kjøttmarkedet2

[Gjest jarle23]

RE kjøttmarked.

Bare for å avklare tvilen, selvfølgelig var innleget skrevet med mye sarkasme, ironi og et lurt smil om munnen, selv om jeg går god for i alle fall hovedpoengene i det som står der.

Overdriver jeg? Ja, men det har jeg da også lov til, det må være lov å synes synd i seg selv av og til, i alle fall når du har blitt så til de grader dumpa uten noen forklaring.

Jeg skal ikke påberope meg å være noen prektig helgen, for som jeg hintet frampå om har jeg ikke bare sittet på benken å sett på når singelspillet spilles på kjøttmarkedet.

Det er imidlertid slik at jeg av og til (kl 11 på kvelden og etter et par øl(se sist innlegg) eller i bakfylla på vei hjem etter et "voksent" nachspiel) ser hele sannheten om hvor meningsløst det hele er.

Da blir jeg frustrert over at det skal være så vanskelig å finne noe ekte, noe man kan kalle kjærlighet i denne nokså overfladiske verden.

[mil1365380270]

Du må gi det lenger tid. Regner med du ikke forelsker deg i alle du treffer, så hvorfor tror du nettopp den rette skal dukke opp, akkurat når du trenger det? :-)

[Babette]

Jeg tror egentlig at alle er ute etter ekte kjærlighet. Men mange er jævlig redd for å vise det.

Og på utestedene kan det være vanskelig å skille gull fra gråstein.

[Gjest tjohooo]

La meg bare gjøre et forsøk på å illustrere et lite poeng her.

Jeg, Mari, treffer en gutt, Håkon. Han viser ingen interesse for meg bortsett fra på kanskje det rent vennskapelige plan, men vil heller ha den kjempepene jenta like ved, hun som er ekspert på å sjarmere mannfolka, og som er så spennende. Jeg tenker mitt, og går videre.

Jeg vet jo godt at hvis de blir sammen, kommer hun til å styre verre etter hvert, fordi hun er dønn overflatisk (enda han sikkert kommer til å "se" en dybde i henne som egentlig ikke eksisterer i nevneverdig grad), elsker oppmerksomhet fra gutter, stadig vil ha "det bedre", han kommer til å bli så overvelmet av store fantastiske følelser, "elsker" henne, "vil tilbringe resten av livet med henne", og sutre verre når det blir slutt.

Det blir slutt, og Håkon går rundt og depper og klager. Av og til omtaler han henne som sin store kjærlighet. Jeg har mest lyst til å si "hva var det jeg sa", men holder kjeft og forsøker å ha forståelse for at han har det vondt og må respekteres.

Når han endelig har kommet seg opp av dette, går han bort til neste superpene jente, og det er på'n igjen. Jeg ser for meg Håkon som en 50 år gammel bitter mann som starter Mannsgruppen Orlaug og blir en idiotsjåvinist på grunn av hans latterlig dårlige smak i kvinner.

Når så Kristian, en gutt ganske så lik Håkon, bestemmer seg for å sjekke opp meg, blir jeg ikke videre imponert. Han snakker om eksen som sviktet han og kjøttmarked og dagens samfunn. Jeg kjenner jeg kjeder meg, bestiller en drink til, før jeg desperat griper tak i en kjenning som går forbi meg og roper næmmen hei, takk for sist. Nå har Kristian ingen å sutre til, og skifter strategi. Han skal skru på sjarmen istedet. Mest av alt har jeg lyst til å rope til han: Bli voksen, bli selvstendig, slutt å synes synd på deg selv din selvopptatte apekatt, begynn å se litt på deg selv og dine egne feil i stedet for å klage på jenter, og SÅ kan du finne deg ei skikkelig jente istedet for de hjernedøde bimbos'ene. Selvfølgelig sier jeg det ikke. Han kommer jo uansett bare til å bli dødelig fornærma fordi jeg våget å kalle HANS store kjærlighet, en hjernedød bimbo. Hun er jo SMART!!!

Det går ikke an å svindle en ærlig mann, sier jeg bare.

Ahhh, terapiii...

[Gjest jarle23]

Du må gi det lenger tid. Regner med du ikke forelsker deg i alle du treffer, så hvorfor tror du nettopp den rette skal dukke opp, akkurat når du trenger det? :-)

Nei, du har nok helt rett, det ville jo være alt for enkelt.

Den rette dukker selvfølgelig opp dagen etter jeg verva meg i fremmedleggionen fordi jeg hadde gitt opp å finne kjærligheten. Uka etter sitter jeg alene på et fly på vei til oppdrag i Uganda hvor jeg måneden etterpå dør av malaria. Story of my life....

[mil1365380270]

La meg bare gjøre et forsøk på å illustrere et lite poeng her.

Jeg, Mari, treffer en gutt, Håkon. Han viser ingen interesse for meg bortsett fra på kanskje det rent vennskapelige plan, men vil heller ha den kjempepene jenta like ved, hun som er ekspert på å sjarmere mannfolka, og som er så spennende. Jeg tenker mitt, og går videre.

Jeg vet jo godt at hvis de blir sammen, kommer hun til å styre verre etter hvert, fordi hun er dønn overflatisk (enda han sikkert kommer til å "se" en dybde i henne som egentlig ikke eksisterer i nevneverdig grad), elsker oppmerksomhet fra gutter, stadig vil ha "det bedre", han kommer til å bli så overvelmet av store fantastiske følelser, "elsker" henne, "vil tilbringe resten av livet med henne", og sutre verre når det blir slutt.

Det blir slutt, og Håkon går rundt og depper og klager. Av og til omtaler han henne som sin store kjærlighet. Jeg har mest lyst til å si "hva var det jeg sa", men holder kjeft og forsøker å ha forståelse for at han har det vondt og må respekteres.

Når han endelig har kommet seg opp av dette, går han bort til neste superpene jente, og det er på'n igjen. Jeg ser for meg Håkon som en 50 år gammel bitter mann som starter Mannsgruppen Orlaug og blir en idiotsjåvinist på grunn av hans latterlig dårlige smak i kvinner.

Når så Kristian, en gutt ganske så lik Håkon, bestemmer seg for å sjekke opp meg, blir jeg ikke videre imponert. Han snakker om eksen som sviktet han og kjøttmarked og dagens samfunn. Jeg kjenner jeg kjeder meg, bestiller en drink til, før jeg desperat griper tak i en kjenning som går forbi meg og roper næmmen hei, takk for sist. Nå har Kristian ingen å sutre til, og skifter strategi. Han skal skru på sjarmen istedet. Mest av alt har jeg lyst til å rope til han: Bli voksen, bli selvstendig, slutt å synes synd på deg selv din selvopptatte apekatt, begynn å se litt på deg selv og dine egne feil i stedet for å klage på jenter, og SÅ kan du finne deg ei skikkelig jente istedet for de hjernedøde bimbos'ene. Selvfølgelig sier jeg det ikke. Han kommer jo uansett bare til å bli dødelig fornærma fordi jeg våget å kalle HANS store kjærlighet, en hjernedød bimbo. Hun er jo SMART!!!

Det går ikke an å svindle en ærlig mann, sier jeg bare.

Ahhh, terapiii...

"Det går ikke an å svindle en ærlig mann, sier jeg bare."

Kan man svindle en ærlig kvinne, da? Du ble jo "svindlet", ble du ikke? Hvis du synes du ble dårlig behandlet, hvorfor får ikke andre lov til å føle det samme? Selv om de også burde "luktet lunta" :-)

[Gjest jarle23]

La meg bare gjøre et forsøk på å illustrere et lite poeng her.

Jeg, Mari, treffer en gutt, Håkon. Han viser ingen interesse for meg bortsett fra på kanskje det rent vennskapelige plan, men vil heller ha den kjempepene jenta like ved, hun som er ekspert på å sjarmere mannfolka, og som er så spennende. Jeg tenker mitt, og går videre.

Jeg vet jo godt at hvis de blir sammen, kommer hun til å styre verre etter hvert, fordi hun er dønn overflatisk (enda han sikkert kommer til å "se" en dybde i henne som egentlig ikke eksisterer i nevneverdig grad), elsker oppmerksomhet fra gutter, stadig vil ha "det bedre", han kommer til å bli så overvelmet av store fantastiske følelser, "elsker" henne, "vil tilbringe resten av livet med henne", og sutre verre når det blir slutt.

Det blir slutt, og Håkon går rundt og depper og klager. Av og til omtaler han henne som sin store kjærlighet. Jeg har mest lyst til å si "hva var det jeg sa", men holder kjeft og forsøker å ha forståelse for at han har det vondt og må respekteres.

Når han endelig har kommet seg opp av dette, går han bort til neste superpene jente, og det er på'n igjen. Jeg ser for meg Håkon som en 50 år gammel bitter mann som starter Mannsgruppen Orlaug og blir en idiotsjåvinist på grunn av hans latterlig dårlige smak i kvinner.

Når så Kristian, en gutt ganske så lik Håkon, bestemmer seg for å sjekke opp meg, blir jeg ikke videre imponert. Han snakker om eksen som sviktet han og kjøttmarked og dagens samfunn. Jeg kjenner jeg kjeder meg, bestiller en drink til, før jeg desperat griper tak i en kjenning som går forbi meg og roper næmmen hei, takk for sist. Nå har Kristian ingen å sutre til, og skifter strategi. Han skal skru på sjarmen istedet. Mest av alt har jeg lyst til å rope til han: Bli voksen, bli selvstendig, slutt å synes synd på deg selv din selvopptatte apekatt, begynn å se litt på deg selv og dine egne feil i stedet for å klage på jenter, og SÅ kan du finne deg ei skikkelig jente istedet for de hjernedøde bimbos'ene. Selvfølgelig sier jeg det ikke. Han kommer jo uansett bare til å bli dødelig fornærma fordi jeg våget å kalle HANS store kjærlighet, en hjernedød bimbo. Hun er jo SMART!!!

Det går ikke an å svindle en ærlig mann, sier jeg bare.

Ahhh, terapiii...

Hmmm, på søndagsskolen lærte jeg jo at inni er vi alle like, men det er altså tull.

For å oppsumere innlegget ditt: pene jenter er stygge på innsiden, mindre pene jenter er pene på innsiden, mannfolk er noen idioter og kommer alltid til å være det.

Flott å få det avklart

[Gjest tjohooo]

"Det går ikke an å svindle en ærlig mann, sier jeg bare."

Kan man svindle en ærlig kvinne, da? Du ble jo "svindlet", ble du ikke? Hvis du synes du ble dårlig behandlet, hvorfor får ikke andre lov til å føle det samme? Selv om de også burde "luktet lunta" :-)

Nettopp, her er det bare å ta seg selv i nakken og dra seg videre og slutte å synes synd på seg selv

[mil1365380270]

Nei, du har nok helt rett, det ville jo være alt for enkelt.

Den rette dukker selvfølgelig opp dagen etter jeg verva meg i fremmedleggionen fordi jeg hadde gitt opp å finne kjærligheten. Uka etter sitter jeg alene på et fly på vei til oppdrag i Uganda hvor jeg måneden etterpå dør av malaria. Story of my life....

Ja, det går nok sånn. Eller så forelsker du deg på nytt der nede, også dør hun av malaria ;-)

[Gjest tjohooo]

Hmmm, på søndagsskolen lærte jeg jo at inni er vi alle like, men det er altså tull.

For å oppsumere innlegget ditt: pene jenter er stygge på innsiden, mindre pene jenter er pene på innsiden, mannfolk er noen idioter og kommer alltid til å være det.

Flott å få det avklart

og du glemte: selvsikre, kjekke gutter er drittsekker, mobilen ødelegger spermcellene, inni er vi like, og vi digger å misforstå hverandre!

[mil1365380270]

Nettopp, her er det bare å ta seg selv i nakken og dra seg videre og slutte å synes synd på seg selv

Joda, men det er lov å være såret, og det er lov å være sarkastisk også. Synes det var et riktig så fornøyelig innlegg, jeg :-)

[Gjest jarle23]

Ja, det går nok sånn. Eller så forelsker du deg på nytt der nede, også dør hun av malaria ;-)

Men hun rakk selvfølgelig å smitte meg før hun tok kvelden.... den forbanna skjøgen. :0)

[Gjest tjohooo]

Joda, men det er lov å være såret, og det er lov å være sarkastisk også. Synes det var et riktig så fornøyelig innlegg, jeg :-)

Jeg hengte meg noe forfæææsjan opp i "knullet sønder og sammen", så leste jeg hele innlegget på nytt og på nytt med den ekle bismaken i munnen.

[mil1365380270]

Men hun rakk selvfølgelig å smitte meg før hun tok kvelden.... den forbanna skjøgen. :0)

Sannsynligvis. Og der ligger du og dør, mens du er forelsket i den nydelige sykepleieren, som både er pen, smart og snill, og som ikke vil annet enn å bli din kone.

[Gjest jarle23]

Sannsynligvis. Og der ligger du og dør, mens du er forelsket i den nydelige sykepleieren, som både er pen, smart og snill, og som ikke vil annet enn å bli din kone.

Så tar jeg opp lån på 5milloner og kjøper et magisk brygg av en heksedoktor som kurer meg, men så viser det seg at sykepleieren egentlig er en transvisitt på oppdrag fra TvNorges skjult kamera.

[cathlin]

"Det er imidlertid slik at jeg av og til...ser hele sannheten om hvor meningsløst det hele er. Da blir jeg frustrert over at det skal være så vanskelig å finne noe ekte, noe man kan kalle kjærlighet i denne nokså overfladiske verden..."

Og denne innstillingen tror du fører frem? Hvor i tilfelle?

mvh

[mil1365380270]

Så tar jeg opp lån på 5milloner og kjøper et magisk brygg av en heksedoktor som kurer meg, men så viser det seg at sykepleieren egentlig er en transvisitt på oppdrag fra TvNorges skjult kamera.

;-)

Du har lært at man ikke kan stole på alle i hvert fall, bare pass på så du ikke blir bitter eller sjalu.

Det er mange som ikke går på byen for å sjekke. Tror det er bedre å treffe folk gjennom venner, på treningssenteret og andre "ikke-sjekke-steder".

Lett for meg å si, som omtrent ikke har vært singel, og aldri har blitt skuffet. Men jeg tror det er sant for det :-)

[Prozak]

Ja, det er mange "luringer" som har hatt slikt øyeblikk at "dyp innsikt".

"........................"

[Gjest jarle23]

"Det er imidlertid slik at jeg av og til...ser hele sannheten om hvor meningsløst det hele er. Da blir jeg frustrert over at det skal være så vanskelig å finne noe ekte, noe man kan kalle kjærlighet i denne nokså overfladiske verden..."

Og denne innstillingen tror du fører frem? Hvor i tilfelle?

mvh

Sa jeg at jeg hadde en plan?

Jeg er bare generelt oppgitt over det meste!

Det her er min renselsesprosess for å komme over forholdet, men den er kanskje ikke særlig effektiv.

[Gjest jarle23]

Ja, det er mange "luringer" som har hatt slikt øyeblikk at "dyp innsikt".

"........................"

ja. en skremmende bivirkning av at alkoholen forlater blodet. I løpet av brøkdelen av ett sekund ser man hele sannheten og den er ikke særlig pen.

Faktisk er det mange som aldri kommer seg etter dette og i stedet begynner å knaske Prozak for å komme seg gjennom hverdagen.