den "onde" stemora

[midea]

Jeg er en fortvilet stemor som ikke vet hva jeg skal gjøre. Kort fortalt møtte jeg min mann i England for 4 år siden. Han var den gang separert og selv om han relativt rask kom til en beslutning om å skille seg tok det allikevel nærmere 2 år før jeg møtte barna, som er 16,18 og 19, for første gang. Jeg møtte dem fra tid til annen og for et års tid siden fortalte vi dem at vi hadde tenkt til å bosette oss i Norge sammen. De hadde ikke noe problemer med det. De har hatt veldig lite kontakt med sin far i de senere år uansett, og så nok på muligheten av å komme til Norge på ferie som veldig fristende. Mannen min flyttet til Norge ved nyttår og vi har lenge gledet oss til besøk fra han 18 årige datter. Hun skulle bli hos oss i 2 måneder, og vi er akkurat halveis. Besøket har dessverre blitt helt annerledes enn jeg hadde håpet og trodd. Vi var i utganspunktet enige om at vi skulle stå sammen om hvordan vi ville ha det hjemme hos oss og hva som var viktig for oss. Vi snakket mye om "regler" og felles ståsted sånn at det ikke skulle bli noe problemer.....trodde jeg. Etter en måned er jeg helt utslitt og fryktelig deprimert. Jeg er en ressursterk og selvstending kvinne som har god balast og god selvinnsikt, men dette tar helt knekken på meg. Jeg føler meg ikke velkommen i mitt eget hjem. Barnet har all makt. Hun bestemmer absolut alt. Hun styrer stua og TV'n. Hun bestemmer til en hver tid hva vi skal se eller ikke se. TV programmer min mann aldri ville drømt om å se går nå hele dagen. Vil hun være oppe å spille musikk til klokken 2 på natten og holde oss alle våkne får hun lov til det, og vil hun legge seg klokken 8 en kveld må TV og stereo slåes av så ingen forstyrrer henne (til tross for at hun har eget rom). Maten jeg lager vil hun ikke spise - i alle fall ikke ved spisebordet. Hvis jeg spør om hun vil ha noe å drikke svarer hun nei for så å gå på kjøkkenet å ta seg noe. Rommet hennes ser ikke ut, men det tar jeg ikke så tungt. Men hun kaster alt fra seg rett på gulvet - og jeg føler hun gjør det for å irritere meg. Jeg forsøker å få i gang samtaler ved å foreslå ting å gjøre sammen eller prøve å være interessert i henne og stille spørsmål men hun synes bare jeg er slitsom og masete. Det værste er allikevel skuffelsen jeg føler ovenfor min mann. Jeg får ikke lenger sitte i armkroken om kvelden - den er forbeholdt henne. Fra å ha regelmessig sex flere ganger i uken er det nå overhode ikke aktuelt. Det virker ikke som min mann ser på meg som hans kvinne. I tillegg er jeg veldig skuffet over at han viker fra ting vi har blitt enige om sammen og hele tiden støtter henne. Jeg vet det er små detaljer, men tilsammen føles det grusomt. Jeg håper noen kan gi meg noen gode råd, og gjerne tips om bøker eller tidskrifter som omhandler stemorrollen. Jeg er alt for glad i mannen min til å la dette ødelegge for oss. Men jeg kan ikke la dette ødelegge meg heller. Hun skal være her en månede til, og nestemann kommer i desember og tredjemann i februar og så er vi i gang med ny runde, så jeg får bare lære meg å leve med det - men trenger litt hjelp!

[frosken]

Sørg for å få noen timer alene med mannen din, og forklar tydelig hvordan du opplever dette. Pass på at datteren ikke er i nærheten når dere har denne diskusjonen - kanskje dere kan gå en lengre tur eller spise middag ute?

At han vil la henne få en følelse av å være velkommen har jeg stor forståelse for, men det er ingen grunn til at hun skal få utvikle seg til en hustyrann.

[Gjest Glasselle]

Kjære deg - jeg forstår din frustrasjon, men du må forsøke å se på dette på en annen måte. Du kaller henne et barn, men hun er 18 år gammel. Hun er myndig, hun er i tenårene, hun er i puberteten, og hun er hos sin far som hun ser en gang i året. Jeg synes ikke hennes situasjon høres lett ut heller.

Husk at dette er for to måneder. Hun trenger sikkert lang tid til å bli kjent med deg. Venne seg til de nye forholdene. Det kommer til å ta enda lengre tid nå som hun kun får det periodevis.

Det er mulig din mann føler det som uvant å være fysisk nær deg når hans datter er i nærheten. Kanskje er han vant til dette fra sitt tidligere forhold? Kanskje han merker at datteren misliker det? Du kan jo spørre ham.

At hun er oppe lenge, roter, og ikke tar måltidene sammen med dere synes jeg du skal overse. Som sagt - hun er 18. Det virker som hun har behov for å demonstrere at hun bestemmer selv. Prøv å la henne gjøre det.

Mitt råd er at du holder deg åpen for kontakt, men lar henne komme til deg dersom hun føler for det, og ikke omvendt. Ikke vær så fokusert på regler og slikt - jeg synes ikke det var den beste måten å ta imot henne på. Avtal med din mann at dere tar et par kvelder i uken ute hvis han er enig i det. Den tiden kan dere finne på noe alene. Prøv å aksepter at det ikke blir så mye sex den perioden hun besøker dere. Mange føler det ubekvemt å ligge sammen når barna kan høre det. Ta en tur med bilen. Trangt, men man får utført mye spennende i baksetet på en bil.

Hvorfor kommer barna spredt? Det blir mindre belastning på dere hvis de kommer samlet...

Det er ikke lett å forholde seg til andres barn, men du må prøve å tenke på deres beste, og holde deg litt i bakgrunnen nå den første tiden. Hvorfor drar du ikke ut sammen med venninner? Kanskje reiser på en ukes ferie når ungene er på besøk? De bør få tid alene med sin far. Særlig når de ser ham så sjeldent.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Skal si du har fått en ny erfaring og en ny rolle som stemor! For det høres ut til at din voksne stedatter enten er i kraftig opposisjon som tenåring, eller at hun ønsker å markere seg mot deg og faren hennes, på den negative måten hun oppfører seg.

Uansett, er det vel et spørsmål om hvordan dere to voksne reagerer på dette. Siden det er første gangen jenta besøker dere i farens nye hjem, er det nok klokt å være forsiktig og noe tilbakeholdende fra din side. Selv om du og mannen din har blitt enige om at dere skulle stå sammen når hun kom, er det tydelig at hverken faren eller du har forberedt dere på en slik oppførsel som hun viser.

Jeg synes du skal si fra til din mann hvordan du reagerer på dette nå. Ikke kjeft han ut, men fortell hvordan det virker på deg, og at du må gjøre noe for å beskytte deg.

Kanskje du i første omgang skal forsøke å overlate arenaen til de to, og heller trekke deg noe tilbake. Hvis de spør hvorfor du er mer borte, kan du si at du synes det er for slitsomt å være til stede nå, og helt annerledes enn du er vant til. Jeg tror ikke du skal ta det kraftige oppgjøret med din mann så lenge stedatteren er her. Vent til hun har reist.

Uansett må dere som nytt par snakke ordentlig sammen, hvis hans barn skal komme til dere i tur og orden. Dere må stå mer sammen, ellers vil det rasere parforholdet deres.

[flisa]

Man må ikke være stemor for å ha sånn jenter i huset!

de bare ER sånn...det går over...