Informere om utroskap?

[Gjest tjohooo]

Nei, men da er hun ikke så god venninne da. Da går du for mitt første forslag ;-)

Men med slike manipulerende venninner vet man jo sjelden hva som egentlig er greia... :\ ja,ja...

[serendipity]

Men med slike manipulerende venninner vet man jo sjelden hva som egentlig er greia... :\ ja,ja...

Hørtes ut som en svært slitsom venninne...

[Gjest tjohooo]

Hørtes ut som en svært slitsom venninne...

Tja, hvem vet...

i nære venninneskap der man lever seg inn i den andres problemer, blir det jo gjerne litt vanskelig å få øye på når man ikke BØR vise aksept...

[Gjest papirtiger]

Hvis "alle" vet om det, så ville jeg fortalt det.

Du kan ikke ødelegge ekteskapet deres mer enn ektemannen allerede har gjort.

[KaVa]

Hovedregel: Dersom det er en venninne av deg/venn av deg som bedriver utroskapen, så snakker du med h*n om det. Sier at du vet om det, og mange andre, og at h*n bør ta konsekvensen av dette (sine handlinger OG at "alle vet") og selv si dette til partneren, slik at partneren ikke får høre det ad omveier.

Mener

[favn]

Hvem ser du for deg er din venn etter et brudd? Den som blir bedratt eller den som bedrar?

Jeg har i dag et dårlig forhold til de som visste at min mann var utro før han selv tilsto. De som visste uten å informere meg. De som var mine venner uten å si noe. De er ikke lenger mine venner.

Hvis den som bedrar er viktigst for deg tier du still. Hvis den som blir bedratt er den viktigste for deg, så informerer du vedkommende.

Jeg synes egentlig ikke _min_ person er viktig, hvem jeg liker best for å si det sånn.

Men jeg ville aldri tilgitt den / de som visste hvis jeg hadde blitt bedratt. Bedrageren ville jeg glemt før eller siden...

[favn]

Et argument for å fortelle:

Hvis "alle andre" vet det, er det jo kjipt for den bedratte å være den eneste som ikke vet. Og han eller hun vil kanskje klandre dere seinere for ikke å ha fortalt det tidligere.

Et argument mot:

Det er ofte dumt å stikke nesa si i andre folks saker. Dere kan miste venner, ødelegge ekteskap osv.

Jeg vil jo si at forhold / ekteskap er ødelagte i utgangspunktet når utroskap er en hverdagslig sak.

Jeg tror for øvrig at det kan sprette fram endel forsvarsmekanismer som gjør det beleilig å skyve problemet over på en part utenfor hele greia, nemlig informanten.

[favn]

Jeg var oppi en sånn sak for noen år siden ......

Jeg gikk til karen som var utro jeg, sa at "hører jeg dette èn gang til, DA forteller jeg det til H ". Han ble rimelig flau, og vi har ikke hørt ryter om han mer.

Der var det to barn inn i bildet.

Hm... ja, skremsel kan nok være effektivt. Så nå går han der og biter negler og lurer på om noen noen gang vil fortelle?

[favn]

Fortelle selvsagt. I tillegg til at partneren bedrar en så skal venner også gjøre det samme ved å ikke fortelle?

Den som er bedratt har alltid rett på å vite for så å kunne ta etvalg på hva h*n vil gjøre med det.

Nja, jeg er prinsipielt enig. Men man kan jo tenke seg at i noen tilfeller er det beste at sannheten ikke kommer for en dag. Kanskje bedraget er kjent, men fortrengt? Feks.

[favn]

Her i bygda er det ei som har blitt bedratt i alle år, gubben er "på" det han får sjans på ..... ikke mange igjen her nå, for de fleste vet jo hvordan han er.

Venninnene til I, prøver å fortelle det, men hun "vil ikke høre" ..... så de har gitt opp, her er det tre barn inn i bildet, to er kronisk syke .....

Hun hadde visst "kastet" han ut i vår, men da han lovte bot og bedring fikk han bli. Helgen etter overnattet han hos elskerinnen igjen ......

Det betyr kanskje mer for henne å ha en fjott av en mann og far i huset enn ingen mann og far i huset?

[favn]

Jeg ville sagt det om det dreide seg om min ALLER nærmeste venner. (snakker da om 4 stykker). Har jo også andre nære venner, men da ville jeg nok overlatt til de som stod de aller nærmest å si noe. Dersom det er "langt ut i vennegjengen" ville jeg nok ikke sagt noe. VIlle vel følt at det var å "bry meg".

Er det feil å bry seg om medmennesker?

[favn]

Det verste for meg må vel være å finne ut at man er bedratt OG at mange andre visste om det. Dersom jeg oppdager at noen av mine venner ble holdt for narr, ville jeg antageligvis gått til synderen og sagt hva jeg visste. H*n ville fått valget om å fortelle det selv, eller så hadde jeg gjort det.

Trur eg.

Enig i det første du sier. Jeg hadde aldri tilgitt den som visste og dermed backet opp bedrageren. Bedrageren er jo ikke så viktig, h*n vil man jo (forhåpentligvis) bli ferdig med ganske kjapt.

[favn]

Hvis det er pågående / gjentatt utroskap, ville jeg informert den utro parten om at denne diskusjonen går i bekjentsakpskretsen, og at det er et tidsspørmål før det kommer den bedratte for øret.

Evt gitt en tidsfrist for når det ble fortalt til den betratte, slik at ektefellen fikk en sjanse til å fortelle det selv.

Takk, det er jo en mulighet.

[favn]

Jeg var oppe i en slik sak for noen år siden. Det gjaldt en på det tidspunktet nær venninne. Alle i omgangskretsen visste at hennes kjæreste hadde bedratt henne opptil flere ganger med ulike kvinner på fester og lignende. Jeg valgte å fortelle henne det. Hun takket meg for det, og konfronterte partneren, som blånektet. Hun gikk til omgangskretsen, som var menn, og venner av hennes kjæreste. De nektet selvsagt alt. Det var bare en som valgte å si det som det var (bortsett fra meg, selvsagt) og ham valgte hun å mistro. Det endte med at hun trodde på sin samboer og ba meg dra til helvete.

Etter den kvelden kom gjengen ned til meg og kjeftet meg huden full fordi jeg hadde "sviktet," som de kalte det. En underlig situasjon i grunn.

Vel, vel, jeg har ikke hatt kontakt med damen etter det. Hun lever sammen med den samme idioten, og kommer vel til å gjøre det inntil hun før eller siden kanskje tar ham på fersken. Henne om det.

Jeg er målløs.

[favn]

Mot: Budbringeren har det med å "bli skutt".

For: Personen fortjener å vite det alle andre ser ut til å vite.

Det første: En evt budbringer får bare vurdere hvorvidt h*n er viktig eller ikke.

Det andre: Enig.

[favn]

Vær så snill å si fra hvis du er venninnen min!!!

Selvfølgelig kan budringeren bli skutt. Det skjedde da jeg hintet om utroskap. Den utro var så på hugget, at han klarte å sverte meg så mye at hun holder seg unna meg, den dag i dag ;-)

Men hun om det, du er ikke min venn, hvis du ikke sier noe, for å si det sånn :-)

Er man en god venn, skal man sette seg i den bedrattes situasjon, ikke gjøre det enklest mulig for seg selv.

Jeg er dørge enig. Som jeg sier et annet sted: Jeg hadde aldri glemt det, dersom noen visste og dermed stilltiende backet opp en bedrager. Bedrageren ville jeg kvittet meg med og glemt rimelig kjapt.

[favn]

Det verste er egentlig når man oppdager at det er ens egen venninne som er utrolig egoistisk og har så mange latterlige grunner for å være utro, og man egentlig liker kjæresten hennes kjempegodt og bare ønsker han det beste. Hva gjør man da?

Beste venn og drittsekk? Guri.

[favn]

Hvis "alle" vet om det, så ville jeg fortalt det.

Du kan ikke ødelegge ekteskapet deres mer enn ektemannen allerede har gjort.

Eller kanskje helst det er hustruer som er utro...

[favn]

Hovedregel: Dersom det er en venninne av deg/venn av deg som bedriver utroskapen, så snakker du med h*n om det. Sier at du vet om det, og mange andre, og at h*n bør ta konsekvensen av dette (sine handlinger OG at "alle vet") og selv si dette til partneren, slik at partneren ikke får høre det ad omveier.

Mener

Det går an. Takk.

[serendipity]

Er det feil å bry seg om medmennesker?

Nei, det er overhodet ikke feil å bry seg om andre. Men jeg syntes at man bør kjenne den man skal komme med en slik opplysning svært godt. Da er det bedre å konfrontere den som er utro. For ..tenk om det viser seg å ikke stemme (men i de fleste tilfeller gjør det kanskje det?)