Han beklager ikke...

[nikka1365380494]

For ca 4 mnd siden avslørte jeg mannen min (via hans sms-meld.) i utroskap med en kollega på jobben.

Han sier det pågikk et par-tre mnd., men jeg mistenker at det pågikk noe lenger. Vi har snakket mye om dette, han har vært åpen, og svart på på mine spørsmål. Jeg ønsker som han å starte på nytt, og legge dette bak meg/oss. Men jeg blir aldri ferdig med det virker det som. Plager meg voldsomt at han ikke kan uttrykke anger og fortvilelse, men sier bare at det aldri var meningen å såre meg.

Han rettferdiggjør utroskapen med en syrlig kommentar jeg serverte han under en krangel for ca et år siden. Det var av seksuell karakter, ønsker han presenterte, hvor jeg avviste han, og presterte å si at det får du "få av andre". Når dette ble sagt, hadde vi et relativt kjølig forhold til hverandre, vi jobbet med forholdet, og fant hverandre igjen, hvor vi fikk det veldig bra sammen. I ettertid er det derfor sårende at han i den "veldig fine og kjærlige" perioden valgte å gjøre alvor av mitt tåpelige utsagn som ble gitt under helt andre omstendigheter.

Det hører også med til historien at han innledet et forhold til denne kvinnen, fullbyrdet på de fleste seksuelle områder. Han har også innrømmet en "mulig" forelskelse til henne, men presiserer at han overhodet ikke føler noe for henne lenger.

Han har også hevdet hele tiden at det var og er meg han elsker.

Er jeg for storforlangende når jeg ønsker at han skal angre og be om tilgivelse? Svar ønskes desperat, da det er fint å høre andres oppfatning av dette.

[Gjest blippos]

Han mener seg i sin fulle rett pga den kommentaren? Han er ikke i nærheten av å ha bakkekontakt.

[serendipity]

Man kan få seg til å si mye rart i "kampens hete". At han går hen og GJØR det er intet mindre enn idiotisk. Prøve å legge skylden på deg...?? For en dust.

[Gjest for en dust]

Nei, hvorfor skal han beklage, han angrer jo ikke på det. Det eneste han synes er dumt er at du fikk greie på det.

Når du vet at han ikke anger, blir det noe bedre om han bruker ordet beklager eller unnskyld?

Er du sikker på at ikke du fortjener noe bedre?

[petter smart]

For en fjott. Har han ingen bedre unnskyldning enn at du sa "det får du få av andre"? Den var så tynn at det er tragikomisk. Med mindre fyren er mentalt tilbakestående måtte han skjønne at dette var noe du sa i kampens hete og selvfølgelig ikke mente bokstavlig.

Når det er sagt, så burde du nok reagert annerledes på hans seksuelle ønske. Å avvise den andres ønsker bør gjøres meget varsomt og med takt og tone. Ellers kan det ødelegge mye i forholdet.

Men å bruke dette som unnskyldning for å være utro er så langt bortenfor virkeligheten at det knapt er mulig.

Når han ikke angrer på dette sier det en god del om han, og at dette forholdet neppe har livets rett.

Det hjelper lite om du "tvinger" han til å si unnskyld og at han angrer, når du vet at han ikke gjør det.

[nikka1365380494]

For en fjott. Har han ingen bedre unnskyldning enn at du sa "det får du få av andre"? Den var så tynn at det er tragikomisk. Med mindre fyren er mentalt tilbakestående måtte han skjønne at dette var noe du sa i kampens hete og selvfølgelig ikke mente bokstavlig.

Når det er sagt, så burde du nok reagert annerledes på hans seksuelle ønske. Å avvise den andres ønsker bør gjøres meget varsomt og med takt og tone. Ellers kan det ødelegge mye i forholdet.

Men å bruke dette som unnskyldning for å være utro er så langt bortenfor virkeligheten at det knapt er mulig.

Når han ikke angrer på dette sier det en god del om han, og at dette forholdet neppe har livets rett.

Det hjelper lite om du "tvinger" han til å si unnskyld og at han angrer, når du vet at han ikke gjør det.

Etter at utroskapen ble avslørt, og detaljene kom på bordet, har vi (paradoksalt nok) kommet nærmere hverandre enn noensinne, og her svært tydelige på vår kjærlighet til hverandre. Dette bruker mannen min også som argument for at han ikke angrer på sidespranget, nettopp fordi vi fikk det bedre sammen.

Jeg derimot får endel blandede følelser ift. det, sliter også med skyldfølelse, av den grunn at jeg har anstrengt meg for at forholdet skal fungere. Spør meg selv om jeg ved å anstrenge meg såpass, nettopp har bidratt til å legitimere utroskapet?

[mil1365380270]

Storforlangende? Nei!

Dum som prøver 4 måneder å leve med at han ikke angrer? Ja, kanskje... Hadde han vært redd for å miste deg, hadde han angret som en hund med en gang.

Dum fordi du krever så lite at du til slutt lurer på om du er storforlangende? Veldig selvdestruktiv i alle fall.

Jeg mener ikke at du er mindre intelligent, men du går i en felle mange går i; du lider deg gjennom den kjente hverdagen, i stedet for å finne noe bedre.

[nikka1365380494]

Storforlangende? Nei!

Dum som prøver 4 måneder å leve med at han ikke angrer? Ja, kanskje... Hadde han vært redd for å miste deg, hadde han angret som en hund med en gang.

Dum fordi du krever så lite at du til slutt lurer på om du er storforlangende? Veldig selvdestruktiv i alle fall.

Jeg mener ikke at du er mindre intelligent, men du går i en felle mange går i; du lider deg gjennom den kjente hverdagen, i stedet for å finne noe bedre.

Føler meg som en rimelig oppegående dame eg. selv om jeg nå er den første til å innrømme min svakhet. Jeg bør nok legge til at jeg har vært sammen med denne mannen i 20 år, og at vi har 3 barn sammen. Jeg tviler heller ikke på hans kjærlighet. Han vet ikke hva godt han skal gjøre for meg, på alle andre områder enn å be om tilgivelse selvfølgelig...

[mil1365380270]

Føler meg som en rimelig oppegående dame eg. selv om jeg nå er den første til å innrømme min svakhet. Jeg bør nok legge til at jeg har vært sammen med denne mannen i 20 år, og at vi har 3 barn sammen. Jeg tviler heller ikke på hans kjærlighet. Han vet ikke hva godt han skal gjøre for meg, på alle andre områder enn å be om tilgivelse selvfølgelig...

Han trenger jo ikke be om tilgivelse. Du gir inntrykk av at du skal tilpasse deg situasjonen så godt du kan.

Han hadde sin affære på si, det ble litt bråk, men - du tilpasser deg.

Det heter "man får det man gir", men det er ikke helt sant. Du kan være kjempesnill, og bare bli utnyttet tilbake. Vil du ha noe du ikke får, må du kreve.

Men som de andre sier, det nytter ikke å kreve at han skal si han angrer, for det blir bare en patetisk løgn, for å tilfredsstille deg.

"Han vet ikke hva godt han skal gjøre for meg, på alle andre områder enn å be om tilgivelse selvfølgelig..."

Han vet akkurat hvor mye han må gjøre for å få situasjonen til å roe seg igjen. Det tror jeg.

20 år og tre bar; hadde jeg gjort noe, som kunne ødelegge et sånt forhold, ja da hadde jeg hatt det helt jævlig med meg selv. Hvorfor har ikke han det?

[nikka1365380494]

Han trenger jo ikke be om tilgivelse. Du gir inntrykk av at du skal tilpasse deg situasjonen så godt du kan.

Han hadde sin affære på si, det ble litt bråk, men - du tilpasser deg.

Det heter "man får det man gir", men det er ikke helt sant. Du kan være kjempesnill, og bare bli utnyttet tilbake. Vil du ha noe du ikke får, må du kreve.

Men som de andre sier, det nytter ikke å kreve at han skal si han angrer, for det blir bare en patetisk løgn, for å tilfredsstille deg.

"Han vet ikke hva godt han skal gjøre for meg, på alle andre områder enn å be om tilgivelse selvfølgelig..."

Han vet akkurat hvor mye han må gjøre for å få situasjonen til å roe seg igjen. Det tror jeg.

20 år og tre bar; hadde jeg gjort noe, som kunne ødelegge et sånt forhold, ja da hadde jeg hatt det helt jævlig med meg selv. Hvorfor har ikke han det?

Tror virkelig han skulle gitt mye for å få meg til å slutte å prate om dette nå. Selvfølgelig ubehagelig.. Nei, det er ikke lett. Men jeg har trøstet meg med at dersom jeg "kaster han på dør", hva sitter jeg igjen med da, jo fortsatt sorgen over å ha blitt bedratt, i tillegg til tapet av en livspartner, som jeg tross alt elsker, og som, tro det eller ei, elsker meg. Trur eg. jeg kunne ha tilgitt sidespranget. Jeg har faktisk forståelse av at man kan bli tiltrukket av andre, uten å elske. Det er vanskeligere å tilgi manglende anger.

[Gjest skjønner hva du mener]

Tror virkelig han skulle gitt mye for å få meg til å slutte å prate om dette nå. Selvfølgelig ubehagelig.. Nei, det er ikke lett. Men jeg har trøstet meg med at dersom jeg "kaster han på dør", hva sitter jeg igjen med da, jo fortsatt sorgen over å ha blitt bedratt, i tillegg til tapet av en livspartner, som jeg tross alt elsker, og som, tro det eller ei, elsker meg. Trur eg. jeg kunne ha tilgitt sidespranget. Jeg har faktisk forståelse av at man kan bli tiltrukket av andre, uten å elske. Det er vanskeligere å tilgi manglende anger.

Min erfaring er at det er helt umulig. Hvordan skal jeg tilgi noe han ikke er villig til å be om tilgivelse for ? Som han ikke er villig til å fortelle sannheten om ?

Jeg elsker ham, men jeg kastet ham ut. Selvrespekten min tålte ikke mer. Det ødela meg som mor også.

Idag leste jeg et sitat av Marta Tikkanen, om hennes mann: "Jeg savner ham ofte, men jeg har ikke ønsket ham tilbake en eneste gang". Treffende for meg også.

Håper din tar til vettet i tide.

[nikka1365380494]

Min erfaring er at det er helt umulig. Hvordan skal jeg tilgi noe han ikke er villig til å be om tilgivelse for ? Som han ikke er villig til å fortelle sannheten om ?

Jeg elsker ham, men jeg kastet ham ut. Selvrespekten min tålte ikke mer. Det ødela meg som mor også.

Idag leste jeg et sitat av Marta Tikkanen, om hennes mann: "Jeg savner ham ofte, men jeg har ikke ønsket ham tilbake en eneste gang". Treffende for meg også.

Håper din tar til vettet i tide.

Jeg høres sikkert helt syk ut for andre. Men tanken på å leve uten han gjør meg helt syk. Håper jeg heller ikke har fremstilt han som en stor djevel. Vanskelig å beskrive et helt familieliv under disse sidene, men har aldri før følt meg tråkket på tærne av han, heller motsatt. Det er vel også derfor det er så ubegripelig alt sammen. Sannheten har jeg imidlertid fått. Fått svar på alt jeg har lurt på. Tror han derfor tenker at det skal være overstått for meg nå. Når jeg spør om han skulle ønske at affæren hadde vært ugjort, svarer han at "det er jo umulig å gjøre om, hvorfor plage seg selv med det? I tillegg hadde ikke vi hatt så bra som vi har det nå."

[mil1365380270]

Tror virkelig han skulle gitt mye for å få meg til å slutte å prate om dette nå. Selvfølgelig ubehagelig.. Nei, det er ikke lett. Men jeg har trøstet meg med at dersom jeg "kaster han på dør", hva sitter jeg igjen med da, jo fortsatt sorgen over å ha blitt bedratt, i tillegg til tapet av en livspartner, som jeg tross alt elsker, og som, tro det eller ei, elsker meg. Trur eg. jeg kunne ha tilgitt sidespranget. Jeg har faktisk forståelse av at man kan bli tiltrukket av andre, uten å elske. Det er vanskeligere å tilgi manglende anger.

Ja, helt enig! Nesten alt kan tilgis, om man får bøttevis med forståelse og ikke minst, som du sier, anger.

Vil du leve med at du ikke får det, da? Skrev ikke klarer, for det er ikke det det går på. Vil du?

Grunnen til at jeg er negativ til situasjonen, er at han ikke angrer, ikke sier unnskyld, og grunnen han oppga for utroskapen.

Å bruke noe du sa en gang i en krangel som alibi, vitner om liten respekt for deg. Han bruker de simpleste ting for å forsvare seg.

En ting hadde vært om han sa han var dum, men han er så frekk, at han legger ansvaret over på deg!

Hvis han ikke er mindre intelligent, vet han hvor sleipt det er, og det er ikke så lite ondsinnet heller, å prøve å få deg til å tro det er din skyld.

[nikka1365380494]

Ja, helt enig! Nesten alt kan tilgis, om man får bøttevis med forståelse og ikke minst, som du sier, anger.

Vil du leve med at du ikke får det, da? Skrev ikke klarer, for det er ikke det det går på. Vil du?

Grunnen til at jeg er negativ til situasjonen, er at han ikke angrer, ikke sier unnskyld, og grunnen han oppga for utroskapen.

Å bruke noe du sa en gang i en krangel som alibi, vitner om liten respekt for deg. Han bruker de simpleste ting for å forsvare seg.

En ting hadde vært om han sa han var dum, men han er så frekk, at han legger ansvaret over på deg!

Hvis han ikke er mindre intelligent, vet han hvor sleipt det er, og det er ikke så lite ondsinnet heller, å prøve å få deg til å tro det er din skyld.

Tror ikke det blir aktuelt å avlsutte forholdet. Jeg ønsker ikke det, for vi har det veldig bra sammen på alle andre området. Men alt kan jo bli bedre, og det hadde jeg følt at det hadde blitt, dersom han hadde vært tydeligere i sin anger. Vet jo ikke hva fremtiden bringer, men føler at det ikke vil være et avsluttet kapittel for mitt vedkommende, så mulig at det vil tære på forholdet vårt. Han anklager meg ikke for at jeg kom med den kommentaren, mer forklarer det med den. Det har også vært et problem for han lenge, noe jeg også tar selvkritikk på. Jeg har lovet å jobbe med endel "seksuelle sperrer", (ingen ekstreme) men holdt ikke ord. Uansett, så syns jeg vel "straffen" var litt vel drøy.

[mil1365380270]

Tror ikke det blir aktuelt å avlsutte forholdet. Jeg ønsker ikke det, for vi har det veldig bra sammen på alle andre området. Men alt kan jo bli bedre, og det hadde jeg følt at det hadde blitt, dersom han hadde vært tydeligere i sin anger. Vet jo ikke hva fremtiden bringer, men føler at det ikke vil være et avsluttet kapittel for mitt vedkommende, så mulig at det vil tære på forholdet vårt. Han anklager meg ikke for at jeg kom med den kommentaren, mer forklarer det med den. Det har også vært et problem for han lenge, noe jeg også tar selvkritikk på. Jeg har lovet å jobbe med endel "seksuelle sperrer", (ingen ekstreme) men holdt ikke ord. Uansett, så syns jeg vel "straffen" var litt vel drøy.

Han oppførte seg som en drittsekk mot deg! Så enkelt er det.

Sørg for å ha deg selv i fokus, i alle fall. Blir du, så er det fordi det er det du vil tjene på. Ikke fordi du burde, og ikke fordi du ikke tør å bryte ut :-)

Seksuelle "sperrer" sier du. Vi er alle forskjellige, og det kan kun betegnes som "sperrer", hvis det handler om noe du vil gjøre, som du ikke får til.

Når det er noe han vil, som du ikke tenner på, er det ikke "sperrer". Da har dere bare forskjellig tenningsmønster.

Ikke forsøk å tilpasse deg til hans tenningsmønster for å holde på han. Da ødelegger du bare for din egen seksualitet og selvfølelse.

Er det noe du vil, men ikke får deg til å prøve, kreves det mye av han også. Dere må prøve litt og litt, sakte, og han må være obs på når grensen er nådd for deg. Så kan dere prøve litt mer neste gang, hvis dere vil.

Hvis du bare har blitt satt i tenkeboksen for å komme over sperrene dine, skjønner jeg veldig godt at det ikke har skjedd noe. Og er han noe til elsker, skjønner han det.

Spist er spist, men jeg må bare riste på hodet over at han lot sjansen til denne leken med deg gå fra seg, og gjorde det med en annen i stedet.

Nå blir det sikkert fristende for deg å bli med på det de to gjorde, ikke sant?! Dustemann!

Dere burde gå til samlivsrådgiver, så du får "tømt" deg litt, og dere får større forståelse for den andre. Når dere er ferdige der, burde dere gå til sexolog, for å reparere det han har ødelagt, og finne måter du kan bli mer frekk på ;-)

Håper virkelig det ordner seg, bare ikke gå på akkord med deg selv, vær så snill :-)