Hei dere som skiller og separerer dere!

[Lillemus]

Ville jo ikke at ungene skulle vokse opp som skilsmissebarn, men verken jeg eller eksen ville leve sammen lenger.

Savner hagen og katta, men ikke mannen. Overhode ikke.

[morsan]

Jeg savner hele pakka. Men er temmelig sikker på at hvis jeg fikk det tilbake, ville jeg savne det livet jeg har nå.

Men jeg vil alltid være glad i eksen, og ser akkurat de samme kvaliteter hos ham nå som før. Det vktigste er

uansett at han har det bra. Og det var også det jeg trøstet meg med da jeg sørget over skilsmissen. Det går ikke an å overtale noen til å fortsette, og jeg ønsket det som var best for ham.

Hvorfor det skar seg mellom oss? Bl.a. fordi han i alle år savnet kjærlighet fra min side.

Utroskapshistorien var bare en utløsende faktor, ikke årsaken til bruddet. Og slik tror jeg det kan være i mange tilfeller.

Er det ikke litt trist å tenke på at det skar seg fordi han savnet kjærlighet fra deg, mens du nå er den som savner "hele pakka"....

*gir Babette en klem*

[Babette]

Er det ikke litt trist å tenke på at det skar seg fordi han savnet kjærlighet fra deg, mens du nå er den som savner "hele pakka"....

*gir Babette en klem*

Jo, og det virker jo noe absurd. Men jeg tror grunnen til at jeg "lengter hjem" er at jeg ønsker å gjenopprette alt jeg gjorde feil, ikke at jeg egentlig vil ha tilbake noe av det gamle.

Det var også alltid sånn at når han var borte, savnet jeg ham og var veldig glad i ham. Men når han kom hjem, savnet jeg ham fortsatt. Da ble de gode følelsene borte.

Så jeg vet jo innerst inne at jeg er glad for at det gikk som det gikk.

Takk for klemmen.

[Gjest ikke sign. her]

Jeg hadde det faktisk bra i ekteskapet. Fikk mye kos og kjærlighet. Men jeg var også mye alene. Han var mye borte på jobb. Jobbet 6-7 dager i uka, 10-16 timer i døgnet av og til mer. For å avreagere fra en slitsom jobb trente han 3-4 dager i uka. Søndagene også. Jeg hadde stor forståelse for dette. Jobbingen hjalp på karriæren hans og ga gode penger til oss. Treningen holdt ham sprek og frisk. Vi møttes ofte i døre for jeg hadde jo aktiviteter jeg også. I praksis var jeg alenemor. Men jeg trivdes med det. Jeg likte livet mitt godt. Jeg hadde det bra.

SÅ kom skilsmissen. Jeg trente jo ikke sammen med ham, jeg måtte jo ta meg av barna. Hun hadde ikke barn og trente sammen med ham. Hun hadde tid til sånt.

Nå etter skilsmissen innser han at han må ta seg av barna når han har dem. Han stiller mye mer opp for barna enn før. Det er positivt for barna. OG positivt for meg. Jeg har masse fritid som jeg nå bruker på meg selv, trening, og ikke minst min nye samboer.

Han er der hele tiden på fritiden. Han er ikke karriæremann men har en stødig god jobb, han trener ikke, men jobben hans er aktiv og holder ham i form. Han elsker meg for den jeg er som kvinne, ikke som mor til barna hans, og ikke som den som holder hjemmebasen i orden.

Jeg så ikke at tilværelsen min var stresset og uholdbar før jeg ble tvunget ut av det, og måtte lære å tenke i nye baner. Nå går jeg opp nye spor i livet, lever i et annet tempo og har det mye bedre med meg selv og omgivelsene.

Hei. Ser at din situasjon nesten kan bli vår.. Og jeg vil ikke at vi skal "miste" hverandre. Han er i ny jobb, og jobber mye. Hjemme ser han f.eks. film, og er sliten og trøtt. Jeg har hovedansvaret for barn/husarbeid. Jeg må for en liten periode sette jobben min til side siden han jobber mye. Men også når jeg jobber møtes vi i døra. Han kommer hjem fra jobb, jeg går på jobb. Jeg er veldig stresset, og han sier jeg er sur.. Men vi elsker da hverandre, og jeg vet vi må prøve å få mer tid sammen. Elsket du ikke mannen din selv om dere så lite til hverandre?

[skorpionfisken]

Hei. Ser at din situasjon nesten kan bli vår.. Og jeg vil ikke at vi skal "miste" hverandre. Han er i ny jobb, og jobber mye. Hjemme ser han f.eks. film, og er sliten og trøtt. Jeg har hovedansvaret for barn/husarbeid. Jeg må for en liten periode sette jobben min til side siden han jobber mye. Men også når jeg jobber møtes vi i døra. Han kommer hjem fra jobb, jeg går på jobb. Jeg er veldig stresset, og han sier jeg er sur.. Men vi elsker da hverandre, og jeg vet vi må prøve å få mer tid sammen. Elsket du ikke mannen din selv om dere så lite til hverandre?

Jo, jeg elsket ham. Derfor var jeg fornøyd i ekteskapet. Jeg syntes både jobbingen hans og treningen hans var greit så lenge han trivdes med det. Man ofrer mye for den man elsker, også tid. Jeg tok meg av hjemmefronten han tok seg av sitt. Men jeg var fornøyd og klagde ikke.

Og han elsket meg også. I nesten 18 år. Vi hadde det veldig godt og var veldig kjærlige med hverandre. Alle mente vi hadde det så flott sammen. Viste alltid at vi elsket hverandre. Vi var hverandres beste venner og elskere.

Det var bare det siste året det sviktet. Da traff han en som han fikk varmere følelser for enn han hadde for meg. Banalt men så enkelt var det. Vi hadde et flott ekteskap helt til det siste året.

Jeg angrer hverken på ekteskapet eller barna vi fikk sammen. Jeg er glad for tida vi hadde.

Men nå har jeg gått videre. Og jeg føler at jeg har det bedre nå. Jeg hadde det bra i ekteskapet, og jeg har det bra med samboeren. Men så langt har jeg det bedre nå og trives bedre med meg selv og mine omgivelser.

[Gjest ikke sign. her]

Jo, jeg elsket ham. Derfor var jeg fornøyd i ekteskapet. Jeg syntes både jobbingen hans og treningen hans var greit så lenge han trivdes med det. Man ofrer mye for den man elsker, også tid. Jeg tok meg av hjemmefronten han tok seg av sitt. Men jeg var fornøyd og klagde ikke.

Og han elsket meg også. I nesten 18 år. Vi hadde det veldig godt og var veldig kjærlige med hverandre. Alle mente vi hadde det så flott sammen. Viste alltid at vi elsket hverandre. Vi var hverandres beste venner og elskere.

Det var bare det siste året det sviktet. Da traff han en som han fikk varmere følelser for enn han hadde for meg. Banalt men så enkelt var det. Vi hadde et flott ekteskap helt til det siste året.

Jeg angrer hverken på ekteskapet eller barna vi fikk sammen. Jeg er glad for tida vi hadde.

Men nå har jeg gått videre. Og jeg føler at jeg har det bedre nå. Jeg hadde det bra i ekteskapet, og jeg har det bra med samboeren. Men så langt har jeg det bedre nå og trives bedre med meg selv og mine omgivelser.

Takk for svar:) Greit å høre hvordan andre har (hatt) det.

[Gjest werwe]

istedet for å fikse det ja.

Tragisk.

Jeg siktet vel først og fremst til alle de ekteskap som ikke kan "fikses på", men som likevel suser videre. Paret fyller livet sitt med et annet innhold enn varme følelser for hverandre, menn begynner å spille golf, mens kvinner satser på yrkeskarriere, og en elsker på si...

[morsan]

Jo, og det virker jo noe absurd. Men jeg tror grunnen til at jeg "lengter hjem" er at jeg ønsker å gjenopprette alt jeg gjorde feil, ikke at jeg egentlig vil ha tilbake noe av det gamle.

Det var også alltid sånn at når han var borte, savnet jeg ham og var veldig glad i ham. Men når han kom hjem, savnet jeg ham fortsatt. Da ble de gode følelsene borte.

Så jeg vet jo innerst inne at jeg er glad for at det gikk som det gikk.

Takk for klemmen.

Tror jeg skjønner hva du mener!

- - -

Apropos å gjøre om igjen det man gjorde feil/ikke gjorde, har du sett dennorske filmen "En hådfull tid"? (ca 15 år gammel). Den illustrerer dette meget bra synes jeg! Anbefales.

[Icora Panter]

Noen ekteskap kan rett å slett ikke repareres...

[Gjest Iznowgood_still]

Det hender at 'nok er nok'...