Erfaring med "eldre" barn.

[Brasilmamma..]

Er det noen her inne som har adoptert barn som er over 3 år?

Lurer på hvilke utfordringer man møter, som man kasnkje ikke møter ved yngre barn.

Vi lurer litt på å øke alderen til 0-4år i stedet for 0-3år.

[hegemy]

Jenta vår var tre veker frå å fylla fire då me kom heim med henne.

For oss var det lite å lura på då me fekk førespurnad om ein så stor unge, trass i at me berre var godkjende for 0-2, og det har gått veldig bra med henne.

Det er snart eit år sidan me kom heim no (tenk så fort tida går!), og det største problemet er vel språket. Ho pratar berre norsk, det er lenge sidan ho sa sitt siste spanske ord, men likevel strevar ho med mange ting. Me er veldig spente på kva ho vil læra dette året i barnehage, og om ho vil vera klar til å byrja på skulen til neste år, men dei fleste med oss er optimistiske.

Me vil søkja 0-4 når me no set i gang igjen.

Lukke til!

[Gjest lurven1]

Vi har erfaring med å få et barn over 3 år. Det meste har gått utrolig fint, men det er selvsagt noen utfordringer også. Språket er en utfordring, men trenger absolutt ikke være det. Vårt barn fikk et brutalt "kutt" i språket og overgangen til norsk. Men, det har gått utrolig bra. Tilpasning til kultur kan være et annet, men for oss var det ikke store saken. Tilpasning i et ordinært familieliv kan være en utfordring og en prøvelse dersom barnet kun har vært på barnehjem. Vi har hatt våre tørn der, men her må en smøre seg med litt tålmodighet og ha i tankene at barnet må få tid til å lære å bo i et ordinært hjem istedet for institusjonspreget. Disiplin,straff/premiering, rangorden, orden, hva er lov/ikke lov, hvordan er reaksjonsform og -metode når noe ødelegges med vilje og noe ødelegges ved et uhell, hvem bestemmer osv forøvrig er områder som kan være en utfordring. Vi måtte faktisk avlære vårt barn en hel rekke ting knyttet til institusjonslivet. Det har vært vanskelig, frustrerende, og slitsomt i perioder - men har gått utrolig fint. I dag skulle jeg vel ønsket at vårt barn hadde beholdt noe av "ordenssansen", "ryddedillaen" som barnet hadde, men merk dere - jeg sier bare beholdt NOE. Jeg vil ikke ha militærdisiplin og ordensans mm her i hjemmet. Det er jo ikke nødvendig at en 3årig skal kunne brette klær, ha tellekanter i skapet, må gjøre ting i et fastsatt mønser. Det er mye viktigere at barnet lærer seg at det ikke er noen katastrofe om tellekantene ikke er der, om tannpussen kommer etter ansiktsvasken en dag, og før ansiktsvasken en annen dag.

Jeg kunne skrevet mye - men det blir litt langt.

I dag ville jeg ikke betenkt meg med å få et større barn. Det er store fordeler: Du slipper bleier, tåteflasker, mating - kanskje også noe påkledning etc. Ikke nattevåk.. Deilig å ha en skoleelev - som nå har vært hjemme hos oss i noe over 2 år.

Men - du/dere må være beredt til å tilpasse dere veldig barnet og barnets tilpasning til dere/omgivelsene over en lang periode.

Lykke til

[cacatina]

Vi har erfaring med å få et barn over 3 år. Det meste har gått utrolig fint, men det er selvsagt noen utfordringer også. Språket er en utfordring, men trenger absolutt ikke være det. Vårt barn fikk et brutalt "kutt" i språket og overgangen til norsk. Men, det har gått utrolig bra. Tilpasning til kultur kan være et annet, men for oss var det ikke store saken. Tilpasning i et ordinært familieliv kan være en utfordring og en prøvelse dersom barnet kun har vært på barnehjem. Vi har hatt våre tørn der, men her må en smøre seg med litt tålmodighet og ha i tankene at barnet må få tid til å lære å bo i et ordinært hjem istedet for institusjonspreget. Disiplin,straff/premiering, rangorden, orden, hva er lov/ikke lov, hvordan er reaksjonsform og -metode når noe ødelegges med vilje og noe ødelegges ved et uhell, hvem bestemmer osv forøvrig er områder som kan være en utfordring. Vi måtte faktisk avlære vårt barn en hel rekke ting knyttet til institusjonslivet. Det har vært vanskelig, frustrerende, og slitsomt i perioder - men har gått utrolig fint. I dag skulle jeg vel ønsket at vårt barn hadde beholdt noe av "ordenssansen", "ryddedillaen" som barnet hadde, men merk dere - jeg sier bare beholdt NOE. Jeg vil ikke ha militærdisiplin og ordensans mm her i hjemmet. Det er jo ikke nødvendig at en 3årig skal kunne brette klær, ha tellekanter i skapet, må gjøre ting i et fastsatt mønser. Det er mye viktigere at barnet lærer seg at det ikke er noen katastrofe om tellekantene ikke er der, om tannpussen kommer etter ansiktsvasken en dag, og før ansiktsvasken en annen dag.

Jeg kunne skrevet mye - men det blir litt langt.

I dag ville jeg ikke betenkt meg med å få et større barn. Det er store fordeler: Du slipper bleier, tåteflasker, mating - kanskje også noe påkledning etc. Ikke nattevåk.. Deilig å ha en skoleelev - som nå har vært hjemme hos oss i noe over 2 år.

Men - du/dere må være beredt til å tilpasse dere veldig barnet og barnets tilpasning til dere/omgivelsene over en lang periode.

Lykke til

(De'kke meningen å blande meg, Brasilmamma...)

Det var veldig kjekt at du "Lurven1" ville skrive et så utfyllende svar! (Skulle gjerne ha lest/hørt ennå mer om deres erfaringer!)

Vi søker godkjenning på barn mellom 3-5 år, og bruker mye tankevirksomhet på å forberede oss ... i den grad vi kan forberede oss...

Lurer på om du har kjennskap til noe litteratur vi kan se på. Er smertelig klar over at hva en leser i teorien ofte ikke stemmer med praksisen, men lell - det er vel nesten det eneste vi kan gjøre... Ja! - bortsett fra å suge til oss andre adoptanters erfaringer.

Takk for at du ville dele dine!

mvh,

[Brasilmamma..]

Takker og bukker for gode svar både lurven1 og hegemy (o:

Vi skal i tenkeboksen i helga for å finne ut om vi skal søke om å få endret godkjenninga vår fra 0-3år til 0-4år.

[brazze]

Hei.

Vi driver for tiden og styrer med en klage på godkjenningen vi fikk fra Bufetat. Mens jeg leste div. papirer i den forbindelse begynte jeg å stusse på noe. Vi har søkt om søsken, men det står og i søknaden at hvis vi bare får godkjenning for en skal aldersrammen være 0-3 år.

I godkjenningspapirene stod det at vi fikk godkjenning for et barn fra 0 - inntil fylte 3 år! Vi spurte derfor både InorAdopt og Bufetat hva 0-3 år egentlig betyr, og begge sa at det betyr 0 til INNTIL FYLTE 3 år.

Jeg har hele tiden trodd at 0-3 betydde at barnet kunne være 0, 1, 2 eller 3 år gammel, men dette stemmer altså ikke (jeg synes fortsatt dette er litt rart). Men om du øker aldersrammen til 0-4 år så vil dere altså likevel ikke få et barn som er OVER 3 år.

Hilsen

[Brasilmamma..]

Hei.

Vi driver for tiden og styrer med en klage på godkjenningen vi fikk fra Bufetat. Mens jeg leste div. papirer i den forbindelse begynte jeg å stusse på noe. Vi har søkt om søsken, men det står og i søknaden at hvis vi bare får godkjenning for en skal aldersrammen være 0-3 år.

I godkjenningspapirene stod det at vi fikk godkjenning for et barn fra 0 - inntil fylte 3 år! Vi spurte derfor både InorAdopt og Bufetat hva 0-3 år egentlig betyr, og begge sa at det betyr 0 til INNTIL FYLTE 3 år.

Jeg har hele tiden trodd at 0-3 betydde at barnet kunne være 0, 1, 2 eller 3 år gammel, men dette stemmer altså ikke (jeg synes fortsatt dette er litt rart). Men om du øker aldersrammen til 0-4 år så vil dere altså likevel ikke få et barn som er OVER 3 år.

Hilsen

Ja, det der har jeg óg lurt på.

Regner da med at om vi får gokjenning på 0-4år, så får vi ett barn som er under 4 år....inntil fylte fire år, betyr vel at man ikke er fylt fire år..eller...jeg forstår det ikke helt (o:

[Gjest lurven1]

Hei.

Vi driver for tiden og styrer med en klage på godkjenningen vi fikk fra Bufetat. Mens jeg leste div. papirer i den forbindelse begynte jeg å stusse på noe. Vi har søkt om søsken, men det står og i søknaden at hvis vi bare får godkjenning for en skal aldersrammen være 0-3 år.

I godkjenningspapirene stod det at vi fikk godkjenning for et barn fra 0 - inntil fylte 3 år! Vi spurte derfor både InorAdopt og Bufetat hva 0-3 år egentlig betyr, og begge sa at det betyr 0 til INNTIL FYLTE 3 år.

Jeg har hele tiden trodd at 0-3 betydde at barnet kunne være 0, 1, 2 eller 3 år gammel, men dette stemmer altså ikke (jeg synes fortsatt dette er litt rart). Men om du øker aldersrammen til 0-4 år så vil dere altså likevel ikke få et barn som er OVER 3 år.

Hilsen

Vi var godkjent for 0-3 år. Men, det er altså ingen ting som tyder på at dette gjør at man ikke kan få barn tildelt som er noe over 3 år.

Vi fikk jo det.

[Gjest lurven1]

(De'kke meningen å blande meg, Brasilmamma...)

Det var veldig kjekt at du "Lurven1" ville skrive et så utfyllende svar! (Skulle gjerne ha lest/hørt ennå mer om deres erfaringer!)

Vi søker godkjenning på barn mellom 3-5 år, og bruker mye tankevirksomhet på å forberede oss ... i den grad vi kan forberede oss...

Lurer på om du har kjennskap til noe litteratur vi kan se på. Er smertelig klar over at hva en leser i teorien ofte ikke stemmer med praksisen, men lell - det er vel nesten det eneste vi kan gjøre... Ja! - bortsett fra å suge til oss andre adoptanters erfaringer.

Takk for at du ville dele dine!

mvh,

Gå inn på linkene til AF's internettsider.

Der står en rekke henvisninger til artikler/bøker.

Vi saumfarte det meste, og det var nyttig for oss - men det er faktisk noe annet når du er i den første "møtesituasjonen" og etterhvert i hjemmetiden. Vi opplevde vel så mye at vi søkte etter info etter at vi kom hjem med barnet - og da var det også nyttig å søke ytterligere info, og å ta samtaler med sosialkuratoren i AF. Vi hadde ikke og har ikke hatt behov for noen konsultasjoner med sosialkuratoren, men en telefonsamtale om hvordan en har det i heimen kan være nyttig.

Anbefales - selv bare for å slå av en prat.

Lykke til.

[Callie]

Hei!

Dette er mitt første innlegg her inne, men ville bare tipse deg om en adopsjonshistorie fra India (skrevet på engelsk). Godt skrevet om alle utfordringene de møtte da de adopterte en jente på 36mnd

http://modernmother.jaimemavie.com/hopechild/