Patetisk?

[Gjest Vilja2]

Jeg er en kvinne i midten av 30-årene. Frem til i fjor - faktisk - var jeg egentlig ganske fornøyd med livet; hadde flere single venninner, en del aktiviteter og planer og en jobb med muligheter. I løpet av det siste året har jeg "mistet" så å si alle mine single venninner, de etablerer seg med rekordfart. Samboer etter noen måneder, gravid etter noen måneder osv. I tillegg fikk jeg en skikkelig nedtur på jobb, som ga en knekk for selvtilliten. Jeg har en kjæreste, men han gjorde det slutt før sommeren og jeg er usikker på hvor forholdet går (vi er sammen igjen). Han mener jeg må aktivisere meg, bli kjent med nye og yngre(!) mennesker, mens jeg ønsker å etablere meg og ikke miste kontakten med min generasjon. Ønsker absolutt ikke en satt tilværelse, men merker jeg er klar for et mer etablert liv og har fått med meg mange pub-runder og festlige fester med mange ukjente - som kort etter forsvinner ut i det etablerte liv før man rekker å bli skikkelig kjent.

Noen gode råd? og bør jeg kanskje "move on" og finne en mann som akkurat nå ønsker det samme som meg? Jeg er veldig glad i han, men jeg blir nedtrykt og såret når han ikke virker så seriøs som jeg ønsker. Han er i en situasjon som gjør at det ikke er så aktuelt å etablere seg før om minimum ett års tid (videre studier og lav inntekt).

[mil1365380270]

Hvor gammel er du da?

Hvis du lurer på å bytte han ut, kan du like gjerne gjøre det, eller var det bare en tanke?

Du skriver at disse party-vennene dine forsvinner ut i det etablerte liv, og det har også de andre vennene dine gjort. Hvorfor føler du de har forsvunnet? Har du bare venner som sitter hjemme og bytter bleier? Mine venner med barn er så klart ikke like ofte på fyllefest, men de er ikke borte.

Det er da ikke sånn at det går et klart aldersskille mellom barn/ikke barn, de fleste barna kommer vel over en 10-årsperiode, minst? Så det med å finne deg yngre venner, skjønner jeg ikke. Hvis det ikke betyr at det må være studenter, da.

Tror man blir roligere med eller uten barn, jeg, når man blir litt mer voksen. Er kjæresten din kanskje mye yngre enn deg?

[Gjest Vilja2]

Hvor gammel er du da?

Hvis du lurer på å bytte han ut, kan du like gjerne gjøre det, eller var det bare en tanke?

Du skriver at disse party-vennene dine forsvinner ut i det etablerte liv, og det har også de andre vennene dine gjort. Hvorfor føler du de har forsvunnet? Har du bare venner som sitter hjemme og bytter bleier? Mine venner med barn er så klart ikke like ofte på fyllefest, men de er ikke borte.

Det er da ikke sånn at det går et klart aldersskille mellom barn/ikke barn, de fleste barna kommer vel over en 10-årsperiode, minst? Så det med å finne deg yngre venner, skjønner jeg ikke. Hvis det ikke betyr at det må være studenter, da.

Tror man blir roligere med eller uten barn, jeg, når man blir litt mer voksen. Er kjæresten din kanskje mye yngre enn deg?

Nei, etableringen har jo gått over tid, men jeg merker at vi glir fra hverandre - gamle venninner og jeg altså. De er så opptatt med familieaktiviteter, hektiske jobber, familie og svigerfamilie - og det er tydeligvis lettere å omgås andre par m barn i samme situasjon i helger osv. "Nye bekjente" rekker jeg ikke å bli så godt kjent med før de også etablerer seg og da trekker de over til de gamle, etablerte vennene. Det er ikke så interessant lengre - tydeligvis - med de nye kjente. Muligens har jeg vært uheldig, men andre kjenner også mønstret.

Min kjæreste er nesten like gammel som meg, men har hatt en annen livssituasjon. Har forsåvidt. Hans venner er også veldig etablerte, bor et stykke unna og prioriterer andre barnefamilier. I tillegg har han bodd utenlands i mange år, så det har vært vanskelig med løpende og nær kontakt.

Ønsket mitt er jo å ha noen å gå på kino med eller ta en øl med en fredag, spise en bedre middag med en lørdag, ta en hyttetur med osv - og det er her jeg savner mennesker som er tilgjengelige og har tid for dette. De etablerte venninnene mine ser jeg langt mer sjelden og da helst ved spesielle anledninger. Men jeg tror det hadde vært enklere om jeg hadde vært samboer eller hadde hatt barn.