Lærere på kurs

[Gjest soriem]

Det er mulig jeg er for entusiastisk her, men etter at gutten min fikk sin diagnose - adhd - og ikke lenger er "slem og uoppdragen" - har jeg lest alt jeg kommer over om adhd.

Gutten min går nå i ungdomsskolen, og jeg er fullt klar over at lærere der har mer enn nok å gjøre, og ikke kan lese like entusiastisk og mye som meg!

Jeg opplever likevel nesten daglig at lærerne takler sønnen min stikk istrid med anbefalinger i de bøkene jeg leser om adhd. Og da tenker jeg i min naivitet at skolen får sende dem på kurs, da! Da slipper de å lese, de møter andre som også sliter med adhd-barn, og de lærer forhåpentligvis litt av hvert!

Nå skal Gillberg holde hele to foredrag her i Oslo - der vi bor - i nær framtid. Det ene er på adhd-seminaret 23. og 24. september, det andre i november.

Er jeg for idealistisk når jeg mener at skolen faktisk bør sende min sønns lærer på minst ett av disse kursene? Selv om de går på dagtid?

Eller er det nok å si "Vi har spesialpedagoger her på skolen som kan alt om dette!" og så fortsette å mislykkes fordi de enkleste regler for omgang med adhd-barn brytes igjen og igjen - så det er nok - framdeles - gutten og foreldrene det kommer an på!?

Hva mener og erfarer dere andre? Sender deres skoler lærerne på f.eks. adhd-seminaret i september - eller må dere også kjempe for de enkleste ting?

[Gjest lærer]

Jeg jobber ikke på din skole,f or jeg jobber i småskolen, men jeg kan snakke for meg selv og mine kollegaer:Vi lærere ØNSKER å gå på kurs, men vi har liten kurspott hos oss, den blir nedprioriert på høyere hold. Dessuten får vi bare gå på "gratis" kurs. Mange interessante kurs går oss hus forbi på denne måten. Det er svært svært frustererende. Vi skal jo også være tusenkunstnere, og mestre alt i en skolehverdag. Da trenger vi påfyll.

Så, helt på sidelinja; hva mener du er riktig måte å møte et barn med ADHD på? Det lille jeg kan (har aldri hatt ADHD barn i min klasse, er ganske fersk!!!) er at man ikke skal kjefte, for det gjør det ofte verre. Fortell og lær meg om du har tid.

Mvh

[fei1365380229]

Stemmer veldig godt det lærer skriver, vi får rett og slett ikke penger eller avsatt tid til å gå på kurs.

De kursene jeg gikk på var gratiskurs. Før jeg fikk gå på disse måtte jeg ha skaffet gratis vikar eller ordnet med opplegg for elevene slik at det ikke måtte settes inn vikarer som kostet penger.

Tror de fleste lærere gjerne ville ha gått på kurs for å lære mer om de forskjellige "diagnosene" de har i klassen.

Men det som selvfølgelig er viktig når det nå er sånn at man ikke får gå på noe kurs er at spesialpedagogen på skolen kan fortelle/oppdaterer klasselæreren på hvordan h*n skal håndtere disse elevene.

[Gjest soriem]

Jeg jobber ikke på din skole,f or jeg jobber i småskolen, men jeg kan snakke for meg selv og mine kollegaer:Vi lærere ØNSKER å gå på kurs, men vi har liten kurspott hos oss, den blir nedprioriert på høyere hold. Dessuten får vi bare gå på "gratis" kurs. Mange interessante kurs går oss hus forbi på denne måten. Det er svært svært frustererende. Vi skal jo også være tusenkunstnere, og mestre alt i en skolehverdag. Da trenger vi påfyll.

Så, helt på sidelinja; hva mener du er riktig måte å møte et barn med ADHD på? Det lille jeg kan (har aldri hatt ADHD barn i min klasse, er ganske fersk!!!) er at man ikke skal kjefte, for det gjør det ofte verre. Fortell og lær meg om du har tid.

Mvh

Hvert barn er jo som du vet, unikt. Også barn med adhd og lignende problemer.

Jeg skulle ønske lærere ikke falt i den grøfta at de tror at barn som ikke lytter eller som skaper problemer eller er ville, er slemme og uoppdragne. Vær klar over at adhd er arvelig - men at det først er i det siste vi har begynt å tenke adhd når vi møter barn som ikke er "snille og lydige". Med andre ord - tenk over om "vanskelige" foreldre kanskje er personer med udiagnostisert adhd? Mitt barns far er veldig "vanskelig" - først da barnet fikk diagnosen, begynte jeg å "forstå" hans oppførsel og logikk!

Kommentarer som "Det er ikke rart ungen er slik, med den faren/moren/onkelen/broren" osv. skulle få alle lærere til å tenke over om det er (arvelig) adhd de står overfor!

Og så skulle jeg ønske lærerne var litt solidariske med mitt barn, da, og tok det litt i forsvar, påpeker alle de gode sidene også - når andre barns foreldre klager på oppførselen. Ikke at adhd er noen unnskyldning - men det kan være en meget god forklaring - når ting går litt over styr?

Men rent praktisk i klassesituasjon - vel - det er ikke mitt bord, da vil jeg heller anbefale litteratur! Her har du noen forslag:

Gillberg, Christopher (1996).

Et barn i hver klasse. Om barn og unge med DAMP/MBD og ADHD.

Praxis forlag.

(Gillberg holder foredrag om adhd fredag 24., se http://www.adhd-foreningen.no/)

Rønhovde, Lisbeth Iglum (2004).

Kan de ikke bare ta seg sammen. Om barn og unge med ADHD og Tourette syndrom.

Gyldendal.

Strand, Gerd (red)(2004).

AD/HD, Tourettes syndrom og narkolepsi - en grunnbok.

Fagbokforlaget.

Som du ser, er de to siste fra i år, Rønhovde sin er 2. utgave, oppdatert, og den siste ble utgitt nå i august. Anbefalt lesning!!

Du må også være på utkikk etter litteratur om jenter med ADHD, siden dette kan arte seg helt annerledes enn hos gutter - og derfor lettere bli oversett i f.eks. klassesituasjon.

To andre bøker, fag- og skjønnlitteratur på en gang:

Ås, Marianne (1. utg. 1985).

Mor Bare Diller. Om et hyperaktivt MBD-barn.

Cappelen

og naturligvis denne:

Tikkanen, Märta (1982).

Sofias egen bok. Med etterord om MBD av Katarina Michelsson.

Cappelen.

De to siste er det nok lettest å få tak i på et bibliotek.

Lykke til med lesningen! Husk at du ikke behøver lese fra perm til perm for å få med deg alt - selv bare leser her og der og får et glimt inn i denne verdenen, er det verdifullt!

Og - apropos å ikke ha noen i sin klasse - i klassen til mitt barn, var det 4-5 gutter med adhd og ei jente med dysleksi. Så du kommer helt sikkert til å treffe på noen.

Men - på den annen side - helt vanlige regler i klasserommet hjelper disse barna veldig mye - stikkord er struktur og forutsigbarhet - så kanskje du har noen i klassen som nyter godt av din ledelse, slik at noen av symptomene dempes?

[Gjest lærer]

Hvert barn er jo som du vet, unikt. Også barn med adhd og lignende problemer.

Jeg skulle ønske lærere ikke falt i den grøfta at de tror at barn som ikke lytter eller som skaper problemer eller er ville, er slemme og uoppdragne. Vær klar over at adhd er arvelig - men at det først er i det siste vi har begynt å tenke adhd når vi møter barn som ikke er "snille og lydige". Med andre ord - tenk over om "vanskelige" foreldre kanskje er personer med udiagnostisert adhd? Mitt barns far er veldig "vanskelig" - først da barnet fikk diagnosen, begynte jeg å "forstå" hans oppførsel og logikk!

Kommentarer som "Det er ikke rart ungen er slik, med den faren/moren/onkelen/broren" osv. skulle få alle lærere til å tenke over om det er (arvelig) adhd de står overfor!

Og så skulle jeg ønske lærerne var litt solidariske med mitt barn, da, og tok det litt i forsvar, påpeker alle de gode sidene også - når andre barns foreldre klager på oppførselen. Ikke at adhd er noen unnskyldning - men det kan være en meget god forklaring - når ting går litt over styr?

Men rent praktisk i klassesituasjon - vel - det er ikke mitt bord, da vil jeg heller anbefale litteratur! Her har du noen forslag:

Gillberg, Christopher (1996).

Et barn i hver klasse. Om barn og unge med DAMP/MBD og ADHD.

Praxis forlag.

(Gillberg holder foredrag om adhd fredag 24., se http://www.adhd-foreningen.no/)

Rønhovde, Lisbeth Iglum (2004).

Kan de ikke bare ta seg sammen. Om barn og unge med ADHD og Tourette syndrom.

Gyldendal.

Strand, Gerd (red)(2004).

AD/HD, Tourettes syndrom og narkolepsi - en grunnbok.

Fagbokforlaget.

Som du ser, er de to siste fra i år, Rønhovde sin er 2. utgave, oppdatert, og den siste ble utgitt nå i august. Anbefalt lesning!!

Du må også være på utkikk etter litteratur om jenter med ADHD, siden dette kan arte seg helt annerledes enn hos gutter - og derfor lettere bli oversett i f.eks. klassesituasjon.

To andre bøker, fag- og skjønnlitteratur på en gang:

Ås, Marianne (1. utg. 1985).

Mor Bare Diller. Om et hyperaktivt MBD-barn.

Cappelen

og naturligvis denne:

Tikkanen, Märta (1982).

Sofias egen bok. Med etterord om MBD av Katarina Michelsson.

Cappelen.

De to siste er det nok lettest å få tak i på et bibliotek.

Lykke til med lesningen! Husk at du ikke behøver lese fra perm til perm for å få med deg alt - selv bare leser her og der og får et glimt inn i denne verdenen, er det verdifullt!

Og - apropos å ikke ha noen i sin klasse - i klassen til mitt barn, var det 4-5 gutter med adhd og ei jente med dysleksi. Så du kommer helt sikkert til å treffe på noen.

Men - på den annen side - helt vanlige regler i klasserommet hjelper disse barna veldig mye - stikkord er struktur og forutsigbarhet - så kanskje du har noen i klassen som nyter godt av din ledelse, slik at noen av symptomene dempes?

Tusen takk,da har jeg notert meg bøkene, så får jeg ta en tur på biblioteket i høstferien.

Jeg hadde faktisk et barn med ADHD i en klasse en gang. Men h*n fikk ikke diagnose før etter 5-6 år, selv om vi var mange lærere som presset på at h*n måtte testes. Nå, med ritalin, er hverdagen en del lettere for barnet. Synd det tok så lang tid.

[Gjest soriem]

Ja, det er utrolig hvor lang tid det kan ta før diagnosen blir satt!

Det verste er å oppleve at skolens spesialpedagoger trekker på det og tydelig signaliserer at de er uenige i diagnosen! Det verste eksemplet var jo den som sa at h*n var spesialpedagog, så dette var det h*n som visste alt om, og ikke jeg! Til tross for at diagnosen var satt av en av landets fremste eksperter! Jeg får vondt i magen når jeg lurer på hva denne spesialpedagogen kan si om saken på lærerværelset. Det var tydelig at læreren mente at her dreide det seg om oppdragelsen og ikke om adhd!

Nuja - i dag ble det utgitt enda en bok om emnet - adhd-foreningen er nemlig 25 år i år. Boka heter "Barn og unge med ADHD" og har Pål Zeiner som redaktør, med andre ord er det flere eksperter som har bidrag i boka. Den gis ut på Tell forlag og koster 320,-.

Nå har du litt å lese i! Takk - og lykke til!