Gå til innhold

Hei dere som skiller og separerer dere!


Anbefalte innlegg

Gjest tjohooo

Jeg tror jeg er ganske grei sånn altså. Ha'kke fått noen klager ennå fra "svigersønnene"

Det høres jo alldeldes glimrende ut. Hehe, jeg kommer sikkert til å være litt skeptisk dersom jeg tilfeldigvis ender opp med en 81/82-modell fra Oslo ;)

Fortsetter under...

  • Svar 89
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • Dorthe

    21

  • skorpionfisken

    6

  • Babette

    4

  • serendipity

    2

Gjest tjohooo

LOL, det kunne blitt riktig festlig det :o)

Først, uvitende... så, etter hvert, får man små anelser, i det man kanskje diskuterer forskjellige emner og de andres meninger kommer frem... SÅ begynner man å skjule mistenksomt rundt seg og prøver å trøste seg med at det sikkert bare er paranoia og og at verden er for stor til slikt... hihi...joda...

Gjest tjohooo

Først, uvitende... så, etter hvert, får man små anelser, i det man kanskje diskuterer forskjellige emner og de andres meninger kommer frem... SÅ begynner man å skjule mistenksomt rundt seg og prøver å trøste seg med at det sikkert bare er paranoia og og at verden er for stor til slikt... hihi...joda...

anyway...

Annonse

Først, uvitende... så, etter hvert, får man små anelser, i det man kanskje diskuterer forskjellige emner og de andres meninger kommer frem... SÅ begynner man å skjule mistenksomt rundt seg og prøver å trøste seg med at det sikkert bare er paranoia og og at verden er for stor til slikt... hihi...joda...

Verden er mye mindre enn du tror. Så bare pass deg. Det er alltid noen som vet noe som du ikke tror noen vet *kikker seg paranoid over skulderen*

Gjest tjohooo

Verden er mye mindre enn du tror. Så bare pass deg. Det er alltid noen som vet noe som du ikke tror noen vet *kikker seg paranoid over skulderen*

og som sikkert morer seg stort over alt vi presterer å lire ut av oss her inne...

Jeg kommer fra stavanger jeg da...og er 75 år... enn du, var det ikke Haugesund... jo da...

Præpp'en ja. Forresten en glimrende bryllupsgave, hvis brudeparet ennå ikke har gått der.

Jepp, jeg foreslo det som bryllupgave fra vennegjengen da et vennepar giftet seg. De andre syntes det ble for dumt, så vi droppet det. Paret ble skilt - de skulle hørt på meg, gitt...

Gjest tjohooo

Jepp, jeg foreslo det som bryllupgave fra vennegjengen da et vennepar giftet seg. De andre syntes det ble for dumt, så vi droppet det. Paret ble skilt - de skulle hørt på meg, gitt...

For dumt????

Ærlig talt. Glass og porselen får de vel nok av uansett!

Annonse

skorpionfisken

Hvordan bedre?

Jeg hadde det faktisk bra i ekteskapet. Fikk mye kos og kjærlighet. Men jeg var også mye alene. Han var mye borte på jobb. Jobbet 6-7 dager i uka, 10-16 timer i døgnet av og til mer. For å avreagere fra en slitsom jobb trente han 3-4 dager i uka. Søndagene også. Jeg hadde stor forståelse for dette. Jobbingen hjalp på karriæren hans og ga gode penger til oss. Treningen holdt ham sprek og frisk. Vi møttes ofte i døre for jeg hadde jo aktiviteter jeg også. I praksis var jeg alenemor. Men jeg trivdes med det. Jeg likte livet mitt godt. Jeg hadde det bra.

SÅ kom skilsmissen. Jeg trente jo ikke sammen med ham, jeg måtte jo ta meg av barna. Hun hadde ikke barn og trente sammen med ham. Hun hadde tid til sånt.

Nå etter skilsmissen innser han at han må ta seg av barna når han har dem. Han stiller mye mer opp for barna enn før. Det er positivt for barna. OG positivt for meg. Jeg har masse fritid som jeg nå bruker på meg selv, trening, og ikke minst min nye samboer.

Han er der hele tiden på fritiden. Han er ikke karriæremann men har en stødig god jobb, han trener ikke, men jobben hans er aktiv og holder ham i form. Han elsker meg for den jeg er som kvinne, ikke som mor til barna hans, og ikke som den som holder hjemmebasen i orden.

Jeg så ikke at tilværelsen min var stresset og uholdbar før jeg ble tvunget ut av det, og måtte lære å tenke i nye baner. Nå går jeg opp nye spor i livet, lever i et annet tempo og har det mye bedre med meg selv og omgivelsene.

skorpionfisken

Jeg er skilt og ville ikke.

I likhet med skorpionfisken har jeg det nå mye bedre med ny samboer. Og er veldig forelsket i ham. Likevel skulle jeg ønske at jeg fortsatt var gift med den første. Som jeg ikke vil ha tilbake. Men jeg savner livet vi hadde sammen og alt rundt det. Og jeg savner ham som venn og "samarbeidspartner". Selvom jeg kommuniserer mye bedre og har mye bedre sex med den nye.

Forsto noen dette? Ikke jeg heller.

Jeg savner ikke exsmannen min som mann.

Jeg savner noen av vennene. Noen forsvant for oss begge. Noen er det naturlig fulgte ham (hans familie).

Jeg savner at når jeg ser felles kjente, ser nyheter om dem og slikt, å kunne gå hjem å fortelle at i dag så jeg den og den og den var gravid, hadde fått barn, hadde ditt og datt. Felles kjente som samboeren ikke kjenner.

Jeg savner tradisjonene vi hadde bygget sammen som nå brytes og erstattes med nye tradisjoner.

Jeg savner felles ferier med barna.

MEN MANNEN?

NEI.

Jeg ville ikke hatt ham om hun kastet ham etter meg. Jeg forstår ikke i dag hva jeg så i dusten :-)

Jeg savner ikke exsmannen min som mann.

Jeg savner noen av vennene. Noen forsvant for oss begge. Noen er det naturlig fulgte ham (hans familie).

Jeg savner at når jeg ser felles kjente, ser nyheter om dem og slikt, å kunne gå hjem å fortelle at i dag så jeg den og den og den var gravid, hadde fått barn, hadde ditt og datt. Felles kjente som samboeren ikke kjenner.

Jeg savner tradisjonene vi hadde bygget sammen som nå brytes og erstattes med nye tradisjoner.

Jeg savner felles ferier med barna.

MEN MANNEN?

NEI.

Jeg ville ikke hatt ham om hun kastet ham etter meg. Jeg forstår ikke i dag hva jeg så i dusten :-)

Jeg savner hele pakka. Men er temmelig sikker på at hvis jeg fikk det tilbake, ville jeg savne det livet jeg har nå.

Men jeg vil alltid være glad i eksen, og ser akkurat de samme kvaliteter hos ham nå som før. Det vktigste er

uansett at han har det bra. Og det var også det jeg trøstet meg med da jeg sørget over skilsmissen. Det går ikke an å overtale noen til å fortsette, og jeg ønsket det som var best for ham.

Hvorfor det skar seg mellom oss? Bl.a. fordi han i alle år savnet kjærlighet fra min side.

Utroskapshistorien var bare en utløsende faktor, ikke årsaken til bruddet. Og slik tror jeg det kan være i mange tilfeller.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...