Manglende lyst - toppkommunikasjon..

[Gjest Frussty]

Hei!

Jeg er ny på dette forumet, men ønsker å delta etter å ha lest mange fine innlegg og svar.

Jeg er midt i 30 - årene og har en nydelig samboer midt i 20-årene. Vi har et barn sammen, og vi har det vedlig bra på mange måter.

Som den "vanlige" historien jeg har lest mange av her inne dreier dette som et forhold som har forandret seg veldig etter at vi fikk barn sammen.

Det som vi hadde "sammen" før, er nå komprimert til å foregå etter kl 21:30 på kvelden, og vi er da som regel å finne i hver vår stressless fortapt i TV. Min samboer sier at hun er "avhengig" av å koble av etter dagen stress og mas. Hun jobber ikke, men går hjemme og passer barn og steller huset, ingenting å si på arbeisinnsatsen heller.

Det som jeg finner frustrerende er at hun ikke finnes interessert i nærhet lenger, bortsett fra at hun er avhengig av kos etter at vi har lagt oss og slukket lyset for å sove. Kosen skal da bestå av ikke-sexuelle innslag som stryking over håret, kiling av rygg osv.

Vi har snakket om sexlivet vårt, dvs jeg tok dette opp etter at jeg mente at det var helt dødt.

Jeg mener selv at jeg deltar 100% som far, og derfor så var det ikke antydnng til mas fra min side om noe sex etter fødselen, jeg lot dette være helt opp til henne, og vi (hun) ventet i 13 måneder før vi hadde samleie, før dette hadde hun tilfredsstilt meg på andre måter 2 ganger.

Jeg er relativt romantisk av meg og i tillegg ganske glad i sex, dette var også noe av grunnen til at jeg forelsket meg i samboeren min, vi var utrolig like på det punktet.

Da jeg tok mot til meg og tok opp temaet, så fikk jeg et raskt svar, hun hadde ikke lyst fordi det avr så mange andre ting rundt barnet å tenke på. Jeg valgte å utvise forståelse for dette, og sørget for at vi fikk anledning til å være for oss selv ett par ganger (takk til snill svigermor!) og kjøpte inn god mat og ønsket å pleie forholdet. Samboeren var godt fornøyd med behandlingen og maten gikk ned med litt god drikke. Så var det resten av kvelden: hun ville se film, dette er også jeg opptatt av, men hadde andre ønsker, men ønsket ikke å mase. Der satt vi, i hver vår stol, til klokken ble sen natt, og så bar det i seng, litt "kos" med rygg og hår og hun sloknet.

Slik har det fortsatt 3 - 4 ganger, og hver gang jeg har tatt opp emnet så er det samme svaret: hun skjønner det ikke selv, men hun har bare ikke lyst.

Jeg har nå gått til det skritt å sette foten litt ned for å få diskusjonen på et høyere plan, og sagt at vi MÅ gjøre noe med forholdet vårt. Hun er helt enig med meg, og legger inn litt ekstra godvilje i ett par dager, så er det tilbake i tralten...

Hva i alle dager skal jeg gjøre? Jeg kjenner ikke lenger igjen den jenta jeg forelsket meg i, hun er en helt annen. Jeg har forsøkt uttallige ting, tat husvasker, oppvasker og delt ut "gratis massasje" kort.

Nå er jeg bare ultra frustrert!

Jeg vil ha et forhold hvor jeg også er "inkludert", hvor det er basert mer på gi og få.

Hva kan gjøres?

P.s: Beklager lengden på innlegget.

[Rubia]

Det er klart at en stund etter en fødsel kan man være tålig mørbanket, slik at det er greiest å avstå fra sex...

men etter som jeg kan lese så er det lenge, lenge siden barnet kom.

Det er jobb å ha små barn, men jeg kan lese at du er skikkelig flink til å hjelpe til, til å ta iniativ og til å legge ting til rette for at forholdet skal bli bedre.

Slik jeg kan se det er at det er hun som må skjerpe seg her.

Du gjør mange ting som kan lette trykket for henne, få henne i stemning og få henne til å slappe av...

Hun har muligens blitt litt for bedagelig eller ?

Jeg hadde nok forlangt en bedre prat om dette som du selv sier...og ting burde forandre seg...

Sett inn regler for tv.bruk...det burde holde med et par kvelders tv.titting i uka kanskje...eller en time pr kveld eller noe...

Om dere da får ekstra tid og du attpåtil masserer og koser så ser ikke jeg noen grunn til at hun ikke skal kunne komme i humør oftere iallefall.

Om hennes lyst er borte av andre ting enn dette så kan hun reagere på p.pillene hun bruker - om hun gjør det - eller annet prev. (noen prev.gir nedsatt sexlyst som bivirkn.)

Da er det å ta seg en tur til legen for bytte av prev. eller for å diskutere forsvunnen lyst.

Uansett bør hun våkne opp av "dvalen" hun befinner seg i...å forkaste tv.til fordel for partneren innimellom burde være en selvfølge om det hjelper på forholdet.

Trenger hun å koble av litt etter at lillen har lagt seg - hvilket er normalt å ønske - så kunne dere spille kort eller andre ting som iallefall gir dere en ting sammen.

Tidlig i seng, gjerne levende lys, litt koseprat og langt forspill...da burde det bli sex oftere...

Desverre er det så altfor ofte at man glemmer "paret" i familien etter at barna har kommet til verden...å ikke pleie de to som det var til å begynne med kan være skjebnesvangert...og man er ikke mindre gode foreldre av å tenke "par" innimellom...tvert i mot kan det slå ut meget mer positivt.

Bare min mening.

Lykke til.

Hilsen...

[Gjest pernillemor]

Hei:) Har egentlig ikke noe råd, men ville si at vi har det på samme måten. Jeg er frustrert fordi vi omtrent aldri har sex. Dere (du) har prøvd mer enn de vi har for å endre situasjonen. Jeg har lyst selv etter kveldsvakt på jobben, mens han vil gjøre andre ting når han har fri (se film f.eks.). Jeg får se hvilke svar du får her, for det går ikke å ha et samliv uten sex. Kanskje prevensjonen hennes påvirker lysten også? Be henne få time hos legen for samtale.

[Pella]

Hei og hå.

Jeg må nok innrømme at jeg som din kone - rett og slett litt lat.

Vi har ingen barn så jeg kan ikke skylde på det.

Har en nokså krevende jobb, men tror ikke at det er det som tar energien min.

Etter noen forhold og antall år på baken (bokstavelig talt...), så har jeg funnet ut at "sånn er jeg".

Min samboer satte foten SKIKKELIG ned, og sa at forventet mer. Jeg må ta meg i nakkeskinnet - hele tiden.

Og jeg er veldig glad for at han ikke lar det "skli ut".

Mitt råd er egentlig at du må få henne til å respektere dine behov også.

Men så er det dette med rutiner da. Og da mener jeg ikke bare seksuelt. Rutiner i hjemmet - leggetider, TV-program man ser, hvem som rydder hva, hvilken side på sengen man ligger, hvem som lager maten etc etc. kan også være med på å drepe visse følelser. LEGG OM ALLE SLAGS RUTINER. Overrask henne med slike ting - istedet for de åpenbare overraskelsene som skal føre til sex.

KREV at du skal prøve å ligge på den andre siden av sengen i én natt.

Kanskje det kan oppstå litt latter og dermed blir du litt mer spennende enn til vanlig....

Kanskje far-fetched dette, men tenk på det ihvertfall...

[Gjest stoiker]

Hei! Jeg synes det gikk veldig lang tid fra fødsel til å gjenoppta samlivet, og lurer på om det var noe traumatisk som skjedde i forbindelse med fødselen?

Føler hun kanskje at hun er forandret på noen måte? Svangerskap og fødsel tar på.

Kanskje er bekkenbunnmuskulaturen svekket, kanskje føler hun seg dum eller stygg.

Det å gå gravid kan være mye lettere enn tiden etterpå. En tid etter fødsel er man nærmest plutselig bare helt "tom". Man får ikke sove nok (hvem våkner om natta når barnet skal ammes?) Minst hver tredje time i minst et halvt år - for mange enda lenger, skal barnet ammes eller ha mat. Det er døgnkontinuerlig vakt!

Er det rart man blir helt utkjørt? I tillegg bekymrer man seg kanskje også hele tiden for barnets ve og vel, tenker på krybbedød i starten, alt barnet kan komme ut for på sine oppdagerferder når det krabber - osv. osv.Ikke alle føler seg på høyden som mor, føler at det er vanskelig.

Dersom fødsel eller svangerskap er slitsomt - og ikke alltid er mor klar over hvor sliten hun faktisk er før mange år seinere - er det klart at man - igjen kan dette være helt ubevisst - unngår slike handlinger som førte fram til graviditeten.

Og så har du jerndepoter, vitaminer - slike ting kan være lave etter fødsel og amming. Barnet _og faren_ krever i tillegg adgang til kroppen hennes - man blir utslitt av det, også.

Det man har behov for, er gjerne rom omkring seg. Avstand, å gjenfinne kroppen sin, lysten sin.

Og sist - men ikke minst - noen av oss får depresjoner etter fødsel. Selv gikk jeg deprimert i år etter min andre fødsel - men visste det ikke selv, trodde bare jeg var trøtt.

Så lykke til - men vær forberedt på at også ens seksualitet kan forandre seg når man går inn i nye faser i livet - som barn er.

[Gjest Frussty]

Hei! Jeg synes det gikk veldig lang tid fra fødsel til å gjenoppta samlivet, og lurer på om det var noe traumatisk som skjedde i forbindelse med fødselen?

Føler hun kanskje at hun er forandret på noen måte? Svangerskap og fødsel tar på.

Kanskje er bekkenbunnmuskulaturen svekket, kanskje føler hun seg dum eller stygg.

Det å gå gravid kan være mye lettere enn tiden etterpå. En tid etter fødsel er man nærmest plutselig bare helt "tom". Man får ikke sove nok (hvem våkner om natta når barnet skal ammes?) Minst hver tredje time i minst et halvt år - for mange enda lenger, skal barnet ammes eller ha mat. Det er døgnkontinuerlig vakt!

Er det rart man blir helt utkjørt? I tillegg bekymrer man seg kanskje også hele tiden for barnets ve og vel, tenker på krybbedød i starten, alt barnet kan komme ut for på sine oppdagerferder når det krabber - osv. osv.Ikke alle føler seg på høyden som mor, føler at det er vanskelig.

Dersom fødsel eller svangerskap er slitsomt - og ikke alltid er mor klar over hvor sliten hun faktisk er før mange år seinere - er det klart at man - igjen kan dette være helt ubevisst - unngår slike handlinger som førte fram til graviditeten.

Og så har du jerndepoter, vitaminer - slike ting kan være lave etter fødsel og amming. Barnet _og faren_ krever i tillegg adgang til kroppen hennes - man blir utslitt av det, også.

Det man har behov for, er gjerne rom omkring seg. Avstand, å gjenfinne kroppen sin, lysten sin.

Og sist - men ikke minst - noen av oss får depresjoner etter fødsel. Selv gikk jeg deprimert i år etter min andre fødsel - men visste det ikke selv, trodde bare jeg var trøtt.

Så lykke til - men vær forberedt på at også ens seksualitet kan forandre seg når man går inn i nye faser i livet - som barn er.

Takker for utfyllende og bra svar.

Det var ikke noe unormalt traumatisk ved fødselen, den er jo traumatisk nok i seg selv, selv om det er verdens flotteste opplevelse (for mannfolk ihvertfall:-))

Jeg er enig i det du sier, man må regne med at folk forandrer seg når barn kommer inn i et forhold, men her snakker vi om en natt/dag forandring.

For å beskrive det litt bedre så kan man vel si at vi lever som bestevenner som også deler seng og barneoppdragelse.

I utgangspunktet er jo dette supert, men for meg er det ikke nok i et forhold jeg satser 100% på at skal vare ut livet, hun er den suverent rette for meg på alle måter, men jeg kan ikke leve uten en viss form for "kjæresteskap" i et forhold, med litt nærhet og ømhet.

Sånn er jeg laget.

[Gjest Frussty]

Det er klart at en stund etter en fødsel kan man være tålig mørbanket, slik at det er greiest å avstå fra sex...

men etter som jeg kan lese så er det lenge, lenge siden barnet kom.

Det er jobb å ha små barn, men jeg kan lese at du er skikkelig flink til å hjelpe til, til å ta iniativ og til å legge ting til rette for at forholdet skal bli bedre.

Slik jeg kan se det er at det er hun som må skjerpe seg her.

Du gjør mange ting som kan lette trykket for henne, få henne i stemning og få henne til å slappe av...

Hun har muligens blitt litt for bedagelig eller ?

Jeg hadde nok forlangt en bedre prat om dette som du selv sier...og ting burde forandre seg...

Sett inn regler for tv.bruk...det burde holde med et par kvelders tv.titting i uka kanskje...eller en time pr kveld eller noe...

Om dere da får ekstra tid og du attpåtil masserer og koser så ser ikke jeg noen grunn til at hun ikke skal kunne komme i humør oftere iallefall.

Om hennes lyst er borte av andre ting enn dette så kan hun reagere på p.pillene hun bruker - om hun gjør det - eller annet prev. (noen prev.gir nedsatt sexlyst som bivirkn.)

Da er det å ta seg en tur til legen for bytte av prev. eller for å diskutere forsvunnen lyst.

Uansett bør hun våkne opp av "dvalen" hun befinner seg i...å forkaste tv.til fordel for partneren innimellom burde være en selvfølge om det hjelper på forholdet.

Trenger hun å koble av litt etter at lillen har lagt seg - hvilket er normalt å ønske - så kunne dere spille kort eller andre ting som iallefall gir dere en ting sammen.

Tidlig i seng, gjerne levende lys, litt koseprat og langt forspill...da burde det bli sex oftere...

Desverre er det så altfor ofte at man glemmer "paret" i familien etter at barna har kommet til verden...å ikke pleie de to som det var til å begynne med kan være skjebnesvangert...og man er ikke mindre gode foreldre av å tenke "par" innimellom...tvert i mot kan det slå ut meget mer positivt.

Bare min mening.

Lykke til.

Hilsen...

Takker for svaret ditt!

Til forslag om bytte av prevensjon: hun går p det samme som hun alltid har gjort i en årrekke. Etter fødselen var det minpille, til amming var over. Hun sier hun ikke har merket noen forskjell etter overgang til P-pille.

Ad forslag om å sette ned foten, dette har jeg gjort, vi har også ahtt noen lange (fine) pratestunder om dette, og vi er begge enige i at vi må ta oss sammen, men det skjer liksom ikke noe, jeg prøver, men så "dør" det liksom bare.

Jeg er ikke av typen som klarer å dra lasset alene over lengre tid. Føler at hvis det er bare meg som prøver så mister jeg lysten til å prøve.

Føler ikke at jeg liksom kan lage noen timeplan vi skal følge heller, med sjekkpunkter og sånn

Samtidig vil jeg ikke mase om disse tingene, det kan bare gjøre det verre, litt dilemma mao.

[Gjest stoiker]

Takker for utfyllende og bra svar.

Det var ikke noe unormalt traumatisk ved fødselen, den er jo traumatisk nok i seg selv, selv om det er verdens flotteste opplevelse (for mannfolk ihvertfall:-))

Jeg er enig i det du sier, man må regne med at folk forandrer seg når barn kommer inn i et forhold, men her snakker vi om en natt/dag forandring.

For å beskrive det litt bedre så kan man vel si at vi lever som bestevenner som også deler seng og barneoppdragelse.

I utgangspunktet er jo dette supert, men for meg er det ikke nok i et forhold jeg satser 100% på at skal vare ut livet, hun er den suverent rette for meg på alle måter, men jeg kan ikke leve uten en viss form for "kjæresteskap" i et forhold, med litt nærhet og ømhet.

Sånn er jeg laget.

Hei!

Jeg synes du høres ut som en drømmepartner! Men det er klart, å leve uten fysisk nærhet og sex blir vanskelig i lengden!

Hun sier hun ikke har merket noe til at p-pillene har forandret på noe - men man kan jo si at _du_ har merket det er en forandring, i alle fall? Men jeg tror nok at når hun sier det ikke er de som skaper problemene, så stemmer nok det.

Det er viktig å sjekke andre rent fysiske muligheter, også.

En legesjekk av thyroxin, vitamin- og mineralnivåer og slikt synes jeg hun skal ta, jeg. Og så bør hun uansett ta vitamintilskudd - for eksempel et for travle kvinner.

Jeg husker jeg selv var veldig sjenert etter fødsel og hadde vondt for å gjenoppta samliv. Jo lenger jeg ventet, jo verre! Kan det være noe der? Du sier vel fra om at hun er like vakker som før?

Men igjen - kan det være at mangel på søvn og døgnkontinuerlig ansvar for et lite barn og å ha båret fram og så ammet og våket med et lite barn, bare har ødelagt søvnrytmen hennes, slik at hun går kontinuerlig trøtt og på sparebluss?

Jeg har - i tillegg til å være småbarnsmor - jobbet natt. Det tok meg år av mitt liv å komme meg ovenpå igjen. Jeg har gått på sparebluss i mange år, jeg. Kan det være at mangelen på søvn i slutten av svangerskapet og så i ammeperioden og sikkert rett som det er, framdeles - tærer på?

Hva med å sende henne til noen som kan kna henne skikkelig godt gjennom eller gi henne en annen kroppsbehandling som hun setter pris på - og så la henne få barnefri slik at hun får litt tid for seg selv. Kanskje du kan ta barnet med deg og reise på tur - slik at hun finner seg selv igjen?

Graviditet og spebarnstid tar så mye tid og krefter at noen av oss faktisk mister kontakten med oss selv og våre egne behov av det.

Det er veldig flott at du er så tålmodig! Det er halve "seieren". Dette at du både gir henne "rom" - og samtidig snakker med henne om dine behov - synes jeg er en fin kombinasjon.

Lykke til igjen!

[Gjest Frussty]

Hei!

Jeg synes du høres ut som en drømmepartner! Men det er klart, å leve uten fysisk nærhet og sex blir vanskelig i lengden!

Hun sier hun ikke har merket noe til at p-pillene har forandret på noe - men man kan jo si at _du_ har merket det er en forandring, i alle fall? Men jeg tror nok at når hun sier det ikke er de som skaper problemene, så stemmer nok det.

Det er viktig å sjekke andre rent fysiske muligheter, også.

En legesjekk av thyroxin, vitamin- og mineralnivåer og slikt synes jeg hun skal ta, jeg. Og så bør hun uansett ta vitamintilskudd - for eksempel et for travle kvinner.

Jeg husker jeg selv var veldig sjenert etter fødsel og hadde vondt for å gjenoppta samliv. Jo lenger jeg ventet, jo verre! Kan det være noe der? Du sier vel fra om at hun er like vakker som før?

Men igjen - kan det være at mangel på søvn og døgnkontinuerlig ansvar for et lite barn og å ha båret fram og så ammet og våket med et lite barn, bare har ødelagt søvnrytmen hennes, slik at hun går kontinuerlig trøtt og på sparebluss?

Jeg har - i tillegg til å være småbarnsmor - jobbet natt. Det tok meg år av mitt liv å komme meg ovenpå igjen. Jeg har gått på sparebluss i mange år, jeg. Kan det være at mangelen på søvn i slutten av svangerskapet og så i ammeperioden og sikkert rett som det er, framdeles - tærer på?

Hva med å sende henne til noen som kan kna henne skikkelig godt gjennom eller gi henne en annen kroppsbehandling som hun setter pris på - og så la henne få barnefri slik at hun får litt tid for seg selv. Kanskje du kan ta barnet med deg og reise på tur - slik at hun finner seg selv igjen?

Graviditet og spebarnstid tar så mye tid og krefter at noen av oss faktisk mister kontakten med oss selv og våre egne behov av det.

Det er veldig flott at du er så tålmodig! Det er halve "seieren". Dette at du både gir henne "rom" - og samtidig snakker med henne om dine behov - synes jeg er en fin kombinasjon.

Lykke til igjen!

Det var mange kloke ord.

Jeg har vært inne på tanken med å "sende" henne bort til behandling :-)

Har også forsøkt å ta med meg barnet på turer og gjøremål for å frigjøre litt tid.

Problemet er også at hun er litt hønemor, hun "klarer" ikke å være borte fra barnet i mer enn noen timer av gangen. Dette er vel også endel av min frustrasjon, hun er fryktelig opphengt i og avhengig av dette barnet. Ikke det at jeg ikke bryr meg, men jeg synes det er litt drøyt selv om jeg aksepterer at det er sånn.

Dette er ikke enkelt!

;-)

[skorpionfisken]

Takker for svaret ditt!

Til forslag om bytte av prevensjon: hun går p det samme som hun alltid har gjort i en årrekke. Etter fødselen var det minpille, til amming var over. Hun sier hun ikke har merket noen forskjell etter overgang til P-pille.

Ad forslag om å sette ned foten, dette har jeg gjort, vi har også ahtt noen lange (fine) pratestunder om dette, og vi er begge enige i at vi må ta oss sammen, men det skjer liksom ikke noe, jeg prøver, men så "dør" det liksom bare.

Jeg er ikke av typen som klarer å dra lasset alene over lengre tid. Føler at hvis det er bare meg som prøver så mister jeg lysten til å prøve.

Føler ikke at jeg liksom kan lage noen timeplan vi skal følge heller, med sjekkpunkter og sånn

Samtidig vil jeg ikke mase om disse tingene, det kan bare gjøre det verre, litt dilemma mao.

P-piller reduserer sexlysten. Det oppdaget ikke jeg før jeg gikk over til ingen prevansjon. Den tok seg gradvis over lengre tid opp til uante høyder.

Nå har jeg kopperspiral og sexlysten er ennå på topp.

Har i ettertid pratet med mange medsøstre som har angret dyrt på at vi i ungdommen brukte p-piller og ikke oppdaget før vi sluttet med det når vi nærmet oss 30 hva virkelig sexlyst var.

Minipiller og hormonspiral og p-sprøyte og p-plaster kan ha samme virkninga. Det er hormoner det er snakk om her ser du og det styrer virkelig dette med sexlyst.

At den var på topp før dere fikk barn mens hun ennå brukte p-piller skyldes at man i den fasen hvor man er nyforelsket og utforskende vedr sex har en viss lyst og nyskjerrighet. Når man blir eldre må det andre ting til for å tenne, og da er det ikke bra å bli hemmet av hormonfulle p-piller.

[Gjest Frussty]

P-piller reduserer sexlysten. Det oppdaget ikke jeg før jeg gikk over til ingen prevansjon. Den tok seg gradvis over lengre tid opp til uante høyder.

Nå har jeg kopperspiral og sexlysten er ennå på topp.

Har i ettertid pratet med mange medsøstre som har angret dyrt på at vi i ungdommen brukte p-piller og ikke oppdaget før vi sluttet med det når vi nærmet oss 30 hva virkelig sexlyst var.

Minipiller og hormonspiral og p-sprøyte og p-plaster kan ha samme virkninga. Det er hormoner det er snakk om her ser du og det styrer virkelig dette med sexlyst.

At den var på topp før dere fikk barn mens hun ennå brukte p-piller skyldes at man i den fasen hvor man er nyforelsket og utforskende vedr sex har en viss lyst og nyskjerrighet. Når man blir eldre må det andre ting til for å tenne, og da er det ikke bra å bli hemmet av hormonfulle p-piller.

Hmmm...

Interessant svar.

Men: er det ikke litt skummelt med spiral før man vet at man er ferdig med barn da? Vi tror ikke at vi skal stoppe med en (selv om det ser skummelt ut nå :-))

*tvinner litt kobbertråd mellom fingrene og tenker..*

;-)

[skorpionfisken]

Hmmm...

Interessant svar.

Men: er det ikke litt skummelt med spiral før man vet at man er ferdig med barn da? Vi tror ikke at vi skal stoppe med en (selv om det ser skummelt ut nå :-))

*tvinner litt kobbertråd mellom fingrene og tenker..*

;-)

Det er jo ikke sterilisering. Man blir gravid igjen når spiralen fjernes. Verdt å snakke med legen om i alle fall. Det står i felleskatalogen at p-piller kan ha nedsatt sexlyst som bivirkning.

[Gjest Frussty]

Det er jo ikke sterilisering. Man blir gravid igjen når spiralen fjernes. Verdt å snakke med legen om i alle fall. Det står i felleskatalogen at p-piller kan ha nedsatt sexlyst som bivirkning.

Det står på esken til P-pillene også, men dette har ikke vært noe problem før, vi tok opp igjen sexlivet etter fødselen eter en god stund, da funket det i ca 1 mnd.

Men jeg tar rådet til etterretning og skal spørre forsiktig, men tror hun har litt noia for å "putte" ting oppi der.

Men alt skal prøves så lenge det er opptil meg!

[Gjest stoiker]

Det var mange kloke ord.

Jeg har vært inne på tanken med å "sende" henne bort til behandling :-)

Har også forsøkt å ta med meg barnet på turer og gjøremål for å frigjøre litt tid.

Problemet er også at hun er litt hønemor, hun "klarer" ikke å være borte fra barnet i mer enn noen timer av gangen. Dette er vel også endel av min frustrasjon, hun er fryktelig opphengt i og avhengig av dette barnet. Ikke det at jeg ikke bryr meg, men jeg synes det er litt drøyt selv om jeg aksepterer at det er sånn.

Dette er ikke enkelt!

;-)

Mye av en kvinnes identitet henger sammen med opplevelsen av denne nærheten til barnet. Klart hun er redd for eller ikke ønsker være langt unna i lengre tid! Dessuten har hun jo vært uunnværlig hver tredje time mens hun ammet. Det er blitt en rytme.

Men det skaper også litt separasjonsangst. Og så blir man selvsagt ergelig på den "egoistiske" faren som faktisk mener man kan gå fra et så lite barn over lenger tid!

Når det gjelder dette med at p-piller og hormoner kan spille inn - hva med kondomer? Det er kvinnen som bærer fram barnet - men man er jo to om å skape det, så kanskje det er fars tur til å bruke prevensjonen?

Men uansett vil jeg tro - men det er ut fra egen erfaring - at hun er sliten og ambivalent i forhold til å skulle vie andre ting enn barnet, som virkelig trenger henne, mye tid. Tenk hva det gjør for et menneskes selvtillit å ha noen som trenger henne som en baby gjør - og klare oppgaven! Kanskje, om du finner flotte måter å feire henne som mor på -- at hun også klarer finne tilbake til kvinnen på andre områder, også?

Vanskelig, det der. For dere begge/alle tre.

[morsan]

Du har fått mange gode svar, men jeg tenkte på et par ting til:

Jeg vet ikke hvor gammelt barnet er, men jeg får på følelsen at det er nokså lite - max 2 år??

Jeg synes det høres veldig sent ut at dere først har kvelden "fri" kl 2130! Det er jo senere enn vi har med en 7-åring!

Hvis hun er hjemme med barnet så har det kanskje blitt til at de sover/hviler mer på dagen og derfor gjør at barnet legger seg så sent? Barnehagebarn slukner som oftest lenge før 2130!! :-)

Ellers så kjenner jeg jo igjen det at et lite barn kan være nokså altoppslukende, og det er derfor viktig å få noen pauser "for seg selv" - også uten partneren! Ut på dametreff, eller bare det å jobbe og snakke med voksne kolleger i lunsjen! :-)

Er det et alternativ å la barnet begynne i park for eksempel? Eller deltid i barnehage?

[Gjest Frussty]

Du har fått mange gode svar, men jeg tenkte på et par ting til:

Jeg vet ikke hvor gammelt barnet er, men jeg får på følelsen at det er nokså lite - max 2 år??

Jeg synes det høres veldig sent ut at dere først har kvelden "fri" kl 2130! Det er jo senere enn vi har med en 7-åring!

Hvis hun er hjemme med barnet så har det kanskje blitt til at de sover/hviler mer på dagen og derfor gjør at barnet legger seg så sent? Barnehagebarn slukner som oftest lenge før 2130!! :-)

Ellers så kjenner jeg jo igjen det at et lite barn kan være nokså altoppslukende, og det er derfor viktig å få noen pauser "for seg selv" - også uten partneren! Ut på dametreff, eller bare det å jobbe og snakke med voksne kolleger i lunsjen! :-)

Er det et alternativ å la barnet begynne i park for eksempel? Eller deltid i barnehage?

Du har nok rett i at det blir litt sent opp om morgenene og litt sent i seng på kvelden.

Er i seng til 20 tiden, men så var det oppvasken, rydding etter dagens kaos og litt ymse og vips så er vi ikke ferdige før 21 - 2130.

Barnet er ikke 2 år enda, så det er ikke mulig å få parkplass og barnehageplass må du spøøre politikerne etter.

Jeg har som nevnt i et annet svar her forsøkt å få henne til å ta seg litt fri, en periode var hun ute hver helg. Nå har det stagnert, og hun liker seg best hjemme med familien sin..

Men gode råd som jeg tar til etterretning!

Tak

[Gjest Frussty]

Mye av en kvinnes identitet henger sammen med opplevelsen av denne nærheten til barnet. Klart hun er redd for eller ikke ønsker være langt unna i lengre tid! Dessuten har hun jo vært uunnværlig hver tredje time mens hun ammet. Det er blitt en rytme.

Men det skaper også litt separasjonsangst. Og så blir man selvsagt ergelig på den "egoistiske" faren som faktisk mener man kan gå fra et så lite barn over lenger tid!

Når det gjelder dette med at p-piller og hormoner kan spille inn - hva med kondomer? Det er kvinnen som bærer fram barnet - men man er jo to om å skape det, så kanskje det er fars tur til å bruke prevensjonen?

Men uansett vil jeg tro - men det er ut fra egen erfaring - at hun er sliten og ambivalent i forhold til å skulle vie andre ting enn barnet, som virkelig trenger henne, mye tid. Tenk hva det gjør for et menneskes selvtillit å ha noen som trenger henne som en baby gjør - og klare oppgaven! Kanskje, om du finner flotte måter å feire henne som mor på -- at hun også klarer finne tilbake til kvinnen på andre områder, også?

Vanskelig, det der. For dere begge/alle tre.

"Been there - done that!"

Neida, eg har forståelse for det du sier her, men jeg har tatt ale hensyn du viser til her - og mer!

Det har ikke vært amming på ca 10 mnd nå. Men "høne"mentaliteten henger i. Det synes jeg egentlig er ganske søtt, men du kan ikke mene at det er normalt at man ikke kan være borte i 3 - 9 timer? Det er ikke veldig normalt når barnet er 21 mndr snart!

Men jeg takker for at du kom med gode svar, de er notert og skal tas til etterretning i det videre "arbeidet"

;-)

[morsan]

Du har nok rett i at det blir litt sent opp om morgenene og litt sent i seng på kvelden.

Er i seng til 20 tiden, men så var det oppvasken, rydding etter dagens kaos og litt ymse og vips så er vi ikke ferdige før 21 - 2130.

Barnet er ikke 2 år enda, så det er ikke mulig å få parkplass og barnehageplass må du spøøre politikerne etter.

Jeg har som nevnt i et annet svar her forsøkt å få henne til å ta seg litt fri, en periode var hun ute hver helg. Nå har det stagnert, og hun liker seg best hjemme med familien sin..

Men gode råd som jeg tar til etterretning!

Tak

Det er ikke nødvendigvis det å komme seg ut i helgene som er viktig, men at man gjør noe "for seg selv". Så en kafe-tur midt på dagen en tirsdag kan i så måte være viktigere for at man har "koblet av" enn en tur på byen lørdag kveld med påfølgende trøtthet dagen etter! :-)

Du skrev om middager etc med bestemor som barnevakt. Men hva med å finne på noe mer "utradisjonelt" og kanksje til og med på dagtid i helgen? En tur på Tusenfryd sammen? En skogstur med kaffe på termos? Utrolig hvordan sol på kroppen og alenetid med kjæresten i skogen kan gjøre at hormonene bobler! *S*

Og et tips til: Hvis dere etter barnets leggetid bruker 1,5 timer HVER DAG på husarbeid når hun attåpåtil har vært hjemme på dagtid, så har dere det enten FOR ryddig eller så gjøres det FOR lite før på dagen? (Er dette å banne i kjerka, tro? *S*)

[Gjest stoiker]

"Been there - done that!"

Neida, eg har forståelse for det du sier her, men jeg har tatt ale hensyn du viser til her - og mer!

Det har ikke vært amming på ca 10 mnd nå. Men "høne"mentaliteten henger i. Det synes jeg egentlig er ganske søtt, men du kan ikke mene at det er normalt at man ikke kan være borte i 3 - 9 timer? Det er ikke veldig normalt når barnet er 21 mndr snart!

Men jeg takker for at du kom med gode svar, de er notert og skal tas til etterretning i det videre "arbeidet"

;-)

Jeg er faktisk ikke så sikker på hva som er normalt eller ikke,med å atskilles fra barna mens de er små. Jeg vet i alle fall at beskytterinstinktet og -behovet er sterkt hos oss hunndyr - det er nedlagt i oss, til artens overlevelse.

Men du skal ha all mulig ære for din tålmodighet - og jeg ønsker deg lykke til videre!

[Gjest Ugga Bugga]

Det står på esken til P-pillene også, men dette har ikke vært noe problem før, vi tok opp igjen sexlivet etter fødselen eter en god stund, da funket det i ca 1 mnd.

Men jeg tar rådet til etterretning og skal spørre forsiktig, men tror hun har litt noia for å "putte" ting oppi der.

Men alt skal prøves så lenge det er opptil meg!

Av nysgjerrighet: Du skriver at dere ventet 13 måneder etter fødsel med å ha samleie. Hvorfor gikk hun da på minipillen etter fødselen, hvis dere uansett ikke hadde samleie?

(Det er mulig jeg har misforstått noe, har ikke lest hele tråden)