Utroskapen var den siste dråpen

[Gjest Også vært der]

Forstår at du reagerer med voldsomme følelser over å ha blitt sviktet av din nærmeste. Det er så utrolig vondt å bli såret slik.

Hevnlyst over inntrengeren er normalt og forståelig. Man ser for seg forskjellige scenarier der man får utløp for sitt raseri og virkelig gir vedkommende inn.

MEN - det er noe annet å virkelig utføre det du har lyst til å gjøre. Det kommer sjelden noe godt ut av virkelig rå hevn for din egen del. Jeg mener ikke at du skal snu det andre kinnet til, men fokuset bør vel være du og din kones forhold? Skrinlegg ditt forhold til han du er så bitter og sjalu på - det ødelegger deg på sikt.

Det klokeste er å la adrenalinflommen gå ut over noe mer "ufarlig". Få hjelp til å gå videre sammen av en som kan noe om dette. Gjør noe hyggelig sammen med din kone. Tren, løp, skriv dagbok, få det ut.

Ikke la hevnlysten få satt deg så fullstendig ut av balanse. Den mannen din kone var utro med er egentlig ikke verdt det. Og du har gjort nok synes jeg.

I tilfelle du tror at jeg ikke har vært i en liknende situasjon, så tar du feil. Jeg ble bedradd, det var sviende vondt, men vi kom oss videre og er fornøyd med livet i dag begge to. Han valgte meg, og jeg valgte ham.

Det er ikke enkelt å komme videre når det føles som livet har veltet i svingen. Men det går an!