Alder eller ansvar ?

[Woman65]

Jeg har vært gift i 7 år, samboer i 10, to døtre på 3 og 4. Min mann er 5 år yngre enn meg.

Vi traff hverandre da han var i begynnelsen av 20 årene.

Av den grunn aksepterte jeg hans større trang til fest mens jeg ble lei og gikk hjem. Idag, 10 år senere, hadde jeg trodd at han var "ferdig festet" - som jeg var da jeg traff ham.

Minst 1-2 ganger i måneden skjer det ennå. Senest fredag gikk han ut og kommer hjem kl 0800 om morgenen (barna våkner når han kommer). Jeg aksepterer at han går ut og koser seg - det jeg har problemer med er at jeg føler at han utnytter tillitten jeg gir ham. Flere ganger har han havnet i bråk og er ofte langt nede og misfornøyd med seg selv - som igjen går utover meg og barna.

I helgen var han syk både lørdag og søndag...

I ukedagene jobber han hjemme på kveldstid hver kveld - om han ikke spiller på data.

Jeg har tatt dette opp med ham gjennom hele det siste året. I våres gav jeg ham en såkalt "siste sjanse" for å gi familien mer oppmerksomhet.

Han er ellers snill og grei...

Hva gjør jeg ????

[Gjest ikke signatur]

Hei. Mannen min er også et par år yngre enn meg. Om vi en sjelden gang skal på fest er det jeg som drar tidlig/drikker lite eller ingenting. For jeg vet jo at vi (jeg) må tidlig opp om morgenen med barna. Han kom en gang hjem rett før barna våknet, og det tåler jeg ikke. De skal ikke se noen av oss fulle. Han drikker heldigvis sjelden, da vi har det travelt med jobb (også helger). Når han har fri holder han på med pc. Det meste er mitt ansvar, og jeg er lei av å rydde opp etter ham. Mye om meg her, men: Du må la ham forstå at han ikke kan komme dinglende hjem så sent, og han kan heller ikke feste så ofte. Dere trenger tid sammen som en familie, og han er ikke ungkar lenger! Ta en prat med ham. Jeg forstår han trenger å gå ut av og til, men ikke så ofte!! Og han kan ikke komme hjem når ungene står opp, han bør da skjønne hvorfor? Noen blir visst ikke ferdige med festingen, men han må helt klart skjerpe seg. Synes han ikke det er dumt å ødelegge helgen fordi han er dårlig/i bakrus?

[Gjest kast han i do og trekk i snora]

Hvor mange episoder har det vært etter at du ga han en siste sjanse? Du må jo sette deg i respekt og ikke bare true. Han vet at du aldri vil gå fra han, han vet at han kan tråkke på deg og oppføre seg som han vil, for du er avhengig av han.

Se deg rundt, det finnes mange som aldri blir ferdig med det utagerende ungdomslivet. At han attpåtil kommer i trøbbel og angrer, at han blir så full at han blir dårlig en hel helg tyder på at han har alkoholproblemer og helst burde vært edru hele tiden.

[skorpionfisken]

Du gir i allefall ikke noen "siste sjanse" for så å gi dem mange ekstrasjanser i det uendelige. Siste sjanse er siste sjanse, er det ikke?

Du har jo lært ham opp til å vite at det du sier og det du gjør er to forskjellige ting.

Minner meg om inkassobyrået som sendte ut purringer, etter gjentatte purringer til en som ikke betalte skrev de, "dette er siste varsel, betaler du ikke nå så purrer vi igjen neste måned!"

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Jeg synes ikke det er urimelig at du reagerer på din ektefelles festing, når det er såpass ofte han gjør det. Det er kanskje ikke lenge før barna hans vil reagere også. Barn føler det fremmed når foreldrene er fulle og forandrer væremåte.

Du sier at mannen din er snill og grei, men sant å si høres det ikke ut til at dere har noe særlig fortrolig kontakt og gjensidig tillit.

Kanskje dere må ta en alvorlig prat om hvordan parforholdet har det.

Bruk en profesjonell familierådgiver hvis dere ikke får dette til på egen hånd.

[Gjest newyork2004]

Jeg ville ha tatt opp separasjon, og forberedt meg praktisk på det. Hvis du er veldig uselvstendig og/eller ønsker å holde på fyren, kan det være nok. Ellers er det bare bye-bye uansett. Med den oppførselen er han ikke noe å samle på.

[Woman65]

Jeg ville ha tatt opp separasjon, og forberedt meg praktisk på det. Hvis du er veldig uselvstendig og/eller ønsker å holde på fyren, kan det være nok. Ellers er det bare bye-bye uansett. Med den oppførselen er han ikke noe å samle på.

Takker så mye for alle svar...

Det er en så tung beslutning å ta. Og det gjør meg så forbannet at jeg føler at det er jeg som må handle når det er mannen min som tabber seg ut...

Egentlig har jeg ikke lyst til å skilles....

Men jeg kan ikke ha det som nå! Og vi har snakket sammen så mange timer og så mange, mange ganger. Jeg har foreslått familiterapi o.l. Selvsagt uten respons.

Jeg trenger som regel en lang vurderingsfase. Så ser jeg meg sjelden tilbake når valget er gjort. Denne gangen inneholder situasjonen to små jenter.

Jeg er svært selvstendig, men hater å bli tvunget til å velge.... det blir så absolutt !!!!

Denne ganger tror jeg at jeg velger å flytte hjemmefra noen dager.......

Andre forslag ??