Uff, jeg har trampa i salaten-BIG TIME!!

[Gjest angrer fælt]

Åssen skal jeg få retta opp i dette spetakkelet? Før jul hadde vi en fin og hyggelig tone sammen, og det fantes en liten spenning mellom oss. Forelska som jeg var presset jeg på, jeg ville ha noe mer.

Jeg innså det ikke før det var for sent, hun var ikke klar for noe nytt enda. Derfor har det endt i at hun ikke "tør" å være vennlig med meg lenger, vi prater nesten ikke sammen lenger.

Åssen skal jeg få retta opp i dette? Skal jeg prate til henne, prøve å skape en ny kontakt mellom oss (selvfølgelig bare som venn)? Venter hun på en unnskyldning fra meg? Skal jeg være stolt, vise at jeg har kommet meg videre, og håpe på at hun etterhvert løsner og kontakter meg? Åssen skal jeg overbevise henne om at jeg angrer, og at det ikke skal gjenta seg?

Trenger et råd!!

[Gjest Vimsen]

Si det rett ut!

)

[Gjest sandra]

Si det rett ut!

)

Hvis hun ikke tør,så tør hun ikke,så enkelt er det, men da tør kanskje du...?

[Gjest sandra]

Hvis hun ikke tør,så tør hun ikke,så enkelt er det, men da tør kanskje du...?

Vel, jeg kan forsøke å utdype det litt mer. Hvis dere hadde et fint forhold før jul, og du tror at hun ikke tør å ta kontakt, og hvis du føler at hun liker deg fremdeles. Synes jeg at du rett og slett skal fortsette vennskapet. Da er det mer opp til deg.

Har du derimot "tråkket veldig mye" i salaten, og hun på stående fot ikke vil ha kontakt i det hele tatt, er alt opp til henne.

Hvis du er i tvil om hva hun vil, spør du henne rett ut.

[Gjest angrer fælt]

Vel, jeg kan forsøke å utdype det litt mer. Hvis dere hadde et fint forhold før jul, og du tror at hun ikke tør å ta kontakt, og hvis du føler at hun liker deg fremdeles. Synes jeg at du rett og slett skal fortsette vennskapet. Da er det mer opp til deg.

Har du derimot "tråkket veldig mye" i salaten, og hun på stående fot ikke vil ha kontakt i det hele tatt, er alt opp til henne.

Hvis du er i tvil om hva hun vil, spør du henne rett ut.

Jeg tror hun liker meg fortsatt, men jeg lurer på om hun får noen slags "kvaler" når hun ser meg...uff hadde aldri trodd det skulle bli slik.

Hun tør å ta kontakt, men hun vil ikke, mest sannsynlig fordi hun er redd jeg ikke har tatt hintet enda...

Jeg har tatt hintet nå, men nå ser det ut til å være i seneste laget :-(

Vi pratet rett etter jul, og ble enige om at vi IKKE skulle gå og skule på hverandre (slik det er nå), men fortsette å være vennlige, men det blir liksom ikke det samme...Hun virker så "uinteressert" på jobb (fordi hun er redd), og da blir jeg på samme viset (fordi jeg også er redd). Hun unngår meg på en måte, og da blir det så vanskelig for meg å kontakte henne. Jeg HATER denne situasjonen!

Hva kan jeg gjøre for at hun ikke får "kvaler" når hun ser meg?? :-(

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Det slår meg gang på gang her i samlivsforum, hvor gode folk er til å være åpne og tydelige om sine plager og om hva de ønsker svar på.

Vi vet at denne dyktigheten bl.a. kommer av at her kan en være anonym, og her slipper en å vise ansikt.

Jeg tror generelt det er mye mer selvhjelp hos folk enn det vedkommende selv tror.

Du skjønner kanskje hvor jeg vil: Fortell til kjæresten det du formidler til oss. Du sier det så fint og ærlig.