Hva er vanlig å gjøre?

[Gjest oppgitt nå!]

Jeg er veldig oppgitt nå. Har flere barn, den yngste er 8, den eldste 14, minst ett har adhd. Har gledet meg til å gå på adhd-foreningens møter i september og endelig få litt påfyll.

Så kommer eksen og forkynner at han reiser bort 3 uker i september, to av sine egne samværshelger. Dermed har jeg ungene 3 helger på rad (i tillegg til vanlig full uke). Men det verste er at den midterste helga er nettopp "min" adhd-helg!

Den eldste skal på idrettsstevne den helga og er borte, dermed er det bare de to på 8 og 10 som er hjemme.

To spørsmål:

Hva gjør jeg nå - lar jeg de to være alene hjemme mens jeg går på mitt sårt tiltrengte adhd-seminar? 2 dager?

Og - kan faren bare gjøre slik, da? Reise bort uten å snakke med meg på forhånd og uten å ta hensyn til verken unger eller meg?

Hva gjør andre - og hva mener andre - jeg skal gjøre...

[Gjest Glasselle]

Du bør ikke la så små barn være hjemme alene en hel helg.

Kan du ikke skaffe en barnevakt? Kjøre dem til dine foreldre, søsken, venner eller andre som kan stille opp?

[Gjest oppgitt nå!]

Du bør ikke la så små barn være hjemme alene en hel helg.

Kan du ikke skaffe en barnevakt? Kjøre dem til dine foreldre, søsken, venner eller andre som kan stille opp?

Jeg har ingen jeg kan spørre om å være barnevakt, faktisk.

Dessuten er det ikke bare å sende unger til andre når de har adhd...mine barn klarer seg ganske bra - men når noe går galt, så går det _galt_!

Stort sett kjenner jeg bare voksne i samme situasjon som meg - enslige med like stort behov for avlastning som jeg selv..kvier meg for å spørre dem om hjelp. Blant annet fordi jeg er så sliten selv at jeg ikke vet om jeg orker å ta deres barn i "bytte" ved en seinere anledning, som takk for hjelpen.

Da blir det noe annet om jeg lar ungene være alene og de så avtaler med meg via mobilen at de går til den og den - men da sitter jeg jo der i en evig uro for at noe kan skje...

Gode råd om hvor man kan få avlastning eller hvem man kan spørre, mottas med takk. Jeg har ingen familie her - ikke eksen, heller. Ikke har jeg råd til å betale noen, og da er det bare klassekameratenes foreldre igjen å spørre. Mine venninner har barn på de eldstes alder og ingen ønsker om å ta seg av mindre barn!

Men det jeg også lurer på, er jo om en far bare kan bestille ferie og reise bort uten å avklare dette på forhånd med oss det går ut over!? Jeg lurer også på hvordan jeg kan protestere - eller kan jeg brøle av mine lungers fulle kraft - uten å gjøre noe mer for å stoppe ham?

[Gjest klem til deg]

Kommunen / bydelen har familievernkontor, de har reglene for hva en gjør når den ene ikke kan ha sitt samvær.

Særlig når barnet/barna har en diagnose, som gjør at ikke hvem som helst kan passe dem.

Det er selvsagt pappaen som må ta belastningen med å finne barnevakt i sine samværshelger, evt betale for reise slik at farmor eller andre kan passe dem.

Ferie etc må avtales i god tid, dere skal selvsagt være fleksible, men når du allerede har avtalt noe for disse helgene (og spesielt når det du skal er til familiens beste), kan han ikke la dette være ditt problem.

Det lønner seg sikkert ikke å angripe ham, men si at du forstår godt at han vil ha ferie, men at han må finne en løsning fordi du har disse planene.

Samtidig snakker du med familievernkontoret i kommunen.

Lykke til

[tommy's tiger]

Jeg har ingen jeg kan spørre om å være barnevakt, faktisk.

Dessuten er det ikke bare å sende unger til andre når de har adhd...mine barn klarer seg ganske bra - men når noe går galt, så går det _galt_!

Stort sett kjenner jeg bare voksne i samme situasjon som meg - enslige med like stort behov for avlastning som jeg selv..kvier meg for å spørre dem om hjelp. Blant annet fordi jeg er så sliten selv at jeg ikke vet om jeg orker å ta deres barn i "bytte" ved en seinere anledning, som takk for hjelpen.

Da blir det noe annet om jeg lar ungene være alene og de så avtaler med meg via mobilen at de går til den og den - men da sitter jeg jo der i en evig uro for at noe kan skje...

Gode råd om hvor man kan få avlastning eller hvem man kan spørre, mottas med takk. Jeg har ingen familie her - ikke eksen, heller. Ikke har jeg råd til å betale noen, og da er det bare klassekameratenes foreldre igjen å spørre. Mine venninner har barn på de eldstes alder og ingen ønsker om å ta seg av mindre barn!

Men det jeg også lurer på, er jo om en far bare kan bestille ferie og reise bort uten å avklare dette på forhånd med oss det går ut over!? Jeg lurer også på hvordan jeg kan protestere - eller kan jeg brøle av mine lungers fulle kraft - uten å gjøre noe mer for å stoppe ham?

Du kan nok ikke stoppe ham fra å reise, men du kan snakke med ham på en rolig måte å si at han MÅ avtale sånt med deg ved senere anledninger, at du også kan ha planer som han må ta hensyn til.

Dessuten kan du få ham til å hjelpe deg med å finne noen til å passe barna den helgen, egentlig er det jo han som burde skaffe barnevakt, sant? Må du betale noen, kan du kreve at han betaler feks..

Synes du seriøst det er en bedre ide å la små barn være alene enn sammen med voksne, selv om disse voksne ikke er "vandt" med adhd barn?

Hvis det går galt som du sier går det vel mye værre om barna er alene?

[Gjest oppgitt nå!]

Du kan nok ikke stoppe ham fra å reise, men du kan snakke med ham på en rolig måte å si at han MÅ avtale sånt med deg ved senere anledninger, at du også kan ha planer som han må ta hensyn til.

Dessuten kan du få ham til å hjelpe deg med å finne noen til å passe barna den helgen, egentlig er det jo han som burde skaffe barnevakt, sant? Må du betale noen, kan du kreve at han betaler feks..

Synes du seriøst det er en bedre ide å la små barn være alene enn sammen med voksne, selv om disse voksne ikke er "vandt" med adhd barn?

Hvis det går galt som du sier går det vel mye værre om barna er alene?

På det første - jeg _har_ snakket med faren om disse tingene, både rolig og avbalansert og rasende og skrikende. Ingen av variantene virker på ham! Det går inn det ene øret og ut det andre, og han mener det meste jeg sier, bare er noe jeg sier for å "ødelegge for ham" eller hevne meg eller hva det nå er. Så her er jeg nok alene - ...

Når det gjelder dette med å la barn på 10 og 8 være alene - vel, det er det, da - at i sitt eget kjente miljø leker de greit sammen, er de kjente, har de rutiner. Det er når de kommer til andre og må forholde seg til andre omgivelser, for eksempel, at faren for "katastrofer" øker.

Jeg er slett ikke fortrolig med å la dem være alene hjemme mens seminarene foregår - men ... eldre søsken er jo heller ikke borte hele dagen - så med et visst tilsyn til og fra kan jeg vel håpe på at det kan gå - eller...?

Jeg er desperat, som du forstår - for dette seminaret bare _må_ jeg få med meg!

[Gjest Glasselle]

Jeg har ingen jeg kan spørre om å være barnevakt, faktisk.

Dessuten er det ikke bare å sende unger til andre når de har adhd...mine barn klarer seg ganske bra - men når noe går galt, så går det _galt_!

Stort sett kjenner jeg bare voksne i samme situasjon som meg - enslige med like stort behov for avlastning som jeg selv..kvier meg for å spørre dem om hjelp. Blant annet fordi jeg er så sliten selv at jeg ikke vet om jeg orker å ta deres barn i "bytte" ved en seinere anledning, som takk for hjelpen.

Da blir det noe annet om jeg lar ungene være alene og de så avtaler med meg via mobilen at de går til den og den - men da sitter jeg jo der i en evig uro for at noe kan skje...

Gode råd om hvor man kan få avlastning eller hvem man kan spørre, mottas med takk. Jeg har ingen familie her - ikke eksen, heller. Ikke har jeg råd til å betale noen, og da er det bare klassekameratenes foreldre igjen å spørre. Mine venninner har barn på de eldstes alder og ingen ønsker om å ta seg av mindre barn!

Men det jeg også lurer på, er jo om en far bare kan bestille ferie og reise bort uten å avklare dette på forhånd med oss det går ut over!? Jeg lurer også på hvordan jeg kan protestere - eller kan jeg brøle av mine lungers fulle kraft - uten å gjøre noe mer for å stoppe ham?

En real mann og far oppfører seg ikke slik overfor sin familie. Nå er det dessverre ikke alle som er reale, og i og med at det ikke finnes noen lover som kan stoppe ham, så KAN han gjøre det, ja.

I stedet for å brøle er det bedre at du forsøker å ta det opp med ham på en saklig måte. Du må forklare ham hvorfor du ønsker helgen, hva det betyr for deg, og at det sårer deg at han bare drar på ferie på den måten. Hvis du ikke klarer å si det, så kan du forsøke å skrive det.

[Gjest Glasselle]

Jeg har ingen jeg kan spørre om å være barnevakt, faktisk.

Dessuten er det ikke bare å sende unger til andre når de har adhd...mine barn klarer seg ganske bra - men når noe går galt, så går det _galt_!

Stort sett kjenner jeg bare voksne i samme situasjon som meg - enslige med like stort behov for avlastning som jeg selv..kvier meg for å spørre dem om hjelp. Blant annet fordi jeg er så sliten selv at jeg ikke vet om jeg orker å ta deres barn i "bytte" ved en seinere anledning, som takk for hjelpen.

Da blir det noe annet om jeg lar ungene være alene og de så avtaler med meg via mobilen at de går til den og den - men da sitter jeg jo der i en evig uro for at noe kan skje...

Gode råd om hvor man kan få avlastning eller hvem man kan spørre, mottas med takk. Jeg har ingen familie her - ikke eksen, heller. Ikke har jeg råd til å betale noen, og da er det bare klassekameratenes foreldre igjen å spørre. Mine venninner har barn på de eldstes alder og ingen ønsker om å ta seg av mindre barn!

Men det jeg også lurer på, er jo om en far bare kan bestille ferie og reise bort uten å avklare dette på forhånd med oss det går ut over!? Jeg lurer også på hvordan jeg kan protestere - eller kan jeg brøle av mine lungers fulle kraft - uten å gjøre noe mer for å stoppe ham?

Jeg fikk ikke med meg at han drar på sine samværshelger. Da kan det hende at det faktisk finnes lover han bryter. Du må ringe den rette instansen (aner ikke hvilke det er) og høre.

[Gjest oppgitt nå!]

En real mann og far oppfører seg ikke slik overfor sin familie. Nå er det dessverre ikke alle som er reale, og i og med at det ikke finnes noen lover som kan stoppe ham, så KAN han gjøre det, ja.

I stedet for å brøle er det bedre at du forsøker å ta det opp med ham på en saklig måte. Du må forklare ham hvorfor du ønsker helgen, hva det betyr for deg, og at det sårer deg at han bare drar på ferie på den måten. Hvis du ikke klarer å si det, så kan du forsøke å skrive det.

Hei!

Vi har adhd i familien - og når hans sønn slår seg vrang, gjenkjenner jeg faren...så her har vi det nok i to generasjoner?

Han forstår bare ikke. Dessuten er han dypt uenig i at det finnes adhd i familien vår. At jeg skal på seminar om det akkurat når han reiser bort, vil han derfor bare se som et pluss! *ler*

Ja, jeg må jo bare le - ...det er jo lite annet som nytter.

På den annen side har jeg sjekket programmet for seminaret bedre - og oppdaget at det går over to dager - men ikke helg, som jeg trodde, derimot torsdag og fredag! Dermed er ungene på skolen til langt på dag, og seminaret slutter 1600. Så da går det greit likevel! Det blir som en vanlig arbeidsdag - og da klarer jeg meg.

Så får jeg heller tenke som så at med to slike dager i bagasjen, skal jeg nok klare ungene i 3 helger på rad, også!

Men takk for gode svar!

[Dorthe]

Jada, fedre kan gjøre akkurat som de ønsker. Her dro faren fire mnd til Thailand da vi hadde felles omsorg.

Jeg synes de to yngste er for små til å være alene hjemme to dager. Prøv om du kan få noen til å være hjemme hos dem. Jeg vet at det er vanskelig å finne barnevakt men det er oftere lettere både for barnevakten og ungene at de er hjemme.

[Dorthe]

Jeg har ingen jeg kan spørre om å være barnevakt, faktisk.

Dessuten er det ikke bare å sende unger til andre når de har adhd...mine barn klarer seg ganske bra - men når noe går galt, så går det _galt_!

Stort sett kjenner jeg bare voksne i samme situasjon som meg - enslige med like stort behov for avlastning som jeg selv..kvier meg for å spørre dem om hjelp. Blant annet fordi jeg er så sliten selv at jeg ikke vet om jeg orker å ta deres barn i "bytte" ved en seinere anledning, som takk for hjelpen.

Da blir det noe annet om jeg lar ungene være alene og de så avtaler med meg via mobilen at de går til den og den - men da sitter jeg jo der i en evig uro for at noe kan skje...

Gode råd om hvor man kan få avlastning eller hvem man kan spørre, mottas med takk. Jeg har ingen familie her - ikke eksen, heller. Ikke har jeg råd til å betale noen, og da er det bare klassekameratenes foreldre igjen å spørre. Mine venninner har barn på de eldstes alder og ingen ønsker om å ta seg av mindre barn!

Men det jeg også lurer på, er jo om en far bare kan bestille ferie og reise bort uten å avklare dette på forhånd med oss det går ut over!? Jeg lurer også på hvordan jeg kan protestere - eller kan jeg brøle av mine lungers fulle kraft - uten å gjøre noe mer for å stoppe ham?

Prøv å få avlastning gjennom Bestillerenheten hvis ungen/ungene har diagnose.

[Gjest sånn er det]

Jeg fikk ikke med meg at han drar på sine samværshelger. Da kan det hende at det faktisk finnes lover han bryter. Du må ringe den rette instansen (aner ikke hvilke det er) og høre.

Hah, han bryter ikke en enste lov, han kan ikke bli truet med hverken lensmann eller prest. Hvis hun derimot som en motreaksjon nekter han å se barna, ja da kan hun bli ilagt dagsbøter!!

[skorpionfisken]

Jeg var borti samme problemstilling, selv om mine barn heldigvis ikke har ADHD.

Så lenge du har hovedomsorgen og den daglige omsorgen for barna, må du faktisk være tilgjengelig hele tida. Din eks har samværsrett, ikke samværsplikt.

Sykt, ja jeg er enig i det, men lite vi kan gjøre med det. Men det er jo klart at har man avtaler om dette er det direkte frekt og umoralsk å bryte avtalene uten å spørre pent. I dette tilfellet kunne du ikke ha barna i hans helger, og jeg mener det er hans problem å skaffe barnevakt når du ikke kan. Men det er bare min mening, ikke sånn det fungerer i praksis desverre.

[Gjest oppgitt nå!]

Jeg var borti samme problemstilling, selv om mine barn heldigvis ikke har ADHD.

Så lenge du har hovedomsorgen og den daglige omsorgen for barna, må du faktisk være tilgjengelig hele tida. Din eks har samværsrett, ikke samværsplikt.

Sykt, ja jeg er enig i det, men lite vi kan gjøre med det. Men det er jo klart at har man avtaler om dette er det direkte frekt og umoralsk å bryte avtalene uten å spørre pent. I dette tilfellet kunne du ikke ha barna i hans helger, og jeg mener det er hans problem å skaffe barnevakt når du ikke kan. Men det er bare min mening, ikke sånn det fungerer i praksis desverre.

"Så lenge du har hovedomsorgen og den daglige omsorgen for barna, må du faktisk være tilgjengelig hele tida. Din eks har samværsrett, ikke samværsplikt.

Jeg blir helt matt - og så skriker disse mennene opp om hvor ille de har det etter samlivbrudd i forhold til ungene?

Jeg fatter ikke at ikke alle og enhver snart ser at det er forskjell på menn og kvinner - og at menn stort sett i alle sammenhenger kommer best ut økonomisk og praktisk og alle andre steder, også.

Jeg blir så sinna - og av og til tror jeg faktisk menn som skriker opp om at de - plutselig, etter samlivsbrudd - ikke får 50 % av omsorgen, den omsorgen de ikke var interessert i å vise eller gi _før_ samlivbruddet - egentlig ikke er interessert i ungenes ve og vel - men av å ikke miste kontroll?

Det kan da umulig være omsorg for ungene som får menn til å kjøre sine ekser - barnas mødre - helt ned psykisk og fysisk gjennom å sabotere samvær og praktisk oppfølging - det må da dreie seg maktkamp og egne behov, først og fremst?

Eller er jeg bare blitt en gammel, bitter og desillusjonert person, tro...lurer på hvorfor, jeg.

(Jeg er ikke et enestående tilfelle - langt de fleste av mine skilte venninner har samme situasjonen!)

[cec5]

Jada, faren kan bare reise bort og avlyse samværshelger. Det gjør faren til min gutt også. Han har avlyst denne helga. Og selvfølgelig har jeg termin akkurat på lørdag, så det passet dårlig, hehe. Men sånn er det. Jeg gidder ikke krangle om det. Det skjer heldigvis ikke så ofte. Hun vi bruker som barnevakt av og til skal også bort denne helga. Altså krysser jeg fingre og tær for at jeg går over terminen.

Er det ingen du kan bruke som barnevakt? Besteforeldre? Venner? Hvis ikke får du bare forberede deg på at du går glipp av kurset (har måttet avlyse jobbkurs fordi jeg ikke hadde barnevakt) og heller delta på det en annen gang.

[Dorthe]

"Så lenge du har hovedomsorgen og den daglige omsorgen for barna, må du faktisk være tilgjengelig hele tida. Din eks har samværsrett, ikke samværsplikt.

Jeg blir helt matt - og så skriker disse mennene opp om hvor ille de har det etter samlivbrudd i forhold til ungene?

Jeg fatter ikke at ikke alle og enhver snart ser at det er forskjell på menn og kvinner - og at menn stort sett i alle sammenhenger kommer best ut økonomisk og praktisk og alle andre steder, også.

Jeg blir så sinna - og av og til tror jeg faktisk menn som skriker opp om at de - plutselig, etter samlivsbrudd - ikke får 50 % av omsorgen, den omsorgen de ikke var interessert i å vise eller gi _før_ samlivbruddet - egentlig ikke er interessert i ungenes ve og vel - men av å ikke miste kontroll?

Det kan da umulig være omsorg for ungene som får menn til å kjøre sine ekser - barnas mødre - helt ned psykisk og fysisk gjennom å sabotere samvær og praktisk oppfølging - det må da dreie seg maktkamp og egne behov, først og fremst?

Eller er jeg bare blitt en gammel, bitter og desillusjonert person, tro...lurer på hvorfor, jeg.

(Jeg er ikke et enestående tilfelle - langt de fleste av mine skilte venninner har samme situasjonen!)

Jeg kjenner også mest til slike fedre. Hvor er alle de ordentlige som bryr seg om ungene og prøver å gjøre det beste for dem? Har ikke sett noe særlig til dem jeg.

[Lurveline]

Jeg kjenner også mest til slike fedre. Hvor er alle de ordentlige som bryr seg om ungene og prøver å gjøre det beste for dem? Har ikke sett noe særlig til dem jeg.

Jeg er heldigvis gift med en:o)

[Gjest heldiggrisenBabe]

Jeg kjenner også mest til slike fedre. Hvor er alle de ordentlige som bryr seg om ungene og prøver å gjøre det beste for dem? Har ikke sett noe særlig til dem jeg.

Tror du finner flere av disse blant de som fortsatt er gift med sine barns mor, det er en grunn til at noen av oss holder ut med mennene våre, og det er bl.a at vi har funnet en slik mann..