Møkkakjerring?

[Gjest Sniff]

Slik har jeg det også serendipity! :-) Og jeg har faktisk blitt beskyldt for å glorifisere tingene - at jeg ikke snakker sant, liksom!

HA!

Men selvsagt er det ikke like stas hele tiden, og man ønsker tid alene, eller det kan være vanskeligheter som må overkommes, men jeg har ALDRI ønsket meg den barnløse tiden tilbake! :-)

For noen år siden byttet jeg jobb, og delte kontor første tiden med en yngre, singel, barnløs dame. I småpraten oss i mellom kom jeg ofte med små kose-historier om hverdagen hjemme etc, og da sa "romvenninnen" min at det var hyggelig å høre noen som var så positive, for hun var lei av å hele tiden få høre fra folk med barn at hun var så innmari "heldig" som "slapp" dette.

Enig! De eneste gangene jeg har "ønsket meg tilbake",- har vært i jobbsammenheng hvor man ser at det er noe man bare _må_ få gjort, og man så må hjem og hente/bringe unger etc. Men ønsket har jo ikke vært reelt,- kun et lite sukk...

[serendipity]

Arbeid i lag og foreninger dreier seg i de fleste tilfeller ikke om `barna i afrika`/hviterussland//.

Ikke vet jeg hvem som er mest fastkjørt ettersom tanken på å bidra til å rette opp skevfordelingen i verden ikke akkurat appellerer til deg.

Kan jeg spørre om hva du gjør for å få mer rettferidighet i verden? Bor du i Norge? Hva gjør du herfra?

[Gjest underlivssopp]

Kan jeg spørre om hvorfor du bruker et annet nick enn ditt vanlige når du skriver i dene tråden. Litt mye aggresjon som må anonymt ut? Og ikke si at det ikke er vesentlig hvem som skriver dette for vi er alle anonyme likevel. For det er tydeligvis viktig for deg ellers hadde du brukt ditt vanlig nick. Pyse!

Sier ikke det seg selv?

Jeg liker småplundring og diskusjoner av allskens slag. Tror du de som er av din oppfattelse ville stilt seg like vennlige til meg i fremtiden som tidligere, hvis de visste hvem jeg var nå, etter at klørne hadde kommet ut fordi de følte de måtte forsvare seg og livsførselen sin?

[Gjest underlivssopp]

Jeg synes engentlig du har en del gode poenger, men de kommer dessverre i skyggen av den usedvanlig krasse og kategoriske tonen din. Det er synd, for da når ikke budskapet ditt frem til de det gjelder.

Husk at man fanger flere fluer med honning enn med eddik.

Men der er igjen et av poengene mine.

Hvorfor må vi nå til dags lokkes med honning for å forstå at noe er riktig å gjøre? Det skal ikke være nødvendig.

[serendipity]

Sier ikke det seg selv?

Jeg liker småplundring og diskusjoner av allskens slag. Tror du de som er av din oppfattelse ville stilt seg like vennlige til meg i fremtiden som tidligere, hvis de visste hvem jeg var nå, etter at klørne hadde kommet ut fordi de følte de måtte forsvare seg og livsførselen sin?

Så du ønsker å beskyytte din vanlige identitet for at folk skal stille seg vennlige til deg ved en senere anledning. Og du vil redde verden!!!

[Gjest underlivssopp]

Jeg skjønner hvor du vil. Men hadde du nyansert dine meninger litt mer hadde du nok også fått mer gehør. ( men jeg skjønner godt at du ikke vil pynte på meninger for å oppnå forlik) Men det ofte slik man oppnår at folk lytter på en.

Jeg skjønner hva du mener og hvor du vil. Så du mener altså sånn helt konkret at hun burde solgt det hun hadde (iallefall endel) og dratt et sted for å hjelpe andre?

Unnskyld at jeg ble litt krass i stad, jeg blir bare så provosert av at man ikke kan signere med nicket sitt.

Jeg har aldri ment hun burde selge alt og flytte. Noen gjør det, og all respekt til dem, de fleste gjør det aldri. Men hva om alle andre kunne bidra bare litt mer?

Ja, jeg burde ordlagt meg roligere.

Jeg er oppvokst i et miljø der våre foreldre var mest opptatt av materielle goder, og oss barna. Det førte ingen vei.

[Gjest malun]

Men der er igjen et av poengene mine.

Hvorfor må vi nå til dags lokkes med honning for å forstå at noe er riktig å gjøre? Det skal ikke være nødvendig.

Hvis du med "lokkes med honning" sikter til noen form for belønning eller smiger, er jeg selvsagt enig med deg.

Men å forklare en sak slik at folk kan forstå det, i stedet for at de henger seg opp i tonen din eller setter seg helt på bakbena, det synes jeg er en fornuftig og fin ting uansett.

Mange trenger å se ting fra en ny vinkel - og ta gjør man vitterlig en god gjerning, om man så får bare ett nytt menneske til å få perspektiver.

Det er for øvrig ingen ny idé for "mennesker i dag", men en svært så almengyldig sannhet.

Kall det gjerne hjelp til selvhjelp. ;oP

[Gjest underlivssopp]

Kan jeg spørre om hva du gjør for å få mer rettferidighet i verden? Bor du i Norge? Hva gjør du herfra?

Akkurat nå holder jeg på å organisere en innsamlingsaksjon. Klær og slikt, som skal til hviterussland.

Jeg studerer medisin og skal bli en "lege uten grenser".

Jeg er også med i en gryende verdensomspennende forening som legger vekt på nytenkning, likhet for alle, ispedd spirituality på tvers av religioner.

[Gjest underlivssopp]

Så du ønsker å beskyytte din vanlige identitet for at folk skal stille seg vennlige til deg ved en senere anledning. Og du vil redde verden!!!

Som alle andre er jeg avhengig av andres godvilje, da jeg på ingen måte ville være i stand til å redde verden alene ;-)

[morsan]

Som alle andre er jeg avhengig av andres godvilje, da jeg på ingen måte ville være i stand til å redde verden alene ;-)

Skal du lokke frem andres godvilje ved hjelp av litt honning, da? ;-)

[Gjest underlivssopp]

Hvis du med "lokkes med honning" sikter til noen form for belønning eller smiger, er jeg selvsagt enig med deg.

Men å forklare en sak slik at folk kan forstå det, i stedet for at de henger seg opp i tonen din eller setter seg helt på bakbena, det synes jeg er en fornuftig og fin ting uansett.

Mange trenger å se ting fra en ny vinkel - og ta gjør man vitterlig en god gjerning, om man så får bare ett nytt menneske til å få perspektiver.

Det er for øvrig ingen ny idé for "mennesker i dag", men en svært så almengyldig sannhet.

Kall det gjerne hjelp til selvhjelp. ;oP

Egentlig enig.

Men: i en lang tråd, hvor man får 30 svar, alle støttende og stryker med hårene. Da er det lett for en som allerede sitter dypt i sin egen navle å bare ta til seg det som er behagelig å høre på.

Kommer det blant de 30 svarene en krass provoserende tone, så vil man få en reaksjon. Uansett hvor mye man forsøker å stenge det ut, så vil det nok surre urovekkende i hodet en stund hvis det er noe i det.

For eksempel leste jeg en tråd i går. Det var mye forståelse, helt til det plutselig kom: 'Du liker å være offer, du!!!' eller noe i den dur, i klar tale med utropstegn. Akkurat på sin plass. Alene ville en slik kommentar på mange typer mennesker virket mot sin hensikt.

Hadde ingen andre svart, hadde jeg måtte funnet en litt mer tricky måte å få frem mitt poeng på.

[Gjest underlivssopp]

Skal du lokke frem andres godvilje ved hjelp av litt honning, da? ;-)

Jeg tenkte heller å prøve med litt canesten ;-)

[morsan]

Jeg tenkte heller å prøve med litt canesten ;-)

spørs om det virker like godt overfor andre som det gjør på deg selv! ;-)

[serendipity]

Som alle andre er jeg avhengig av andres godvilje, da jeg på ingen måte ville være i stand til å redde verden alene ;-)

Men du ønsker ikke å "pakke inn ditt budskap" for å nå flere. Men din idtentidt vil du "pakke inn". Men ok, nok om det. Jeg skal ikke gnåle mer om nick. Du har helt sikkert fått med deg at jeg irriterer meg grenseløst ove at ikke folk kan holde seg til ett nick ;-)

[skorpionfisken]

Akkurat nå holder jeg på å organisere en innsamlingsaksjon. Klær og slikt, som skal til hviterussland.

Jeg studerer medisin og skal bli en "lege uten grenser".

Jeg er også med i en gryende verdensomspennende forening som legger vekt på nytenkning, likhet for alle, ispedd spirituality på tvers av religioner.

Ja bli en lege uten grenser du. Der passer du nok best.

Du har nemlig ingenting som vanlig allmennpraktiserende lege å gjøre med de holdningene du har til oss andre "dødelige" nordmenn som lever normale liv uten å ofre oss for resten av verden.

[Gjest underlivssopp]

Ja bli en lege uten grenser du. Der passer du nok best.

Du har nemlig ingenting som vanlig allmennpraktiserende lege å gjøre med de holdningene du har til oss andre "dødelige" nordmenn som lever normale liv uten å ofre oss for resten av verden.

Kunne aldri tenkt meg å bli det, heller :-)

[Gjest underlivssopp]

spørs om det virker like godt overfor andre som det gjør på deg selv! ;-)

point taken ;-)

[Gjest underlivssopp]

Men du ønsker ikke å "pakke inn ditt budskap" for å nå flere. Men din idtentidt vil du "pakke inn". Men ok, nok om det. Jeg skal ikke gnåle mer om nick. Du har helt sikkert fått med deg at jeg irriterer meg grenseløst ove at ikke folk kan holde seg til ett nick ;-)

Med tiden skal jeg nok stå frm med både navn og bilde :-) Alt til sin tid. Jeg er jo bare barnet.

[Dorthe]

Takk for svar. Du er ikke helt på jordet i din tolkning.

Jeg kjenner meg ikke igjen i at jeg har hatt "harde" tider, men mer vanlige tenåringsdrømmer som det å finne mannen i sitt liv, ha fast inntekt og friheten det fører med seg, egen bolig og bil...Det er vel kanskje mer det med at jeg aldri blir fornøyd...

Det jeg er enig med deg i er at tilværelsen har blitt for trygg, alt er så forutsigbart, så og si til det kjedsommelige. Ikke vil jeg bytte ut mann, hus eller bil , men jeg vil ha noe mer ut av livet kanskje, enn det vi har gjort til nå.

En dag foreslo jeg at vi skulle selge alt vi eide, si opp jobbenen våres og dra på opplevelsesreise rundt i verden..tror han fikk sjokk, samtidig som at hvis vi skal gjøre noe "sprøtt" i livet, så må det skje nå, før vi blir enda mer fastgrodde liksom..men det var nok kanskje litt drastisk.. Jeg ønsker meg så inderlig en forandring i tilværelsen, men vet ikke hva, og ikke om det er noe som hjelper på sikt heller..

Det roer seg ned etterhvert. Jeg gråt hver vår da jeg var i 20 årene fordi jeg hadde så utferdstrang. Men alltid kom det noe i veien. Leilighet, jobb og senere barn.

Dessverre er det slik man legger planene selv. Dattera mi har planlagt å reise når hun er ferdig med sykepleien, vi får se hva som skjer.

[Dorthe]

alle kortene på bordet:

Da jeg leste det siste svaret ditt, tenkte jeg;jaja det ser du så heldig du er, og likevel så utakknemlig.

Jeg har hund, og er et aktivt friluftsmenneske. Hytte har vi og båt, noe som blir flittig brukt både i helger og i ferier.

Jobb, ja jeg bytta jobb i januar jeg. Og hvis jeg ikke skulle ha denne jobben her, så måtte det bli en helt annen bransje, og det er nok uaktuelt.

Så til kjernen, tror jeg... Jeg har ALT, selvsagt kunne man alltid ønske mer fritid, større båt, mer penger osv. men materielt sett så er jeg mer enn fornøyd. Mannen min elsker jeg og vil ikke bytte ut. Hunden min gir meg ekstra livsgnist og glede samtidig som det er mye jobb. Jeg er ganske mye alene da min mann har en jobb som medfører mange reisedøgn i året. Jeg føler meg altså gammel og sliten. Hver dag er det tidlig opp, jobbe i 8 timer, hjemme sent, lufte hund, klippe plen, vedlikeholde hus, handle inn mat og betale regninger. Men kjære vene, kan du si, dette er hverdagen til MANGE...og jeg burde være glad som har penger å betale regningene mine med.

Som sagt så undres jeg, om meningen med livet er å få barn, om det er først når de kommer at man ser livet i et annet perspektiv.

Dersom jeg opplever å gå av med pensjon, så tviler jeg på at det jeg kommer til å se tilbake på i livet, som det store, var jobb..Likevel vier vi nesten 1/3del av vår våkne tilstand på jobben..

Hva gir mening i livet, hva gir en de store opplevelsene som setter spor for resten av livet, som en husker for alltid?

Alle prater om travel hverdag, karriere, og tidsklemme..men er det nødvendig eller er det sånn det skal være? Jeg trives bare ikke lenger, mindre og mindre gir meg gleder som jeg kan leve på. Ja jeg er glad for at jeg har god helse, og alt det andre, men jeg klarer ikke å være den glade og positive jenta jeg engang var.

Jeg har en tendens til å se frem i tid, alt skal bli bedre når...hvis...jeg skulle ønske jeg klarte leve i nuet, glede meg over nåtid.

Jeg synes ikke du er utakknemlig, du har jo ingenting som gir livet ditt mening.

Kanskje det hjelper å gjøre noe for andre. Finn deg en frivillig jobb blandt narkomane eller prostituerte eller noen andre som trenger din hjelp. Ring frivillighetssentralen der du bor og spør om de trenger hjelp.