edvin1971 Skrevet 30. august 2004 Skrevet 30. august 2004 Torsdag 18. januar 2004 sluttet jeg plutselig å elske den jeg hadde lovet å dele resten av livet med. Alt forsvant i løpet av et øyeblikk mellom 16.45 og 16.55. Er det mulig? Vi har vært sammen i ti år. Det er ingen andre kvinner i livet mitt. Det kunne ikke falle meg inn å være utro, jeg har aldri vært i nærheten av å bli lei av henne. Tvert i mot. Jeg har heller hatt problemer med å forstå hva i all verden hun skal med meg. Hun er så flott på alle måter. Smart og fjollete. Utrolig pen, og utrolig lite klar over det. Det var jeg som overtalte henne til å flytte sammen med meg. Det var jeg som fikk henne til å ville ha barn. Hun er både pratsom og oppmerksom og morsom og alvorlig. Vi kan ligge våkne hele natten og snakke. Hun elsker John Coltrane. Ingen forlater vel en kvinne som spiller John Coltrane? Hun er jo alt jeg vil ha! Jeg har tenkt og tenkt og tenkt igjennom hva som skjedde i løpet av de ti minuttene, men jeg skjønner fortsatt ingenting. Vi var inne på kjøkkenet. Jeg satt ved bordet med sønnen vår. Samboeren min sto og lagde mat, jeg sto bak henne og strøk henne over rumpa, hun var så deilig og pen og jeg kjente at jeg hadde lyst på henne. Radioen sto på i bakgrunnen, Ella Fitzgerald sang Madam, Miss Otis regrets she’s unable to lunch today …og samboeren min nynnet med. Jeg vet at jeg elsket henne da. Det VET jeg. Så det må ha vært noe som skjedde etter det. Nyhetene begynte og samboeren min satte over tekjelen. Alt var liksom så hverdagslig. Og plutselig elsket jeg henne ikke mer! Jeg vet ikke hvordan jeg visste det, men jeg visste at jeg ikke elsket henne mer. Jeg kan ikke engang si nøyaktig når det skjedde. Jeg vet bare at jeg elsket henne da hun sang med til radioen, og at jeg ikke elsket henne lenger da hun satte kjelen på komfyren. Jeg sluttet å elske kjæresten min en eller annen gang i løpet av ti minutter, midt mellom nyhetene og sporten. Sånn har det vært i over et halvt år. Jeg orker snart ikke mer. Jeg føler bare mer og mer at verden raser sammen rundt meg. Jeg har mistet kjærligheten, og nå er jeg i ferd med å miste meg selv. Kommer det til å gå over? Hva skal jeg gjøre? 0 Siter
KaVa Skrevet 30. august 2004 Skrevet 30. august 2004 Høres veldig, veldig merkelig ut. nesten som om du har satt deg fast i en tanke, på en måte? Har du snakket med henne om dette? 0 Siter
mil1365380270 Skrevet 30. august 2004 Skrevet 30. august 2004 Synes nesten det høres ut som du har fått en liten depresjon, jeg. En vond tanke seg inn i hodet ditt, og nå klarer du ikke å få det til å slutte? Kjenner du dyp glede over andre ting, eller er det en skygge som har lagt seg over hele livet ditt? 0 Siter
Gjest Glasselle Skrevet 30. august 2004 Skrevet 30. august 2004 Du kan jo lese resten av boken, og se hvordan den slutter. Hva faen er problemet ditt? 0 Siter
Gjest soldier Skrevet 30. august 2004 Skrevet 30. august 2004 Denne følelsen får jeg hver gang etter at det har gått for meg. Men blir glad i henne igjen når jeg er kåt. 0 Siter
Gjest Wakarimazu Skrevet 30. august 2004 Skrevet 30. august 2004 "midt mellom nyhetene og sporten"....hvilken kanal?? 0 Siter
Nevrolingvistiker Skrevet 30. august 2004 Skrevet 30. august 2004 vanskelig å hjelpe fordi ingen kan sette seg inn i et såpass personlig begrep som "å elske". 0 Siter
skorpionfisken Skrevet 30. august 2004 Skrevet 30. august 2004 Dette er utdrag fra en bok. Hvilken bok da? Jeg ble jo litt nyskjerrig på fortsettelsen da.... :-) 0 Siter
ariadne Skrevet 30. august 2004 Skrevet 30. august 2004 "Hun elsker John Coltrane. Ingen forlater vel en kvinne som spiller John Coltrane?" Du sier det selv... 0 Siter
favn Skrevet 30. august 2004 Skrevet 30. august 2004 Hvilken bok da? Jeg ble jo litt nyskjerrig på fortsettelsen da.... :-) Aner ikke. 0 Siter
Gjest godt du skrev det da, favn... Skrevet 30. august 2004 Skrevet 30. august 2004 Aner ikke. Så du har lest det før? (Irriterende at noen lyver her....) 0 Siter
favn Skrevet 30. august 2004 Skrevet 30. august 2004 Så du har lest det før? (Irriterende at noen lyver her....) Nei, men det skinner jo gjennom. 0 Siter
Gjest godt du skrev... Skrevet 30. august 2004 Skrevet 30. august 2004 Nei, men det skinner jo gjennom. Ja, ser det. 0 Siter
edvin1971 Skrevet 31. august 2004 Forfatter Skrevet 31. august 2004 Ja, ser det. dette er ingen en løgn, men en stor, stor frykt. er jeg alene om å ha den? redselen for å bli forlatt av kjærligheten. 0 Siter
fresja Skrevet 31. august 2004 Skrevet 31. august 2004 Denne forfatteren skriver bra. Vil du si oss hvem det er? Er det ikke straffbart å sitere andre uten å angi kilden? Boken er nok skrevet for noen år siden som en framtidsroman (forfatteren vet jo ikke hvilken ukedagdag 18.01.04 var på). Eller du har forandret et eldre årstall til i år, for å få det til å høres mer sannsynlig. 0 Siter
Gjest Pricilla Skrevet 31. august 2004 Skrevet 31. august 2004 Hva er vitsen med å skrive utdrag fra en bok her? Så får du folk til å "hjelpe" deg? Burde kanskje passa på at 18.01.04 ikke er en torsdag da... Folk skriver om faktiske problemer her, så synes det der bare ble skikkelig dustete.. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.