Jeg blir så forbanna!!!

[Gjest Skam deg]

Hva er galt ved å ha fri fra barna i korte perioder?

Hva er galt ved å la barna få ha fri fra foreldrene i korte perioder?

Begge deler er ofte ønskelig både for foreldrene og for barna - selvfølgelig avhengig av alder, lengden på "perioden" og individuelle forskjeller.

Her synes jeg du er litt vel bastant igjen.....

Når jeg var barn så satte jeg stor pris på å få fri fra mine foreldre av og til.

Men det skal selvfølgelig være noe alle parter skal få være med på å bestemme.

Hyggelig å vite at du leser innleggene mine.

Jeg er bastant for å få frem poengene mine. Det høres fint ut å ha fri fra hverandre når man vil ha en pause eller komme litt vekk fra hverdagen en periode.

Det du glemmer er at jeg snakker om unger som er uønsket i ferier. Som blir slengt frem og tilbake som søppel etter hvordan det passer foreldrene. Et ikke helt ukjent fenomen for skilsmissebarn. Se hvordan foreldrene krangler i feriene. Begge parter ønsker tilpassse ferien slik at dine mine unger er hos sine andre foreldre samtidig slik at VI får en ferie helt ALENE. Det er ikke mange familier som har muligheten til det. (eller... det begynner jo å bli en del skilsmisser etterhvert, da...) Når det ikke går etter planen (det blir jo mange involverte stepartnere på alle sider etterhvert) så blir de gretne, og dette fører til stygge konflikter mellom foreldre og steforeldre som igjen går ut over ungene. At det går an.

[Gjest Skam deg]

Det som også forunderer meg er at mannen hennes ikke ville ta med gutten på hytta fordi han mente det var best for gutten å være hjemme å leke med jevnaldrene??? Håper ikke han har ment det i de 4-5 ukene han har vært hos dem...

Syntes det blir litt rart at faren til barnet reagerer sånn. Og jeg tror at kvinnen som skrev det også ble irritert på det. At de ikke kunne dra noe sted, ikke med gutten heller. Men det kan dun ikke bebreide x-en for, kun sin mann.

Ja, det var en underlig uttalelse. De tre kunne fått en fin tid sammen med dagsturer og lignende hvis de voksne var innstilt på det. Det finnes mange fine familieparker, som Hundefossen osv.

Høres ut som en dårlig unnskyldning fra farens side fordi han vil være hjemme selv, eller jobbe i ferien, eller noe i den duren.

[Goliath]

Det som også forunderer meg er at mannen hennes ikke ville ta med gutten på hytta fordi han mente det var best for gutten å være hjemme å leke med jevnaldrene??? Håper ikke han har ment det i de 4-5 ukene han har vært hos dem...

Syntes det blir litt rart at faren til barnet reagerer sånn. Og jeg tror at kvinnen som skrev det også ble irritert på det. At de ikke kunne dra noe sted, ikke med gutten heller. Men det kan dun ikke bebreide x-en for, kun sin mann.

Akkurat det reagerte også jeg på.

Det burde jo ikke vært noe problem - heller tvert om?

Samtidig er det jo alltid vanskelig å beskrive noe kortfattet her, og samtidig få med seg alle "nyansene" og/eller detaljene....

[Goliath]

Hyggelig å vite at du leser innleggene mine.

Jeg er bastant for å få frem poengene mine. Det høres fint ut å ha fri fra hverandre når man vil ha en pause eller komme litt vekk fra hverdagen en periode.

Det du glemmer er at jeg snakker om unger som er uønsket i ferier. Som blir slengt frem og tilbake som søppel etter hvordan det passer foreldrene. Et ikke helt ukjent fenomen for skilsmissebarn. Se hvordan foreldrene krangler i feriene. Begge parter ønsker tilpassse ferien slik at dine mine unger er hos sine andre foreldre samtidig slik at VI får en ferie helt ALENE. Det er ikke mange familier som har muligheten til det. (eller... det begynner jo å bli en del skilsmisser etterhvert, da...) Når det ikke går etter planen (det blir jo mange involverte stepartnere på alle sider etterhvert) så blir de gretne, og dette fører til stygge konflikter mellom foreldre og steforeldre som igjen går ut over ungene. At det går an.

Jeg fant ikke mye å "pirke på" i det du skrev der:-)

Og hvorfor skulle jeg ikke lese innleggene dine? De tar opp noe som jeg er svært enig med deg i at er et stort problem.

Og jeg tror også at "dagens foreldre" og samfunnet forøvrig har utviklet seg i en svært uheldig retning når det gjelder å ivareta barnas interesser og behov.

Jeg har selv hatt mange diskusjoner med venner og bekjente rundt ikke minst det som har med ekteskap kontra barn å gjøre.

En ting som forundrer meg veldig er at så mange finner det "enkelt" å få barn, men "vanskelig" å gifte seg.

Mao ser de på det å gifte seg som en større forpliktelse enn det å få barn....?

Noe jeg overhode ikke kan begripe.....

[serendipity]

Akkurat det reagerte også jeg på.

Det burde jo ikke vært noe problem - heller tvert om?

Samtidig er det jo alltid vanskelig å beskrive noe kortfattet her, og samtidig få med seg alle "nyansene" og/eller detaljene....

Nei, det kan jo være at vi ikke "har fått med oss alt". Selv så ser jeg jo sånn frem til å gjøre noe annet og x-tra med poden... Men det er kanskje fordi han er min sønn...

[Gjest Skam deg]

Jeg fant ikke mye å "pirke på" i det du skrev der:-)

Og hvorfor skulle jeg ikke lese innleggene dine? De tar opp noe som jeg er svært enig med deg i at er et stort problem.

Og jeg tror også at "dagens foreldre" og samfunnet forøvrig har utviklet seg i en svært uheldig retning når det gjelder å ivareta barnas interesser og behov.

Jeg har selv hatt mange diskusjoner med venner og bekjente rundt ikke minst det som har med ekteskap kontra barn å gjøre.

En ting som forundrer meg veldig er at så mange finner det "enkelt" å få barn, men "vanskelig" å gifte seg.

Mao ser de på det å gifte seg som en større forpliktelse enn det å få barn....?

Noe jeg overhode ikke kan begripe.....

Din observasjon om giftemål kontra å få barn er meget skarpsdindig. Takk for at du belyste den siden av saken.

Ja, samfunnets utvikling er skremmende. Særlig med tanke på det som kommer frem i ungene, som skal styre verden en dag.

Jeg tror vi blir mer og mer enige, Goliath.

[Gjest determannendinsomgjørfeilher]

Jeg er enig i et tidligere svar her .... det er mannen din du bør bli forbanna på. Det virker ikke som om han har egne meninger. At han skal beholde husfreden med eksen er dumt å høre på ......

Godt å lese at barnet ikke merker noe av at du blir forbanna, for hans skyld er det iallefall ikke, stakkars.

[Goliath]

Din observasjon om giftemål kontra å få barn er meget skarpsdindig. Takk for at du belyste den siden av saken.

Ja, samfunnets utvikling er skremmende. Særlig med tanke på det som kommer frem i ungene, som skal styre verden en dag.

Jeg tror vi blir mer og mer enige, Goliath.

Vi er nok ganske så enige tror jeg også.

Også når det gjelder synet på videre utvikling....

[Gjest så det så det]

En stemor som ikke liker han...

Jeg liker gutten kjempegodt.Vi har det virkelig gøy sammen.Gutten liker faktisk meg også.Det er meg han kommer til når han ønsker litt skøy.

Og faren er veldig glad for at vi har denne fine kontakten.Noen ganger er faktisk faren litt misunnelig på at vi har sånn fin kontakt,men han setter det heldigvis på den posetive hylla!

Men dette innlegget handlet om AT EKSEN TAR STYRINGA OVER VÅRT LIV...

Ikke hvordan barnet har det...

Alle har valg i livet, og her er det samboeren din som VELGER å la eksen ta styring over sitt liv. Det er HANS liv, og da er det HAN som må sette ned foten og bestemme om noen skal få lov å styre eller ei.

[morsan]

Det gjør ikke livet en smule lettere - det gjør livet utrolig enkelt i forhold til en som har flere stebarn å forholde seg til. Når man da - i utgangspunktet - ikke har barn selv, er det en veldig vanskelig situasjon. Man blir sjalu. Man ønsker en del tid for seg selv med kjæresten. Hvem gjør ikke det i starten av et forhold. Jeg husker nok av den første tiden til å forstå forfatter av innlegget...men nå etter at jeg har fått barn kan jeg se sakene mer fra barnas side,da...

Ja, det var men som en "understatement" at jeg skrev "en smule"! ;-))

Og jeg forstår meget godt det du sier om at man forandrer perspektiv når man selv får barn! Selv om verken jeg eller mann eller barn har vært i noe ste-forhold i verken oppstigende eller nedstigende (?) linje.

[morsan]

Det vet jeg.

Kommentaren var ment for å vise at dette ofte kan være et enda større problem, når den ene parten ikke er vant med å ta slike hensyn.

Enig i det! :-)

Og ikke særlig vanskelig å forstå at det ikke kan være lett å skaffe seg en "pakkeløsning"! :-) Men vil man ha mannen må man også ta barna! ;-)

[morsan]

Vi er nok ganske så enige tror jeg også.

Også når det gjelder synet på videre utvikling....

Henger meg på her jeg! *S*

Både når det gjelder dette med ekteskap/barn og utviklingen.

[morsan]

En stemor som ikke liker han...

Jeg liker gutten kjempegodt.Vi har det virkelig gøy sammen.Gutten liker faktisk meg også.Det er meg han kommer til når han ønsker litt skøy.

Og faren er veldig glad for at vi har denne fine kontakten.Noen ganger er faktisk faren litt misunnelig på at vi har sånn fin kontakt,men han setter det heldigvis på den posetive hylla!

Men dette innlegget handlet om AT EKSEN TAR STYRINGA OVER VÅRT LIV...

Ikke hvordan barnet har det...

Det var min generelle frykt jeg snakket om - ikke en bedønmming av ditt forhold til stesønnen din! :-)

[snø]

Din observasjon om giftemål kontra å få barn er meget skarpsdindig. Takk for at du belyste den siden av saken.

Ja, samfunnets utvikling er skremmende. Særlig med tanke på det som kommer frem i ungene, som skal styre verden en dag.

Jeg tror vi blir mer og mer enige, Goliath.

Selv om bruker et litt heftig språk, så må jeg si at jeg skjønner hva du hvil fram til. Og at jeg langt på vei er enig i det du sier.

Det har i det siste vært skrevet mye i media om mannens rett til sine barn etter samlivsbrudd. Og selv om jeg forstår mannens ønske om delaktighet i barnets liv etter et samlivsbrudd, så slår det meg at det er veldig få som snakker om hvordan det er for _barnet_ med feks 50/50 omsorg. En ting er om foreldrene bor "vegg i vegg" og samarbeider bra. Men ellers? Hvordan er det for et barn å måtte bytte hjem annen hver uke? Hadde vi voksne orket et slikt liv?

"Barn er tilpassningsdyktige" er et argument som brukes. Men det skal bli spennende når generasjonen som har vokst opp med 50/50-hjem blir voksne, hva de har å si om ordningen.

Nei, vi som har barn kan vel ikke gjøre annet enn å håpe at vi klarer å bevare kjærligheten og vennskapet i forholdet, slik at vi slipper å gå fra hverandre å komme opp i problemstillingen...

Jeg har selv bodd i et hjem med mine og dine barn, hvor vi barn langt på vei er brukt som våpen i en konflikt. Jeg har heldigvis sluppet å leve som en kasteball mellom to foreldre, da det var dødsfall og ikke skilsmisse som ødela vår familie. Men jeg har sett baksiden av medaljen via mine stesøsken.

Resultatet der er tre unger som er vokst opp til å bli noen bortskjemte drittunger, selv i voksen alder, fordi de til en hver tid har kunnet spille foreldrene opp mot hverandre for å få viljen sin. Og foreldrene har med sitt manglende samarbeid og glede i å lage helvete for den andre parten, latt ungene få legge løpet totalt. Og med min mor, som ikke akkurat ble fleksibel selv oppe all håpløsheten, så er tragedien total.

Resultatet er en "familie" der stesøsken ikke tåler trynet på hverandre. Der vi kun forholder oss til vår "stefar" fordi vi er for godt oppdratt til å oppføre oss på samme måte som hans unger. Og der våre "stesøsken" ikke vil omgås vår mor.

Alt fordi det her er tre voksne som er alt for opptatt av å krige til at de klarer å se ungenes behov.

Og ja, det var synd på mine stesøsken da de var små. Allerede før vi kom inn i deres liv, levde de i et lite helvete av manglende samarbeid mellm foreldre. Med mor som sendte dem på ferie til den andre parten uten klær. Og der foreldre "kjøpte" ungene mot at de bodde hos dem og ikke den andre parten.

Og så kom vi inn i bildet, og gjorde det enda mer komplisert.

Men nå er dette blitt voksne folk, passert 30, de har giftet seg og fått barn. Men de er søren meg noe av det minst sjarmerende som går i to sko, så egosentriske at man kan bli kvalm av langt mindre.

Det må være vanvittig vondt for min stefar å se at hans unger, "på tross av alt han har gitt dem og gjort for dem", ikke bryr seg katta om ham når det kommer til stykket.

Mangleden oppdragelse gir ikke særlig sjarmerende barn...

Beste hislen fra

[morsan]

Selv om bruker et litt heftig språk, så må jeg si at jeg skjønner hva du hvil fram til. Og at jeg langt på vei er enig i det du sier.

Det har i det siste vært skrevet mye i media om mannens rett til sine barn etter samlivsbrudd. Og selv om jeg forstår mannens ønske om delaktighet i barnets liv etter et samlivsbrudd, så slår det meg at det er veldig få som snakker om hvordan det er for _barnet_ med feks 50/50 omsorg. En ting er om foreldrene bor "vegg i vegg" og samarbeider bra. Men ellers? Hvordan er det for et barn å måtte bytte hjem annen hver uke? Hadde vi voksne orket et slikt liv?

"Barn er tilpassningsdyktige" er et argument som brukes. Men det skal bli spennende når generasjonen som har vokst opp med 50/50-hjem blir voksne, hva de har å si om ordningen.

Nei, vi som har barn kan vel ikke gjøre annet enn å håpe at vi klarer å bevare kjærligheten og vennskapet i forholdet, slik at vi slipper å gå fra hverandre å komme opp i problemstillingen...

Jeg har selv bodd i et hjem med mine og dine barn, hvor vi barn langt på vei er brukt som våpen i en konflikt. Jeg har heldigvis sluppet å leve som en kasteball mellom to foreldre, da det var dødsfall og ikke skilsmisse som ødela vår familie. Men jeg har sett baksiden av medaljen via mine stesøsken.

Resultatet der er tre unger som er vokst opp til å bli noen bortskjemte drittunger, selv i voksen alder, fordi de til en hver tid har kunnet spille foreldrene opp mot hverandre for å få viljen sin. Og foreldrene har med sitt manglende samarbeid og glede i å lage helvete for den andre parten, latt ungene få legge løpet totalt. Og med min mor, som ikke akkurat ble fleksibel selv oppe all håpløsheten, så er tragedien total.

Resultatet er en "familie" der stesøsken ikke tåler trynet på hverandre. Der vi kun forholder oss til vår "stefar" fordi vi er for godt oppdratt til å oppføre oss på samme måte som hans unger. Og der våre "stesøsken" ikke vil omgås vår mor.

Alt fordi det her er tre voksne som er alt for opptatt av å krige til at de klarer å se ungenes behov.

Og ja, det var synd på mine stesøsken da de var små. Allerede før vi kom inn i deres liv, levde de i et lite helvete av manglende samarbeid mellm foreldre. Med mor som sendte dem på ferie til den andre parten uten klær. Og der foreldre "kjøpte" ungene mot at de bodde hos dem og ikke den andre parten.

Og så kom vi inn i bildet, og gjorde det enda mer komplisert.

Men nå er dette blitt voksne folk, passert 30, de har giftet seg og fått barn. Men de er søren meg noe av det minst sjarmerende som går i to sko, så egosentriske at man kan bli kvalm av langt mindre.

Det må være vanvittig vondt for min stefar å se at hans unger, "på tross av alt han har gitt dem og gjort for dem", ikke bryr seg katta om ham når det kommer til stykket.

Mangleden oppdragelse gir ikke særlig sjarmerende barn...

Beste hislen fra

"det er veldig få som snakker om hvordan det er for _barnet_ med feks 50/50 omsorg. En ting er om foreldrene bor "vegg i vegg" og samarbeider bra. Men ellers? Hvordan er det for et barn å måtte bytte hjem annen hver uke? Hadde vi voksne orket et slikt liv?"

Har tenkt på det samme selv!!

Har også hørt om folk som begynner med å la barna bli boende, mens foreldrene flytter inn og ut annenhver uke. Det tar da ikke lange tiden før de voksne synes dette er uholdbart og så går over til å la barnet/-a være dem som må flytte på seg.

[Gjest underlivssopp]

Hvis du vil være et barn, så får du i det minste skaffe deg en kjæreste som ikke har barn fra før.

[serendipity]

Jeg fant ikke mye å "pirke på" i det du skrev der:-)

Og hvorfor skulle jeg ikke lese innleggene dine? De tar opp noe som jeg er svært enig med deg i at er et stort problem.

Og jeg tror også at "dagens foreldre" og samfunnet forøvrig har utviklet seg i en svært uheldig retning når det gjelder å ivareta barnas interesser og behov.

Jeg har selv hatt mange diskusjoner med venner og bekjente rundt ikke minst det som har med ekteskap kontra barn å gjøre.

En ting som forundrer meg veldig er at så mange finner det "enkelt" å få barn, men "vanskelig" å gifte seg.

Mao ser de på det å gifte seg som en større forpliktelse enn det å få barn....?

Noe jeg overhode ikke kan begripe.....

Jeg vil ikke gifte meg, men har harn. Det er ikke fordi jeg ser lettere på det å få barn. Det medfører jo at jeg ifall et samlivsbrudd måtte ha kontakt med min nåværende om han hadde blitt min eks. Men ingenting vil forandre seg om jeg er gift eller ei. Derfor velger jeg å la være. Selv om jeg tror min samboer har litt mer lyst enn meg. Ikke vil jeg hete noe annet enn det jeg heter heller. Og ikke er det lettere eller vanskligereå gå fra hverandre heller, så lenge vi har felles barn.

[morsan]

Jeg vil ikke gifte meg, men har harn. Det er ikke fordi jeg ser lettere på det å få barn. Det medfører jo at jeg ifall et samlivsbrudd måtte ha kontakt med min nåværende om han hadde blitt min eks. Men ingenting vil forandre seg om jeg er gift eller ei. Derfor velger jeg å la være. Selv om jeg tror min samboer har litt mer lyst enn meg. Ikke vil jeg hete noe annet enn det jeg heter heller. Og ikke er det lettere eller vanskligereå gå fra hverandre heller, så lenge vi har felles barn.

Jeg er gift, men det kunne ikke falle meg inn i tussmørket å skifte navn! ;-))

[snø]

Jeg er gift, men det kunne ikke falle meg inn i tussmørket å skifte navn! ;-))

Og jeg er gift, og det kostet meg ikke noe som helst å verken gifte meg eller skifte navn ;o)

Beste hilsen

[serendipity]

Jeg er gift, men det kunne ikke falle meg inn i tussmørket å skifte navn! ;-))

He he... Holder ikke for meg.... ;-) Jeg VIL IKKE!!!! rett og slett fordi jeg ikke ser poenget...