kjøttmarkedet2

[Bård]

Du får ta innleggene jeg skrev til deg i den andre tråden for det de er verdt (de passer til de innleggene du selv skrev).

Men selv i lys av det du skriver her: Du signerer med "Jarle23", og det får meg til å gjette at du er 23 år.

Da står fortsatt følgende påstand igjen: Hvorfor i all verden oppfører du deg som du var 33, og hvorfor i al verden gidder du bruke tid på å sutre over at ikke ale andre 23-åringer også oppfører seg som de var like gamle?

Og: Greit nok at du overdriver sarkasmen i innlegget lenger ned, men "Ingen røyk uten ild". Det tror jeg du vet godt selv også. Det er et poeng som gjelder uavhangig av alderen din.

[Bård]

La meg bare gjøre et forsøk på å illustrere et lite poeng her.

Jeg, Mari, treffer en gutt, Håkon. Han viser ingen interesse for meg bortsett fra på kanskje det rent vennskapelige plan, men vil heller ha den kjempepene jenta like ved, hun som er ekspert på å sjarmere mannfolka, og som er så spennende. Jeg tenker mitt, og går videre.

Jeg vet jo godt at hvis de blir sammen, kommer hun til å styre verre etter hvert, fordi hun er dønn overflatisk (enda han sikkert kommer til å "se" en dybde i henne som egentlig ikke eksisterer i nevneverdig grad), elsker oppmerksomhet fra gutter, stadig vil ha "det bedre", han kommer til å bli så overvelmet av store fantastiske følelser, "elsker" henne, "vil tilbringe resten av livet med henne", og sutre verre når det blir slutt.

Det blir slutt, og Håkon går rundt og depper og klager. Av og til omtaler han henne som sin store kjærlighet. Jeg har mest lyst til å si "hva var det jeg sa", men holder kjeft og forsøker å ha forståelse for at han har det vondt og må respekteres.

Når han endelig har kommet seg opp av dette, går han bort til neste superpene jente, og det er på'n igjen. Jeg ser for meg Håkon som en 50 år gammel bitter mann som starter Mannsgruppen Orlaug og blir en idiotsjåvinist på grunn av hans latterlig dårlige smak i kvinner.

Når så Kristian, en gutt ganske så lik Håkon, bestemmer seg for å sjekke opp meg, blir jeg ikke videre imponert. Han snakker om eksen som sviktet han og kjøttmarked og dagens samfunn. Jeg kjenner jeg kjeder meg, bestiller en drink til, før jeg desperat griper tak i en kjenning som går forbi meg og roper næmmen hei, takk for sist. Nå har Kristian ingen å sutre til, og skifter strategi. Han skal skru på sjarmen istedet. Mest av alt har jeg lyst til å rope til han: Bli voksen, bli selvstendig, slutt å synes synd på deg selv din selvopptatte apekatt, begynn å se litt på deg selv og dine egne feil i stedet for å klage på jenter, og SÅ kan du finne deg ei skikkelig jente istedet for de hjernedøde bimbos'ene. Selvfølgelig sier jeg det ikke. Han kommer jo uansett bare til å bli dødelig fornærma fordi jeg våget å kalle HANS store kjærlighet, en hjernedød bimbo. Hun er jo SMART!!!

Det går ikke an å svindle en ærlig mann, sier jeg bare.

Ahhh, terapiii...

*bøyer seg i støvet*

Hadde jeg lest det du skrev her hadde jeg ikke engang FORSØKT å skrive noe av det jeg skrev i den andre tråden.

Pussig at det skal være så vanskelig for enkelte å tilegne seg denne innsikten...

[Gjest tjohooo]

Du mistenker meg for å være en tulling, men siden du ikke kjenner meg kan du ikke si det med sikkerhet.

Alt er som kjent relativt og henger sammen med hvilke standarer man bruker når man gjør vurderingen. 15 grader kan f.eks være ganske varmt dersom du bor på svalbard.

Jeg tviler ikke et sekund at jeg ut i fra dine standarer og måte å se livet på er en tulling.

På samme måte som jeg ut ifra mine standarer hva angår humor, kan si at du over hodet ikke har noen.

Jeg MISTENKER deg også for å være prikk lik tante sofie i den illustrerte versjonen av Thorbjørn Egners Kardemommeby, men dette kan jeg naturligvis ikke si med sikkerhet.

Så hvis man ikke kjenner noen, så kan man ikke uttale seg om den personen?

Hva hvis man synes selv at man kjenner den personen, bare at det ikke samfaller med måten personen vil bli kjent på og dens selvbilde? Kan man da likevel uttale seg? Eller kan man bare uttale seg når man kjenner personen på måten personen vil bli kjent på, noe som ikke trenger å si noe om hvordan personen faktisk er?

[Gjest jarle23]

Du får ta innleggene jeg skrev til deg i den andre tråden for det de er verdt (de passer til de innleggene du selv skrev).

Men selv i lys av det du skriver her: Du signerer med "Jarle23", og det får meg til å gjette at du er 23 år.

Da står fortsatt følgende påstand igjen: Hvorfor i all verden oppfører du deg som du var 33, og hvorfor i al verden gidder du bruke tid på å sutre over at ikke ale andre 23-åringer også oppfører seg som de var like gamle?

Og: Greit nok at du overdriver sarkasmen i innlegget lenger ned, men "Ingen røyk uten ild". Det tror jeg du vet godt selv også. Det er et poeng som gjelder uavhangig av alderen din.

Du har selvfølgelig helt rett Bård, jeg syter verre enn en dødsdømt som har vinni i lotto.

Jeg får vente til jeg er blitt 33 og så starte den hykleriske sytinga mi da.

På vegne av meg selv ønsker jeg å unnskylde alle som har blitt støtt av mitt falske og mildt sagt lite skjarmerende og sist men ikke minst patetiske vesen.

Så takk for i kveld, vi snakkes når jeg blir 33.

En spesiell takk til Bård for å åpne øynene mine.

[Gjest tjohooo]

Du har selvfølgelig helt rett Bård, jeg syter verre enn en dødsdømt som har vinni i lotto.

Jeg får vente til jeg er blitt 33 og så starte den hykleriske sytinga mi da.

På vegne av meg selv ønsker jeg å unnskylde alle som har blitt støtt av mitt falske og mildt sagt lite skjarmerende og sist men ikke minst patetiske vesen.

Så takk for i kveld, vi snakkes når jeg blir 33.

En spesiell takk til Bård for å åpne øynene mine.

Vil du egentlig ha noen som ler av "morsomhetene" dine?

[cathlin]

Jeg har en dårlig plan bak det meste jeg foretar meg, men akkurat nå har jeg ikke noen plan bak noenting

Ok. Du har altså ingen plan.

Vel, det må være vondt å miste kjæresten. Lykke til med hva det måtte være du holder på med.

mvh

[mil1365380270]

Argh! Nå fikk jeg kvalmende assosiasjoner til den engelske pasienten :-)

"........................."

*hi-hi*

[favn]

Kjøttmarked? Uff, litt av et uttrykk, høres bare forferdelig vulgært og primitivt ut.

Menneh... en stk dumping må vel de fleste gjennom her i livet. Verden som sådan henger (såvidt) på hengslene likevel.

[Gjest ikke signatur]

Ja, kjøttmarkedet er overfladisk og ikke verdt en dritt..

[Gjest Bare meg som ikke henger med]

La meg bare gjøre et forsøk på å illustrere et lite poeng her.

Jeg, Mari, treffer en gutt, Håkon. Han viser ingen interesse for meg bortsett fra på kanskje det rent vennskapelige plan, men vil heller ha den kjempepene jenta like ved, hun som er ekspert på å sjarmere mannfolka, og som er så spennende. Jeg tenker mitt, og går videre.

Jeg vet jo godt at hvis de blir sammen, kommer hun til å styre verre etter hvert, fordi hun er dønn overflatisk (enda han sikkert kommer til å "se" en dybde i henne som egentlig ikke eksisterer i nevneverdig grad), elsker oppmerksomhet fra gutter, stadig vil ha "det bedre", han kommer til å bli så overvelmet av store fantastiske følelser, "elsker" henne, "vil tilbringe resten av livet med henne", og sutre verre når det blir slutt.

Det blir slutt, og Håkon går rundt og depper og klager. Av og til omtaler han henne som sin store kjærlighet. Jeg har mest lyst til å si "hva var det jeg sa", men holder kjeft og forsøker å ha forståelse for at han har det vondt og må respekteres.

Når han endelig har kommet seg opp av dette, går han bort til neste superpene jente, og det er på'n igjen. Jeg ser for meg Håkon som en 50 år gammel bitter mann som starter Mannsgruppen Orlaug og blir en idiotsjåvinist på grunn av hans latterlig dårlige smak i kvinner.

Når så Kristian, en gutt ganske så lik Håkon, bestemmer seg for å sjekke opp meg, blir jeg ikke videre imponert. Han snakker om eksen som sviktet han og kjøttmarked og dagens samfunn. Jeg kjenner jeg kjeder meg, bestiller en drink til, før jeg desperat griper tak i en kjenning som går forbi meg og roper næmmen hei, takk for sist. Nå har Kristian ingen å sutre til, og skifter strategi. Han skal skru på sjarmen istedet. Mest av alt har jeg lyst til å rope til han: Bli voksen, bli selvstendig, slutt å synes synd på deg selv din selvopptatte apekatt, begynn å se litt på deg selv og dine egne feil i stedet for å klage på jenter, og SÅ kan du finne deg ei skikkelig jente istedet for de hjernedøde bimbos'ene. Selvfølgelig sier jeg det ikke. Han kommer jo uansett bare til å bli dødelig fornærma fordi jeg våget å kalle HANS store kjærlighet, en hjernedød bimbo. Hun er jo SMART!!!

Det går ikke an å svindle en ærlig mann, sier jeg bare.

Ahhh, terapiii...

Wow, er du jente/dame? Jeg trodde du var gutt/mann.

[tjohei]

Å bli dumpet er en del av livet. Hvis du ikke takler det takler du heller ikke forhold. Men det du kan lære av dette er å se an folkene du slipper innpå deg. Hvis du faller kun for utseende og ikke moral og personlighet, ja så sier det seg selv. Jeg har selv brent meg. Men jeg ser i ettertid at jeg kunne tatt en bedre avgjørelse.

[Gjest Glasselle]

hihihi, kverulere.

"Jeg fatter ikke hvofor SÅ MANGE, mot bedre vitende, går på utesteder (gjerne typiske sjekkesteder) og tror at de skal finne noen som er seriøst ute etter den store kjærligheten"

Finn den logiske bristen....

Hvis SÅ MANGE gikk på utesteder for å møte den store kjærligheten ville man vel møte likesinnede og alt var såre vel.

Yes jeg tok deg, 1-0 til jarle.

Alternativt kunne du skrevet :

"Jeg fatter ikke hvofor den tulling Jarle, mot bedre vitende,og som eneste i verden, går på utesteder (gjerne typiske sjekkesteder) og tror at han skal finne noen som er seriøst ute etter den store kjærligheten

Den var faen meg god!

[Gjest snuupii]

;-)

Du har lært at man ikke kan stole på alle i hvert fall, bare pass på så du ikke blir bitter eller sjalu.

Det er mange som ikke går på byen for å sjekke. Tror det er bedre å treffe folk gjennom venner, på treningssenteret og andre "ikke-sjekke-steder".

Lett for meg å si, som omtrent ikke har vært singel, og aldri har blitt skuffet. Men jeg tror det er sant for det :-)

Tja...vet ikke helt om jeg ville kalt treningssenteret for et "ikke-sjekke-sted". Der jeg går vrimler det til tider av damer med nylagt sminke, store øreringer og oppsatt hår som napper litt i vektene mens de ser seg godt om i lokalet, og muskelgutta sirkler rundt og bruser litt med fjærene..

[mil1365380270]

Tja...vet ikke helt om jeg ville kalt treningssenteret for et "ikke-sjekke-sted". Der jeg går vrimler det til tider av damer med nylagt sminke, store øreringer og oppsatt hår som napper litt i vektene mens de ser seg godt om i lokalet, og muskelgutta sirkler rundt og bruser litt med fjærene..

Tror det er forskjell på stedene. Der jeg har trent ville man blitt uglesett, om man dukket opp sånn :-) Var på ett sånt sted, men gad ikke begynne der, det blir for dumt.