Jeg blir så forbanna!!!

[Gjest PHUUUUU!!!!!]

Vi har nettopp hatt ferie,mannen min og jeg...

skulle tro det ikke er noe å bli forbanna på...

Vi har "dine og mine barn",-Ingen bor hos oss.

Hans barn har vi hatt så og si hele tida mens barnet hadde skolefri.Støttet fullt opp!

Så skal vi ha 14 dager sammen, bare han og jeg! Som vi hadde gledet oss!

Planene var at vi skulle være hjemme,så ta masse "på-sparket-turer".Kose oss sammen,gjøre ting sammen...i fjorten dager!

TRODDE VI!!!

Så kommer eksen hans,mor til barnet og KREVER at vi skal ha han...enda vi har hatt han i nesten fire uker tilsammen.(Vi har bare 5 uker+noen få dager oppsparte feriedager)

Så begynner hun å KREVE bare at hun selv skal på noe.

Hun lager et helt helvete,-til hun får viljen av min mann.Hun får sin ferie og vår er spolert.Vi blir sittende hjemme.Han vil at barnet hans skal være hjemme slik at han kan leke med jevngamle i gata.

Jeg sier at jeg hadde gledet meg til ferie bare sammen han.

Sa også at vi alle tre kunne dra på hytta noen dager!

Blir ikke hørt på!

Jeg sier også JA til å passe barnet mens mannen min er på et par dagers kurs-tur!

For en idiot jeg er!

For en idiot mannen min er,som ikke fatter også mitt behov!

For en idiot av en eks som bruker makta si mot mannen min!

Jeg sa i fra til mannen min at jeg var frustret,lei meg,såret og sint for at det ble sånn.

At han bare lot eksen styre oss slik.

Forbanna urettferdig!

Jeg kunne selvfølgelig dratt på ferie alene....

Men jeg er ikke slik,-har følt det slik at jeg har tatt hevn.

Jeg er bare så FORBANNA på hun derre DRITTKJERRINGA som har så stor makt over mannen min!

Og sånn har vi det ofte!!!

Og sånn kommer vi til å ha det i mange år framover,for mannen min vil ha "husfred" med eksen.

Hun vil heller ALDRI gjøre noe for et godt sammarbeid!

Bare når hun selv får det som hun vil!

JEG BLIR SÅ FORBANNA,MEN ER HELT MAKTESLØS!!!

[Gjest tenkpådetdu]

Det er ikke heksa men mannen din du skal bli forbanne på, fordi HAN lar seg styre av henne. Det går an å si nei og mene det.

Hvorfor er det slik tror du at han setter hennes behov før dine?

Gammel kjærlighet ruster aldri?

Dine behov er ikke like viktig som hennes?

Hun er tydeligvis så gira på å ha fri fra barnet sitt så trusler om at han aldri mer får se barnet kan dere bare ignoerere.

Så får han regne sammen hvor mange netter barnet sover hos dere, og legge fram krav om høyere bidrag.

Det viktigste er at DU må slutte å være snill og dumsnill og bare bli forbanna inni deg. Og du er en idiot som sier ja til å passe drittungen hans også. Hvorfor reiser du ikke bort og nyter barnefrie dager? Nei - fordi du trives i denne offerrollen?

Tenk litt...............

[Gjest Skam deg]

Stakkars, stakkars deg, du frie, voksne menneske som kan flytte når du vil og som selv har valgt å være i forholdet, som bestemmer selv og som kan bli borte hele natten hvis du ønsker det!

eksen hans "krever at dere skal ha han" og "ferien er spolert"...

Jada, jada...

Jeg kan fortelle deg at det er så JÆVELIG morsomt og oppbyggende å være ungen som blir kastet frem og tilbake i ferien, og som ikke har noen han skulle ha sagt, og som VET hvor uønsket han er. Kanskje du skulle tenke på det bare EN gang? Hvis du innbiller deg at ungen ikke merker noe, ikke hører noe og ikke vet noe, så tar du feil. Han har sikkert ikke så jævla lyst til å være sammen med deg heller. Hans ferie er også spolert.

Røy!

[Gjest for@virra]

Stakkars, stakkars deg, du frie, voksne menneske som kan flytte når du vil og som selv har valgt å være i forholdet, som bestemmer selv og som kan bli borte hele natten hvis du ønsker det!

eksen hans "krever at dere skal ha han" og "ferien er spolert"...

Jada, jada...

Jeg kan fortelle deg at det er så JÆVELIG morsomt og oppbyggende å være ungen som blir kastet frem og tilbake i ferien, og som ikke har noen han skulle ha sagt, og som VET hvor uønsket han er. Kanskje du skulle tenke på det bare EN gang? Hvis du innbiller deg at ungen ikke merker noe, ikke hører noe og ikke vet noe, så tar du feil. Han har sikkert ikke så jævla lyst til å være sammen med deg heller. Hans ferie er også spolert.

Røy!

Nei du!

Du tar feil her angående "ongen"...

Han opplever at han er velkommen hos oss.Det er til mora han får dritten fra.

Dette er hans mening om dette også,-det har selv han sagt...

selfølgelig..barn sier mye for å få goder fra flere sider.

Men du har heldigvis sluppet å treffe mora....

Desverre så vet du ikke alt...

forresten det kan du være glad for.

Angående meg oppi dette her,-så skrev jeg at jeg var en idiot....gjorde jeg ikke?

Jeg er oppi dette pga kjærlighet til mannen min og da "ofrer" en mye.

Har jeg ikke hatt kjærligheten,så hadde jeg dratt for lenge siden.

Men det er som sagt mye du ikke vet om dette......

[Goliath]

Stakkars, stakkars deg, du frie, voksne menneske som kan flytte når du vil og som selv har valgt å være i forholdet, som bestemmer selv og som kan bli borte hele natten hvis du ønsker det!

eksen hans "krever at dere skal ha han" og "ferien er spolert"...

Jada, jada...

Jeg kan fortelle deg at det er så JÆVELIG morsomt og oppbyggende å være ungen som blir kastet frem og tilbake i ferien, og som ikke har noen han skulle ha sagt, og som VET hvor uønsket han er. Kanskje du skulle tenke på det bare EN gang? Hvis du innbiller deg at ungen ikke merker noe, ikke hører noe og ikke vet noe, så tar du feil. Han har sikkert ikke så jævla lyst til å være sammen med deg heller. Hans ferie er også spolert.

Røy!

Her virker det ikke som om du evner å se at det finnes to sider i en slik sak - og at hun som skriver inn her (sammen med kjæresten sin/faren til barnet) faktisk har gjort veldig mye for barnet og vist mye hensyn.

At hun så blir forbannet på kjærestens eks er fullt ut fortåelig i en slik situasjon.

Det er nesten så man kan misstenke deg for å være eksen hans - eller en annens eks i tilsvarende situasjon.....

[Gjest Skam deg]

Nei du!

Du tar feil her angående "ongen"...

Han opplever at han er velkommen hos oss.Det er til mora han får dritten fra.

Dette er hans mening om dette også,-det har selv han sagt...

selfølgelig..barn sier mye for å få goder fra flere sider.

Men du har heldigvis sluppet å treffe mora....

Desverre så vet du ikke alt...

forresten det kan du være glad for.

Angående meg oppi dette her,-så skrev jeg at jeg var en idiot....gjorde jeg ikke?

Jeg er oppi dette pga kjærlighet til mannen min og da "ofrer" en mye.

Har jeg ikke hatt kjærligheten,så hadde jeg dratt for lenge siden.

Men det er som sagt mye du ikke vet om dette......

Idioter skader menneskene rundt seg med sin idiotiske oppførsel, og da hjelper det ikke mye at de vet at de er det.

”Han opplever at han er velkommen hos oss.”

?

Men det er han jo ikke. Ikke i denne ferien. Det er jo ubeleilig for dere denne gangen. Too bad… For han!

Å være sammen med et barn og å få mulighet til å bidra i et lite menneskes oppvekst er ikke å ”ofre” som du kaller det. Du skulle være takknemlig for det. Du har muligheten til å stikke hvis du ikke vil være en del av det. Barnet har IKKE mulighet til å stikke. Han MÅ være en del av det. Dersom han ikke tåler deg, så er han uansett tvunget til å være sammen med deg i årevis. Til han endelig er gammel nok til å flytte. Tenk over hvordan det er en gang, så kanskje du skjønner litt av det. Tenk deg situasjonen i forhold til dine egne foreldre. Du må være sammen med mora di og den nye mannen hennes. De vil ikke ha deg der, men du er nødt likevel. Det er ingenting du får gjort med det. Bra du innbiller deg at han ikke skjønner noe av det. Ellers ville det blitt vanskelig med samvittigheten.

[Gjest Skam deg]

Her virker det ikke som om du evner å se at det finnes to sider i en slik sak - og at hun som skriver inn her (sammen med kjæresten sin/faren til barnet) faktisk har gjort veldig mye for barnet og vist mye hensyn.

At hun så blir forbannet på kjærestens eks er fullt ut fortåelig i en slik situasjon.

Det er nesten så man kan misstenke deg for å være eksen hans - eller en annens eks i tilsvarende situasjon.....

To sider av en sak?

Det er mer en to sider av en sak denne gangen. Du glemmer jo barnets øyne... Du er ikke den første. Man må jo se ned for å få øye på ungene. Og det er lett å glemme når man står midt oppi en heftig diskusjon med barnets mor, far, stemor, stefar osv osv

Det at du ikke er i stand til å se at det er guttens side jeg vinkler det fra sier mye om deg.

Jeg er ingen "eks" i tilsvarende situasjon. Jeg er en liten gutt med foreldre som ikke kan komme overens i ferien, og jeg har faen meg ingenting jeg skulle ha sagt. Det vet jeg. Det har jeg hørt mange ganger før. Så du trenger ikke å opplyse meg om det.

[Gjest gamla66]

To sider av en sak?

Det er mer en to sider av en sak denne gangen. Du glemmer jo barnets øyne... Du er ikke den første. Man må jo se ned for å få øye på ungene. Og det er lett å glemme når man står midt oppi en heftig diskusjon med barnets mor, far, stemor, stefar osv osv

Det at du ikke er i stand til å se at det er guttens side jeg vinkler det fra sier mye om deg.

Jeg er ingen "eks" i tilsvarende situasjon. Jeg er en liten gutt med foreldre som ikke kan komme overens i ferien, og jeg har faen meg ingenting jeg skulle ha sagt. Det vet jeg. Det har jeg hørt mange ganger før. Så du trenger ikke å opplyse meg om det.

Du skriver jævlig bra til å være en liten gutt,

[serendipity]

Idioter skader menneskene rundt seg med sin idiotiske oppførsel, og da hjelper det ikke mye at de vet at de er det.

”Han opplever at han er velkommen hos oss.”

?

Men det er han jo ikke. Ikke i denne ferien. Det er jo ubeleilig for dere denne gangen. Too bad… For han!

Å være sammen med et barn og å få mulighet til å bidra i et lite menneskes oppvekst er ikke å ”ofre” som du kaller det. Du skulle være takknemlig for det. Du har muligheten til å stikke hvis du ikke vil være en del av det. Barnet har IKKE mulighet til å stikke. Han MÅ være en del av det. Dersom han ikke tåler deg, så er han uansett tvunget til å være sammen med deg i årevis. Til han endelig er gammel nok til å flytte. Tenk over hvordan det er en gang, så kanskje du skjønner litt av det. Tenk deg situasjonen i forhold til dine egne foreldre. Du må være sammen med mora di og den nye mannen hennes. De vil ikke ha deg der, men du er nødt likevel. Det er ingenting du får gjort med det. Bra du innbiller deg at han ikke skjønner noe av det. Ellers ville det blitt vanskelig med samvittigheten.

Fordi om du virker til å ha opplevd det slik er det ikke dermed sagt at det er slik ialle forhold. Og det er jo DAMA hun er forbannet på, ikke barnet. Forøvrig syntes jeg det er noe snodig at faren til barnet ikke kan dra på hyttetur for barnet må være i sine vante omgivelser????

[Gjest Skam deg]

Fordi om du virker til å ha opplevd det slik er det ikke dermed sagt at det er slik ialle forhold. Og det er jo DAMA hun er forbannet på, ikke barnet. Forøvrig syntes jeg det er noe snodig at faren til barnet ikke kan dra på hyttetur for barnet må være i sine vante omgivelser????

Jeg regner med at "dama hun er forbannet på" ikke skal være med på ferien, være rundt dette paret hver dag, merke misnøyen, den dårlige stemningen osv.

Skjønner du ikke at det har gått for langt når menneskene som bor sammen med dine foreldre sier at "ferien er spolert" når og fordi DU skal være med på ferien??

Vær barn bare en dag!

Det er UFATTELIG at ingen er i stand til å sette seg inn i hvordan det er å være dagens skilsmissebarn! En kasteball mellom foreldrene, en koffert som blir slengt hit og dit, en diktafon for den dritten hver av foreldrene måtte ha å si om hverandre.

Neida, det er ikke sikkert det er slik i dette tilfelle, ikke sant? Det er ikke slik i DITT tilfelle, DU ville aldri gjort slik mot dine barn?

Rart med det.. hvor mange som faktisk likevel gjør det, og som nekter for det fordi de er ute av stand til å se det selv. Men det synes på barna.

[Goliath]

To sider av en sak?

Det er mer en to sider av en sak denne gangen. Du glemmer jo barnets øyne... Du er ikke den første. Man må jo se ned for å få øye på ungene. Og det er lett å glemme når man står midt oppi en heftig diskusjon med barnets mor, far, stemor, stefar osv osv

Det at du ikke er i stand til å se at det er guttens side jeg vinkler det fra sier mye om deg.

Jeg er ingen "eks" i tilsvarende situasjon. Jeg er en liten gutt med foreldre som ikke kan komme overens i ferien, og jeg har faen meg ingenting jeg skulle ha sagt. Det vet jeg. Det har jeg hørt mange ganger før. Så du trenger ikke å opplyse meg om det.

Selvfølgelig skal barnet bli prioritert og hensyntas - først og fremst.

Men ingen her har heller hevdet noe annet.

Og hvis du er en liten guttepjokk i tilsvarende situasjon, så betviler jeg sterkt at du ikke klarer å bli hørt - all den tid du ikke ser ut til å ha noe problem med å frembringe det du måtte mene.

Litt vanskelig å ta deg seriøst er det kanskje - all den tid det er litt vel "lett" å tro at du heller er full av løgner.....

Og nettopp bruker "barnet" som du påstår at du er til å hevde din sak.

For det er jo faktisk noe av hva du anklager foreldrene for å gjøre her.....

Hvilket kanskje også er riktig - men det ser da ut til først og fremst å gjelde moren til barnet.....og deg.

[Gjest Skam deg]

Selvfølgelig skal barnet bli prioritert og hensyntas - først og fremst.

Men ingen her har heller hevdet noe annet.

Og hvis du er en liten guttepjokk i tilsvarende situasjon, så betviler jeg sterkt at du ikke klarer å bli hørt - all den tid du ikke ser ut til å ha noe problem med å frembringe det du måtte mene.

Litt vanskelig å ta deg seriøst er det kanskje - all den tid det er litt vel "lett" å tro at du heller er full av løgner.....

Og nettopp bruker "barnet" som du påstår at du er til å hevde din sak.

For det er jo faktisk noe av hva du anklager foreldrene for å gjøre her.....

Hvilket kanskje også er riktig - men det ser da ut til først og fremst å gjelde moren til barnet.....og deg.

Du har misforstått totalt.

Da jeg skrev at jeg er gutten, så mente jeg det selvsagt i overført betydning. Jeg kan forsikre deg om at jeg er en godt voksen person, og jeg har ingen problemer med å fremføre mine meninger. Men det var en gang, som man sier. Jeg kjenner guttens situasjon, og når jeg nå skriver så er det fordi jeg ønsker å forklare for voksne mennesker hvordan det faktisk er å være en skilsmisseunge i ferien.

For det er jo ikke akkurat ofte det kommer frem.

Og som alltid er det komplett umulig for noen å sette seg inn i ungenes situasjon. Det er jo tydelig med tanke på de svarene jeg får her. Ingen ønsker å se ungenes side, for den stiller dem selv i et så jævlig dårlig lys.

[morsan]

Jeg regner med at "dama hun er forbannet på" ikke skal være med på ferien, være rundt dette paret hver dag, merke misnøyen, den dårlige stemningen osv.

Skjønner du ikke at det har gått for langt når menneskene som bor sammen med dine foreldre sier at "ferien er spolert" når og fordi DU skal være med på ferien??

Vær barn bare en dag!

Det er UFATTELIG at ingen er i stand til å sette seg inn i hvordan det er å være dagens skilsmissebarn! En kasteball mellom foreldrene, en koffert som blir slengt hit og dit, en diktafon for den dritten hver av foreldrene måtte ha å si om hverandre.

Neida, det er ikke sikkert det er slik i dette tilfelle, ikke sant? Det er ikke slik i DITT tilfelle, DU ville aldri gjort slik mot dine barn?

Rart med det.. hvor mange som faktisk likevel gjør det, og som nekter for det fordi de er ute av stand til å se det selv. Men det synes på barna.

Sterke ord, men mye å tenke på!

Noen her inne sa en gang at den beste gaven man kan gi barnet sitt er at mor og far holder sammen. Jeg skjønner at det ikke alltid lar seg gjøre dessverre, men jeg skal ihvertfall holde fingrene krysset + selvsagt gjøre noe mer konstruktivt og håpe at det varer livet ut!

Hadde ikke holdt ut tanken på at det kjæreste jeg har kanskje skal være 50% av tiden sammen med en stemor som ikke liker ham! :-(

[Goliath]

Du har misforstått totalt.

Da jeg skrev at jeg er gutten, så mente jeg det selvsagt i overført betydning. Jeg kan forsikre deg om at jeg er en godt voksen person, og jeg har ingen problemer med å fremføre mine meninger. Men det var en gang, som man sier. Jeg kjenner guttens situasjon, og når jeg nå skriver så er det fordi jeg ønsker å forklare for voksne mennesker hvordan det faktisk er å være en skilsmisseunge i ferien.

For det er jo ikke akkurat ofte det kommer frem.

Og som alltid er det komplett umulig for noen å sette seg inn i ungenes situasjon. Det er jo tydelig med tanke på de svarene jeg får her. Ingen ønsker å se ungenes side, for den stiller dem selv i et så jævlig dårlig lys.

Da er jeg nok enig med deg i selve saken, men syntes kanskje at du var litt vel krass i måten den ble fremført på.

Selv har jeg flere kamerater som er skilt og har barn. Felles for de fleste av dem er at de setter barna fremfor alt annet - og nettopp derfor ofte blir "utnyttet" av barnas mor når det gjelder ferier og samvær.

Og derfor er jeg kanskje litt "forutinntatt" selv, siden jeg har sett så mange eksempler på mødre som brukes barna som "brekkstang" når det gjelder å få det slik de vil - på bekostning av barna og fedrene.

Men det finnes sikkert mange eksempler der fedrene kan være like kyniske.

Jeg forstår godt hvor vanskelig og psykisk "utfordrende" dette må være for de barna som opplever det - og nok får med seg og forstår vesentlig mer enn hva foreldrene "velger" å tro.....

[serendipity]

Jeg skjønner at du blir irritert på dama som skal bestemme over deres liv. MEN det stort sett ingen av oss andre som bor med barnefaren som har mulighet til å ha 14 dager sammen alene!?!?! uten barn...

[serendipity]

Jeg regner med at "dama hun er forbannet på" ikke skal være med på ferien, være rundt dette paret hver dag, merke misnøyen, den dårlige stemningen osv.

Skjønner du ikke at det har gått for langt når menneskene som bor sammen med dine foreldre sier at "ferien er spolert" når og fordi DU skal være med på ferien??

Vær barn bare en dag!

Det er UFATTELIG at ingen er i stand til å sette seg inn i hvordan det er å være dagens skilsmissebarn! En kasteball mellom foreldrene, en koffert som blir slengt hit og dit, en diktafon for den dritten hver av foreldrene måtte ha å si om hverandre.

Neida, det er ikke sikkert det er slik i dette tilfelle, ikke sant? Det er ikke slik i DITT tilfelle, DU ville aldri gjort slik mot dine barn?

Rart med det.. hvor mange som faktisk likevel gjør det, og som nekter for det fordi de er ute av stand til å se det selv. Men det synes på barna.

Jeg skjønner dvært godt hva du mener og jeg er igrunn helt enig med deg... Men Hun må få lov til å bli irritert på den andre damen som får førsteprioritet. MEN det jeg IKKE skjønner like godt idenne settingen er at hun og manne hjadde sett frem til 14 dager alene, uten barn?!?!?!? Hvem av oss som bor holder sammen har mulighet til 14 dager alene, uten barn??

[Gjest Skam deg]

Sterke ord, men mye å tenke på!

Noen her inne sa en gang at den beste gaven man kan gi barnet sitt er at mor og far holder sammen. Jeg skjønner at det ikke alltid lar seg gjøre dessverre, men jeg skal ihvertfall holde fingrene krysset + selvsagt gjøre noe mer konstruktivt og håpe at det varer livet ut!

Hadde ikke holdt ut tanken på at det kjæreste jeg har kanskje skal være 50% av tiden sammen med en stemor som ikke liker ham! :-(

Takk for at du skrev.

Du er i stand til å se over deg selv. Det er godt for deg, og det vil gjennom livet kanskje bli avgjørende for dine barn.

Jeg tror det viktigste er at man aldri glemmer hvordan det er å være barn. De er sårbare, og de er oppvakte, og de trenger den omsorg og den oppmerksomhet de kan få. Kjører man over et barn så kan det hende at det aldri reiser seg igjen. Det er viktig å se seg om til alle sider. Ingen synes det føles godt å være uønsket, og slikt merker man selv om det ikke blir sagt direkte til en. Det setter sine spor i selvtillitten, og i hjertet.

[morsan]

Jeg skjønner at du blir irritert på dama som skal bestemme over deres liv. MEN det stort sett ingen av oss andre som bor med barnefaren som har mulighet til å ha 14 dager sammen alene!?!?! uten barn...

Ikke har jeg muligheten til det, og ikke ønsker jeg det heller! *S*

Hyggelig å ha noe tid for seg selv, men jeg har jo fått barnet for å HA det, ikke sette det bort, og 14 dagers aleneferie er fullstendig utelukket! :-))

[serendipity]

Ikke har jeg muligheten til det, og ikke ønsker jeg det heller! *S*

Hyggelig å ha noe tid for seg selv, men jeg har jo fått barnet for å HA det, ikke sette det bort, og 14 dagers aleneferie er fullstendig utelukket! :-))

Ja, det er det jeg også reagerer på.. En uke er faktisk MER enn nok uten poden... Og ettersom de ikke hadde bestilt 14 dager i syden, men skulle være hjemme og ta småturer så ser jeg ikke helt problemet. men jeg ville heller ikke like at mannens x- skulle bestemme sånt.

[Gjest Skam deg]

Da er jeg nok enig med deg i selve saken, men syntes kanskje at du var litt vel krass i måten den ble fremført på.

Selv har jeg flere kamerater som er skilt og har barn. Felles for de fleste av dem er at de setter barna fremfor alt annet - og nettopp derfor ofte blir "utnyttet" av barnas mor når det gjelder ferier og samvær.

Og derfor er jeg kanskje litt "forutinntatt" selv, siden jeg har sett så mange eksempler på mødre som brukes barna som "brekkstang" når det gjelder å få det slik de vil - på bekostning av barna og fedrene.

Men det finnes sikkert mange eksempler der fedrene kan være like kyniske.

Jeg forstår godt hvor vanskelig og psykisk "utfordrende" dette må være for de barna som opplever det - og nok får med seg og forstår vesentlig mer enn hva foreldrene "velger" å tro.....

Ja, det er krasst, men jeg kan ikke likegyldig fremføre noe som det ligger så mange følelser bak.

Du som er så opptatt av alle sidene skriver om (merk:) DINE kamerater:

"Selv har jeg flere kamerater som er skilt og har barn. Felles for de fleste av dem er at de setter barna fremfor alt annet - og nettopp derfor ofte blir "utnyttet" av barnas mor når det gjelder ferier og samvær."

Tror du det er slik? TULL! Hvis du går rundt og innbiller deg at alle dine skilte kamerater har noen egoistiske, fæle ekser som utnytter i ferier, så tar du feil. Det er jo nettopp det du snakker om her som er selve saken! Det er ikke slik! Det er mer nyansert enn som så!

Jeg tror slett ikke på de tyranniske mødrene, og fedrene som ikke gjør annet enn å jobbe. Nei, det er to mennesker som i sitt hat og sine konflikter er ute av stand til å se hva de gjør mot ungene i sin kamp for å kjempe mot hverandre!

Begge parter tror de setter "barna fremfor alt annet," som du så eksemplarisk betegner det.

Begge parter ser på seg selv som gode foreldre. Spør dem!

Begge parters venner og venninner ser på den annen part som den egopistiske eks. DU er en av disse vennene. Tor du dine skilte kameraters ekser ser på seg selv slik? Hvordan tror du deres versjon av ferieproblemet ville vært? OMVENDT! (eksempel: Han har barna annenhver helg, og like fullt nekter han meg de tre ukene fri i ferien. Nei, da skal HAN, som har så mye barnefri ellers, ha FERIE med den røya han er sammen med osv)

Og midt oppi alt dette sitter ungene.

Våkn opp, mann!!