Skal jeg si det...?

[nervebunten]

Jeg sitter her dårlig samvittighet og vondt i magen..

Jeg har vært utro.. eller har jeg det? Jeg blir så usikker. Dårlig samvittighet har jeg iallefall.

Jeg var på byen og ble kjempefull. Så full at jeg nesten ikke husker noen ting. Det er så jævlig skummelt å tenke på hvor dårlig dømmekraft jeg hadde.. skulle bar eønske at jeg husker at jeg dro dit...)

Det jeg husker er at jeg plutselig var hjemme hos en mann og at jeg lurte på hvor de andre ble av ("de andre" vet jeg ikke en gang hvem er!?). Jeg husker at han ble mer og mer kosete og kom med masse komplimenter, han kysset meg i ansiktet og strøk meg på ryggen. All denne oppmerksomheten var jo utrolig deilig.. (men helt feil selvfølgelig!! jeg har jo kjæreste!!) Etterhvert ble han mer og mer opphisset og jeg tror jeg begyndte å forstå at dette gikk snart for langt. Plutselig gikk han helt bananas og dro av meg buksa. Jeg fikk helt panikk. Han rakk å "komme ned i trusa" på meg med hender og munn... (jeg dør av skam...). før jeg rev meg løs. Han lå oppå meg (oppå hodet mitt!!) og jeg fikk ikke puste. Men da jeg frika helt slapp han meg. Vet ikke om han oppfattet at jeg ikke ville før det. Jeg var vel kanskje ikke tydelig nok. Jeg sa at jeg hadde kjæreste og at sex var uaktuelt, men jeg hadde jo gått med på de første "berøringene" så hvis han var like full som meg og opphisset så skjønner jeg jo at han kunne bli litt i overkant gira. Det gikk så utrolig fort.

Nå sitter jeg igjen med en følelse av å ha vært utro (jeg har vel faktisk vært det...). Samtidig føles det så utrolig kjipt og ekkelt at han har vært borti meg på steder som BARE er for meg og kjæresten min. Men det er jo min egen feil og jeg hater meg selv for at det ble sånn.

Sexlivet til meg og kjæresten min har vært labert en god stund og vi har vært hos sexolog for å få orden på det. (jeg er den som har følt at det har vært for lite) Det har blitt litt bedre, men det er bare meg som tar initiativet. Jeg føler meg nokså frustrert og usexy på hjemmebane kan man si. jeg har bedt han instendig om å jbbe med det, men han er lite flink til det.

Derfor lurer jeg sånn på om jeg skal fortelle at jeg ikke akkurat oppførte meg eksemplarisk for å "vekke" han litt(skremme er vel et bedre ord..). At jeg fikk meg selv opp i en sånn situasjon er jo mye på grunn av at jeg føler det sånn hjemme. Oppmerksomhet blir farlig deilig...

Skal jeg si det eller blir det bare for å lette min egen samvittighet? Er det noen som har synspunkter evt erfaringer om dette?

[Gjest slutt å tull da]

Det var da fælt som du maser.

[Gjest Glasselle]

Hvis du sier det, så bør det være fordi du ønsker at det skal være ærlighet mellom dere, og ikke fordi du vil oppnå å skremme ham så han vet at han kan miste deg.

Hvis du forteller at du har vært utro (stor sjanse for at han vil se det slik) så kommer det sannsynligvis til å resultere i stort opprør fra hans side. Kanskje han går fra deg. Det krever mye å komme over noe slikt. Å stole på deg igjen.

Du må ha det i tankene. Egentlig bør du vise ham innlegget du skrev her. Der viser du din ærlige side.

Gjør du det, så er du tøff.

[nervebunten]

Hvis du sier det, så bør det være fordi du ønsker at det skal være ærlighet mellom dere, og ikke fordi du vil oppnå å skremme ham så han vet at han kan miste deg.

Hvis du forteller at du har vært utro (stor sjanse for at han vil se det slik) så kommer det sannsynligvis til å resultere i stort opprør fra hans side. Kanskje han går fra deg. Det krever mye å komme over noe slikt. Å stole på deg igjen.

Du må ha det i tankene. Egentlig bør du vise ham innlegget du skrev her. Der viser du din ærlige side.

Gjør du det, så er du tøff.

Jeg hadde egentlig bestemt meg for å si det. Men jeg er så redd for å miste ham. Selvfølgelig burde jeg ikke si det for å skremme han.. Er så forvirret og sint på meg selv. Vil bare spy og grine om en annen. Skjønner ikke hvordan jeg kunne gjøre noe sånt. har aldri gjort noe lignende før. Vi har vært sammen i nesten 7 år.

jeg vil ikke miste ham..

Skulle ønske jeg ikke hadde vært så full, jeg husker ikke at jeg dro dit eller noe.

"Som jeg maser"?.. orker nesten ikke svare på det. Jeg har det jævlig fordi jeg har gjort noe dumt og søker råd. Om det plager deg kan du jo bare hoppe over det.

[Gjest Glasselle]

Jeg hadde egentlig bestemt meg for å si det. Men jeg er så redd for å miste ham. Selvfølgelig burde jeg ikke si det for å skremme han.. Er så forvirret og sint på meg selv. Vil bare spy og grine om en annen. Skjønner ikke hvordan jeg kunne gjøre noe sånt. har aldri gjort noe lignende før. Vi har vært sammen i nesten 7 år.

jeg vil ikke miste ham..

Skulle ønske jeg ikke hadde vært så full, jeg husker ikke at jeg dro dit eller noe.

"Som jeg maser"?.. orker nesten ikke svare på det. Jeg har det jævlig fordi jeg har gjort noe dumt og søker råd. Om det plager deg kan du jo bare hoppe over det.

Du må gå inn på hvert enkelt innlegg og svare vedkommende for at de skal få svaret ditt. Ikke bry deg om useriøse innlegg, du.

Jeg forstår godt at du føler deg ille. Men alle gjør feil, og det er lov. Du er bare et menneske. Nå må du prøve å se fremover. Du kjenner deg selv, og du kjenner din kjæreste. Du vet nok inni deg om du kan leve med å tie om dette eller om det må ut, og hvilke holdninger du har når det gjelder uærlighet. Du må først finne ut hva du ønsker å gjøre. Hva som er det rette for deg.

Dersom du tror din kjæreste går fra deg om han får vite det - ønsker du å la ham leve i et forhold han ikke ville ha ønsket å være i dersom han hadde visst om dette?

Det somn har skjedd har skjedd. Det er ikke noe du får gjort for å endre på det. Du og din samboer må jobbe sammen for at sexlivet deres kan bli tilfredsstillende for dere begge. Dette er kanskje ikke det beste utgangspunktet, men hvem vet. Det kan bli det som endrer alt for dere.

[Babette]

Nei, jeg synes ikke du skal si det.

Si til deg selv at nå har du fått en skikkelig lærepenge. Nå vet du hvordan det kan gå når man drikker så mye at man mister kontrollen. Det er menneskelig å feile. Det kan skje den beste.

Tørk tårene og bestem deg for at dette fikser du. Gå en lang tur og kjenn at overskuddet kommer tilbake. Og gled deg over livet sammen med kjæresten.

[nervebunten]

Du må gå inn på hvert enkelt innlegg og svare vedkommende for at de skal få svaret ditt. Ikke bry deg om useriøse innlegg, du.

Jeg forstår godt at du føler deg ille. Men alle gjør feil, og det er lov. Du er bare et menneske. Nå må du prøve å se fremover. Du kjenner deg selv, og du kjenner din kjæreste. Du vet nok inni deg om du kan leve med å tie om dette eller om det må ut, og hvilke holdninger du har når det gjelder uærlighet. Du må først finne ut hva du ønsker å gjøre. Hva som er det rette for deg.

Dersom du tror din kjæreste går fra deg om han får vite det - ønsker du å la ham leve i et forhold han ikke ville ha ønsket å være i dersom han hadde visst om dette?

Det somn har skjedd har skjedd. Det er ikke noe du får gjort for å endre på det. Du og din samboer må jobbe sammen for at sexlivet deres kan bli tilfredsstillende for dere begge. Dette er kanskje ikke det beste utgangspunktet, men hvem vet. Det kan bli det som endrer alt for dere.

Beklager det. Skjønte etterpå at det ble feil

Jeg tror egentlig ikke han ville gått fra meg pga dette. Ikke med en gang i allefall, men vi har jo aldri opplevd dette før, så jeg vet jo ikke... Jeg tror jeg skal prøve å legge det bak meg(lærepengen glemmer jeg aldri!!). Se om jeg klarer å leve med det. Det er enda så ferskt...

Takk for råd og oppmuntrende ord. Fikk litt bedre oversikt over tankene og føler meg litt bedre i magen. (håper det varer en stund...

[Gjest Glasselle]

Beklager det. Skjønte etterpå at det ble feil

Jeg tror egentlig ikke han ville gått fra meg pga dette. Ikke med en gang i allefall, men vi har jo aldri opplevd dette før, så jeg vet jo ikke... Jeg tror jeg skal prøve å legge det bak meg(lærepengen glemmer jeg aldri!!). Se om jeg klarer å leve med det. Det er enda så ferskt...

Takk for råd og oppmuntrende ord. Fikk litt bedre oversikt over tankene og føler meg litt bedre i magen. (håper det varer en stund...

Ja, lykke til videre! Du har alltid muligheten til å ombestemme deg hvis du ønsker det.

[nervebunten]

Nei, jeg synes ikke du skal si det.

Si til deg selv at nå har du fått en skikkelig lærepenge. Nå vet du hvordan det kan gå når man drikker så mye at man mister kontrollen. Det er menneskelig å feile. Det kan skje den beste.

Tørk tårene og bestem deg for at dette fikser du. Gå en lang tur og kjenn at overskuddet kommer tilbake. Og gled deg over livet sammen med kjæresten.

Takk for oppmuntrende ord.

(huff, sitter på jobb og griner.. ikke gøy..).

Jeg tror jeg skal gjøre som du foreslår og prøve å gå videre. Tror kanskje det bare vil såre ham og lette min samvittighet hvis jeg forteller alt. Håper jeg gjør riktig... Jeg har i allefall som du sier fått en STOR lærepenge. Jeg angrer fortsatt som en hund men håper jeg kan komme meg videre.

Og være litt mer forsiktig med alkohol... Ekkelt å se hvor lite kontroll man får.

Skal være veldig glad det gikk så "bra" som det gjorde.

Igjen: takk for råd, det ble litt lettere nå.

[Babette]

Takk for oppmuntrende ord.

(huff, sitter på jobb og griner.. ikke gøy..).

Jeg tror jeg skal gjøre som du foreslår og prøve å gå videre. Tror kanskje det bare vil såre ham og lette min samvittighet hvis jeg forteller alt. Håper jeg gjør riktig... Jeg har i allefall som du sier fått en STOR lærepenge. Jeg angrer fortsatt som en hund men håper jeg kan komme meg videre.

Og være litt mer forsiktig med alkohol... Ekkelt å se hvor lite kontroll man får.

Skal være veldig glad det gikk så "bra" som det gjorde.

Igjen: takk for råd, det ble litt lettere nå.

Dette er langt fra verdens undergang. Tenk på at det er i motbakkene vi modnes. Alle snubler iblant. Det gjør vondt, men det går over.

[favn]

Hold kjeft om dette. Du vet visst med deg selv at dette var en idiotisk 'greie' og oppnår bare å la partneren bli såret og få mistro til deg.

[morsan]

Jeg ser at du har lagt inn innlegg om dette også i andre fora her, og da beskriver du jo at han gjorde dette mot deg mot din vilje - et overgrep.

Jeg skjønner at det kan være et fare for at han misforstår og tillegger deg skylden for dette fordi du var "dum"/"full" etc, så dette kan jo være et argument for å ikke si noe til ham.

Men jeg tror det ville være lettere for deg selv å tie om noe som bare var "roting" som gikk over streken. Et overgrep vil jeg anta er vanskeligere å leve med dersom du ikke fåpr snakket med noen om dette.

Kanskje bør dere gå i terapi, og så kan du ta det opp i en slik sammenheng?

[morsan]

Jeg ser at du har lagt inn innlegg om dette også i andre fora her, og da beskriver du jo at han gjorde dette mot deg mot din vilje - et overgrep.

Jeg skjønner at det kan være et fare for at han misforstår og tillegger deg skylden for dette fordi du var "dum"/"full" etc, så dette kan jo være et argument for å ikke si noe til ham.

Men jeg tror det ville være lettere for deg selv å tie om noe som bare var "roting" som gikk over streken. Et overgrep vil jeg anta er vanskeligere å leve med dersom du ikke fåpr snakket med noen om dette.

Kanskje bør dere gå i terapi, og så kan du ta det opp i en slik sammenheng?

[Gjest Er min mening]

Er det liksom kjærestens skyld at du var utro? For en bitch!

[Gjest Wita]

Det er en ting jeg stusser på her.

Du skriver først at du har så dårlig samvittighet.

Etterpå skriver du at lurer på om du skal fortelle det for å "vekke" han litt.Altså synes du han fortjente det.

Si meg,har du dårlig samvittighet eller har du ikke???

Du må nesten bestemme deg.

[Gjest er det sånn?]

Det er en ting jeg stusser på her.

Du skriver først at du har så dårlig samvittighet.

Etterpå skriver du at lurer på om du skal fortelle det for å "vekke" han litt.Altså synes du han fortjente det.

Si meg,har du dårlig samvittighet eller har du ikke???

Du må nesten bestemme deg.

Tror nok hun har dårlig samvittighet, men vi bortforklare det som hendte.

[Gjest er det sånn?]

Du har jo vært utro. Husk at ærlighet i et forhold er veldig viktig, men jeg er ikke så sikker på om du skal si noe..

[nervebunten]

Det er en ting jeg stusser på her.

Du skriver først at du har så dårlig samvittighet.

Etterpå skriver du at lurer på om du skal fortelle det for å "vekke" han litt.Altså synes du han fortjente det.

Si meg,har du dårlig samvittighet eller har du ikke???

Du må nesten bestemme deg.

Jeg har en helt utrolig jævlig følelse i meg hele tiden, sover dårlig, griner for ingenting, spiser ikke og er kvalm... tror jeg har ganske dårlig samvittighet. Men også ganske redd, fordi jeg ikke kunne stole på meg selv (i fylla..)

Det er IKKE hans feil at jeg gjorde det. Og det var veldig teit av meg å skulle bruke det mot han. Skjønner ikke helt hva jeg tenkte..

Det er vel mer fordi jeg ser at vi har større problemer oss i mellom som vi må ta tak i (og er litt redd for at vi ikke klarer å fikse..). Tror det er med på å gjøre at jeg har det så kjipt...

[nervebunten]

Jeg ser at du har lagt inn innlegg om dette også i andre fora her, og da beskriver du jo at han gjorde dette mot deg mot din vilje - et overgrep.

Jeg skjønner at det kan være et fare for at han misforstår og tillegger deg skylden for dette fordi du var "dum"/"full" etc, så dette kan jo være et argument for å ikke si noe til ham.

Men jeg tror det ville være lettere for deg selv å tie om noe som bare var "roting" som gikk over streken. Et overgrep vil jeg anta er vanskeligere å leve med dersom du ikke fåpr snakket med noen om dette.

Kanskje bør dere gå i terapi, og så kan du ta det opp i en slik sammenheng?

Det blir så mange følelser samtidig. Skyldølelsen for å ha gjort noe galt (vært utro), følelsen av at noen har gjort noe med meg mot min vilje og redselen for at det er noe galt i forholdet vårt.

Jeg blir helt totalforvirret. Jeg klarer ikke å skille følelsene fra hverandre akkurat nå. Hva som er verst..

Jeg vil prøve legge det helt bort (og heller prøve å ordne det som er galt i forholdet når jeg er kommet litt over denne episoden). Nå blir det bare litt for mye.

Hvis jeg ikke klarer det må jeg vel snakke med noen.Skal til legen om ikke så lenge, kanskje jeg snakker med han om det.

Skjønner at noen på chatten synes jeg er helt teit og forvirret... Men det får de bare gjøre. (tenkte ikke på deg nå altså).

Takk for råd

[nervebunten]

Hold kjeft om dette. Du vet visst med deg selv at dette var en idiotisk 'greie' og oppnår bare å la partneren bli såret og få mistro til deg.

Det er det jeg skal prøve å gjøre.

Etter denne runden her på DOL er det en i hvertfall en ting som har blitt veldig klart for meg, og det er at han skal ikke få lide for at jeg har vært dum.