Jeg blir så forbanna!!!

[cec5]

Altså: Det er ikke snakk om å legge ungene vekk mens man er forelsket. De har hatt ungen i 5 uker (så å si hele sommeren). Jeg synes ikke hun fortjener så mye pepper som hun har fått for å ønske seg noe tid alene med kjæresten? Hvorfor skulle ikke ungen kunne være hos moren disse 2 ukene?

Du har kanskje ikke vært igjennom disse tingene i din egen familie? For jeg tror de fleste som har kjent denne situasjonen på kroppen vil kjenne seg igjen i hennes frustrasjon...

*Enig med sniff*

[Gjest Wita]

Selvfølgelig har hun noe med det å gjøre sålenge hun bor sammen med barnets far. Jeg tror det er enkelte andre her som "ikke har skjønt noenting".

Kan ikke skjønne hvorfor hun skal ha det.

Det er mor og far som skal bestemme hva slags samværsordning de skal ha.

Får da være måte på hva man skal legge nesa si borti.

[serendipity]

Må vel si det samme til deg. Unner du ikke andre folk goder du ikke kan få selv?

Jeg ser IKKE på det som en gode å "slippe ungen" min i 2 uker. En helg med barnefri i ny og ne er helt topp. Og holder for meg i massevis.

[Gjest Sniff]

Det kan være disse to kamphønene som driver maktkamp her.

Da gjør man klokt i å være mest mulig velvillig,helt til mor forstår at hun ikke greier "tirre" dem,og demed legger ned stridsøksen ned.

Og så har jeg forstått at ungen vanligvis bor hos moren sin.

Nykjæresten har heller ikke barna sine boende hos seg.

Da skjønner jeg egentlig ikke problemet. De kan umulig være overarbeidet disse to.

Problemet var at en avtale som hun hadde gledet seg til ble brutt. Hun ble skuffet. Og skrev om sin skuffelse (og frustrasjon over gjentagende skuffelser) her.

Du mener altså at hvis noe du har gledet deg til går i vasken, så irriterer det deg ikke? Du må være et veldig spesielt menneske! Positiv og glad i enhver situasjon. Selvutslettende så og si. Eller...?

[Gjest Wita]

Problemet var at en avtale som hun hadde gledet seg til ble brutt. Hun ble skuffet. Og skrev om sin skuffelse (og frustrasjon over gjentagende skuffelser) her.

Du mener altså at hvis noe du har gledet deg til går i vasken, så irriterer det deg ikke? Du må være et veldig spesielt menneske! Positiv og glad i enhver situasjon. Selvutslettende så og si. Eller...?

He,he,det var vel å sette det på spissen.

Men jeg vet hva det vil si å ha barn. Har tre stykker.Er riktignok gift.

Skuffet kan man vel bli over at det man hadde sett for seg,ikke ble helt slik man hadde tenkt.

Men jeg kan ikke se at ferien kan bli ødelagt av den grunn.Og jeg vet at jeg hadde reagert helt annerledes i en slik situasjon.

Jeg er ingen engel av den grunn.

Vi har tydeligvis forskjellig syn på hva som betyr noe her i livet.

For henne var dette tydeligvis veldig ille.

Det hadde det ikke vært for meg .

Men dette paret har ikke barna sine boende hos seg noen av dem,så de er vel vant til å stille og rolige dager da,mens exène tar seg av barna. Derfor blir det sikkert slitsomt når de først må ha dem.Ihvertfall for henne ser det ut til.

Ja ja, folk er forskjellige.

[Gjest Sniff]

He,he,det var vel å sette det på spissen.

Men jeg vet hva det vil si å ha barn. Har tre stykker.Er riktignok gift.

Skuffet kan man vel bli over at det man hadde sett for seg,ikke ble helt slik man hadde tenkt.

Men jeg kan ikke se at ferien kan bli ødelagt av den grunn.Og jeg vet at jeg hadde reagert helt annerledes i en slik situasjon.

Jeg er ingen engel av den grunn.

Vi har tydeligvis forskjellig syn på hva som betyr noe her i livet.

For henne var dette tydeligvis veldig ille.

Det hadde det ikke vært for meg .

Men dette paret har ikke barna sine boende hos seg noen av dem,så de er vel vant til å stille og rolige dager da,mens exène tar seg av barna. Derfor blir det sikkert slitsomt når de først må ha dem.Ihvertfall for henne ser det ut til.

Ja ja, folk er forskjellige.

Jo,- du har nok rett i det,- at folk er forskjellige... Og så kan det jo hende at forfatteren her ikke mente alt helt bokstavelig og hadde en liten utblåsning...

Jeg har litt lettere for å se det fra hennes side fordi jeg har vært i samme situasjon selv (dog uten egne barn den gangen)...Og jeg syntes nok at en ferie eller helg som jeg hadde sett fram til alene med kjæresten min ble "ødelagt" hvis ungene hans skulle være med likevel.

Nå etter at jeg selv har fått barn, ville jeg kunne ta det mye bedre, for nå har jeg jo vent meg til at det ikke er så mye man har for seg selv lenger...faktisk ingenting ;-) Men det er helt greit, det - nå! Faktisk synes jeg nå at en ferie uten å ha med ungene, - den ville være bortkastet...(har ikke prøvd,da...)

[Gjest Wita]

Jeg ser IKKE på det som en gode å "slippe ungen" min i 2 uker. En helg med barnefri i ny og ne er helt topp. Og holder for meg i massevis.

Det er dette jeg reagerer på også.

Skjønner ikke at folk kan se på det som et gode og "slippe" ungene sine 2 uker i sommerferien. Og spesielt ikke når de "slipper" dem store deler av året ellers også.

Skulle tro de hadde oveflod av tid til å dyrke seg selv.

[cec5]

Kan ikke skjønne hvorfor hun skal ha det.

Det er mor og far som skal bestemme hva slags samværsordning de skal ha.

Får da være måte på hva man skal legge nesa si borti.

Neivel. Så hvis du var stemor, ville du uten å mukke godtatt alle avtaler mellom far og mor til stebarnet ditt? Uansett om det mange ganger ødela DINE ønsker og planer??

Du må jo være en fantastisk selvoppofrende person...

[cec5]

Jeg ser IKKE på det som en gode å "slippe ungen" min i 2 uker. En helg med barnefri i ny og ne er helt topp. Og holder for meg i massevis.

Men nå er ikke dette hennes unge. Dessuten har hun allerede stilt opp i mange uker allerede, mens barnets mor "sniker seg unna".

[Gjest Sniff]

Det er dette jeg reagerer på også.

Skjønner ikke at folk kan se på det som et gode og "slippe" ungene sine 2 uker i sommerferien. Og spesielt ikke når de "slipper" dem store deler av året ellers også.

Skulle tro de hadde oveflod av tid til å dyrke seg selv.

Nei, jeg hadde heller ikke gledet meg til å ha ungefri - fra mine egne unger... Men mine stebarns mor,- hun kom ikke akkurat for tidlig for å hente dem etter helger og ferier...

[serendipity]

Men nå er ikke dette hennes unge. Dessuten har hun allerede stilt opp i mange uker allerede, mens barnets mor "sniker seg unna".

Barnets mor ha jo den daglige omsorgen for barnet. Og jeg tidligere i tråden også uttrukt at jeg faktisk skjønner følelsen til denne dama, om at hun føler at x-ens behov går foran hennes behov, Og det forstår jeg . men jeg også prøver å understreke i denne sammenhengen er at alle de impliserte voksne KUN tenker på seg selv.

[Gjest Wita]

Neivel. Så hvis du var stemor, ville du uten å mukke godtatt alle avtaler mellom far og mor til stebarnet ditt? Uansett om det mange ganger ødela DINE ønsker og planer??

Du må jo være en fantastisk selvoppofrende person...

Jeg er ikke en fantastisk selvoppofrende person.

Har sagt tidligere her inne en gang at jeg ikke kunne tenke meg å finne meg en ny mann med barn,nettopp fordi jeg er så fullt klar over hva det måtte innebære.Og jeg har 3 barn selv.Kunne ikke tenkt meg flere nå.

Men skulle jeg likevel ha blitt glad i en mann med barn og valgt å leve med han, ja så skulle det jaggu være meget godt gjennomtenkt.

Og hvis jeg da hadde kommet frem til at jeg ville ha satset på han,så

hadde jeg MÅTTET valgt hele pakken. Ikke bare han,men barna hans også. Det innbærer at mannen må få lov til å være far og ta seg av sine barn.Jeg hadde aldri i verden nektet han å ha så mye kontakt som han selv ville.

Jeg prøver å snu det hele på hodet.Ser for meg at jeg finner en mann som prøver å nekte meg samvær med barna mine.

Å fy søren. Skal love deg at deg at jeg hadde kuttet ut forholdet rimelig kjapt.

Jeg ville da heller ha levd et liv uten mann,frem til barna mine er så store at de kan greie seg selv.

Barna mine er det aller viktigste i livet mitt i lang tid fremover. Det var derfor jeg fikk dem.

At jeg ikke ville ha hatt samme følelelser for en annen manns barn er en sak,men jeg måtte da for søren skjønne at han har følelser for sine barn.

Stakkars mann som har en dame som prøver hindre han i å ha samvær. Men aller værst. Stakkars barn.

[Gjest Wita]

Jo,- du har nok rett i det,- at folk er forskjellige... Og så kan det jo hende at forfatteren her ikke mente alt helt bokstavelig og hadde en liten utblåsning...

Jeg har litt lettere for å se det fra hennes side fordi jeg har vært i samme situasjon selv (dog uten egne barn den gangen)...Og jeg syntes nok at en ferie eller helg som jeg hadde sett fram til alene med kjæresten min ble "ødelagt" hvis ungene hans skulle være med likevel.

Nå etter at jeg selv har fått barn, ville jeg kunne ta det mye bedre, for nå har jeg jo vent meg til at det ikke er så mye man har for seg selv lenger...faktisk ingenting ;-) Men det er helt greit, det - nå! Faktisk synes jeg nå at en ferie uten å ha med ungene, - den ville være bortkastet...(har ikke prøvd,da...)

Det høres ut som vi er ganske enige i det da.

Hun som skrev innlegget har faktisk barn selv,men de bor ikke hos henne.

[Dorthe]

Jeg er ikke en fantastisk selvoppofrende person.

Har sagt tidligere her inne en gang at jeg ikke kunne tenke meg å finne meg en ny mann med barn,nettopp fordi jeg er så fullt klar over hva det måtte innebære.Og jeg har 3 barn selv.Kunne ikke tenkt meg flere nå.

Men skulle jeg likevel ha blitt glad i en mann med barn og valgt å leve med han, ja så skulle det jaggu være meget godt gjennomtenkt.

Og hvis jeg da hadde kommet frem til at jeg ville ha satset på han,så

hadde jeg MÅTTET valgt hele pakken. Ikke bare han,men barna hans også. Det innbærer at mannen må få lov til å være far og ta seg av sine barn.Jeg hadde aldri i verden nektet han å ha så mye kontakt som han selv ville.

Jeg prøver å snu det hele på hodet.Ser for meg at jeg finner en mann som prøver å nekte meg samvær med barna mine.

Å fy søren. Skal love deg at deg at jeg hadde kuttet ut forholdet rimelig kjapt.

Jeg ville da heller ha levd et liv uten mann,frem til barna mine er så store at de kan greie seg selv.

Barna mine er det aller viktigste i livet mitt i lang tid fremover. Det var derfor jeg fikk dem.

At jeg ikke ville ha hatt samme følelelser for en annen manns barn er en sak,men jeg måtte da for søren skjønne at han har følelser for sine barn.

Stakkars mann som har en dame som prøver hindre han i å ha samvær. Men aller værst. Stakkars barn.

Vi er enda en gang helt enige. Man må være innstillt på hele pakka.

[Gjest Wita]

Vi er enda en gang helt enige. Man må være innstillt på hele pakka.

Takk Dorthe.

Godt å se at noen er enige med meg.

Du vet jo sikkert også hva dette handler om.

[Gjest Wita]

Nei, jeg hadde heller ikke gledet meg til å ha ungefri - fra mine egne unger... Men mine stebarns mor,- hun kom ikke akkurat for tidlig for å hente dem etter helger og ferier...

Det kan være.

Men din mann har sikkert ikke vondt av å få litt ekstra tid med dem.Og barna har sikkert ikke vondt av å få litt ekstra tid med sin far.

Bor barna hos sin mor?

I så fall skulle det vel ikke være verdens undergang om hun ikke henter for tidlig etter ferier.

Er det snakk om dager eller timer foresten?

[morsan]

Takk Dorthe.

Godt å se at noen er enige med meg.

Du vet jo sikkert også hva dette handler om.

Jeg er også enig, selv om jeg ikke har erfaringen med å være stemor eller å ha stemor til barnet mitt.

[Gjest Wita]

Du har misforstått totalt.

Da jeg skrev at jeg er gutten, så mente jeg det selvsagt i overført betydning. Jeg kan forsikre deg om at jeg er en godt voksen person, og jeg har ingen problemer med å fremføre mine meninger. Men det var en gang, som man sier. Jeg kjenner guttens situasjon, og når jeg nå skriver så er det fordi jeg ønsker å forklare for voksne mennesker hvordan det faktisk er å være en skilsmisseunge i ferien.

For det er jo ikke akkurat ofte det kommer frem.

Og som alltid er det komplett umulig for noen å sette seg inn i ungenes situasjon. Det er jo tydelig med tanke på de svarene jeg får her. Ingen ønsker å se ungenes side, for den stiller dem selv i et så jævlig dårlig lys.

Enig i alt du skriver.

Selv om jeg aldri har vært i en slik situajon, er det ikke så vanskelig å skjønne hvordan det må føles for et lite barn.

[Gjest Sniff]

Det kan være.

Men din mann har sikkert ikke vondt av å få litt ekstra tid med dem.Og barna har sikkert ikke vondt av å få litt ekstra tid med sin far.

Bor barna hos sin mor?

I så fall skulle det vel ikke være verdens undergang om hun ikke henter for tidlig etter ferier.

Er det snakk om dager eller timer foresten?

Hallo! Jeg sier ikke verdens undergang. Det var en kommentar til alle de prektige mødrene (for det er så tydelig her at fedrene + stemødrene er skurkene!!!) som sier at de ikke ville gledet seg til ungefri. Da bare sa jeg at når mine stebarns mor skulle hente dem etter ferie/helgebesøk så så det ikke ut som om hun hadde det så travelt med å få dem hjem igjen.

[Gjest Wita]

Hallo! Jeg sier ikke verdens undergang. Det var en kommentar til alle de prektige mødrene (for det er så tydelig her at fedrene + stemødrene er skurkene!!!) som sier at de ikke ville gledet seg til ungefri. Da bare sa jeg at når mine stebarns mor skulle hente dem etter ferie/helgebesøk så så det ikke ut som om hun hadde det så travelt med å få dem hjem igjen.

Nei, man kan jo bli sliten som alenemor.