Manglende lyst - toppkommunikasjon..

[Gjest ikke mye trøst]

Noen kvinner bare ganske enkelt mister lysten på sex etter en fødsel. Og som du sier, hun er forandret, ja, livet er snudd opp-ned, hun har født et barn.

Jeg har hatt det på samme måte, null lyst på sex og stadig dårlig samvittighet fordi jeg ikke hadde lyst. Og der startet den onde sirkelen, jeg så at han hadde lyst, jeg så alt han gjorde for å få meg med på notene og jeg forsøkte krampaktig å få lyst jeg og. Jo mer jeg prøvde å få lyst desto fjernere ble lysten.

Til slutt sørget jeg alltid for å legge meg enten før han (hvis han skulle se på noe på TV passet jeg på å legge meg og "sove" når han kom til sengs), eller jeg la meg lenge etter han.

Så flyttet jeg på et annet rom sammen med barnet, og det var det. Vi flyttet fra hverandre like før barnet fylte 3år, og lysten kom tilbake med en annen partner.

Jeg vet ikke psykisk hva som skjer, men jeg vet at mange kvinner sliter med sexlysten lenge etter en fødsel.

Kanskje har det sammenheng med at vi har gått igjennom en vond fødsel, tanken på å skulle ha samleie noengang igjen føles ganske fjern når vi går der med 40 sting i underlivet og ikke klarer å drite på do engang. Det gjør vel noe med oss, kanskje et post-traumatisk stress-syndrom.

Husk at du har "skylden" for all hennes smerte ved fødselen.

[Gjest Frussty]

Noen kvinner bare ganske enkelt mister lysten på sex etter en fødsel. Og som du sier, hun er forandret, ja, livet er snudd opp-ned, hun har født et barn.

Jeg har hatt det på samme måte, null lyst på sex og stadig dårlig samvittighet fordi jeg ikke hadde lyst. Og der startet den onde sirkelen, jeg så at han hadde lyst, jeg så alt han gjorde for å få meg med på notene og jeg forsøkte krampaktig å få lyst jeg og. Jo mer jeg prøvde å få lyst desto fjernere ble lysten.

Til slutt sørget jeg alltid for å legge meg enten før han (hvis han skulle se på noe på TV passet jeg på å legge meg og "sove" når han kom til sengs), eller jeg la meg lenge etter han.

Så flyttet jeg på et annet rom sammen med barnet, og det var det. Vi flyttet fra hverandre like før barnet fylte 3år, og lysten kom tilbake med en annen partner.

Jeg vet ikke psykisk hva som skjer, men jeg vet at mange kvinner sliter med sexlysten lenge etter en fødsel.

Kanskje har det sammenheng med at vi har gått igjennom en vond fødsel, tanken på å skulle ha samleie noengang igjen føles ganske fjern når vi går der med 40 sting i underlivet og ikke klarer å drite på do engang. Det gjør vel noe med oss, kanskje et post-traumatisk stress-syndrom.

Husk at du har "skylden" for all hennes smerte ved fødselen.

Uffda.. Ikke mye trøst her nei.

Har en kamerat som har vært igjennom det du beskriver der, alt bare stoppet opp, de levde hver sine liv, med barnet i fokus en gang i blant.

Men slik jeg ser det er ikke forholdet til for barnets skyld, vi ble ikke kjærester og samboere for å få barn, det var en lykkelig "bivirkning".

Derfor er det utrolig frustrerende å tenke på at det som skulle være beviset på vår kjærlighet til hverandre skal bli en "trojansk hest", med det menere jeg at det som er beviset på vår lykke og kjærlighet, skal bli vårt endelikt som partnere.

Jeg gir selvfølgelig ikke opp, men det er så utrolig tungt når alt bare blir grå hverdag.

Det dreier seg ikke bare om sex for meg, som jeg skrev i det første innlegget mitt så er det behov for nærhet, ømhet og anerkjennelse av min eksistens! Slik det er nå er det bare "avansert" vennskap.

[morsan]

Uffda.. Ikke mye trøst her nei.

Har en kamerat som har vært igjennom det du beskriver der, alt bare stoppet opp, de levde hver sine liv, med barnet i fokus en gang i blant.

Men slik jeg ser det er ikke forholdet til for barnets skyld, vi ble ikke kjærester og samboere for å få barn, det var en lykkelig "bivirkning".

Derfor er det utrolig frustrerende å tenke på at det som skulle være beviset på vår kjærlighet til hverandre skal bli en "trojansk hest", med det menere jeg at det som er beviset på vår lykke og kjærlighet, skal bli vårt endelikt som partnere.

Jeg gir selvfølgelig ikke opp, men det er så utrolig tungt når alt bare blir grå hverdag.

Det dreier seg ikke bare om sex for meg, som jeg skrev i det første innlegget mitt så er det behov for nærhet, ømhet og anerkjennelse av min eksistens! Slik det er nå er det bare "avansert" vennskap.

Det er nok (dessverre) svært vanlig at man blir mindre kjærester etter å ha fått barn. Nå har ikke vi vært på et slikt "lavmål" seksuelt sett som du skriver om, men det var mye labrere enn det var før - og mye labrere enn det er nå! :-)

Det _behøver_ ikke å gå så galt som den forrige innleggeren skriver om! Vi kom oss videre, og har det kjempefint sammen nå!

Lykke til! *S*

[Gjest Frussty]

Av nysgjerrighet: Du skriver at dere ventet 13 måneder etter fødsel med å ha samleie. Hvorfor gikk hun da på minipillen etter fødselen, hvis dere uansett ikke hadde samleie?

(Det er mulig jeg har misforstått noe, har ikke lest hele tråden)

Hun begynte med den uten å spørre meg. Kanskje hun forberedte seg på å gjenoppta en viss form for sexliv når hun følte seg klar?

[Gjest Ugga Bugga]

Hun begynte med den uten å spørre meg. Kanskje hun forberedte seg på å gjenoppta en viss form for sexliv når hun følte seg klar?

Ja, det kan tenkes. Men hvis dere har så sjelden sex som jeg får inntrykk av, er det liten vits å stappe i seg hormoner hver dag. Da er det vel bedre å bruke kondom de få gangene dere har sex?