man må gjøre noe selv. Ikke forvente at noen skal sy puter under armene på en... Man må gi for å ta. Du har ikke lyst til å smile og småfleipe med en ukjent som ser pottesur ut?

Hvis trikkesjåføren venter på meg mens jeg løper etter trikken og smiler, så gjør han dagen min mye bedre! ; ) Da blir jeg blid og positiv, smeller han døra igjen foran nesa på meg og kjører blir jeg forbanna og kan få en litt grinete start på dagen..

Så er riktig at du sier et smil kan gjøre så mangt, eller en hyggelig kommentar. men de som er inneslutta og ikke ser på folk på f.eks. bussen, gata eller i køen kan heller ikke forvente at andre skal henvende seg til dem og være blide.

Jeg er ganske livvat av meg og blid stort sett, og småskravler (en liten setning her og der når det passer seg) ofte med fremmede andre livvatte mennekser. Og de faktisk en stor forskjell på hele dagen min, jeg blir bare enda mer sprudlende etter en sånn opplevelse, og smiler til neste jeg møter på... Og det smitter som regel, men ikke alltid. De det ikke smitter på ønsker jeg heller ikke å småsnakke med, selv om det hadde passa seg, for de gjør meg sur, ikke blid..

Ble rot, men håper du skjønner hvor jeg vil?

Hm. Jeg leste også ei barneregle en gang om å gi et smil til en som ikke har det fra før:-)

[musikeren]

Tja, alle må vi anstrenge oss litt for å bli likt. Vi kan ikke forvente at folk skal like oss hvis vi er sure. Er det grunner til av vi er sure, ja da har vi jo rett til å være det. Men man skal ikke forsure andres tilværelse fordi om en selv har problemer. En kan heller ikke forvente at alle skal gå rundt å være blide. Begge deler er unaturlig.

Det har du helt rett i. Men kanskje vi kan anstrenge oss litt mer for å sette oss inn i andres situasjon? Tenke tanken at litt tilbakeholdenhet og mutthet kanskje bare skyldes usikkerhet. Tenke tanken at nettopp DU kan få andre til å sprudle:-)

Nei, nå blei jeg veldig idealistisk her;-) Men det er jo sant.

[tjohei]

Det har du helt rett i. Men kanskje vi kan anstrenge oss litt mer for å sette oss inn i andres situasjon? Tenke tanken at litt tilbakeholdenhet og mutthet kanskje bare skyldes usikkerhet. Tenke tanken at nettopp DU kan få andre til å sprudle:-)

Nei, nå blei jeg veldig idealistisk her;-) Men det er jo sant.

Tja. Folk er vel mest opptatt av seg selv til å begynne å engasjere seg i mennesker de ikke kjenner så godt. Tror det blir veldig komplisert hvis alle skal forstå hverandre hele tiden.

[musikeren]

Tja. Folk er vel mest opptatt av seg selv til å begynne å engasjere seg i mennesker de ikke kjenner så godt. Tror det blir veldig komplisert hvis alle skal forstå hverandre hele tiden.

"Folk er vel mest opptatt av seg selv" Jo, det stemmer vel det. Og verden lar seg nok ikke lett forandre. Men du hvor mye bedre det kunne vært dersom vi hadde større evne til å vise omtanke for hverandre.

[tjohei]

"Folk er vel mest opptatt av seg selv" Jo, det stemmer vel det. Og verden lar seg nok ikke lett forandre. Men du hvor mye bedre det kunne vært dersom vi hadde større evne til å vise omtanke for hverandre.

Enig med deg. Selv har jeg også ønsket en bedre verden, men har nå innsett at verden er slik den er og jeg må innrette meg deretter. Kunne ønske mennesker viste meg mer respekt og omtanke, men det må jeg visst skaffe meg selv.

[Gjest Pricilla]

Hm. Jeg leste også ei barneregle en gang om å gi et smil til en som ikke har det fra før:-)

Det får man ikke av meg i hvert fall! ; ) JOda, hender jo jeg smiler til folk som ikke smiler til meg først..