Uinteressert samboer? (litt langt)

[Gjest hushora]

Jeg har en samboer som veldig sjelden klarer å vise at han er glad i meg/tenner på meg/har lidenskap for meg/ vise at han synes jeg er tiltrekkende etc. Han er klønete med ord og snakker ikke mye om følelser etc.

Han er heller ikke videre fysisk av seg.. Vi har sex med jevne mellomrom, men jeg får følelsen av det kun er for at han skal få utløsning...fort og "gæli", bryr seg ikke om forspill/kysse/ tilfredsstille meg.

I begynnelsen av forholdet vårt holdt han mye rundt meg når vi satt foran tv´en etc. og jeg så det på han at han likte det han så (i meg). Dette er nå så og si helt borte. Derimot er han veldig til å se på andre jenter på gata etc. Han sier at dette er fordi han er "stirrende" som person, ikke fordi han nødvendigvis synes de er pene (jeg synes veldig ofte at han glor på helt ordinære jenter).

Pga av dette jeg har skrevet nå, tviler jeg nesten hele tiden på at han elsker meg/synes jeg er fin etc. Han sier at han gjør det, men at han kanskje ikke klarer å vise meg det. Han er jo sammen med meg -og jeg skjønner jo at det er en grunn i seg selv til å ikke tvile, men det er tydelig at jeg må ha mer! Jeg er rett og slett underernært på komplimenter/kjæretegn o.l. Jeg tror ikke han har sagt en eneste gang noe sånt som: "så pen du er...jeg er så glad i deg!!". Han ser aldri på meg med dette blikket som bare sier "jeg elsker deg".

Huff, jeg er så trist. Har snakket mye om dette, men det ser bare ut til å gjøre det verre. Kanksje han bare oppfatter det som masing. Jeg klarer ikke helt å la det ligge...

Noen tanker/råd?

[Gjest Er nokså trist selv for tiden....]

Hm...hos oss er det litt omvendt. Jeg klarer liksom ikke å vise typen at jeg er glad i ham og noen ganger tviler jeg selv også. Vi er inne i en fase hvor vi begge er ganske slitne (har småbarn og han har en krevende jobb sier han - men det har jo for så vidt jeg også - men jeg trives i min "jobb" som hjemmeværende).

Han savner sex. Det gjør jeg også, men er så lei av at han kun fokuserer på den manglende sexen. Jeg synes det mangler så mye annet og får liksom ikke til å gi meg hen til noe før alt funker. Vi prater nesten aldri sammen om noe annet enn jobb, ser altfor mye tv og er på to forskjellige planeter (Ja, kall det gjerne mars og venus!)

Jeg har nok noe strengere krav til ham nå som vi har fått barn tror jeg. Kanskje noe ligger der.

Materialistisk sett har vi det veldig bra og har egentlig de beste forutsetninger, men likevel så er det liksom noe som mangler. Vi er i ferd med å gli fra hverandre totalt. Vi har vært sammen i over 10 år.

[Gjest hushora]

Hm...hos oss er det litt omvendt. Jeg klarer liksom ikke å vise typen at jeg er glad i ham og noen ganger tviler jeg selv også. Vi er inne i en fase hvor vi begge er ganske slitne (har småbarn og han har en krevende jobb sier han - men det har jo for så vidt jeg også - men jeg trives i min "jobb" som hjemmeværende).

Han savner sex. Det gjør jeg også, men er så lei av at han kun fokuserer på den manglende sexen. Jeg synes det mangler så mye annet og får liksom ikke til å gi meg hen til noe før alt funker. Vi prater nesten aldri sammen om noe annet enn jobb, ser altfor mye tv og er på to forskjellige planeter (Ja, kall det gjerne mars og venus!)

Jeg har nok noe strengere krav til ham nå som vi har fått barn tror jeg. Kanskje noe ligger der.

Materialistisk sett har vi det veldig bra og har egentlig de beste forutsetninger, men likevel så er det liksom noe som mangler. Vi er i ferd med å gli fra hverandre totalt. Vi har vært sammen i over 10 år.

Takk for svar. Bekreftet vel bare det jeg fryktet men..

Vi har vært sammen i 4 år og har ett barn sammen. Er vel slitne vi også, men....

Jeg vet at han er mitt livs kjærlighet, men jeg tror ikke jeg er hans. Og jeg blir det vel ihvertfall ikke når jeg til stadighet går og babler om det...og hva som mangler og...

[heidi1983_965]

Jeg er i nesten samme situasjon som deg. Han kan jo si at han elsker meg, men det er kun når jeg sier det. Dessuten mener jeg at handling sier mye mer enn ord, og hans handlinger viser ikke at han elsker meg.

Vi har vært sammen i 2 år og er samboere. Han har jugd masse til meg tidligere, men som jeg har tilgitt (og ikke glemt).

Han snakker aldri om følelser og kjærtegner meg aldri. Han viser ingen, og da mener jeg ingen interesse for meg.

Han er glad så lenge jeg ikke snakker til han om våres problemer, men forstår ikke hvorfor jeg har mistet lysten på sex. De få gangene vi har sex, så består det av penetrering i to minutter slik at han får tømt seg.

Så lenge jeg ikke snakker, er stille og lar han være i fred, så ser jeg hvor interessen hans ligger. Og den er ikke hos meg.

Vi kan være i samme leilighet flere dager på rad uten å si annet enn "hei" når man kommer hjem, og "jeg går å legger meg nå".

Jeg føler meg totalt oversett og uelsket.

Jeg har nå mine planer om å finne meg en hybel og forelle han at han skal få sitte med skjegget i postkassen når jeg stikker.

Jeg er tilgjengelig for han hele tiden, og jeg har gjort absolutt alt i min makt for å få dette til å funke, men nå orker ikke jeg å jobbe for det når han motarbeider meg.

Selv om jeg er tilgjengelig for han så bryr det ikke han. Det er akkurat som om jeg ikke er her. Alle andre og alt annet er viktigere enn meg.

Og det er noe jeg ikke orker lenger. Han har også vært fysisk voldelig, og jeg synes at han er psykisk voldelig mot meg nå.

Jeg ville dele dette med deg, for vi er i en ganske lik situasjon hvor vi føler oss tilsidesatt og tatt for gitt...

Jeg ønsker deg og dere lykke til uansett hvordan det går.

[Gjest Elextra]

Jeg er i nesten samme situasjon som deg. Han kan jo si at han elsker meg, men det er kun når jeg sier det. Dessuten mener jeg at handling sier mye mer enn ord, og hans handlinger viser ikke at han elsker meg.

Vi har vært sammen i 2 år og er samboere. Han har jugd masse til meg tidligere, men som jeg har tilgitt (og ikke glemt).

Han snakker aldri om følelser og kjærtegner meg aldri. Han viser ingen, og da mener jeg ingen interesse for meg.

Han er glad så lenge jeg ikke snakker til han om våres problemer, men forstår ikke hvorfor jeg har mistet lysten på sex. De få gangene vi har sex, så består det av penetrering i to minutter slik at han får tømt seg.

Så lenge jeg ikke snakker, er stille og lar han være i fred, så ser jeg hvor interessen hans ligger. Og den er ikke hos meg.

Vi kan være i samme leilighet flere dager på rad uten å si annet enn "hei" når man kommer hjem, og "jeg går å legger meg nå".

Jeg føler meg totalt oversett og uelsket.

Jeg har nå mine planer om å finne meg en hybel og forelle han at han skal få sitte med skjegget i postkassen når jeg stikker.

Jeg er tilgjengelig for han hele tiden, og jeg har gjort absolutt alt i min makt for å få dette til å funke, men nå orker ikke jeg å jobbe for det når han motarbeider meg.

Selv om jeg er tilgjengelig for han så bryr det ikke han. Det er akkurat som om jeg ikke er her. Alle andre og alt annet er viktigere enn meg.

Og det er noe jeg ikke orker lenger. Han har også vært fysisk voldelig, og jeg synes at han er psykisk voldelig mot meg nå.

Jeg ville dele dette med deg, for vi er i en ganske lik situasjon hvor vi føler oss tilsidesatt og tatt for gitt...

Jeg ønsker deg og dere lykke til uansett hvordan det går.

Det er vanskelig å forstå hvorfor du har blitt og blir hos ham, om dere ikke har barn som binder dere sammen (og kanskje selv da).

[Gjest så trist, men]

Og allikevel skal dere ha barn med rare navn sammen..... Eller tar jeg feil?

[Gjest hushora]

Jeg er i nesten samme situasjon som deg. Han kan jo si at han elsker meg, men det er kun når jeg sier det. Dessuten mener jeg at handling sier mye mer enn ord, og hans handlinger viser ikke at han elsker meg.

Vi har vært sammen i 2 år og er samboere. Han har jugd masse til meg tidligere, men som jeg har tilgitt (og ikke glemt).

Han snakker aldri om følelser og kjærtegner meg aldri. Han viser ingen, og da mener jeg ingen interesse for meg.

Han er glad så lenge jeg ikke snakker til han om våres problemer, men forstår ikke hvorfor jeg har mistet lysten på sex. De få gangene vi har sex, så består det av penetrering i to minutter slik at han får tømt seg.

Så lenge jeg ikke snakker, er stille og lar han være i fred, så ser jeg hvor interessen hans ligger. Og den er ikke hos meg.

Vi kan være i samme leilighet flere dager på rad uten å si annet enn "hei" når man kommer hjem, og "jeg går å legger meg nå".

Jeg føler meg totalt oversett og uelsket.

Jeg har nå mine planer om å finne meg en hybel og forelle han at han skal få sitte med skjegget i postkassen når jeg stikker.

Jeg er tilgjengelig for han hele tiden, og jeg har gjort absolutt alt i min makt for å få dette til å funke, men nå orker ikke jeg å jobbe for det når han motarbeider meg.

Selv om jeg er tilgjengelig for han så bryr det ikke han. Det er akkurat som om jeg ikke er her. Alle andre og alt annet er viktigere enn meg.

Og det er noe jeg ikke orker lenger. Han har også vært fysisk voldelig, og jeg synes at han er psykisk voldelig mot meg nå.

Jeg ville dele dette med deg, for vi er i en ganske lik situasjon hvor vi føler oss tilsidesatt og tatt for gitt...

Jeg ønsker deg og dere lykke til uansett hvordan det går.

Takk for svar.

Ditt tilfelle er vel hakket verre enn mitt, men føler virkelig med deg! Jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver...

Håper det ordner seg for deg også. Personlig synes jeg du bør dra din kos med en gang så lenge han har vært voldelig! DER går grensen!!!

Vær sterk -du fortjener så mye bedre!

Min samboer har ikke vært i nærheten av noe slikt, men jeg tror absolutt han tar meg for gitt. Jeg har kanskje gjort for mye for han og vært for interessert hele tiden og tatt til takke med lite tilbake. Nå gjør jeg ikke det lenger og da ser det ut til å bli et irritasjonsmoment for han. Vet ikke hva jeg skal gjøre, men det er ikke akuelt å flytte fra han....

[Gjest hushora]

Og allikevel skal dere ha barn med rare navn sammen..... Eller tar jeg feil?

Nei, vi skal ikke ha barn....satt bare og tenkte på navn. Kan også være andre grunner til at man vil ha andres mening om navn vet du....

[Gjest hushora]

Det er vanskelig å forstå hvorfor du har blitt og blir hos ham, om dere ikke har barn som binder dere sammen (og kanskje selv da).

Vi har barn sammen, jeg elsker han over alt på jord (selvom jeg gang på gang blir skuffet og såret), vi er i en situasjon (jobb/hus mm) som gjør det vanskelig for meg å flytte fra han og vi har "våre stunder" -dvs det er ikke kjipt hele tiden, og jeg er usikker på om jeg vil finne noen som er bedre på en del andre områder....vi passer tross alt bra sammen ift kjemi/personlig syn på ting etc.

[Gjest Elextra]

Vi har barn sammen, jeg elsker han over alt på jord (selvom jeg gang på gang blir skuffet og såret), vi er i en situasjon (jobb/hus mm) som gjør det vanskelig for meg å flytte fra han og vi har "våre stunder" -dvs det er ikke kjipt hele tiden, og jeg er usikker på om jeg vil finne noen som er bedre på en del andre områder....vi passer tross alt bra sammen ift kjemi/personlig syn på ting etc.

Min kommentar over var til Heidil..., og ikke til deg (som jeg ikke tror har barn med samboeren).

[Gjest XsoulmanX]

Mange menn mister ofte den store interessen for sin partner etterhvert. Slik er det bare.

[mil1365380270]

Har fyren et bra liv ellers, da? Eller er han helt utslitt?

Så du har sagt hva du savner fra han? Hvordan reagerer han, da? Sier han at han ikke vil endre seg, klarer han det ikke, eller føyer han deg i samtaleøyeblikket, og gir blaffen etterpå?

Hvis det er sånn at han vil endre på det, må du gi han litt tid. Kanskje han synes det blir "feil" å komme med komplimenter på oppfordring?

Snakker dere med andre om sånne ting? Har han noen kamerater som kan fortelle han at han burde gi deg mer oppmerksomhet?

Synes du skal vise han dette brevet!

Reagerer han negativt, eller er uinteressert, må du gå kraftigere til verks.

Pynt deg, gå ut og treff venner. Inviter han med, hvis det passer. Meld deg på et kurs. La han se at du kan ha et spennende liv uten han. Vær kjempehyggelig mot han. Uten å være den trauste moren til barna hans.

Kanskje han må bli minnet på hva han likte med deg, og at du faktisk kan flakse videre om du ikke finner det du vil ha i forholdet deres?

Noen føler allerede når hun er gravid, at nå er hun bundet til han.

[Gjest hushora]

Har fyren et bra liv ellers, da? Eller er han helt utslitt?

Så du har sagt hva du savner fra han? Hvordan reagerer han, da? Sier han at han ikke vil endre seg, klarer han det ikke, eller føyer han deg i samtaleøyeblikket, og gir blaffen etterpå?

Hvis det er sånn at han vil endre på det, må du gi han litt tid. Kanskje han synes det blir "feil" å komme med komplimenter på oppfordring?

Snakker dere med andre om sånne ting? Har han noen kamerater som kan fortelle han at han burde gi deg mer oppmerksomhet?

Synes du skal vise han dette brevet!

Reagerer han negativt, eller er uinteressert, må du gå kraftigere til verks.

Pynt deg, gå ut og treff venner. Inviter han med, hvis det passer. Meld deg på et kurs. La han se at du kan ha et spennende liv uten han. Vær kjempehyggelig mot han. Uten å være den trauste moren til barna hans.

Kanskje han må bli minnet på hva han likte med deg, og at du faktisk kan flakse videre om du ikke finner det du vil ha i forholdet deres?

Noen føler allerede når hun er gravid, at nå er hun bundet til han.

Takk!! Flere gode råd her!

[Gjest hushora]

Mange menn mister ofte den store interessen for sin partner etterhvert. Slik er det bare.

Ja, da blir det jo også vanskelig å ha et samboerforhold.....!

[Gjest hushora]

Min kommentar over var til Heidil..., og ikke til deg (som jeg ikke tror har barn med samboeren).

Jo det har jeg faktisk..

[Gjest XsoulmanX]

Ja, da blir det jo også vanskelig å ha et samboerforhold.....!

Enig i det. Men utrolig mange lar det suse videre selv om det er dårlig.

[Gjest Elextra]

Jo det har jeg faktisk..

*sukk* jeg henviste til Heidi (som neppe har barn).

[damedame]

Vet han at du savner kjærlighetserklæringer?

Gjør du deg attraktiv for ham (på flere plan, ikke bare det fysiske)?

Hvordan viser han kjærlighet? Hva er hans kjærlighets språk? Det må du finne ut av.

Lykke til.

Mvh

[cec5]

Et råd: slutt å kalle deg selv for hushora *ler*.

[Gjest hushora]

Et råd: slutt å kalle deg selv for hushora *ler*.

Synes det passer...