Hvordan skal jeg fortelle

[Gjest åh, så vanskelig :-(]

Jeg traff en jente for ca to uker siden. Vi traff hverandre første gangen på en kafee. Vi var sammen med venner, men fant raskt tonen over bordet. Jeg sendte henne en melding dagen etter og flere ble det dagene derpå før vi møttes på tomannshånd en uke senere. Vi pratet sammen i flere timer og hadde det veldig koselig. Hun er antakeligvis den nydeligste jenta jeg har møtt og jeg ønsker virkelig å bli bedre kjent med henne :-)

… men jeg har en ”hemmelighet” – jeg har to barn som hun ikke vet om. Jeg fant ingen passende anledning til å fortelle henne det da vi var sammen på tomannshånd og jeg ønsker ikke å fortelle henne det på telefon. Problemet jeg nå står overfor er at vi ikke skal møtes igjen før om en uke og hun har begynt å flørte på tlf. og sms. Jeg forsøker å ikke flørte så mye tilbake fordi jeg ikke vil at hun skal bli ”forelska” i meg uten å vite at jeg har barn. Vi er begge rundt 30 år.

Spørsmålet er:

Hvordan skal jeg fortelle henne det når vi møtes igjen (leter etter en innledning)?

Hvordan hadde du reagert hvis du var jenta og fikk høre at jeg har to barn (hun har sannsynligvis ikke tenkt tanken)?

[Dorthe]

Er du sikker på at du er 30 og ikke 17?

[Gjest åh, så vanskelig :-(]

Er du sikker på at du er 30 og ikke 17?

sist jeg sjekket var jeg 30, men har du ikke noe mer "voksent" svar å komme med?

Regner med at du har opplevd å bli såret tidligere av en eks. Kanskje har du barn sammen med en eks som etter din mening setter eventuelle kjærester foran barna, men ikke la det gå utover meg...

Jeg ønsker fornuftige forslag fordi det betyr mye for meg at jeg ikke sårer denne jenta (eller kanskje skal jeg kalle henne kvinne sånn at ingen tror at også hun er 17), samtidig som jeg har tro på at vi har et godt utgangspunkt som kjærester...

[Dorthe]

sist jeg sjekket var jeg 30, men har du ikke noe mer "voksent" svar å komme med?

Regner med at du har opplevd å bli såret tidligere av en eks. Kanskje har du barn sammen med en eks som etter din mening setter eventuelle kjærester foran barna, men ikke la det gå utover meg...

Jeg ønsker fornuftige forslag fordi det betyr mye for meg at jeg ikke sårer denne jenta (eller kanskje skal jeg kalle henne kvinne sånn at ingen tror at også hun er 17), samtidig som jeg har tro på at vi har et godt utgangspunkt som kjærester...

Nei, jeg har faktisk ikke opplevd det.

Men ok, du skal selvfølgelig fortelle damen med stolthet at du har to barn. Er det ikke det du er da? Stolt.

De er faktisk endel av pakken, det er deg og dem eller ingen av dere. Og det må hun akseptere eller ikke, det er hennes valg.

[nosense]

Nei, jeg har faktisk ikke opplevd det.

Men ok, du skal selvfølgelig fortelle damen med stolthet at du har to barn. Er det ikke det du er da? Stolt.

De er faktisk endel av pakken, det er deg og dem eller ingen av dere. Og det må hun akseptere eller ikke, det er hennes valg.

Selvfølgelig er jeg stolt over mine to barn, men det betyr ikke at jeg ikke ønsker å fortelle henne at jeg har barn på en mest mulig hensynsfull måte...

Min holdning er at det faktisk er ganske ålreit å være omtenksom og vise hensyn overfor andre mennesker, men jeg har ingen sympati eller forståelse for personer som snakker før de tenker hvis det de har å si er ment å såre :-(.

[Dorthe]

Selvfølgelig er jeg stolt over mine to barn, men det betyr ikke at jeg ikke ønsker å fortelle henne at jeg har barn på en mest mulig hensynsfull måte...

Min holdning er at det faktisk er ganske ålreit å være omtenksom og vise hensyn overfor andre mennesker, men jeg har ingen sympati eller forståelse for personer som snakker før de tenker hvis det de har å si er ment å såre :-(.

Helt ærlig, jeg har aldri skremt noen mann med mine tre unger. Jeg er kanskje dum men jeg skjønner ikke helt hva som er problemet. De gangene jeg har møtt en mann for andre gang, vet han allerede om mine unger. Det er da en ting jeg forteller med største selvfølgelighet og regner absolutt ikke med å såre noen med det.

[Rubia]

Hei.

Jeg henger meg på i mye av det som er svart deg tidligere.

Fortell dette med stolthet...la det falle inn når dere forteller om dere selv, hvilket jo er litt naturlig å gjøre på så tidlige dater.

Jeg har også barn og det er også noe en partner vet om fra første sekund...har alltid vært stolt av mine små og faktisk også min status som enslig mor, så dette har aldri vært gjemt bort.

Har inntrykk av at de aller fleste voksne jentene/kvinnene ikke har problemer med tanken på at partneren har barn fra tidligere...hva de har på ønskelista er en ting, men de går forbi ønsket sitt når de finner en de synes om.

Uansett...om kvinnen ikke takler dette så er det jo litt leit for deg, men du skal alikavel ta det med ro.

Tenk at da får dere iallefall ikke problemer med dette senere i forholdet. Det er jo mye verre om dere virkelig har fått igang følelseskarusellen og det da skjærer seg med barna.

Så går hun etter at du stolt forkynner at du er far til to...så er det ikke noe loss for deg.

Lykke til.

[Gjest åh, så vanskelig :-(]

Hei.

Jeg henger meg på i mye av det som er svart deg tidligere.

Fortell dette med stolthet...la det falle inn når dere forteller om dere selv, hvilket jo er litt naturlig å gjøre på så tidlige dater.

Jeg har også barn og det er også noe en partner vet om fra første sekund...har alltid vært stolt av mine små og faktisk også min status som enslig mor, så dette har aldri vært gjemt bort.

Har inntrykk av at de aller fleste voksne jentene/kvinnene ikke har problemer med tanken på at partneren har barn fra tidligere...hva de har på ønskelista er en ting, men de går forbi ønsket sitt når de finner en de synes om.

Uansett...om kvinnen ikke takler dette så er det jo litt leit for deg, men du skal alikavel ta det med ro.

Tenk at da får dere iallefall ikke problemer med dette senere i forholdet. Det er jo mye verre om dere virkelig har fått igang følelseskarusellen og det da skjærer seg med barna.

Så går hun etter at du stolt forkynner at du er far til to...så er det ikke noe loss for deg.

Lykke til.

Takk for fint svar

Jeg skammer meg ikke over at jeg har barn fordi jeg har flotte unger :-)

… og jeg hadde lyst til å fortelle henne det forrige gang, men fant ingen passende anledning. Nå forsøker jeg så godt jeg kan og ikke sette i gang noen ”følelseskarusell” som du sier frem til vi treffes om en uke. Hvis det er sånn at hun i utgangspunktet er i mot å date en mann som har barn fra før, er saken enkel. Da har vi uansett ingen fremtid sammen… men jeg er redd for at hun skal føle seg lurt og angrer på at jeg ikke sa det med en gang vi innledet kontakten :-(

Så jeg føler nå at jeg trenger hjelp til å finne en god innledning og en unnskyldning for at jeg ikke sa noe forrige gang. Jeg har som sagt ikke flørtet ”ordentlig” med henne og vi har kun gitt hverandre en klem. Dette er første jenta jeg har datet etter det ble slutt med barnemoren for over 1 år siden…

[favn]

Vanskelig å gi råd, men jeg ville sannsynligvis latt som ingenting, latt være å fortelle at jeg har barn.

[Gjest åh, så vanskelig :-(]

Vanskelig å gi råd, men jeg ville sannsynligvis latt som ingenting, latt være å fortelle at jeg har barn.

:-) jeg har faktisk tenkt tanken at hvis hun er av den typen som av prinsipp ikke vil date en mann med barn, så vil hun med stor sannsynlighet revurdere sitt syn hvis jeg forteller det til henne etter at hun har falt for meg, men så har jeg merket meg at hun begynner å bli interessert og jeg føler at jeg holder henne for narr... :-(

[Gjest åh, så vanskelig :-(]

Vanskelig å gi råd, men jeg ville sannsynligvis latt som ingenting, latt være å fortelle at jeg har barn.

.. og så er jeg ikke typen som er interessert i et kortvarig forhold ... har alltid vært på utkikk etter den store kjærligheten :-(

[favn]

:-) jeg har faktisk tenkt tanken at hvis hun er av den typen som av prinsipp ikke vil date en mann med barn, så vil hun med stor sannsynlighet revurdere sitt syn hvis jeg forteller det til henne etter at hun har falt for meg, men så har jeg merket meg at hun begynner å bli interessert og jeg føler at jeg holder henne for narr... :-(

Jeg skjønner meg ikke på mannfolk. Hvordan greier du overhodet å få dette til å være et 'problem'??

Det er jo bare å si det:

Jeg har to barn, gutt og jente, de er 7 og 3 år, begge bor hos moren, jeg har dem 40% av tiden, de er fine unger, den eldste går på skolen, den yngste i barnehage, det er så fint å være far, jeg gleder meg til å få dem på fredag, da har jeg tenkt å ta dem med på tivoli, det blir kanskje litt skummelt for den yngste, men en liten karusell kan det vel bli, hva gjør du sånn ellers, når du ikke jobber, jeg vet jo at du liker musikk, går du på konserter, jeg så i avisa at selveste The Beatles skal spille på Kroa neste helg, har du lyst å gå, vil du ha litt mer kaffe?

[Rubia]

Takk for fint svar

Jeg skammer meg ikke over at jeg har barn fordi jeg har flotte unger :-)

… og jeg hadde lyst til å fortelle henne det forrige gang, men fant ingen passende anledning. Nå forsøker jeg så godt jeg kan og ikke sette i gang noen ”følelseskarusell” som du sier frem til vi treffes om en uke. Hvis det er sånn at hun i utgangspunktet er i mot å date en mann som har barn fra før, er saken enkel. Da har vi uansett ingen fremtid sammen… men jeg er redd for at hun skal føle seg lurt og angrer på at jeg ikke sa det med en gang vi innledet kontakten :-(

Så jeg føler nå at jeg trenger hjelp til å finne en god innledning og en unnskyldning for at jeg ikke sa noe forrige gang. Jeg har som sagt ikke flørtet ”ordentlig” med henne og vi har kun gitt hverandre en klem. Dette er første jenta jeg har datet etter det ble slutt med barnemoren for over 1 år siden…

Du skal ikke skamme deg for at du ikke har fortalt det forrige gang...vi har ikke plikt på å fortelle om alt i livet vårt på første date...

ikke alle liker å fortelle for mye på første daten heller for den saks skyld.

Om hun er "voksen" så føler hun seg nok ikke lurt uansett...

om hun skulle bli fornermet og føle seg lurt av dette så...vil jeg igjen si at det uansett ikke er noe å satse på...er det så viktig å vite så er det like normalt å spørre om slikt som å fortelle det for å si det sånn.

Ikke ta med deg disse engstelsene på daten, vær den du er og kjør et åpent løp, om sjebnen vil så blir hun din

[bravura]

Kjære deg, hvis det allerede er et problem at hun ikke vet alt om deg, så går dere for fort fram. En forelskelse er nå bare en forelskelse og sitter heller ikke dypt. Du sårer henne ikke ved å la henne få tid til å like deg, før du gir henne beskjed om hvert eneste aspekt ved livet ditt.

[Gjest illiaden]

Du har ikke vurdert muligheten av at HUN også har to barn? Og venter på en passende anledning til å fortelle deg det?

Ikke alle barn bor hos sin mor, vettu...

[Gjest åh, så vanskelig :-(]

Kjære deg, hvis det allerede er et problem at hun ikke vet alt om deg, så går dere for fort fram. En forelskelse er nå bare en forelskelse og sitter heller ikke dypt. Du sårer henne ikke ved å la henne få tid til å like deg, før du gir henne beskjed om hvert eneste aspekt ved livet ditt.

Så du mener at jeg ikke har gjort noe galt?

Det er vel ikke snakk om noen forelskelse ennå fordi vi har bare kjent hverandre i to uker. Hun er helt klart en jente jeg kunne forelske meg i, men vi har ikke flørtet med hverandre. Vi er i bli kjent fasen fremdeles...

[Gjest åh, så vanskelig :-(]

Du har ikke vurdert muligheten av at HUN også har to barn? Og venter på en passende anledning til å fortelle deg det?

Ikke alle barn bor hos sin mor, vettu...

Hm... nei, jeg tror nok ikke det. Jeg har tenkt på det og det ville jo passet bra, men nei, jeg er ganske sikker på at hun ikke har barn fra før

[Gjest åh, så vanskelig :-(]

Du skal ikke skamme deg for at du ikke har fortalt det forrige gang...vi har ikke plikt på å fortelle om alt i livet vårt på første date...

ikke alle liker å fortelle for mye på første daten heller for den saks skyld.

Om hun er "voksen" så føler hun seg nok ikke lurt uansett...

om hun skulle bli fornermet og føle seg lurt av dette så...vil jeg igjen si at det uansett ikke er noe å satse på...er det så viktig å vite så er det like normalt å spørre om slikt som å fortelle det for å si det sånn.

Ikke ta med deg disse engstelsene på daten, vær den du er og kjør et åpent løp, om sjebnen vil så blir hun din

Ja, det har du rett i. Hun blir min hvis skjebnen vil det :-)… Jeg får heller forsøke å lytte til signalene hun sender og si det når øyeblikket virker riktig. Vi har jo ikke kysset eller noe ennå…

Jeg har ikke datet i voksen alder og føler at jeg ikke kjenner til reglene i det hele tatt :-!

[Gjest been there]

Da jeg ble singel for noen år siden så satte jeg meg en del krav til hvordan drømmemannen skulle være. Høy, ambisiøs og helst uten barn og dermed en ex som alltid ville være der.

Jeg traff en mann på en chattekanal, og da jeg traff ham visste jeg ikke noe om at han hadde barn. Først ble jeg litt uinteressert, men vi fortsatte å ha kontakt. Og noe av det som virkelig gjorde at jeg ble forelsket i ham var måten han snakket om datteren sin på, med virkelig kjærlighet.

Så bar hopp ut i det neste gang dere treffes og fortell henne om barna dine, og ikke framstill det som om det er noe du er flau over eller som et problem.

[Gjest snarest]

Du må da bare fortelle det!