Utroskapen var den siste dråpen

[Hatred]

Dette er et forsøk på å rasjonalisere disse følelsene jeg sitter med. Dette forumet har flere vennlige og snille sjeler, som kanskje kan få meg på rett bane med min tankegang. Jeg må nemlig fortelle noen om hatet jeg sitter med akkurat nå.

Jeg har alltid vært flink til å plukke opp små signaler og følt på meg når noen ikke snakker sant. Dette fikk meg til å starte en liten overvåkning av min kone. Resultatet av dette var at jeg fant ut hun hadde vært utro med en på jobben. Dette hadde foregått i noen måneder, og realiseringen av dette knuste meg totalt. Jeg har alltid overprioritet kjærligheten, og trodde jeg hadde funnet den perfekte jenta. Jeg elsker henne over alt på jord fremdeles, og vi har valgt å satse på ekteskapet da hun virkelig angrer. Dette er jeg selvsagt glad for, men jeg har blitt forandret innvendig. Selv om det mest sannsynlig kommer til å gå bra med oss nå, så sitter jeg igjen med 0% tillit, et sønderknust hjerte og et enormt hat mot personen hun var utro med. Dette hatet er så høyt at jeg går rundt å planlegger hvordan jeg skal totalt ødelegge livet til denne personen. Dette er jo ikke meg. Jeg har alltid vært snill og omtenksom. Nesten dumsnill til tider, da jeg har funnet meg i masse dritt fra mennesker de siste årene. Jeg tenker da spesielt på jobb og slikt, ikke fra kona mi. Hun har nemlig aldri gjort meg noe vondt før dette.

Jeg har allerede ødelagt for denne personen ved å kontakte kona hans. Hun sparket han ut, og det ekteskapet er over og ut. Men selv om jeg gjorde dette, så føler jeg ikke dette er nok. Jeg vet kona mi har like mye skyld som ham, men jeg kunne aldri gjort noe mot henne. Han viste også at hun var gift med meg, så jeg ser på dette som et angrep på meg personlig.

Hva slags resultat som kommer ut av dette vet jeg ikke. Jeg har ikke sett ham etter jeg fant ut av dette, og jeg tror jeg eksploderer når jeg først gjør det.

Jeg har blitt kynisk, kald og annerledes. Det er som noen vekket en ondskap i hjertet mitt, selv om jeg ikke behandler kona mi på noen ond måte, så har jeg inderlig lyst til å utføre visse handlinger mot en viss annen person.

Kan noen hjelpe meg? Mitt innestengte og fortrengte sinne over mange mange år er på vei ut.

[Gjest WhoWhenWhy]

Jeg forstår ikke valget ditt. At du orker. Du kommer aldri til å glemme det, det kommer til å ta år, og du kommer til å gå gjennom masse dritt og mange jævlige tanker.

La det komme alt sammen. Ta deg noen dager alene. Ta på deg treningstøy og løp til du ikke orker mer når raseriet kommer. Slå løs på soveposen til du blir utkjørt. Få det ut gjennom musikken hvis slikt hjelper for deg. da tenker jeg på den sinte typen musikk.

[skorpionfisken]

Jeg kan bare trøste deg meg at det går over.

De følelsene du sliter med er helt normale. Man setter mesteparten av skylda på den parten man kjenner minst. Man tilegger denne parten alle mulige slemme motiver. Det du vil og burde angripe din kone for skylder du over på kollegaen hennes. Det er lettere for deg å hate en på avstand enn å konfrontere henne med din fortvilelse over hva hun og han valgte å gjøre i fellesskap.

Han ville ha din kone fordi hun er en flott dame. IKKE for å angripe deg. Du og hans kone var bare bakgrunnsstøy i deres forelskelse.

Men forelskelser går over de, alltid. Noen ganger i kjærlighet, og noen ganger i likegyldighet. I og med at din kone angrer og vil være hos deg, så har den forelskelsen gått over i likegyldighet. Og hennes kjærlighet til deg lever videre.

Du har vunnet, din kone ville ha deg. Han har tapt, din kone ville ikke ha ham likevel. Etter å ha prøvd ham fant hun ut at du var den beste for henne. Hans kone vil heller ikke ha ham. Han har tapt.

Hevntanker og bitterhet går sterkt ut over en person. DEG. Ganske mye ut over din kone. Og minimalt ut over ham du mener å hate.

[Gjest donc]

Styr hatet ditt mot kona, i stedet, hvis du sverger til Raga Rockers "tenk så deilig å ha noen å hate".

[Gjest tjohooo]

Terapi.

Videre merker jeg at du utelukkende betegner deg selv som såååå god og snill og flink. Kanskje har du noe å lære om dine mørke sider også?

[Babette]

Jeg tror det er viktig å lese overskriften din med ettertanke. Du har i alle år "tatt imot dritt" uten å slå i bordet. Så blir denne utroskapshistorien den berømmelige dråpen som får det til å eksplodere og renne over for deg.

Og det tror jeg du trenger. Få ut all gørra, ta det gjerne ut i tankene (vel å merke) på inntrengeren. Og jobb med deg selv for å bli flinkere til å si fra uten å bli rasende. Slå gjerne i bordet, men vær saklig. Det er ikke sunt å være for snill, da blir man lett tråkket på.

Du får et godt råd under her om å la raseriet og hatet få utløp i fysisk trening. Hvis du løper en lang tur, kommer alt det vonde veltende som oppkast som vil ut. Men etterpå vil du føle deg bedre. Lek gjerne med hevntanker. Selv drepte og parterte jeg elskerinnen ( i tankene!), og avsluttet med å kjøre bitene i food processor og skylle gørra ned i dass. Det var godt. Jeg hadde også noen verbale oppgjør med henne, også disse imaginære.

Etterpå kunne jeg sove rolig uten å drømme at jeg sparket og slo.

I dag har jeg forlengst tilgitt "den parterte". Du får det mye bedre hvis du kan slutte å hate.

[Hatred]

Takk for svarene hittil, det hjelper å få meningene til andre mennesker.

Jeg har litt dårlig tid nå så jeg svarer litt mer utfyllende senere i kveld.

tjohooo-

Greit jeg sa jeg var flink til å føle signaler ang. løgn osv. men jeg har aldri sagt at jeg generelt var såå flink til ting. At jeg også sier jeg er snill og omtenksom, har for min del ikke alltid vært det lureste siden det er noen som har utnyttet dette. Jeg prøver ikke å rose meg selv opp i skyene fordi jeg er langt fra perfekt. Men utroskap er noe av det verste jeg kan tenke meg, og hadde ingen anelse at det skulle skje meg. Dette er heller aldri noe jeg har gjort eller kommer til å gjøre. De mørke sidene som jeg oppdaget nå, dukket opp etter denne hendelsen og dette er grunnen til at jeg reagerer slik på dem.

[Gjest tjohooo]

Takk for svarene hittil, det hjelper å få meningene til andre mennesker.

Jeg har litt dårlig tid nå så jeg svarer litt mer utfyllende senere i kveld.

tjohooo-

Greit jeg sa jeg var flink til å føle signaler ang. løgn osv. men jeg har aldri sagt at jeg generelt var såå flink til ting. At jeg også sier jeg er snill og omtenksom, har for min del ikke alltid vært det lureste siden det er noen som har utnyttet dette. Jeg prøver ikke å rose meg selv opp i skyene fordi jeg er langt fra perfekt. Men utroskap er noe av det verste jeg kan tenke meg, og hadde ingen anelse at det skulle skje meg. Dette er heller aldri noe jeg har gjort eller kommer til å gjøre. De mørke sidene som jeg oppdaget nå, dukket opp etter denne hendelsen og dette er grunnen til at jeg reagerer slik på dem.

Ja for all del, jeg er bare ung og uviten

Men... hvorfor er det sånn at så veldig mange ser på situasjonen delvis som at de er blitt utnyttet i sin snillhet, godhet og naivitet..som en annen helgen? ....jeg har et poeng....

[Equilibrium]

Ja for all del, jeg er bare ung og uviten

Men... hvorfor er det sånn at så veldig mange ser på situasjonen delvis som at de er blitt utnyttet i sin snillhet, godhet og naivitet..som en annen helgen? ....jeg har et poeng....

Så du mener problemer i et ekteskap rettferdiggjør utroskap?

[Equilibrium]

Jeg vet hva du går igjennom. Jeg også prøver å redde et forhold som hadde et nesten identisk problem.

Det føles helt for j.....

Hold ut. Det går bedre etter hvert.

[Gjest tjohooo]

Så du mener problemer i et ekteskap rettferdiggjør utroskap?

Jeg har enda ikke kommet frem til poenget.

Ingenting rettferdiggjør verken utroskap, vold, eller andre sårende handlinger. Så ta du issje den

[Equilibrium]

Jeg har enda ikke kommet frem til poenget.

Ingenting rettferdiggjør verken utroskap, vold, eller andre sårende handlinger. Så ta du issje den

Okay. Fikk inntrykket av at du bagatelliserte utroskapen til kona hans. Han har heller ikke sagt noe om de hadde problemer fra før, men det er jo opp til ham. Uansett så er det ingen som burde oppleve utroskap.

Forklar meg poenget ditt da?

[Gjest malun]

For det første: Den beste hevnen man kan ta over sine fiender, er å leve et godt og lykkelig liv. Derfor: Ta vare på deg selv - og husk at han du hater så inderlig, har bøttevis med problemer nå, ettersom han er midt i et samlivsbrudd.

Dernest: Sånne ting tar tid å bearbeide, og det er ufattelig mye guff som må få lov til å komme ut. Men du kan få god hjelp ved å oppsøke noen å prate med. En samlivsterapeut, en psykolog eller lignende kan hjelpe deg å kanalisere og rydde opp i alle de fortrengte følelsene som bobler opp i deg nå.

[Gjest tjohooo]

Okay. Fikk inntrykket av at du bagatelliserte utroskapen til kona hans. Han har heller ikke sagt noe om de hadde problemer fra før, men det er jo opp til ham. Uansett så er det ingen som burde oppleve utroskap.

Forklar meg poenget ditt da?

Vent til jeg får respons fra han (forhåpentligvis husker jeg det fremdeles.. hehe)

[Craven]

Jeg er mann, og jeg vet hva du sliter med, og kan love deg masse smerte, hat, sorg og sterk sinne i lang tid framover. Sikkert flere år.

Også jeg ble bedratt - og også jeg valgte å gå videre.

Jeg vet derfor godt hva det vil si å hate, for også jeg opplever utroskapen fra HANS side som et direkte angrep på meg fordi han godt visste at hun er min kvinne. Jeg kjenner vedkommende godt, og han har all grunn til å være uhyre redd for meg, som jeg vet han er.

Fordi: I motsetning til deg tok jeg ikke kontakt med kona hans. For det første fordi det ville slå tilbake på meg (oss) fordi det da svært lett ville blitt kjent av alle - som i seg selv er en sterk nedverdigelse. Men like viktig er det at jeg med dette har et grep om vedkommende - en trussel om at jeg NÅR SOM HELST kan ødelegge hans ekteskap ved å gå til kona.

Nå er hans liv likevel gått mye i vasken, fordi denne trusselen ødela helsen hans antakelig for livet.

Det er godt å vite. Hevn er altså en helt essensiell metodikk for å komme seg videre etter utroskap. Han visste hva han gjorde da han innledet et forhold med min samboer, og hva han risikerte. Nå blør han for det.

Også min samboer har hatt det vondt, slik jeg har hatt etter det verste sjokket jeg noen gang har fått i livet. Mange mener selvsagt - slik jeg ville gjort før jeg oppdaget dette - at det er jo henne som skal lide for dette, ikke den andre. Men for meg er det like viktig at det krypet er vettskremt på tanken at jeg utgjør en så sterk trussel mot hans liv og ekteskap.

[Hatred]

Ja for all del, jeg er bare ung og uviten

Men... hvorfor er det sånn at så veldig mange ser på situasjonen delvis som at de er blitt utnyttet i sin snillhet, godhet og naivitet..som en annen helgen? ....jeg har et poeng....

Du har et poeng. Vi hadde problemer i forholdet, men ikke store. Jeg har ikke vært en helgen eller noe slikt, men jeg har alltid gitt støtte, oppmerksomhet og mye kjærlighet. Uansett så trengte vi et kick, og det var allerede i ferd med å skje. MEN så plutselig skjer noe slikt. Kicket ble altfor stort, for å si det mildt. Som Equilibrium sier, jeg sliter med å forstå hvordan man skal forstå slike primitive fakter som utroskap.

Nå som jeg har svart, hva var forresten poenget ditt?

[Gjest tjohooo]

Du har et poeng. Vi hadde problemer i forholdet, men ikke store. Jeg har ikke vært en helgen eller noe slikt, men jeg har alltid gitt støtte, oppmerksomhet og mye kjærlighet. Uansett så trengte vi et kick, og det var allerede i ferd med å skje. MEN så plutselig skjer noe slikt. Kicket ble altfor stort, for å si det mildt. Som Equilibrium sier, jeg sliter med å forstå hvordan man skal forstå slike primitive fakter som utroskap.

Nå som jeg har svart, hva var forresten poenget ditt?

Jeg glemte det...

Men mener du å påstå at du aldri har vært, vil , eller kunne vært i stand til utroskap selv?

[Hatred]

Jeg er mann, og jeg vet hva du sliter med, og kan love deg masse smerte, hat, sorg og sterk sinne i lang tid framover. Sikkert flere år.

Også jeg ble bedratt - og også jeg valgte å gå videre.

Jeg vet derfor godt hva det vil si å hate, for også jeg opplever utroskapen fra HANS side som et direkte angrep på meg fordi han godt visste at hun er min kvinne. Jeg kjenner vedkommende godt, og han har all grunn til å være uhyre redd for meg, som jeg vet han er.

Fordi: I motsetning til deg tok jeg ikke kontakt med kona hans. For det første fordi det ville slå tilbake på meg (oss) fordi det da svært lett ville blitt kjent av alle - som i seg selv er en sterk nedverdigelse. Men like viktig er det at jeg med dette har et grep om vedkommende - en trussel om at jeg NÅR SOM HELST kan ødelegge hans ekteskap ved å gå til kona.

Nå er hans liv likevel gått mye i vasken, fordi denne trusselen ødela helsen hans antakelig for livet.

Det er godt å vite. Hevn er altså en helt essensiell metodikk for å komme seg videre etter utroskap. Han visste hva han gjorde da han innledet et forhold med min samboer, og hva han risikerte. Nå blør han for det.

Også min samboer har hatt det vondt, slik jeg har hatt etter det verste sjokket jeg noen gang har fått i livet. Mange mener selvsagt - slik jeg ville gjort før jeg oppdaget dette - at det er jo henne som skal lide for dette, ikke den andre. Men for meg er det like viktig at det krypet er vettskremt på tanken at jeg utgjør en så sterk trussel mot hans liv og ekteskap.

Jeg har lest postene dine her, og håpet egentlig at du ville svare. Også for meg så var dette mitt livs største sjokk, da kona mi i mine øyne var/er "the one."

Jeg også føler at hevn er en slags terapi, og selv om dagens samfunn ikke tåler en klapp på stumpen engang har jeg inderlig lyst til å vike fra det. Men vi får se hva som skjer. Jeg kan jo ta hevn i tankene mine. Vet ikke om jeg får nok tilfredsstillelse av det, men jeg håper.

Takker for gode svar.

[Hatred]

Jeg glemte det...

Men mener du å påstå at du aldri har vært, vil , eller kunne vært i stand til utroskap selv?

Aldri vært utro, og jeg kommer aldri til å bli det. Dette betyr ikke at jeg ikke har hatt muligheten. Det har jeg, men jeg har lett klart å si nei grunnet kjærlighet og lojalitet.

Men men, noen tenker jo med det de har mellom beina. Og det gjelder tydeligvis begge kjønn.

[Gjest tjohooo]

Aldri vært utro, og jeg kommer aldri til å bli det. Dette betyr ikke at jeg ikke har hatt muligheten. Det har jeg, men jeg har lett klart å si nei grunnet kjærlighet og lojalitet.

Men men, noen tenker jo med det de har mellom beina. Og det gjelder tydeligvis begge kjønn.

Jeg har i utgangspunktet samme innstilling som deg, men hvordan vet man helt sikkert? Hvis f.eks. du hadde blitt sviktet i årevis med at partneren hadde vært utro og styra, hvordan vet du at du midt oppi alt sinnet, sjokket og helvetet skulle greid å gjøre det slutt på en redelig måte før du en sen kveld på desperatfylla grep nærmeste mulighet?