Å ha en kjæreste som ingen liker...

[Gjest UsikkerUng]

Har i løpet av de siste ukene hatt en beundrer, som jeg selv finner ganske interessant. Synes han er ganske pen og kommer fra en rik familie, som heller ikke akkurat er en ulempe;-) Problemet er at ingen av vennene mine liker ham. Vi kommer fra en litt "kul" rocka gjeng og han har en litt snobbete kjedelig stil. Han blir også beskrevet av vennene mine som innpåsliten og patetisk. De ser heller tydeligvis ikke de pene trekkene ved ham som jeg ser(både på utsiden og innsiden) Dette får meg også til å tenke på hvilke venner jeg egentlig har. Denne måten å dømme andre mennesker på strider virkelig med mine verdier.

Så nå sitter jeg å lurer litt på om jeg skal "ofre" alle vennene mine og gi "nerden" en sjanse? Hva synes dere? Som dere skjønner er jeg ganske ung - Håper og tror at jeg slipper slike dilemma som "godt" voksen?

[trønder-77]

Du skal følge dine egne følelser. Hvis ikke vennene dine liker han, kan det ha mange grunner. Er de bare sjalu for oppmerksomheten du får fra han? Kanskje har de lyst til å bli bedre kjent med han selv? osv.osv.....

Du skal iallefall ikke bli bedre kjent med han bare pga. at han kommer fra en "rik" familie som du skriver. Du skriver at dette ikke er en ulempe, men hva betyr egentlig det?? Det er vel ikke velståenhet og rikdom du er ute etter? Det er vel gutten som person du er interessert i?

Tja, mange spørsmål i hodet mitt nå. Jeg skjønner at du er ung, men du vil få øynene opp. Tro meg!!

Hvis du har virkelige gode venner, tar de både deg og kjæresten din for den dere er. Ellers er de ikke til å samle på!!

Lykke til.

[Gjest nei desverre]

Du er ikke garantert å slippe slike situasjoner når du blir voksen. Det kan forekomme i alle perioder av livet, men måten å takle det på kan være forskjellig. Når du skriver 'som ingen liker' trodde jeg at det var en som var utestengt fra alle miljøer, det er han vel ikke? Du må ta ditt eget verdivalg, og følge det. Det er viktig å gjøre for å bli selvstendig individ. Kvinner har ofte hatt problemer med det, selv om det blir bedre etterhvert. Hvis vennene dine forsvinner pga. en kjæreste så er de ikke virkelige venner, og ikke verdt å kalles venner. Så må du bestemme om du vil være kjæreste med han, ikke familien hans.

[Gjest Pl@ymaker]

Ikke gjør noe drastisk verken på den ene eller andre måten, mener jeg! Vær sammen med typen din, se h vordan det går. IKKE kutt ut vennene dine, eller bli uvenner med dem pga dette. Blir det slutt, vil du kanskje tilbake til dem. Og fortsetter du og typen din, så vil vennene kanskje godta han etterhvert. De er jo fra forskjellige miljøer, slikt tar tid å venne seg til.

Jeg kan fortelle at da jeg var ung. Eller faktisk var jeg i begynnelsen av 20-åra og burde visst bedre, så fikk en kamerat ei ny dame som jeg rett og slett ikke kunne takle. Hun

sladret om andre, fniste og fjasa og behandlet ikke kameraten min pen (syntes jeg da). I dag har vi et godt forhold, men det tok vel et par år. Skammer meg over hvor dum jeg var! Hun har ikke forandret seg, sikkert ikke jeg helle ri vesentlig grad, men jeg kan nå sette pris på hennes gode sider, og heller overse hennes dårlige. Jeg er jo heldig som ikke opplevde at hun satte kameraten min oppmot meg. Det hadde jeg egentlig fortjent. En må gi og ta her i livet har det lært meg. De som er annerledes enn det, kan være bedre enn deg på mange områder som en selv ikke kan se.