Hvordan skal jeg fortelle

[shandy]

problemet er kanskje at vi ikke har kommet til "glad nok i" stadiet ennå... så om hun vil ha meg selv om jeg har barn fra før, står og faller helt på hvilken holdning hun har til "temaet" på et generelt grunnlag...

Det hadde vært annerledes hvis vi hadde truffet hverandre i en eller annen sammenheng hvor vi allerede hadde vært lidenskapelige sammen...

Og, ja... Jeg er en veldig ålreit type :-)

"problemet er kanskje at vi ikke har kommet til "glad nok i" stadiet ennå... så om hun vil ha meg selv om jeg har barn fra før, står og faller helt på hvilken holdning hun har til "temaet" på et generelt grunnlag..."

Jeg skjønner det - at det er hennes holdning til barn fra før det står på, men hvis det viser seg at hun er SÅ bastant i sin mening om dette, så sier det seg jo selv, at hun ikke er noe for deg.

Personlig kan jeg ikke skjønne at noen kan se så svart/hvitt på livet. Med det mener jeg: hvordan kan man på forhånd bestemme seg for at en (eller ei) med barn fra et tidligere forhold, "nei, det vil de ikke ha".

Faller man, så faller man - trodde jeg.

Kanskje damer og menn (for den del) som ikke vil ha unger med på lasset, burde gå med trykk påskrevet på ryggen om dette, eller si: "morn, jeg heter......jeg er ute etter en date, men er ikke interessert hvis du har unger fra før"

Vel, vel, den største bremsen for de fleste er vel ikke ungene, men en vrang eks, som aldri lar dem være i fred. Jeg tror nok det er mye av årsaken til enkeltes skepsis - jeg håper iallefall det, OG DET kan jeg skjønne hvis det er kun det som er grunnen.

Skal man legge seg tro :-)

[pOOntanG]

He, he… :-) Godt det finnes noen mennesker med åpent sinn her inne :-|... – og ja, jeg kjenner meg igjen i stigmatiseringen. Like før jeg bestiller t-skjorte med påskriften: ”Flykt jenter, enslig mann med to barn!”

Rart hvordan ”vi” faller helt i bunn av stigen fordi vi har barn fra tidligere forhold…? Tidligere gikk jeg for å være en ”bra fangst” blant jentene og blir nok fremdeles regnet som det, frem til de hører at jeg har barn selvsagt. Da blir jeg dumpet tvert før jeg i det hele tatt får vist hvem jeg er? Det forstår jeg ikke..? Er det fordi jenter er sjalu, at de ikke takler å ikke være ”den eneste ene” som har levd/lever i mitt liv? Jeg kan forstå en slik holdning i gamle dager hvor sex før ekteskapet var ”synd” og barn født utenfor ekteskap var ”lausunger” o.l., men i år 2000. Nei, det kan jeg ikke begripe…?

Jeg tror også at jenter med en slik bastant holdning er ensporede på alle andre områder og lite spennende å leve sammen med, men så tenker jeg samtidig; ”handler det om mangel på kunnskap”? Jeg har selv aldri vært fremmed for å møte en jente med barn (ja, før jeg fikk barn selv), men nå er jeg riktignok en tolerant person og ingen prinsipprytter – altså jeg er åpen for at mine meninger og holdninger som synes riktig her og nå, kan endres på et blunk dersom jeg opplever/erfarer noe som viser meg at; ”det er jo ikke sånn det er”…

Jeg kommer til å være ærlig med jenta jeg møtt nå fordi hun er så vakker, sjarmerende og godhjertet, men hvis det viser seg at hun dumper meg uten å nøle fordi jeg har barn fra før, tviler jeg på at jeg gidder å være ærlig igjen… men det mener jeg selvfølgelig ikke. Jeg får heller åpne enhver samtale med å si ”Hei! Jeg er en enslig mann med to barn. Interessert i å bli kjent med meg?”. Det blir nok litt av en sjekkereplikk tenker jeg

Stå på!!

Det jeg har lagt merke til i samtaler med folk i mitt kontaktnett er at det er bare jenter som har denne "syke" innstillingen til folk som har barn, og ja, det er garantert sjalusi genet som slår til.

Jeg som du har aldri hatt problem med å komme i kontakt med andre mennesker, også jenter og har sågar også blitt sjekket opp. Men som du så kjølnet interessen betraktelig når jeg fortalte at jeg hadde barn.

Har nå samboer og vio har et felles barn, der la jeg alle kort på bordet, og hun har i etertid sagt at hun var betenkt når jeg fortalte om mitt barn.

Det jeg har registrert i våre samtaler er at jenter vil at man skal oppleve alt for første gang med dem. At alt skal være spesielt, og det kan jeg i utgangspunktet forstå, men det blir litt vanskelig når man tar kontakt med en mann på 30+..

Det er det de ikke forstår, de får ikke "Ole Brumm" eller pose og sekk, de vil ha modne menn med ordnet liv/økonomi/jobb osv, men det går vel vanskelig an? Hvis de da treffer en mann som har alt dette, uten å ha hatt forhold, barn osv burde det kanskje være ett varsko?

I tillegg er menn generelt mye mer åpne til dette med å finne en partner med barn, det går som regel greit, men jeg har opplevd at kvinner i forhold med barn oppfører seg sykt når man får "egne" barn, da blir liksom det andre barnet en "gjøkunge"..

Da mister jeg respekten når voksne mennesker setter seg selv foran et barn, som tross alt ikke har valgt å komme inn i dette kaoset..

Men for all del, håp er det alltid!¨

Lykke til med forelskelsen og "ærligheten", vær stolt av barn/a/et ditt!

[skorpionfisken]

Stå på!!

Det jeg har lagt merke til i samtaler med folk i mitt kontaktnett er at det er bare jenter som har denne "syke" innstillingen til folk som har barn, og ja, det er garantert sjalusi genet som slår til.

Jeg som du har aldri hatt problem med å komme i kontakt med andre mennesker, også jenter og har sågar også blitt sjekket opp. Men som du så kjølnet interessen betraktelig når jeg fortalte at jeg hadde barn.

Har nå samboer og vio har et felles barn, der la jeg alle kort på bordet, og hun har i etertid sagt at hun var betenkt når jeg fortalte om mitt barn.

Det jeg har registrert i våre samtaler er at jenter vil at man skal oppleve alt for første gang med dem. At alt skal være spesielt, og det kan jeg i utgangspunktet forstå, men det blir litt vanskelig når man tar kontakt med en mann på 30+..

Det er det de ikke forstår, de får ikke "Ole Brumm" eller pose og sekk, de vil ha modne menn med ordnet liv/økonomi/jobb osv, men det går vel vanskelig an? Hvis de da treffer en mann som har alt dette, uten å ha hatt forhold, barn osv burde det kanskje være ett varsko?

I tillegg er menn generelt mye mer åpne til dette med å finne en partner med barn, det går som regel greit, men jeg har opplevd at kvinner i forhold med barn oppfører seg sykt når man får "egne" barn, da blir liksom det andre barnet en "gjøkunge"..

Da mister jeg respekten når voksne mennesker setter seg selv foran et barn, som tross alt ikke har valgt å komme inn i dette kaoset..

Men for all del, håp er det alltid!¨

Lykke til med forelskelsen og "ærligheten", vær stolt av barn/a/et ditt!

Hvor gamle er dere egentlig?

De fleste jenter jeg kjenner som er sammen med mann nr to har også stebarn med på lasset. Meg inkludert. Jeg vurderte aldri det som et drawback.

Eller er det kanskje sånn at dere menn med barn helst vil ha en barnløs kvinne?

[Gjest soriem]

så smålig...

nesten så jeg får lyst til å få henne forelsket for deretter å fortelle henne det... hadde hun vært deg, vel og merke...

Du kan jo si at du ble overrasket over hvor godt du liker henne, at du ikke pleier gå rundt og snakke med alle jenter du møter om at du har barn, men at du liker henne så godt at du egentlig gjerne vil slippe henne litt nærmere inn på livet, og da må hun få vite det viktigste for deg - at du har barn.

Som du selv sier, er det jo ikke noen sjekkereplikk å si at du har barn - det er ikke det første man forteller til alle og enhver. Så at du ikke sa det med en gang, synes jeg ikke skal holdes imot deg.

[Gjest åh, så vanskelig :-(]

"problemet er kanskje at vi ikke har kommet til "glad nok i" stadiet ennå... så om hun vil ha meg selv om jeg har barn fra før, står og faller helt på hvilken holdning hun har til "temaet" på et generelt grunnlag..."

Jeg skjønner det - at det er hennes holdning til barn fra før det står på, men hvis det viser seg at hun er SÅ bastant i sin mening om dette, så sier det seg jo selv, at hun ikke er noe for deg.

Personlig kan jeg ikke skjønne at noen kan se så svart/hvitt på livet. Med det mener jeg: hvordan kan man på forhånd bestemme seg for at en (eller ei) med barn fra et tidligere forhold, "nei, det vil de ikke ha".

Faller man, så faller man - trodde jeg.

Kanskje damer og menn (for den del) som ikke vil ha unger med på lasset, burde gå med trykk påskrevet på ryggen om dette, eller si: "morn, jeg heter......jeg er ute etter en date, men er ikke interessert hvis du har unger fra før"

Vel, vel, den største bremsen for de fleste er vel ikke ungene, men en vrang eks, som aldri lar dem være i fred. Jeg tror nok det er mye av årsaken til enkeltes skepsis - jeg håper iallefall det, OG DET kan jeg skjønne hvis det er kun det som er grunnen.

Skal man legge seg tro :-)

Jeg forstår heller ikke at noen kan se så svart/hvit på livet, men mange jenter her viser den holdningen…

… og er det bare eksen det står på, så vil det ikke bli noe problem. Vi samarbeider bra når det gjelder barna. Utover det, har vi ikke spesielt mye kontakt…

Du bør i hvert fall ha lagt deg nå ;-)

[pOOntanG]

Hvor gamle er dere egentlig?

De fleste jenter jeg kjenner som er sammen med mann nr to har også stebarn med på lasset. Meg inkludert. Jeg vurderte aldri det som et drawback.

Eller er det kanskje sånn at dere menn med barn helst vil ha en barnløs kvinne?

Var dette et svar på mitt innlegg/svar over her?

I såfall er det skivebom fra deg skorpionfisk...

Og jeg som synes du har svart så godt her inne tidligere...

Når man har barn selv, og er frustrert over at kvinner avslår pga barn, hvordan i granskauen kan man da ha krav om at kvinnene man møter IKKE skal ha barn??

Det er jo helt på trynet!?

Misforsto du?

[skorpionfisken]

Var dette et svar på mitt innlegg/svar over her?

I såfall er det skivebom fra deg skorpionfisk...

Og jeg som synes du har svart så godt her inne tidligere...

Når man har barn selv, og er frustrert over at kvinner avslår pga barn, hvordan i granskauen kan man da ha krav om at kvinnene man møter IKKE skal ha barn??

Det er jo helt på trynet!?

Misforsto du?

Vet ikke om jeg misforsto. Jeg skjønner bare ikke hvilke kvinner dere roter dere bort i?

Som jeg sa, de kvinnene jeg kjenner har aldri blunket over at en potensiell partner har barn. Jeg kan ikke skjønne at det er barna som er hinderet. Da er vel de kvinnene som avviser en mann på grunn av barna hans egentlig ikke noe å samle på? Må jo være iskalde typer i utgangspunktet.

Jeg spurte om alderen fordi jeg kanskje kunne se for meg at helt unge kvinner uten erfaring kanskje har problemer med å forholde seg til stebarn og dermed også en ex?

[pOOntanG]

Vet ikke om jeg misforsto. Jeg skjønner bare ikke hvilke kvinner dere roter dere bort i?

Som jeg sa, de kvinnene jeg kjenner har aldri blunket over at en potensiell partner har barn. Jeg kan ikke skjønne at det er barna som er hinderet. Da er vel de kvinnene som avviser en mann på grunn av barna hans egentlig ikke noe å samle på? Må jo være iskalde typer i utgangspunktet.

Jeg spurte om alderen fordi jeg kanskje kunne se for meg at helt unge kvinner uten erfaring kanskje har problemer med å forholde seg til stebarn og dermed også en ex?

Oscar Kilo..

Helt greit det, jeg hadde vel ingen alderslimit når jeg var på datern, traff vel jenter fra 24 til 36, og det var unektelig et gjentagende "problem", er forståelig nok det, men at det liskom er fellesnevneren...

Sjekk forresten på datesidene Blink og Møteplassen og les hva kvinner skriver der..

Benytter meg ikka av disse lenger men der var det ihvertfall veldig utbredt, men det er kanskje bare "kalde" mennesker der..

Have a nice day! :-) (24 tiimar i døøjnet!)

[Gjest åh, så vanskelig :-(]

Stå på!!

Det jeg har lagt merke til i samtaler med folk i mitt kontaktnett er at det er bare jenter som har denne "syke" innstillingen til folk som har barn, og ja, det er garantert sjalusi genet som slår til.

Jeg som du har aldri hatt problem med å komme i kontakt med andre mennesker, også jenter og har sågar også blitt sjekket opp. Men som du så kjølnet interessen betraktelig når jeg fortalte at jeg hadde barn.

Har nå samboer og vio har et felles barn, der la jeg alle kort på bordet, og hun har i etertid sagt at hun var betenkt når jeg fortalte om mitt barn.

Det jeg har registrert i våre samtaler er at jenter vil at man skal oppleve alt for første gang med dem. At alt skal være spesielt, og det kan jeg i utgangspunktet forstå, men det blir litt vanskelig når man tar kontakt med en mann på 30+..

Det er det de ikke forstår, de får ikke "Ole Brumm" eller pose og sekk, de vil ha modne menn med ordnet liv/økonomi/jobb osv, men det går vel vanskelig an? Hvis de da treffer en mann som har alt dette, uten å ha hatt forhold, barn osv burde det kanskje være ett varsko?

I tillegg er menn generelt mye mer åpne til dette med å finne en partner med barn, det går som regel greit, men jeg har opplevd at kvinner i forhold med barn oppfører seg sykt når man får "egne" barn, da blir liksom det andre barnet en "gjøkunge"..

Da mister jeg respekten når voksne mennesker setter seg selv foran et barn, som tross alt ikke har valgt å komme inn i dette kaoset..

Men for all del, håp er det alltid!¨

Lykke til med forelskelsen og "ærligheten", vær stolt av barn/a/et ditt!

Takk for det :-)

Det er også min opplevelse, at det er kvinnene som har denne merkelig innstillingen til å møte en mann med barn. Jeg tror at i tillegg til sjalusi, handler dette også om ”kvinnefrigjøring” – at kvinner ikke skal finne seg i hva som helst – at de skal stille krav – selvrealisering bla. bla… men da har de ikke funnet ut at selvrealisering handler om å være åpen og mottakelig for alt livet kan gi…

… men, jeg forstår godt det romantiske ved å være ”den første” – at ”vi” opplever noe sammen som vi ikke har opplevd med noen andre før, men dette er etter min mening en veldig gammeldags holdning..? Ingen gifter seg vel ukysset i dag! Setter ikke kvinner pris på å få en mann som er selvstendig, som elsker barna sine, som er opptatt av familie og trygge verdier..? Det er som du sier… Det er ikke mange rundt 30 som ikke har barn fra før… Hva er så problemet? To voksne, modne mennesker med litt ”vett i skolten” har vel ingen problemer med å akseptere ekser, mine/dine barn osv… Det handler kun om å sette barnas behov foran seg selv. Det må du jo gjøre uansett den dagen du ønsker deg barn. La gå… Det ideelle i dagens samfunn er å starte denne fasen i livet med en partner du skal dele resten av ditt liv sammen med, men går vi noen år tilbake så var det vanlig å gifte seg før en hadde sex. Tror ikke det er mange som ønsker det i dag..? Eller må jeg kanskje vente 20 år til med å finne meg kjæreste..? Det er faktisk 50 % som skiller seg i dagens samfunn og mange flere blant samboere. Noen av disse antar jeg har barn sammen... og det viser også at illusjonen om å møte sin ”livspartner” ved første forsøk, ikke er så reell...

Når fortalte du din samboer at du hadde barn?

[pOOntanG]

Takk for det :-)

Det er også min opplevelse, at det er kvinnene som har denne merkelig innstillingen til å møte en mann med barn. Jeg tror at i tillegg til sjalusi, handler dette også om ”kvinnefrigjøring” – at kvinner ikke skal finne seg i hva som helst – at de skal stille krav – selvrealisering bla. bla… men da har de ikke funnet ut at selvrealisering handler om å være åpen og mottakelig for alt livet kan gi…

… men, jeg forstår godt det romantiske ved å være ”den første” – at ”vi” opplever noe sammen som vi ikke har opplevd med noen andre før, men dette er etter min mening en veldig gammeldags holdning..? Ingen gifter seg vel ukysset i dag! Setter ikke kvinner pris på å få en mann som er selvstendig, som elsker barna sine, som er opptatt av familie og trygge verdier..? Det er som du sier… Det er ikke mange rundt 30 som ikke har barn fra før… Hva er så problemet? To voksne, modne mennesker med litt ”vett i skolten” har vel ingen problemer med å akseptere ekser, mine/dine barn osv… Det handler kun om å sette barnas behov foran seg selv. Det må du jo gjøre uansett den dagen du ønsker deg barn. La gå… Det ideelle i dagens samfunn er å starte denne fasen i livet med en partner du skal dele resten av ditt liv sammen med, men går vi noen år tilbake så var det vanlig å gifte seg før en hadde sex. Tror ikke det er mange som ønsker det i dag..? Eller må jeg kanskje vente 20 år til med å finne meg kjæreste..? Det er faktisk 50 % som skiller seg i dagens samfunn og mange flere blant samboere. Noen av disse antar jeg har barn sammen... og det viser også at illusjonen om å møte sin ”livspartner” ved første forsøk, ikke er så reell...

Når fortalte du din samboer at du hadde barn?

Du har så rett så rett..

Jeg fortalte om det på vårt andre møte, som var en date, med mat og rødvin hjemme hos meg.. Vi ble sittende og snakke hele natta, og je dro hele pakken, viste bilder og fortalte alt.

Har i ettertid fått vite at jeg kanskje dro den litt langt, men at det ble satt pris på ærligheten..

Rar den Rioja vinen gitt :-)

"Hvis man aldri feiler, hvordan skal man da lære noe?"

[shandy]

Oscar Kilo..

Helt greit det, jeg hadde vel ingen alderslimit når jeg var på datern, traff vel jenter fra 24 til 36, og det var unektelig et gjentagende "problem", er forståelig nok det, men at det liskom er fellesnevneren...

Sjekk forresten på datesidene Blink og Møteplassen og les hva kvinner skriver der..

Benytter meg ikka av disse lenger men der var det ihvertfall veldig utbredt, men det er kanskje bare "kalde" mennesker der..

Have a nice day! :-) (24 tiimar i døøjnet!)

"Benytter meg ikka av disse lenger men der var det ihvertfall veldig utbredt, men det er kanskje bare "kalde" mennesker der.."

Bare bryr meg litt

Sikkert mange som sitter på chattesteder og nærmest skriver ønskelister. Mulig de er for lite ute i RL, og velger å sitte i sin egen lille drømmeverden. "Slik SKAL de ha det", også ender de kanskje opp sittende der alene med drømmen - evig søkende...

[pOOntanG]

"Benytter meg ikka av disse lenger men der var det ihvertfall veldig utbredt, men det er kanskje bare "kalde" mennesker der.."

Bare bryr meg litt

Sikkert mange som sitter på chattesteder og nærmest skriver ønskelister. Mulig de er for lite ute i RL, og velger å sitte i sin egen lille drømmeverden. "Slik SKAL de ha det", også ender de kanskje opp sittende der alene med drømmen - evig søkende...

Du har så rett så rett...

Når fullt oppegående mennesker sitter og "sturer" foran PC´en til kl. 0300 istedenfor å gå ut blant folk er det jo litt underlig...

Men jeg har møtt meningen i RL også.

Hva med å nyte en deilig høstdag, sitte på en fortauskafé eller i en park med en avis eller bok og bare se på mennesker = favorittgjøremål når været tillater det, utrolig mye artig og spennende mennesker!

:-)

P.S: Shandy = Fatøl som toppes med sitronbrus eller cider! Nam?

[mil1365380270]

"Benytter meg ikka av disse lenger men der var det ihvertfall veldig utbredt, men det er kanskje bare "kalde" mennesker der.."

Bare bryr meg litt

Sikkert mange som sitter på chattesteder og nærmest skriver ønskelister. Mulig de er for lite ute i RL, og velger å sitte i sin egen lille drømmeverden. "Slik SKAL de ha det", også ender de kanskje opp sittende der alene med drømmen - evig søkende...

Tror det er som du sier. Siden det ikke er RL, setter de opp en drømme-ønskeliste, og håper det umulige(?) skal skje. Man vet jo aldri, og ikke koster det noe.

Er man skikkelig tiltrukket av noen (og det kan ta sekunder), bor man gjerne i en skoeske med denne personen og hans ti barn.

[Gjest åh, så vanskelig :-(]

Du har så rett så rett..

Jeg fortalte om det på vårt andre møte, som var en date, med mat og rødvin hjemme hos meg.. Vi ble sittende og snakke hele natta, og je dro hele pakken, viste bilder og fortalte alt.

Har i ettertid fått vite at jeg kanskje dro den litt langt, men at det ble satt pris på ærligheten..

Rar den Rioja vinen gitt :-)

"Hvis man aldri feiler, hvordan skal man da lære noe?"

Vi har ikke kommet dit ennå hvor det er naturlig å be henne hjem på mat og vin… Vi (spesielt hun) er ganske reservert og opptatt av å ta det rolig. Antakeligvis har hun blitt såret/skuffet tidligere… Vi skal møtes til helgen, men det er først og fremst snakk om å ta en tur på kafee, kanskje restaurant for så å dra hvert til vårt på kvelden. Det er litt derfor jeg lurer på om jeg kan vente med å si det til vi begge ønsker å ta steget videre?

Den Rioja vinen må jeg prøve ;-)

[pOOntanG]

Vi har ikke kommet dit ennå hvor det er naturlig å be henne hjem på mat og vin… Vi (spesielt hun) er ganske reservert og opptatt av å ta det rolig. Antakeligvis har hun blitt såret/skuffet tidligere… Vi skal møtes til helgen, men det er først og fremst snakk om å ta en tur på kafee, kanskje restaurant for så å dra hvert til vårt på kvelden. Det er litt derfor jeg lurer på om jeg kan vente med å si det til vi begge ønsker å ta steget videre?

Den Rioja vinen må jeg prøve ;-)

Enig i at det er best å ta det med ro noen ganger til man får litt "føling" med den andre...

Men det er ikke alt som er lurt å vente med. Et kafé besøk vil medføre at man har tid til å prate sammen, og hvis ikke man da kommer inn på hverandres livshistorie eller fortid så ville det vært rart.. Finn en fin innfallsvinkel, men du bør ikke la være å nevne noe for å se om det er noen muligheter for så å "slå til", det er ikke fair.

P.S: Prøv "Baron de Ley" (tror jeg skrev det riktig) Den er skikkelig "fløte"!! Vet ikke om det er en Rioja, tror kanskje den er fra Sør Afrika.

;-)

[shandy]

Du har så rett så rett...

Når fullt oppegående mennesker sitter og "sturer" foran PC´en til kl. 0300 istedenfor å gå ut blant folk er det jo litt underlig...

Men jeg har møtt meningen i RL også.

Hva med å nyte en deilig høstdag, sitte på en fortauskafé eller i en park med en avis eller bok og bare se på mennesker = favorittgjøremål når været tillater det, utrolig mye artig og spennende mennesker!

:-)

P.S: Shandy = Fatøl som toppes med sitronbrus eller cider! Nam?

"P.S: Shandy = Fatøl som toppes med sitronbrus eller cider! Nam?"

Den Shandymiksen hadde jeg ikke hørt om før jeg så "med hjartet på rette staden" :-) Liker fatøl, men tviler på om cider oppi er noe godt.

Shandy er nicket mitt som jeg har hatt i mange år - det bare datt ned i hodet på meg. Aner ikke hvorfor, men sånn var det :-)

[pOOntanG]

"P.S: Shandy = Fatøl som toppes med sitronbrus eller cider! Nam?"

Den Shandymiksen hadde jeg ikke hørt om før jeg så "med hjartet på rette staden" :-) Liker fatøl, men tviler på om cider oppi er noe godt.

Shandy er nicket mitt som jeg har hatt i mange år - det bare datt ned i hodet på meg. Aner ikke hvorfor, men sånn var det :-)

Kult!

Fikk du kul i hodet da?

(Minner meg om en sang av Peter Criss i Kiss, men det var kanskje Sandy? Hmm.. lenge siden jeg har hørt, men veeeldig bra!)

[Gjest åh, så vanskelig :-(]

Enig i at det er best å ta det med ro noen ganger til man får litt "føling" med den andre...

Men det er ikke alt som er lurt å vente med. Et kafé besøk vil medføre at man har tid til å prate sammen, og hvis ikke man da kommer inn på hverandres livshistorie eller fortid så ville det vært rart.. Finn en fin innfallsvinkel, men du bør ikke la være å nevne noe for å se om det er noen muligheter for så å "slå til", det er ikke fair.

P.S: Prøv "Baron de Ley" (tror jeg skrev det riktig) Den er skikkelig "fløte"!! Vet ikke om det er en Rioja, tror kanskje den er fra Sør Afrika.

;-)

Ja, det ville ikke vært fair. Jeg er enig i det… Jeg skal fortelle henne det til helgen og så får det heller stå til! Det er tross alt første ”ordentlige” daten jeg er på så jeg er litt usikker ennå. Ønsker hun ikke å fortsette, kommer jeg til å fortelle om barna mine tidligere neste gang jeg møter noen …

Den vinen skal jeg prøve. Får smugle den inn på kafeen sånn at jeg får sjenket henne litt før jeg forteller om barna he, he…

[shandy]

Tror det er som du sier. Siden det ikke er RL, setter de opp en drømme-ønskeliste, og håper det umulige(?) skal skje. Man vet jo aldri, og ikke koster det noe.

Er man skikkelig tiltrukket av noen (og det kan ta sekunder), bor man gjerne i en skoeske med denne personen og hans ti barn.

Syntes egentlig det er rart, at folk som er ute etter seriøse forhold, sitter på chattesteder. Ikke for å være dømmende, men jeg tror neppe den store fangsten er å finne der.

Har vært innom noen få ganger på slike steder, kun for å prate (hvis jeg kjeder meg), men har inntrykk av at de fleste bare er ute etter å prate gris, og/eller få seg et kjapt nummer. Dette selv om man sier at man kun er innom for å prate.

Mange desperate folk virker det som :-)

[pOOntanG]

Ja, det ville ikke vært fair. Jeg er enig i det… Jeg skal fortelle henne det til helgen og så får det heller stå til! Det er tross alt første ”ordentlige” daten jeg er på så jeg er litt usikker ennå. Ønsker hun ikke å fortsette, kommer jeg til å fortelle om barna mine tidligere neste gang jeg møter noen …

Den vinen skal jeg prøve. Får smugle den inn på kafeen sånn at jeg får sjenket henne litt før jeg forteller om barna he, he…

Er ikke det doping?

;-)

Ønsker deg all hell og lykke!

"Den som sier at havet er fullt av fisk har rusten krok!"

Stå på!