Forhold uten fremtid?

[Gjest Cilja35]

Er en kvinne på 35 som i 7 måneder har hatt et forhold til en mann jeg anså som mannen i mitt liv. Vi har felles interesser, verdier og bakgrunn - og god kommunikasjon. Pga usikkerhet om hans jobbfremtid (han holder på å avslutte et videreutdanningsstudium), har jeg hele tiden vært litt usikker på fremtiden. Han har følt det som om jeg ikke har vist han tillit, og at jeg har "lagt løpet". Fremtidsprat har derfor i lang tid vært litt "tabu". Samtidig sier han at han ikke er sammen med meg om han ikke ønsket en fremtid med meg.

Han gjorde det slutt for ett par måneder siden, men vi kom raskt sammen igjen. I helgen hadde vi nok en samtale og han føler fortsatt at han burde vært mer sikker på hva han ville etter såpass lang tid ift fremtid. Han er usikker på om personlighetene våre går overens, om jeg kan "tåle" de påkjenninger et forhold kan få siden jeg trenger så mye bekreftelse (etter hans menning). Han trenger mye tid til å avslutte sitt studium, og det blir mindre tid enn ønsket sammen.

Han sier han er veldig glad i meg, men at han snart må ta en beslutning. Dette sårer meg, og jeg har jo selvsagt sett etter tegn på at han vil bli eller ei - dermed usikkerhet.

Vil han noen gang kunne elske meg fullt og helt? Han sier jeg må vinkle mer positivt ift fremtiden, da vil alt kunne gå bra. Ikke være så bekymret. Da liker han meg mye bedre også. Det hjelper jo ikke at jeg både bekymrer meg for jobb og biologisk klokke i tillegg ... Livet er ikke så morsomt for tiden. Jeg mangler anerkjennelse på mange plan og er så klar for å gå videre; etablere meg, få en stabil vennekrets osv osv (ikke bare single ut på byen osv, de som etablerer seg og får barn har en tendens til å "forsvinne".)

Noen gode råd? Jeg er veldig glad i denne mannen.

[Gjest Bestemoradi]

Hva med å ta en dag av gangen?

Grubling og analysering har ført mang en kvinne ut av forhold!

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Det høres ut til at og og kjærsten din har kommet i en slags ubalanse. Han har mer enn nok med studier, og virker lite opptatt av å tenke på fremtiden. Mens du pusher litt på og vil lage planer for dere to sammen.

For å ikke få full skjæring mellom dere, tror jeg du må slakke tempo, og finne deg i at kjæresten ikke er på samme nivå som deg. Det er vel det som irriterer ham også, at du peser litt. Han vet ikke riktig hva han vil. 7 mnd. er ikke så veldig lenge å ha kjent hverandre.

Og da nytter det lite å mase frem beslutninger som det ikke er grunnlag for hos begge parter..

Hvis du vil ha ham som kjæreste, må du innse at det ikke er riktig tidspunkt enda å bestemmme om fremtiden. Jeg forstår at du tenker på årene som går og at du ønsker å etablere deg og få familie. Men vent, ta det litt rolig, og se om ikke det heller vil gjøre forholdet mellom dere noe bedre enn det nå er. Tenk mer på det som binder sammen nå, enn det som skiller.