Til dere som har forsøkt familieterapi...

[Gjest Ny i gamet]

Nysjerrig på hvordan det foregår.

Husker fra mange år siden det var en spalte i KK (tror jeg) med referat fra familierådgivning. Først en samtale med den ene parten, så en samtale med den andre parten, så fellessamtaler. Og så fikk de råd om hva de kunne forsøke av endringer. Til slutt et lite notat om hvordan det hadde gått med paret/familien. Fortsatte de i samme sporet, gikk de fra hverandre eller fikk de det bedre.

Der vi går (Kirkens familierådgivning), er det slik at vi bare sitter og prater og fagpersonen (en psykolog i vårt tilfelle) sitter bare og hører på. Og slik skal det visst fortsette. Problemet er at min partner ikke prater stort, så det er mest min vinkling som kommer fram. Jeg føler at vi kommer like kort med denne praten med tilhører som vi gjør ved å prate om det hjemme.

Hadde håpet å få råd og tips, og en vurdering av våre problemer. Hvordan løse dem. Hva bør vi forandre på i måte å diskutere feks.

Er det vi får en mer moderne form for familieterapi, eller foregår det andre steder på den første måten jeg beskrev. Altså høre begge parters versjon hver for seg, og så betrakte samspillet dem imellom, for så å komme med råd. Kan ikke skjønne annet enn at dette må være det beste jeg da meg...

Hvordan opplevde dere at samtalene ble lagt opp? Og ikke minst; hjalp det?

[serendipity]

Jeg har (heldigvis) ingen erfaring med noen av delene. Men kan dette være et supplement?

[Gjest kvitsymra]

Vi fikk help av familievernkontoret i fjor vinter, og det hjalp!

Hun var flink å få begge parter til å prate og hun var ikke red for å si sine meninger i våres valg og prioriteringer. Eg kunne vridd nakken på samboeren min på den tiden.

I ettertid har vi giftet oss og fått enda en datter. Uten familievernkontoret tror eg nok forholdet hadde røket, ja.

mvh

[Gjest forslag]

Han må også snakke og fortelle! En idé er at dere er inne en og en, og så sammen. Slik at mannen din er alene inne en stund.

[Gjest ny i gamet]

Jeg har (heldigvis) ingen erfaring med noen av delene. Men kan dette være et supplement?

Skulle du legge ved en link eller noe kanskje?

[Gjest ny i gamet]

Han må også snakke og fortelle! En idé er at dere er inne en og en, og så sammen. Slik at mannen din er alene inne en stund.

Det mener jo jeg også! Det sa jeg også til terapeuten, at jeg synes det var dumt at bre jeg snakket, men han virket til å la de han skulle hjelpe styre samtalen. Mann min sa også at han ikke syntes det var noen vits hvis vi ikke fikk råd med på veien. DET fikk han da iallefall sagt. Det er vel som i vanlig terapi, alt står og faller med hvilken fagperson du møter!

[serendipity]

Skulle du legge ved en link eller noe kanskje?

Uff ja....her er den;

http://www.samlivskurs.com/

[Gjest ny i gamet]

Vi fikk help av familievernkontoret i fjor vinter, og det hjalp!

Hun var flink å få begge parter til å prate og hun var ikke red for å si sine meninger i våres valg og prioriteringer. Eg kunne vridd nakken på samboeren min på den tiden.

I ettertid har vi giftet oss og fått enda en datter. Uten familievernkontoret tror eg nok forholdet hadde røket, ja.

mvh

Det der hørtes ut som slik jeg ville trives med! Jeg får kan skje flagge neste gang at bare prating fra vår side medfører at vi kommer til å slutte der.

[Gjest ny i gamet]

Uff ja....her er den;

http://www.samlivskurs.com/

Der ja!

Ja, faktisk tror jeg kanskje det passer oss bedre. Faktisk nevnte min mann at han heller kunne tenke seg et kurs istedenfor ren prating slik vi har vært med på nå. Da får jo sikkert han mer ut av det også. Høre på meg kan han jo gjøre hjemme. Han svarer jo bare helt kort på direkte spørsmål fra terapeuten også. Ala 'jeg vet ikke'. 'synes ikke det er noe problem' og lignende. Så terapeuten sitter vel igjen med følelsen av at det bare er meg som har problemer. Men hjemme klager han og er misfornøyd med de samme tinga som ikke var noe problem da hanble spurt i 'timen'.

Jaja, skal foreslå dette isteden tror jeg!

[serendipity]

Der ja!

Ja, faktisk tror jeg kanskje det passer oss bedre. Faktisk nevnte min mann at han heller kunne tenke seg et kurs istedenfor ren prating slik vi har vært med på nå. Da får jo sikkert han mer ut av det også. Høre på meg kan han jo gjøre hjemme. Han svarer jo bare helt kort på direkte spørsmål fra terapeuten også. Ala 'jeg vet ikke'. 'synes ikke det er noe problem' og lignende. Så terapeuten sitter vel igjen med følelsen av at det bare er meg som har problemer. Men hjemme klager han og er misfornøyd med de samme tinga som ikke var noe problem da hanble spurt i 'timen'.

Jaja, skal foreslå dette isteden tror jeg!

Jeg har hørt at mange sitter igjen med mer etter et sånt kurs. Hvor man også aktivt gjør noe sammen, møte andre i samme situasjon, og faktisk "leke" litt mer sammen...

[lydig]

Jeg har hørt at mange sitter igjen med mer etter et sånt kurs. Hvor man også aktivt gjør noe sammen, møte andre i samme situasjon, og faktisk "leke" litt mer sammen...

Hei

Har lest innleggene. Mye bra svar. Fikk meg til å tenke også. Vi skal på familieterapi selv. En nabo har vært hos det også. Hun sa at hvis kjemien mellom dere og terapaut ikke er ok. Kan man bytte. De byttet 3 ganger før de ble fornøyd. Så det er bare et råd på veien.