Møkkakjerring?

[Gjest hjelpemegnoen]

Unnskyld at jeg sier det, men jeg blir kvalm.

Slik navlebeskuelse fører dit du er og ikke lenger. Du har alt, og alt du fokuserer på er hvordan livet ditt bør være og hvordan du skal få et rikere liv og hva som er meningen med livet. Hva med alle andre som sulter og har det vondt på andre måter? Gi noe av deg selv! Makan!!

Er du kvalm? jaja, da forstår jeg deg godt. Jeg har jo påpekt at jeg burde være fornøyd da jeg har mye av det som mange ønsker seg og drømmer om. Hva jeg gjør for andre? Jeg driver ikke veldedighetsarbeid, eller hjelper folk i tredje verden..derimot er jeg med på dugnadsarbeid i lag og foreninger hvis det kan hjelpe på kvalmen.

Jeg er fullstendig klar over at folk sulter, at noen har kreft og at andre dør eller mister sine kjære...men nå er det vel slik at det er problemet. Jeg er ikke mer tilfreds med min egen tilværelse fordi om jeg vet andre har det verre. MEN jeg beklager at du føler deg kvalm. Hopp av tråden, underlivssopp, så kan jeg takke andre for konstruktive tilbakemeldinger

[Gjest LadyLo]

Barna dine vil utvilsomt dra stor nytte av en mamma som ikke bare ser sin egen navle, men som også er klok og lærer barna om å bry seg om andre ting enn det materielle. Jeg kjenner et par som har tatt med barna til Afrika for å hjelpe lokalbefolkningen som lærer og lege. De barna blir nok ikke standard norske playstation snørrunger med det første. Og takk og pris for det, for slike er det for mange av. Blås i selvrealisering, det er ikke noe verdt i den store sammenhengen. Det som teller er fellesskap. Ikke i Øvre Holmenkollåsen, men på verdensbasis.

Synes du virker ganske snørrete selv jeg, men sett deg på et fly til Afrika, så blir det nok bedre.

[Gjest Underlivssopp]

Er du kvalm? jaja, da forstår jeg deg godt. Jeg har jo påpekt at jeg burde være fornøyd da jeg har mye av det som mange ønsker seg og drømmer om. Hva jeg gjør for andre? Jeg driver ikke veldedighetsarbeid, eller hjelper folk i tredje verden..derimot er jeg med på dugnadsarbeid i lag og foreninger hvis det kan hjelpe på kvalmen.

Jeg er fullstendig klar over at folk sulter, at noen har kreft og at andre dør eller mister sine kjære...men nå er det vel slik at det er problemet. Jeg er ikke mer tilfreds med min egen tilværelse fordi om jeg vet andre har det verre. MEN jeg beklager at du føler deg kvalm. Hopp av tråden, underlivssopp, så kan jeg takke andre for konstruktive tilbakemeldinger

Budskapet mitt var alldeles ikke "slutt å syt, det er mange som har det fælt".

Budskapet mitt var at du vil nok ikke få noen permanent følelse av mening før du gjør ditt for å jevne ut forskjellene her i verden.

Dugnadsarbeid? Pføy. Jo, slikt skal man bidra til, men noen dypere mening gir det da alldeles ikke.

[serendipity]

Barna dine vil utvilsomt dra stor nytte av en mamma som ikke bare ser sin egen navle, men som også er klok og lærer barna om å bry seg om andre ting enn det materielle. Jeg kjenner et par som har tatt med barna til Afrika for å hjelpe lokalbefolkningen som lærer og lege. De barna blir nok ikke standard norske playstation snørrunger med det første. Og takk og pris for det, for slike er det for mange av. Blås i selvrealisering, det er ikke noe verdt i den store sammenhengen. Det som teller er fellesskap. Ikke i Øvre Holmenkollåsen, men på verdensbasis.

Form en uannsynlig klønete uttalelse!

[Gjest underlivssopp]

Synes du virker ganske snørrete selv jeg, men sett deg på et fly til Afrika, så blir det nok bedre.

Hva vet du om hvor jeg er, har vært, skal, og vil?

[Gjest underlivssopp]

Form en uannsynlig klønete uttalelse!

For en unødvendig kommentar. Heller klønete uttalelser enn misvisende uttalelser.

[Gjest LadyLo]

Hva vet du om hvor jeg er, har vært, skal, og vil?

Hvor du har vært og hvor du vil, kan man jo lure på ja. Hvorfor så nedlatende? "Jeg blir kvalm" Ta deg litt ingefærte.

[Gjest LadyLo]

Budskapet mitt var alldeles ikke "slutt å syt, det er mange som har det fælt".

Budskapet mitt var at du vil nok ikke få noen permanent følelse av mening før du gjør ditt for å jevne ut forskjellene her i verden.

Dugnadsarbeid? Pføy. Jo, slikt skal man bidra til, men noen dypere mening gir det da alldeles ikke.

Så du sier altså at hovedinnlegger ikke vil finne meningen med livet før hun følger i dine fotspor? (for du har vært i Afrika.)

Du virker likevel ikke særlig lykkelig selv.

[serendipity]

For en unødvendig kommentar. Heller klønete uttalelser enn misvisende uttalelser.

Ikke misvisende i det hele tatt. Snørrete Playstation unger !??!? Og ikke traff du et ømt punkt hos meg heller. Poden har ikke Playstation er og desstuen for liten til det.

Ta flyet til Afrika og gjør noe for andre så skal du se at livet ditt blir lykkeligere, om ikke annet så slipper barna og snørre.

[Gjest malun]

Barna dine vil utvilsomt dra stor nytte av en mamma som ikke bare ser sin egen navle, men som også er klok og lærer barna om å bry seg om andre ting enn det materielle. Jeg kjenner et par som har tatt med barna til Afrika for å hjelpe lokalbefolkningen som lærer og lege. De barna blir nok ikke standard norske playstation snørrunger med det første. Og takk og pris for det, for slike er det for mange av. Blås i selvrealisering, det er ikke noe verdt i den store sammenhengen. Det som teller er fellesskap. Ikke i Øvre Holmenkollåsen, men på verdensbasis.

Jeg har lyst til å påpeke at det ikke nødvendigvis er noen motsigelse mellom selvrealisering og det å hjelpe andre.

Selv har jeg alltid engasjert meg i frivillige organsisasjoner og brukt mye tid og krefter på både politisk og veldedig arbeid.

Allikevel var det, som jeg sier i hovedsvaret mitt, noe som ikke stemte i livet mitt. Det viste seg å løsne da jeg startet å jobbe for meg selv og ble min egen herre.

Selsagt har jeg ikke planer om å slutte å tenke på andre, av den grunn. Men når jeg har overskudd, er det lettere for meg å gi noe videre, også.

Det går an å ha to tanker i hodet på en gang. Og det går an å gjøre mye flott for andre - både her til lands og utenlands - uten å reise personlig til Afrika.

[Gjest underlivssopp]

Hvor du har vært og hvor du vil, kan man jo lure på ja. Hvorfor så nedlatende? "Jeg blir kvalm" Ta deg litt ingefærte.

Våkn opp og se deg rundt. Hva er det vi jager etter, og hvor bringer det oss? I vår egen navle! Det er kvalmende at det er gått mot dette. Skal løsningen være å få barn, barn som skal slite med det samme når de har oppnådd drømmen? Hva vil deres drøm være, å bli rockestjerne? Med selvrealisering kommer ubalanse. Tiden er kommet for å stille spørsmål ved hvor vi skal og hvor vi bør.

[Gjest underlivssopp]

Så du sier altså at hovedinnlegger ikke vil finne meningen med livet før hun følger i dine fotspor? (for du har vært i Afrika.)

Du virker likevel ikke særlig lykkelig selv.

Jeg sier at det å hjelpe til med noe som er større enn seg selv, og da snakker jeg ikke om dugnad i holmenkollåsen, gir en større mening og lykkefølelse enn midlertidig lykke som resultat av selvrealisering gir.

[serendipity]

Jeg sier at det å hjelpe til med noe som er større enn seg selv, og da snakker jeg ikke om dugnad i holmenkollåsen, gir en større mening og lykkefølelse enn midlertidig lykke som resultat av selvrealisering gir.

Så alle må redde verden for å føle seg lykkelige. Kan ikke se at noen har nevnt Holmenkollåsen her. Men du er tydelgivis kjørt deg fast i din oppfattelse av verden.

Har det aldri falt deg inn at arbeid i lag og foreninger kan være noe langt annet enn det du forestiller deg?

[morsan]

Nei, det har jeg faktisk ALDRI savnet. Hender jo jeg ønsker å finne på noe uten barn, men da har barnet en far, og vil han være med så har vi heldigvis besteforeldre som "sloss om" om passe barnet :-) Klart har det blitt litt sent en lørdag og poden begynner å ville ha oppmerksomhet søndag morgen kl. 05.15 så er jeg ikke alltid like stemt for det, men det er bare til jeg får gnidd den værste søvnen ut av øynene.

Det finnes jo ikke noe mer sjarmerende enn to barnearmer rundt seg, og en snørrsmask på munnen... OG det MENER jeg faktisk ;-)

Slik har jeg det også serendipity! :-) Og jeg har faktisk blitt beskyldt for å glorifisere tingene - at jeg ikke snakker sant, liksom!

HA!

Men selvsagt er det ikke like stas hele tiden, og man ønsker tid alene, eller det kan være vanskeligheter som må overkommes, men jeg har ALDRI ønsket meg den barnløse tiden tilbake! :-)

For noen år siden byttet jeg jobb, og delte kontor første tiden med en yngre, singel, barnløs dame. I småpraten oss i mellom kom jeg ofte med små kose-historier om hverdagen hjemme etc, og da sa "romvenninnen" min at det var hyggelig å høre noen som var så positive, for hun var lei av å hele tiden få høre fra folk med barn at hun var så innmari "heldig" som "slapp" dette.

[Gjest underlivssopp]

Ikke misvisende i det hele tatt. Snørrete Playstation unger !??!? Og ikke traff du et ømt punkt hos meg heller. Poden har ikke Playstation er og desstuen for liten til det.

Ta flyet til Afrika og gjør noe for andre så skal du se at livet ditt blir lykkeligere, om ikke annet så slipper barna og snørre.

Flott at jeg ikke traff et ømt punkt, da mange mødre sikkert nok ville følt seg truffet og gått i angrep.

Det er mening i å få barn, ja. Å se ens eget barn, et uskyldig vesen som er helt nytt her på jorda og totalt avhengig av deg, gjør noe spesielt med en. Hva når barnet må rive seg løs fra mor? Hva har mor da, om hun ikke hadde noe annet enn barnet i utgangspunktet? Hvilken livsvisdom og type holdniger lærer hun barnet? Skal vi bry oss om oss selv og andre som er som oss, skal vi tenke på alle som ikke har det godt og inkludere dem i aftenbønnen, eller skal vi også gjøre noe? Ord kontra handling.

Å få barn er kanskje noe av det største man kan gjøre, men det er også en form for selvrealisering. Hvis man ikke har noe annet i utgangspunktet, hvordan skal man unngå å dyrke barnet, og gi barnet tilstrekkelig rom og plattform? Hva skal man gjøre når tenåringen vil løs fra mors grep, for ikke å snakke om når han flytter. Man kan sy gardiner og på andre måter bidra til at ens livsprosjekt blir vellykket og gir mening. Slik de siste generasjoner har gjort. Men se hvor vi er på vei! Skal alle fortsette å bry seg om seg og sitt?

[serendipity]

Unnskyld at jeg sier det, men jeg blir kvalm.

Slik navlebeskuelse fører dit du er og ikke lenger. Du har alt, og alt du fokuserer på er hvordan livet ditt bør være og hvordan du skal få et rikere liv og hva som er meningen med livet. Hva med alle andre som sulter og har det vondt på andre måter? Gi noe av deg selv! Makan!!

Kan jeg spørre om hvorfor du bruker et annet nick enn ditt vanlige når du skriver i dene tråden. Litt mye aggresjon som må anonymt ut? Og ikke si at det ikke er vesentlig hvem som skriver dette for vi er alle anonyme likevel. For det er tydeligvis viktig for deg ellers hadde du brukt ditt vanlig nick. Pyse!

[Gjest underlivssopp]

Jeg har lyst til å påpeke at det ikke nødvendigvis er noen motsigelse mellom selvrealisering og det å hjelpe andre.

Selv har jeg alltid engasjert meg i frivillige organsisasjoner og brukt mye tid og krefter på både politisk og veldedig arbeid.

Allikevel var det, som jeg sier i hovedsvaret mitt, noe som ikke stemte i livet mitt. Det viste seg å løsne da jeg startet å jobbe for meg selv og ble min egen herre.

Selsagt har jeg ikke planer om å slutte å tenke på andre, av den grunn. Men når jeg har overskudd, er det lettere for meg å gi noe videre, også.

Det går an å ha to tanker i hodet på en gang. Og det går an å gjøre mye flott for andre - både her til lands og utenlands - uten å reise personlig til Afrika.

Det ene utelukker ikke det andre, det er jeg enig i.

Burde vi dermed fokusere utelukkende på det råd som inkluderer seg selv? Jeg kjenner mange som har gjort det, og jeg vil nok si at de med mest dybde, visdom, mål og mening er de som gjorde dette parallelt med nevnte engasjement i andre mennesker som mange kanskje vil se på som annerledes.

[Gjest malun]

Våkn opp og se deg rundt. Hva er det vi jager etter, og hvor bringer det oss? I vår egen navle! Det er kvalmende at det er gått mot dette. Skal løsningen være å få barn, barn som skal slite med det samme når de har oppnådd drømmen? Hva vil deres drøm være, å bli rockestjerne? Med selvrealisering kommer ubalanse. Tiden er kommet for å stille spørsmål ved hvor vi skal og hvor vi bør.

Jeg synes engentlig du har en del gode poenger, men de kommer dessverre i skyggen av den usedvanlig krasse og kategoriske tonen din. Det er synd, for da når ikke budskapet ditt frem til de det gjelder.

Husk at man fanger flere fluer med honning enn med eddik.

[Gjest underlivssopp]

Så alle må redde verden for å føle seg lykkelige. Kan ikke se at noen har nevnt Holmenkollåsen her. Men du er tydelgivis kjørt deg fast i din oppfattelse av verden.

Har det aldri falt deg inn at arbeid i lag og foreninger kan være noe langt annet enn det du forestiller deg?

Arbeid i lag og foreninger dreier seg i de fleste tilfeller ikke om `barna i afrika`/hviterussland//.

Ikke vet jeg hvem som er mest fastkjørt ettersom tanken på å bidra til å rette opp skevfordelingen i verden ikke akkurat appellerer til deg.

[serendipity]

Flott at jeg ikke traff et ømt punkt, da mange mødre sikkert nok ville følt seg truffet og gått i angrep.

Det er mening i å få barn, ja. Å se ens eget barn, et uskyldig vesen som er helt nytt her på jorda og totalt avhengig av deg, gjør noe spesielt med en. Hva når barnet må rive seg løs fra mor? Hva har mor da, om hun ikke hadde noe annet enn barnet i utgangspunktet? Hvilken livsvisdom og type holdniger lærer hun barnet? Skal vi bry oss om oss selv og andre som er som oss, skal vi tenke på alle som ikke har det godt og inkludere dem i aftenbønnen, eller skal vi også gjøre noe? Ord kontra handling.

Å få barn er kanskje noe av det største man kan gjøre, men det er også en form for selvrealisering. Hvis man ikke har noe annet i utgangspunktet, hvordan skal man unngå å dyrke barnet, og gi barnet tilstrekkelig rom og plattform? Hva skal man gjøre når tenåringen vil løs fra mors grep, for ikke å snakke om når han flytter. Man kan sy gardiner og på andre måter bidra til at ens livsprosjekt blir vellykket og gir mening. Slik de siste generasjoner har gjort. Men se hvor vi er på vei! Skal alle fortsette å bry seg om seg og sitt?

Jeg skjønner hvor du vil. Men hadde du nyansert dine meninger litt mer hadde du nok også fått mer gehør. ( men jeg skjønner godt at du ikke vil pynte på meninger for å oppnå forlik) Men det ofte slik man oppnår at folk lytter på en.

Jeg skjønner hva du mener og hvor du vil. Så du mener altså sånn helt konkret at hun burde solgt det hun hadde (iallefall endel) og dratt et sted for å hjelpe andre?

Unnskyld at jeg ble litt krass i stad, jeg blir bare så provosert av at man ikke kan signere med nicket sitt.