Jeg blir så forbanna!!!

[Gjest Sniff]

Jeg er gift, men det kunne ikke falle meg inn i tussmørket å skifte navn! ;-))

Nei, samme her,- jeg er også gift, men navnet - det er mitt eget!

[Gjest Wita]

Vi har "dine og mine barn" Ingen bor hos oss.

Du liker kanskje ikke å ha barn rundt deg i det hele tatt?

Hvor mange foreldre tror du har anledning til 14 dagers aleneferie?

Si meg har har du skilt lag fra faren til dine barn for og få mest mulig tid for deg selv?

Så finner du deg en mann med barn som kommer og ødelegger hele opplegget ditt?

EGOIST er det jeg tenker om deg.

[Gjest Wita]

Da er jeg nok enig med deg i selve saken, men syntes kanskje at du var litt vel krass i måten den ble fremført på.

Selv har jeg flere kamerater som er skilt og har barn. Felles for de fleste av dem er at de setter barna fremfor alt annet - og nettopp derfor ofte blir "utnyttet" av barnas mor når det gjelder ferier og samvær.

Og derfor er jeg kanskje litt "forutinntatt" selv, siden jeg har sett så mange eksempler på mødre som brukes barna som "brekkstang" når det gjelder å få det slik de vil - på bekostning av barna og fedrene.

Men det finnes sikkert mange eksempler der fedrene kan være like kyniske.

Jeg forstår godt hvor vanskelig og psykisk "utfordrende" dette må være for de barna som opplever det - og nok får med seg og forstår vesentlig mer enn hva foreldrene "velger" å tro.....

Selv har jeg flere kamerater som er skilt og har barn. Felles for de fleste av dem er at de setter barna fremfor alt annet,og nettopp derfor kanskje blir "utnyttet" av barnas mor når det gjelder ferier og samvær.

Stakkars menn som blir så utnyttet at de MÅ ha barna sine. Ja huff det er fæle greier gitt.

Hvofor i hel... skal det være slik at dere føler dere utnyttet?

Og hvorfor er det så mange i kameratflokken din som har blitt skilt da?

Var det kanskje fordi de satte barna sine fremfor alt?

Nei,prøv og tenk litt annerledes. De har mistet muligheten til å være sammen med barna sine hver eneste dag,slik som gifte gjør.

Da skjønner ikke jeg hvorfor disse mennene ikke blir lykkelig over å få ha dem mest mulig?

[Gjest Wita]

Sterke ord, men mye å tenke på!

Noen her inne sa en gang at den beste gaven man kan gi barnet sitt er at mor og far holder sammen. Jeg skjønner at det ikke alltid lar seg gjøre dessverre, men jeg skal ihvertfall holde fingrene krysset + selvsagt gjøre noe mer konstruktivt og håpe at det varer livet ut!

Hadde ikke holdt ut tanken på at det kjæreste jeg har kanskje skal være 50% av tiden sammen med en stemor som ikke liker ham! :-(

Samme her.

Blir dårlig bare ved tanken.

Har sagt til mannen min at hvis jeg skulle dø mens barna ennå er små,så får han se til å finne seg en skikkelig grepa og snill dame,som forguder barna våre. He he.

[Gjest Wita]

Jeg skjønner dvært godt hva du mener og jeg er igrunn helt enig med deg... Men Hun må få lov til å bli irritert på den andre damen som får førsteprioritet. MEN det jeg IKKE skjønner like godt idenne settingen er at hun og manne hjadde sett frem til 14 dager alene, uten barn?!?!?!? Hvem av oss som bor holder sammen har mulighet til 14 dager alene, uten barn??

Det er ikke den andre damen som får førsteprioritet,men barnet.Det burde være en selvfølge. Ikke noe å lure på en gang.

Han bor ikke en gang sammen med barnet,så kanskje han setter pris på å få ha barnet i sommer,men tør ikke si det til sin umodne kjæreste i frykt for at det blir bråk.

Synes ikke mannen virker som noen tøffel i det hele tatt.

Han vil ha fred med mor til barnet. Meget voksent og fornuftig tenkt.

Barnet bor hos moren,og kanskje var det noe viktig hun skulle foreta seg denne sommeren.Ikke så lett å få til det som alenemor.

Vi som er gift har jo barna våre hele tiden,og skal vi noe har vi den andre parten der.

For en del aleneforeldre (som ikke har den daglige kontakten)synes jeg nesten det virker som om man ikke har ferie hvis barna er med.

Jeg forstår ikke den tankegangen.

Kunne ikke ha tenkt meg å tilbringe ferien uten barna mine jeg.Det er da vi har det aller koseligst sammen. Det er nok av masete hverdager.

Når de som ikke en gang har hverdagen sammen med barna sine,begynner å klage over at de MÅ ha dem i ferien,begynner jeg virkelig og lure på hvorfor folk skaffer seg barn.

Er det derfor det er så mange skilsmisser (50 %),fordi det ble for slitsomt og ha barn?

Så skiller man seg isteden for og få mer fritid?

[serendipity]

Det er ikke den andre damen som får førsteprioritet,men barnet.Det burde være en selvfølge. Ikke noe å lure på en gang.

Han bor ikke en gang sammen med barnet,så kanskje han setter pris på å få ha barnet i sommer,men tør ikke si det til sin umodne kjæreste i frykt for at det blir bråk.

Synes ikke mannen virker som noen tøffel i det hele tatt.

Han vil ha fred med mor til barnet. Meget voksent og fornuftig tenkt.

Barnet bor hos moren,og kanskje var det noe viktig hun skulle foreta seg denne sommeren.Ikke så lett å få til det som alenemor.

Vi som er gift har jo barna våre hele tiden,og skal vi noe har vi den andre parten der.

For en del aleneforeldre (som ikke har den daglige kontakten)synes jeg nesten det virker som om man ikke har ferie hvis barna er med.

Jeg forstår ikke den tankegangen.

Kunne ikke ha tenkt meg å tilbringe ferien uten barna mine jeg.Det er da vi har det aller koseligst sammen. Det er nok av masete hverdager.

Når de som ikke en gang har hverdagen sammen med barna sine,begynner å klage over at de MÅ ha dem i ferien,begynner jeg virkelig og lure på hvorfor folk skaffer seg barn.

Er det derfor det er så mange skilsmisser (50 %),fordi det ble for slitsomt og ha barn?

Så skiller man seg isteden for og få mer fritid?

Jeg er enig i det du skriver også. Men jeg har forståelse for at han føler at det den andre damen som får "trumfet" gjennom viljen sin. Da burde mannen være voksen nok til å si det til sin nåværende, så uansett fremstår han som en "tøffel" for meg. MEN det undergraver ikke det at jeg syntes det er lite modent gjort av en voksen dame som selv har barn å sette seg selv først.

[morsan]

Selv har jeg flere kamerater som er skilt og har barn. Felles for de fleste av dem er at de setter barna fremfor alt annet,og nettopp derfor kanskje blir "utnyttet" av barnas mor når det gjelder ferier og samvær.

Stakkars menn som blir så utnyttet at de MÅ ha barna sine. Ja huff det er fæle greier gitt.

Hvofor i hel... skal det være slik at dere føler dere utnyttet?

Og hvorfor er det så mange i kameratflokken din som har blitt skilt da?

Var det kanskje fordi de satte barna sine fremfor alt?

Nei,prøv og tenk litt annerledes. De har mistet muligheten til å være sammen med barna sine hver eneste dag,slik som gifte gjør.

Da skjønner ikke jeg hvorfor disse mennene ikke blir lykkelig over å få ha dem mest mulig?

Godt poeng!

[Goliath]

Selv har jeg flere kamerater som er skilt og har barn. Felles for de fleste av dem er at de setter barna fremfor alt annet,og nettopp derfor kanskje blir "utnyttet" av barnas mor når det gjelder ferier og samvær.

Stakkars menn som blir så utnyttet at de MÅ ha barna sine. Ja huff det er fæle greier gitt.

Hvofor i hel... skal det være slik at dere føler dere utnyttet?

Og hvorfor er det så mange i kameratflokken din som har blitt skilt da?

Var det kanskje fordi de satte barna sine fremfor alt?

Nei,prøv og tenk litt annerledes. De har mistet muligheten til å være sammen med barna sine hver eneste dag,slik som gifte gjør.

Da skjønner ikke jeg hvorfor disse mennene ikke blir lykkelig over å få ha dem mest mulig?

Jeg tror ikke du helt forstår hva slags situasjoner som kan oppstå - og hvordan det kan påvirke/vanskliggjøre aktiviteter som også er planlagt med barna.

Hvis du i tillegg mener at barna kommer best ut av at mor og far, uansett problemer seg i mellom, holder sammen - så tror jeg ikke du har tenkt godt nok igjennom det.

Og det er ingen ting i det jeg skriver som hentyder at ikke disse mennene skulle ønske å tilbringe så mye tid som mulig sammen med barna sine.

At noen bruker barna som "brekkstang" for å få sin vilje igjennom, kan ha med svært mye annet å gjøre enn mest mulig eller minst mulig samvær.

Det tror jeg en hver som har vært i en slik situasjon kan forstå.....

[Goliath]

Jeg vil ikke gifte meg, men har harn. Det er ikke fordi jeg ser lettere på det å få barn. Det medfører jo at jeg ifall et samlivsbrudd måtte ha kontakt med min nåværende om han hadde blitt min eks. Men ingenting vil forandre seg om jeg er gift eller ei. Derfor velger jeg å la være. Selv om jeg tror min samboer har litt mer lyst enn meg. Ikke vil jeg hete noe annet enn det jeg heter heller. Og ikke er det lettere eller vanskligereå gå fra hverandre heller, så lenge vi har felles barn.

For mannen er det faktisk viktig å være gift - for han har da større rettigheter som far etter et brudd.

Og jeg ville da også tro at det ville vært viktig for barna...?

[serendipity]

For mannen er det faktisk viktig å være gift - for han har da større rettigheter som far etter et brudd.

Og jeg ville da også tro at det ville vært viktig for barna...?

Pøh... Min samober og jeg har delt foreldre ansvar, og det medfører at jeg ikke ville hatt noe mere rettigheter til hovedomsorgen ved et evt. samlivsbrudd enn samboeren min.

Mener du virkelig at det er viktig for barna et foreldrene er gift?? Hvordan i himmel og hav merker barna forskjell på det???

[Gjest Wita]

Jeg er enig i det du skriver også. Men jeg har forståelse for at han føler at det den andre damen som får "trumfet" gjennom viljen sin. Da burde mannen være voksen nok til å si det til sin nåværende, så uansett fremstår han som en "tøffel" for meg. MEN det undergraver ikke det at jeg syntes det er lite modent gjort av en voksen dame som selv har barn å sette seg selv først.

Men jeg har forståelse for at han føler at det er den andre damen som får "trumfet" gjennom viljen sin.

Det er kun mor og far til barnet som skal samarbeide og bestemme hvordan samværsordningen skal være.

Denne innblanderen som startet innlegget har ingen stemmerett i det hele tatt. Og kan hun ikke godta det,må hun finne seg en mann uten barn.

Det er som broren min sier.

Aldri i verden om han vil finne seg en dame som skal ødelegge det fine samarbeidet han har til moren til barnet sitt.Han har delt omsorg (annehver uke)

Samtidig som de er ganske flexible utover det,hvis den ene skal noe spesielt.

Han smilte fra øre til øre før jul,da han kom og fortalte at han skulle "få lov til" å ha henne hele julen. Meningen var at det skulle være bare de første dagene.

Jeg mener du er mye mer tøffel,hvis det kommer en ny dame inn i bildet som skal prøve å ta over og bestemme når kjæresten skal ha barnet. det har hun ingenting med.

[serendipity]

Men jeg har forståelse for at han føler at det er den andre damen som får "trumfet" gjennom viljen sin.

Det er kun mor og far til barnet som skal samarbeide og bestemme hvordan samværsordningen skal være.

Denne innblanderen som startet innlegget har ingen stemmerett i det hele tatt. Og kan hun ikke godta det,må hun finne seg en mann uten barn.

Det er som broren min sier.

Aldri i verden om han vil finne seg en dame som skal ødelegge det fine samarbeidet han har til moren til barnet sitt.Han har delt omsorg (annehver uke)

Samtidig som de er ganske flexible utover det,hvis den ene skal noe spesielt.

Han smilte fra øre til øre før jul,da han kom og fortalte at han skulle "få lov til" å ha henne hele julen. Meningen var at det skulle være bare de første dagene.

Jeg mener du er mye mer tøffel,hvis det kommer en ny dame inn i bildet som skal prøve å ta over og bestemme når kjæresten skal ha barnet. det har hun ingenting med.

Men det ble jo som x-en og faren ville. Og hun som skrev innlegget måtte godta det. Og jeg er helt med på det du skriver. Men jeg klarer også å se at hun føler seg overkjørt. Men det klart det er hensyn til barnet som skal taes, og da stusser jeg også litt over barnet biologisk mor som har hatt barnet bort i 4 uker, for så å sende han til far i nye 2 uker for å dekke EGNE behov, ikke barnets.

Det er jo alle de voksne i denne settingen som opptrer egoistisk. ALLE faktisk, men på hver sin måte.

Barnet blir jo sendt frem og tilbake etter FORELDRENES behov, ikke barnets. Og "skam deg" SKRIVER SVÆRT godt om akkurat dette.

[Goliath]

Pøh... Min samober og jeg har delt foreldre ansvar, og det medfører at jeg ikke ville hatt noe mere rettigheter til hovedomsorgen ved et evt. samlivsbrudd enn samboeren min.

Mener du virkelig at det er viktig for barna et foreldrene er gift?? Hvordan i himmel og hav merker barna forskjell på det???

Barna merker nok ingen forskjell før de blir enten gamle nok til å lure på hvorfor foreldrene ikke er gift, eller det skjer et samlivsbrudd der foreldrene ikke har de samme rettigheter.

Men siden dere har delt foreldreansvar, så vil sistnevnte muligens ikke være noe problem?

Likefullt - hvorfor vil dere ikke gifte dere når dere har fått barn? Du behøver jo ikke å skifte navn?

[morsan]

Men det ble jo som x-en og faren ville. Og hun som skrev innlegget måtte godta det. Og jeg er helt med på det du skriver. Men jeg klarer også å se at hun føler seg overkjørt. Men det klart det er hensyn til barnet som skal taes, og da stusser jeg også litt over barnet biologisk mor som har hatt barnet bort i 4 uker, for så å sende han til far i nye 2 uker for å dekke EGNE behov, ikke barnets.

Det er jo alle de voksne i denne settingen som opptrer egoistisk. ALLE faktisk, men på hver sin måte.

Barnet blir jo sendt frem og tilbake etter FORELDRENES behov, ikke barnets. Og "skam deg" SKRIVER SVÆRT godt om akkurat dette.

ENIG! Stakkars unge....

[serendipity]

Barna merker nok ingen forskjell før de blir enten gamle nok til å lure på hvorfor foreldrene ikke er gift, eller det skjer et samlivsbrudd der foreldrene ikke har de samme rettigheter.

Men siden dere har delt foreldreansvar, så vil sistnevnte muligens ikke være noe problem?

Likefullt - hvorfor vil dere ikke gifte dere når dere har fått barn? Du behøver jo ikke å skifte navn?

Jeg må innrømme at jeg ikke ser poenget med å gifte seg. Vi har barn sammen, og det er en langt større grunn til å holde sammen enn et stykke papir. Ingenting vil forandre seg, hverken mellom oss, eller i forhold til vårt barn om vi er gift. Og jeg vil heller ikke stå foran en prest og love noe jeg ikke vet om jeg kan holde. (for det vet man jo aldri) Hele sermonien osv. er for mye tomme ord for meg.

Dette har jeg ingen problmer med å forklare svår sønn som er 5 og ialler høyeste grad har fått med seg at mamma og pappa ikke er gift.

Og vi har de samme rettigheter mht. til samlivsbrudd. Jeg har skrevet under på delt foreldreansvar ved fødselen. Det eneste som er annerldes er om en av oss skulle falle fra. Ettersom man ikke kan sitte i uskiftet bo, har vi tegnet en forsikring på dette. Og det koster oss faktisk kr 10.000 i året og ikke være gift. Jepp.. Jeg er GAL!! ;-)

[morsan]

Jeg må innrømme at jeg ikke ser poenget med å gifte seg. Vi har barn sammen, og det er en langt større grunn til å holde sammen enn et stykke papir. Ingenting vil forandre seg, hverken mellom oss, eller i forhold til vårt barn om vi er gift. Og jeg vil heller ikke stå foran en prest og love noe jeg ikke vet om jeg kan holde. (for det vet man jo aldri) Hele sermonien osv. er for mye tomme ord for meg.

Dette har jeg ingen problmer med å forklare svår sønn som er 5 og ialler høyeste grad har fått med seg at mamma og pappa ikke er gift.

Og vi har de samme rettigheter mht. til samlivsbrudd. Jeg har skrevet under på delt foreldreansvar ved fødselen. Det eneste som er annerldes er om en av oss skulle falle fra. Ettersom man ikke kan sitte i uskiftet bo, har vi tegnet en forsikring på dette. Og det koster oss faktisk kr 10.000 i året og ikke være gift. Jepp.. Jeg er GAL!! ;-)

"Og jeg vil heller ikke stå foran en prest og love noe jeg ikke vet om jeg kan holde. (for det vet man jo aldri)"

Bare et lite PS: Ved borgerlig vigsel får man kun spørsmålet om du vil ha XX til ektefelle.

[serendipity]

"Og jeg vil heller ikke stå foran en prest og love noe jeg ikke vet om jeg kan holde. (for det vet man jo aldri)"

Bare et lite PS: Ved borgerlig vigsel får man kun spørsmålet om du vil ha XX til ektefelle.

Men jeg vil ikke gifte meg på et kontor heller!!! ::. Snakk om å være sær, he he... jeg bare VIL ikke. He he..

[morsan]

Men jeg vil ikke gifte meg på et kontor heller!!! ::. Snakk om å være sær, he he... jeg bare VIL ikke. He he..

Ja det er jo fullstendig opp til dere, så jeg vil bare understreke at jeg IKKE sier dette for å overtale deg! :-)

Men jeg er borgerlig gift, og det skjedde IKKE på et kontor, men i en vakker ærerik sal, vi hadde en flott seremoni med flygel, sang, dommerfullmektig og lang kjole med slep! *S*

Så det går an, selv om jeg noen ganger mens jeg strevde som verst for å koordinere hele seremonien tenkte at de som tar kjerkebryllup har det litt lettvint med sin "pakkeløsning" *S*

[serendipity]

Ja det er jo fullstendig opp til dere, så jeg vil bare understreke at jeg IKKE sier dette for å overtale deg! :-)

Men jeg er borgerlig gift, og det skjedde IKKE på et kontor, men i en vakker ærerik sal, vi hadde en flott seremoni med flygel, sang, dommerfullmektig og lang kjole med slep! *S*

Så det går an, selv om jeg noen ganger mens jeg strevde som verst for å koordinere hele seremonien tenkte at de som tar kjerkebryllup har det litt lettvint med sin "pakkeløsning" *S*

Ok ok.. He he.. Høres jo flott ut og det var sikkert en minnerik dag.

Neida, skjønner at du ikke vil overtale meg. Og det går ikke heller. Hadde gubben fridd tror jeg faktisk jeg hadde sagt nei. Men det gjør han nok ikke for jeg har sagt klart fra hva jeg mener. Og han er enig.

[cec5]

Jaja, hvis du liker å tenke på deg som maktesløs, så er du vel det. Og sålenge du finner deg i å ha det slik, så bør du jo ikke klage.

Hvis du virkelig er forbanna over det, så gjør noe med det. For du/dere er ikke nødt og la ex,n hans styre slik!!