Far blir boene hos barn, mor flytter ut?

[Gjest mor2004]

Vi tror vi lever i en moderne verden med langt framskreden likestilling. Allikevel får jeg reaksjoner på at faren ved separasjonen blir boende hjemme hos våre to barnehagebarn, mens jeg flytter ut.

Hvorfor blir jeg sett på som en dårlig mor?

Hvorfor blir han sett på som en ekstra god far?

Det var jeg som valgte det sånn. Jeg ønsker at faren skal få bedre kontakt med barna, og han ønsker det også selv. Jeg skal jo fortsette å bo i nærheten og være delaktig i deres liv i stor grad.

Hvorfor fordømmes jeg som lykkejeger bare fordi jeg er kvinne?

[Rubia]

Vi lever i en moderne verden...det er sant...men det er mange ting som henger igjen fra tidligere.

Det har alltid vært sånn at det å være mor er den største oppgaven en kvinne kan få, når vi gir fra oss den oppgaven frivillig så er vi liksom ikke "gode mødre".Vi har liksom i all tid hatt barna øverst på prioriteringslisten vår, det har vært vår hovedoppgave i livet, vår jobb.

Fedre som tar seg godt av barna...de har vel fra gammalt av vært de som har hatt i jobb å komme hjem med mat til familien, det å dra ut og fø en familie har jo vært mennenes hovedjobb/oppgave. Om en mann tar over jobben til en kvinne så ser vi vel på ham som ekstra "bra" forde han tar over kvinnens jobb/store ansvar.

Vi vet jo i dag at slikt forekommer i stor grad, familieliv i dag er nesten ikke i nærheten av hva det var for mange år siden.

Men forde om livet går videre og fremover så henger de "gamle" tankene igjen...og de vil nok være der i en eller annen grad en god tid fremover ennå.

Det ser man på andre ting også.

Selv så respekterer jeg andres måte å tenke og å handle på, jeg ser og skjønner at ting kan fungere på mange vis, og ikke bare på den måten som var før.

Morsrollen er dog den viktigste for meg og jeg ville ikke klare å "gå fra" barna mine...da jeg mener små barn - spesiellt - har ekstra godt av den kontakten de har med mor.

Men det er bare meg og min mening...man ser rundt seg at familier får ting og tang til å fungere på alle måter i dag.

Lykke til.

[Gjest kattiee]

Vi lever i en moderne verden...det er sant...men det er mange ting som henger igjen fra tidligere.

Det har alltid vært sånn at det å være mor er den største oppgaven en kvinne kan få, når vi gir fra oss den oppgaven frivillig så er vi liksom ikke "gode mødre".Vi har liksom i all tid hatt barna øverst på prioriteringslisten vår, det har vært vår hovedoppgave i livet, vår jobb.

Fedre som tar seg godt av barna...de har vel fra gammalt av vært de som har hatt i jobb å komme hjem med mat til familien, det å dra ut og fø en familie har jo vært mennenes hovedjobb/oppgave. Om en mann tar over jobben til en kvinne så ser vi vel på ham som ekstra "bra" forde han tar over kvinnens jobb/store ansvar.

Vi vet jo i dag at slikt forekommer i stor grad, familieliv i dag er nesten ikke i nærheten av hva det var for mange år siden.

Men forde om livet går videre og fremover så henger de "gamle" tankene igjen...og de vil nok være der i en eller annen grad en god tid fremover ennå.

Det ser man på andre ting også.

Selv så respekterer jeg andres måte å tenke og å handle på, jeg ser og skjønner at ting kan fungere på mange vis, og ikke bare på den måten som var før.

Morsrollen er dog den viktigste for meg og jeg ville ikke klare å "gå fra" barna mine...da jeg mener små barn - spesiellt - har ekstra godt av den kontakten de har med mor.

Men det er bare meg og min mening...man ser rundt seg at familier får ting og tang til å fungere på alle måter i dag.

Lykke til.

Det at vi lever i en moderne verden, betyr det nødvendigvis at alt er tillatt og at all utvikling er bra utvikling?

Når det gjelder barna dine... JEG forstår ikke ditt valg, men du står jo for det og det er det viktigste. Du er ikke forpliktet til å forsvare valget ditt. Og barna er jo hos sin far og lider ingen nød.

[flisa]

Sånn gjorde jeg også - jeg flyttet på en elendig hybel, men det var det eneste jeg fant i nærheten. I en sånn situasjon ser du hvem som er din venn - det var ikke mange - - men min eks. var enig - og det var det viktigste. Senere bygde jeg hus rett i nærheten av han og vi hadde barna like mye hver. Jeg har noen ganger angret på at jeg ikke "tok dem" som alle fortalte meg at jeg skulle -men jeg vet at resultatet ble det beste for alle - OGSÅ for min eks.

Å drite i folks mening lærer man seg i alle fall!

Lykke til!

[flisa]

Vi lever i en moderne verden...det er sant...men det er mange ting som henger igjen fra tidligere.

Det har alltid vært sånn at det å være mor er den største oppgaven en kvinne kan få, når vi gir fra oss den oppgaven frivillig så er vi liksom ikke "gode mødre".Vi har liksom i all tid hatt barna øverst på prioriteringslisten vår, det har vært vår hovedoppgave i livet, vår jobb.

Fedre som tar seg godt av barna...de har vel fra gammalt av vært de som har hatt i jobb å komme hjem med mat til familien, det å dra ut og fø en familie har jo vært mennenes hovedjobb/oppgave. Om en mann tar over jobben til en kvinne så ser vi vel på ham som ekstra "bra" forde han tar over kvinnens jobb/store ansvar.

Vi vet jo i dag at slikt forekommer i stor grad, familieliv i dag er nesten ikke i nærheten av hva det var for mange år siden.

Men forde om livet går videre og fremover så henger de "gamle" tankene igjen...og de vil nok være der i en eller annen grad en god tid fremover ennå.

Det ser man på andre ting også.

Selv så respekterer jeg andres måte å tenke og å handle på, jeg ser og skjønner at ting kan fungere på mange vis, og ikke bare på den måten som var før.

Morsrollen er dog den viktigste for meg og jeg ville ikke klare å "gå fra" barna mine...da jeg mener små barn - spesiellt - har ekstra godt av den kontakten de har med mor.

Men det er bare meg og min mening...man ser rundt seg at familier får ting og tang til å fungere på alle måter i dag.

Lykke til.

Jeg var akkurat like mye mor selv om jeg flyttet ut. Det ser jeg veldig nå som jentene er store, de syns jeg alltid har vært der likevel. Jeg hadde en helt annen jobb enn eksen - med endel reisevirksomhet etc. han hadde et mer "A4-liv" som passet best til barnehage etc. Jeg avsluttet ekteskapet med mannen min, jeg sluttet aldri å være mamma.

[Craven]

Det at vi lever i en moderne verden, betyr det nødvendigvis at alt er tillatt og at all utvikling er bra utvikling?

Når det gjelder barna dine... JEG forstår ikke ditt valg, men du står jo for det og det er det viktigste. Du er ikke forpliktet til å forsvare valget ditt. Og barna er jo hos sin far og lider ingen nød.

Mor2004, du er en flott og sterk mor som evner å tenke på ungene først og fremst. Det skal du ha sterk ros over.

Dersom du med deg selv vet at denne løsningen er den beste - også på sikt - må du prpøve å heve deg over de vanvittige og tildels latterlige meninger folk fortsatt har på dette.

Jeg taler i alle sammenhenger varmt for delt omsorg, som jeg selv pratiserer med mine barn. Det fordrer at foreldrene er noenlunde venner og bor noenlunde i nærheten av hverandre (det vil si innenfor samme skolekrets).

Med tiden dempes alle konflikter i de fleste tilfeller ved delt omsorg, jeg har erfart det og opplever andre gjør det samme. Ordningen oppleves som rettferdig av barna og de voksne, som er et vesentlig moment for at alle skal ha det bra.

[Rubia]

Jeg var akkurat like mye mor selv om jeg flyttet ut. Det ser jeg veldig nå som jentene er store, de syns jeg alltid har vært der likevel. Jeg hadde en helt annen jobb enn eksen - med endel reisevirksomhet etc. han hadde et mer "A4-liv" som passet best til barnehage etc. Jeg avsluttet ekteskapet med mannen min, jeg sluttet aldri å være mamma.

Nei, det tror jeg da heller ikke at kvinner som flytter ut ikke er...de aller fleste er nok mamma i en like stor grad som oss andre.

Jeg svarte bare på hvorfor jeg tror mange "ser ned" på kvinner som ønsker å flytte ut.

Selv hadde jeg ikke klart det, men jeg respekterer at andre velger det alternativet.

Hvordan man er som mor kommer helt ann på hvordan vi er som personer uansett.

[flisa]

Nei, det tror jeg da heller ikke at kvinner som flytter ut ikke er...de aller fleste er nok mamma i en like stor grad som oss andre.

Jeg svarte bare på hvorfor jeg tror mange "ser ned" på kvinner som ønsker å flytte ut.

Selv hadde jeg ikke klart det, men jeg respekterer at andre velger det alternativet.

Hvordan man er som mor kommer helt ann på hvordan vi er som personer uansett.

jeg "klarte det" heller ikke - men man gjør det man må - det var ikke få turer i bilen som jeg grein og grein før jeg kunne ta meg såpass sammen at jeg kunne møte folk igjen. Jeg mener, -man må se hele situasjonen fra ungenes side, og glemme seg og sine behov.

[flisa]

Det at vi lever i en moderne verden, betyr det nødvendigvis at alt er tillatt og at all utvikling er bra utvikling?

Når det gjelder barna dine... JEG forstår ikke ditt valg, men du står jo for det og det er det viktigste. Du er ikke forpliktet til å forsvare valget ditt. Og barna er jo hos sin far og lider ingen nød.

Det er ikke som om man gir bort ungene sine. Akurat det du sier her, hørte jeg fra ALLE. Det svir no inn i helvete! Det høres ut som du egentlig sier:

"Ja, det er jo ditt valg at du gir bort ungene dine til en mann, du har nok ikke så varme følelser for ungene dine som normale jeg har!"

jeg VET du ikke mener det sånn, -men sånn føles det, -fordi man hele tiden selv også tenker sånn...at man svikter dem.

[flisa]

Mor2004, du er en flott og sterk mor som evner å tenke på ungene først og fremst. Det skal du ha sterk ros over.

Dersom du med deg selv vet at denne løsningen er den beste - også på sikt - må du prpøve å heve deg over de vanvittige og tildels latterlige meninger folk fortsatt har på dette.

Jeg taler i alle sammenhenger varmt for delt omsorg, som jeg selv pratiserer med mine barn. Det fordrer at foreldrene er noenlunde venner og bor noenlunde i nærheten av hverandre (det vil si innenfor samme skolekrets).

Med tiden dempes alle konflikter i de fleste tilfeller ved delt omsorg, jeg har erfart det og opplever andre gjør det samme. Ordningen oppleves som rettferdig av barna og de voksne, som er et vesentlig moment for at alle skal ha det bra.

HELT enig! Det er veldig godt å snakke med ungene når de er 13 og 21 og få høre at de syns du gjorde det rette. RETTFERDIGHET er viktig for unger.

[favn]

Jeg synes ikke det er det minste rart at menneskehetens ordning rundt kjønnsroller i familiesfæren ikke med etpar små slag i løpet av et tiår eller to, får oss til å glemme dette.

Mor og barn-symbiosen trenger lang, lang tid på å løses opp. Hvis den overhodet kan løses opp. Jeg tviler.

[KaVa]

Det er vel fordi du bryter med normen, det. Men det betyr IKKE at du er en dårlig mor, fordet!

Synes det aller viktigste er at foreldrene samarbeider i slike situasjoner. Hvem som bor sammen med barna, er jo helt og holdent opp til dere. Dersom denne løsningen er den riktige for dere, har INGEN rett til å kritisere den.

lykke til!

[Rubia]

jeg "klarte det" heller ikke - men man gjør det man må - det var ikke få turer i bilen som jeg grein og grein før jeg kunne ta meg såpass sammen at jeg kunne møte folk igjen. Jeg mener, -man må se hele situasjonen fra ungenes side, og glemme seg og sine behov.

Jeg setter meg ikke til doms over andres avgjørelser...

Jeg har mine tanker og meninger, andre har sine...jeg har ingen problemer med å respektere det.

Og hva som er best i min familie er ikke nødvendigvis det beste i en annen familie...

[favn]

Jeg synes ikke det er det minste rart at menneskehetens ordning rundt kjønnsroller i familiesfæren ikke med etpar små slag i løpet av et tiår eller to, får oss til å glemme dette.

Mor og barn-symbiosen trenger lang, lang tid på å løses opp. Hvis den overhodet kan løses opp. Jeg tviler.

Jeg bør kanskje presisere at jeg med største selvfølgelighet respekterer foreldres valg i slike saker. De - og ingen andre - vet forhåpentligvis hva og hvordan beste løsning er.

Mitt første innlegg var et forsøk på å gi en forklaring på folks holdninger. At de er direkte frekke som kan få seg til å kommentere og skravle er innlysende.

[Gjest mor2004]

HELT enig! Det er veldig godt å snakke med ungene når de er 13 og 21 og få høre at de syns du gjorde det rette. RETTFERDIGHET er viktig for unger.

Tusen takk for støtte. Det var vel det jeg trengte. Jeg er glad for å høre at andre er/har vært i samme situasjon.

Jeg mener en far har en like stor rett til sine barn som moren. Naturligvis føler jeg som mor et visst overordnet eierskap fordi jeg bar dem i 9 måneder, ammet dem og gikk hjemme med dem til de fikk barnehageplass... men jeg synes like fullt at barn uten et fullverdig far/barn-forhold har et handikapp.

Selv om jeg og barnefaren skiller lag, anerkjenner jeg til fulle hans evner som omsorgsperson. Jeg har ikke noen ekstra rettigheter til barna bare fordi jeg er deres mor.

Takk igjen til alle som svarte!

[Gjest Sniff]

Jeg innrømmer vel at jeg nok tenker mer over det nåe moren flytter ut enn faren - det er jo ganske uvanlig.

MEN - jeg vet at hvis det skulle bli aktuelt for oss, ville jeg ikke ha samvittighet til å kjempe for at ungene skulle bo hos meg mest. (Selv om faren nok ville få et lite helvete de første månedene med å finne ut av alt om klær etc, for det har han merkelig nok ingen oversikt over...)

Nettopp pga ungene skulle det være virkelig uutholdelig mellom oss for at vi skulle tenke på skilsmisse. Heldigvis har vi aldri kommet i nærheten av det :-)

[Lillemus]

Jeg flyttet også, men vi har ungene 50/50 og det har jeg fått en del kommentarer på! ) Det er faktisk en god del som synes jeg skulle hatt hovedansvaret for begge ungene og at han skulle hatt bare "vanlig" samvær.

Kunne ikke falle meg inn å nekte ham å ha ungene 50/50, de er like mye hans som mine.

Og at jeg har et supert forhold til hans nye kjæreste faller enda flere tungt for brystet! )

[morsan]

Jeg flyttet også, men vi har ungene 50/50 og det har jeg fått en del kommentarer på! ) Det er faktisk en god del som synes jeg skulle hatt hovedansvaret for begge ungene og at han skulle hatt bare "vanlig" samvær.

Kunne ikke falle meg inn å nekte ham å ha ungene 50/50, de er like mye hans som mine.

Og at jeg har et supert forhold til hans nye kjæreste faller enda flere tungt for brystet! )

Det er jo litt mer spennende å høre at du forteller saftige historier om hva slags heks hun er, enn å høre at det går helt fint! ;-)

[Lillemus]

Det er jo litt mer spennende å høre at du forteller saftige historier om hva slags heks hun er, enn å høre at det går helt fint! ;-)

Selvfølgelig! ) Folk får jo hakeslepp når jeg sier at vi skal på tur sammen om en mnds tid, hun og jeg altså... )

[morsan]

Selvfølgelig! ) Folk får jo hakeslepp når jeg sier at vi skal på tur sammen om en mnds tid, hun og jeg altså... )

Kanksje de får hakeslepp fordi de har gjennomskuet at denne turen bare er en anledning for deg til å kvitte deg med henne en gang for alle? *onskapsful glis*