Beholde barnets fornavn eller ikke?

[limlim]

Vi ønsket å gi jenta vår noe fra vår familie og noe av det hun hadde med seg fra Kina. Vi så derfor for oss at hun skulle oppkalles etter en oldemor ved siden av opprinnelig navn fra Kina.

Barnehjemmet, som hele tiden har vært hennes hjem før hun kom til oss hadde gitt henne et sterkt og flott navn. Siden det hadde vært hennes viktige base før hun kom til oss var viktig at hun fikk med seg noe av det.

Da vi så fikk bildet at go'jenta ble det norske navnet vi hadde tenkt helt feil. Det "passet" ikke til den jenta vi så bilde av og som ble beskrevet i papirene. I stedet ble det et annet gammelt familienavn som passet ypperlig til et av hennes navn. Vi bruker konsevent begge navnene fordi de klinger så godt sammen. Det gjør også barnehage og omgivelsene rundt oss.

Noen stusser innimellom, og vi må gjenta navnet og si at noe er fra Norge og noe fra Kina. Da går det greit.

Selv bruker hun sitt opprinnelige navn på den kinadukka vi tok med da vi hentet henne.

Neste jente/gutt vil også få denne blandingen fordi det for oss er viktig at hun skal få ta med seg noe av det hun har hatt og få noe nytt.

Så får vi se om tankene vi har om navn denne gangen "passer" til det barnet vi får :-)).

[Gjest polenadoptant]

For meg ble det helt umulig å velge andre navn enn de mine to jenter hadde. Selv om jeg hadde tenkt på navn jeg likte, virket det urimelig å frata dem det de hadde med seg. Derfor har begge beholdt sitt fornavn og jeg har føyd til et fornavn som knytter dem til meg/vår familie. De bruker begge bare sitt opprinnelige navn til daglig. Jeg må tilføye at begge barna hadde "latinske" navn som klinger bra på norsk.

[Gjest ChiengMai]

"Navnet er en del av barnets identitet. Er det riktig av meg som forelder å erstatte dette med et annet navn?"

Tja.. Finnes det noen fasit på dette vil jeg gjerne ha den! :-D

Slik gjorde i alle fall vi:

Begge gutta våre var over 2 år da vi hentet dem i Thailand. Storebror kjente ikke sitt opprinnelige navn, men hadde kjælenavn (Boy). Syns liksom ikke det var noe navn å gi ham. Vi har det navnet vi ønsket å bruke til førstenavn, og hans thailandske navn som mellomnavn.

Lillebror brukte sitt opprinnelige navn til daglig, et navn som ofte brukes som kjælenavn i Thailand. Han også fikk et annet navn først, og har sitt opprinnelige navn som mellomnavn.

Vi var ganske konsekvente med å bruke deres nye navn fra starten av. Selv refererte de til seg selv med hhv kjælenavn og navn til å begynne med. Dette ble etter en stund erstattet med kjælenavn/navn + deres "norske" navn, før de etter et par måneder begge gikk over til å bruke bare fornavnet sitt.

"Ville jeg, dersom jeg var den som ble adoptert bort, ønske å beholde det gamle fornavnet mitt eller ikke?"

Jeg har en niese som kom til Norge fra India i en alder av seks år, hun beholdt sitt opprinnelige navn. Nå som hun er voksen har hun og jeg snakket en del om dette, og det valget som ble gjort da hun kom hit ville _ikke_ vært hennes valg i dag. Hun ville hatt et norsk navn.

En venninne av meg ble adoptert fra Korea og hadde sitt opprinnelige navn som mellomnavn til hun ble 18 år, da gikk hun og fikk det strøket fordi det for henne aldri var aktuelt å bruke mellomnavnet likevel. Det samme gjorde en annen niese av meg, da hun ble gammel nok fikk hun sitt indiske mellomnavn strøket.

Andre velger å beholde navnet, sågar bytter til _kun_ sitt opprinnelige navn. Mennesker er individualister og gjør forskjellige valg.

Jeg har selv fått strøket et mellomnavn jeg ikke like, og jeg og Storebror snakker en del om dette med navn siden han er opptatt av det. Jeg har forklart ham hvorfor han heter det han gjør (Vårt navnevalg + thailandsk navn + pappas etternavn), men har også sagt at når han blir voksen så er det _han_ som får bestemme.

Jeg tror han rett og slett er litt imponert over de valgene han har siden når både thaimammaens etternavn _og_ mitt regnes med. :-D

[Gjest ChiengMai]

Når det gjelder Kina og hvem som har gitt barnet navn, er det jo bare å spørre når dere er der. Det er jo uansett lurt å ha forberedt en liste med spørsmål dere vil stille til barnehjemspersonalet som er der når man får barna. Vi fortalte guiden vår at vi hadde en mengde spørsmål og hun fikk ordnet et eget "svare på spørsmål"-møte.

I vårt tilfelle var det barnehjemsbestyreren som hadde gitt jentene navn. De hadde fått sitt etternavn (som står først på den kinesiske skrivemåten) etter barnehjemmet, hadde det første fornavnet felles og det andre var deres personlige navn. I det daglige var det dette siste som ble brukt og sagt dobbelt, f eks LingLing eller ChiChi.

I vårt tilfelle hadde ikke navnene noen spesiell betydning utover at barnehjemsbestyreren hadde brukt navn hun syntes var fine - de hadde betydninger som bambus, jade, regnbue osv. Et av de mest vanlige kinesiske jentenavnene er Mei Ling; Mei = vakker; Ling = klok/smart. Så betydningen av navnet kan jo også være noe å ta med i vurderingen om å beholde det eller ikke.

Har også en liten kommentar til dette med 4 (eller flere) navn. Synes ofte diskusjonen blir litt ensidig i retning av at 4 navn ikke er bra. Men hvorfor skulle det gjøre noe å ha mange navn? Man bruker jo uansett sjelden mer enn et fornavn og et etternavn i det daglige. Det gjør vel ikke noe å ha flere i midten, enten det gjelder et ekstra fornavn eller etternavn.

Synes i hvert fall ikke kvinner skal "gi opp" sitt navn i forhold til fars navn; det ene er ikke viktigere enn det andre, uansett hva f.eks. svigermor måtte mene. Hva om barnet ønsker å bruke mors etternavn i stedet for fars når h*n blir voksen? Da bør h*n vel kunne få velge. (Vet for øvrig om flere som har gjort det, også adoptivbarn).

Jeg har flere navn og har bestandig vært veldig glad for det. Har også alltid blitt misunt av venner som bare hadde ett fornavn og ikke en gang en ekstra initial mellom navnene. Særlig hvis man bare har ett lite kort fornavn - blir jo fort litt stusselig det.

Vet om flere (ungdommer og unge voksne) som har tatt seg et ekstra mellomnavn (offisielt) fordi de synes det korte en- eller tostavelsesfornavn de fikk av foreldrene (som har vært populære de siste 20-25 årene) ble altfor lite og puslete.

Så - det er i hvert fall flere meninger om dette med mange navn.... - og barnet kan jo ofte vise seg å ha en annen mening enn foreldrene (sånn er det ofte uansett, ikke sant?) - så det er vel greit å ha litt å velge mellom...

"Synes i hvert fall ikke kvinner skal "gi opp" sitt navn i forhold til fars navn; det ene er ikke viktigere enn det andre, uansett hva f.eks. svigermor måtte mene."

Jeg er ikke udelt enig i dette, helt uavhengig av svigermors meninger (jeg har nemlig ikke diskutert det med henne). :-D

Vi bor på en gård som mannen min driver. I grenda her er det åtte bruk, og etter hvert er det bare hos oss brukeren har det opprinnelige etternavnet som er det samme som navnet på grenda.

Selv tok jeg min mors etternavn da jeg ble voksen og hadde mer enn gjerne gitt det videre til barna mine. Men slik siuasjonen er syns jeg faktisk ikke det var riktig, og det ble uviktig for meg "å stå på kravene". Her er etter min mening pappas navn viktigere enn mitt. Jeg er tross alt alene i hele kommunen om mitt etternavn, og det har ingen tilknytning her.

"Hva om barnet ønsker å bruke mors etternavn i stedet for fars når h*n blir voksen? Da bør h*n vel kunne få velge."

Ja, men at barna i utgangspunket ikke har mors navn er ikke noe hinder for at de senere kan ta dette navnet.

[skorpionfisken]

Det er vel ikke sånn at man må ha bare ett navn. Om man gir barnet et "norsk" navn i tilegg til det opprinnelige, så har man jo ikke tatt fra dem navnet sitt.

Vi ga vår datter et "norsk" navn i tilegg til det kinesiske. Hun bruker det norske og vil helst ikke bruke det kinesiske, selv om jeg alltid bruker det når jeg skriver navnet hennes. Vi kaller henne kun med det norske navnet, for det kinesiske er så vanskelig å uttale, og lett å misforstå.

[morsan]

"Synes i hvert fall ikke kvinner skal "gi opp" sitt navn i forhold til fars navn; det ene er ikke viktigere enn det andre, uansett hva f.eks. svigermor måtte mene."

Jeg er ikke udelt enig i dette, helt uavhengig av svigermors meninger (jeg har nemlig ikke diskutert det med henne). :-D

Vi bor på en gård som mannen min driver. I grenda her er det åtte bruk, og etter hvert er det bare hos oss brukeren har det opprinnelige etternavnet som er det samme som navnet på grenda.

Selv tok jeg min mors etternavn da jeg ble voksen og hadde mer enn gjerne gitt det videre til barna mine. Men slik siuasjonen er syns jeg faktisk ikke det var riktig, og det ble uviktig for meg "å stå på kravene". Her er etter min mening pappas navn viktigere enn mitt. Jeg er tross alt alene i hele kommunen om mitt etternavn, og det har ingen tilknytning her.

"Hva om barnet ønsker å bruke mors etternavn i stedet for fars når h*n blir voksen? Da bør h*n vel kunne få velge."

Ja, men at barna i utgangspunket ikke har mors navn er ikke noe hinder for at de senere kan ta dette navnet.

Slik var det jo fra gammelt av: Navnet fulgte ikke mannen, det fulgte gården!

Men ettersom menn hadde odelsretten, så ble det i praksis at navnet fulgte mannen.

Men i min gamle bonde-/småbrukerslekt finnes det mange eksempler på at den inngiftede karen tok gardjentas etternavn, mao. tok gårdsnavnet.

For en venninne av meg var det slik at moren tok farens etternavn (på 60-tallet var jo dette det mest naturlige), og barna fikk også dette navnet.

Da de mange år senere overtok hjemgården til moren, skiftet ALLE navn etter gårdsnavnet.

Synes det er en hyggelig skikk, jeg! Og er en HELT annen diskusjon enn likestilling mor/far forøvrig! :-)

[Gjendine]

Når det gjelder Kina og hvem som har gitt barnet navn, er det jo bare å spørre når dere er der. Det er jo uansett lurt å ha forberedt en liste med spørsmål dere vil stille til barnehjemspersonalet som er der når man får barna. Vi fortalte guiden vår at vi hadde en mengde spørsmål og hun fikk ordnet et eget "svare på spørsmål"-møte.

I vårt tilfelle var det barnehjemsbestyreren som hadde gitt jentene navn. De hadde fått sitt etternavn (som står først på den kinesiske skrivemåten) etter barnehjemmet, hadde det første fornavnet felles og det andre var deres personlige navn. I det daglige var det dette siste som ble brukt og sagt dobbelt, f eks LingLing eller ChiChi.

I vårt tilfelle hadde ikke navnene noen spesiell betydning utover at barnehjemsbestyreren hadde brukt navn hun syntes var fine - de hadde betydninger som bambus, jade, regnbue osv. Et av de mest vanlige kinesiske jentenavnene er Mei Ling; Mei = vakker; Ling = klok/smart. Så betydningen av navnet kan jo også være noe å ta med i vurderingen om å beholde det eller ikke.

Har også en liten kommentar til dette med 4 (eller flere) navn. Synes ofte diskusjonen blir litt ensidig i retning av at 4 navn ikke er bra. Men hvorfor skulle det gjøre noe å ha mange navn? Man bruker jo uansett sjelden mer enn et fornavn og et etternavn i det daglige. Det gjør vel ikke noe å ha flere i midten, enten det gjelder et ekstra fornavn eller etternavn.

Synes i hvert fall ikke kvinner skal "gi opp" sitt navn i forhold til fars navn; det ene er ikke viktigere enn det andre, uansett hva f.eks. svigermor måtte mene. Hva om barnet ønsker å bruke mors etternavn i stedet for fars når h*n blir voksen? Da bør h*n vel kunne få velge. (Vet for øvrig om flere som har gjort det, også adoptivbarn).

Jeg har flere navn og har bestandig vært veldig glad for det. Har også alltid blitt misunt av venner som bare hadde ett fornavn og ikke en gang en ekstra initial mellom navnene. Særlig hvis man bare har ett lite kort fornavn - blir jo fort litt stusselig det.

Vet om flere (ungdommer og unge voksne) som har tatt seg et ekstra mellomnavn (offisielt) fordi de synes det korte en- eller tostavelsesfornavn de fikk av foreldrene (som har vært populære de siste 20-25 årene) ble altfor lite og puslete.

Så - det er i hvert fall flere meninger om dette med mange navn.... - og barnet kan jo ofte vise seg å ha en annen mening enn foreldrene (sånn er det ofte uansett, ikke sant?) - så det er vel greit å ha litt å velge mellom...

"Særlig hvis man bare har ett lite kort fornavn - blir jo fort litt stusselig det."

Uff da, visste ikke at jeg hadde et stusselig navn. Men du verden hvor godt jeg trives med det.

[AAA]

"Særlig hvis man bare har ett lite kort fornavn - blir jo fort litt stusselig det."

Uff da, visste ikke at jeg hadde et stusselig navn. Men du verden hvor godt jeg trives med det.

Jeg er også et sånn menneske med bare et kort to-stavelses fornavn, og bare et etternavn. Fornavnet mitt er veeeldig vanlig, men etternavnet mitt er så sjelden at jeg nesten er verneverdig. Det er bare 18 stk av oss i Norge. )

*tusler tilbake inn i den stusselige kroken min.*

;-)

[snø]

Jeg er også et sånn menneske med bare et kort to-stavelses fornavn, og bare et etternavn. Fornavnet mitt er veeeldig vanlig, men etternavnet mitt er så sjelden at jeg nesten er verneverdig. Det er bare 18 stk av oss i Norge. )

*tusler tilbake inn i den stusselige kroken min.*

;-)

Jeg har i grunnen alltid lurt på hva det var som var så stusselig med deg, og det var vel i grunnen greit at det bare var navnet ditt ;o)

Beste hilsen fra

[fei1365380229]

Jeg er også et sånn menneske med bare et kort to-stavelses fornavn, og bare et etternavn. Fornavnet mitt er veeeldig vanlig, men etternavnet mitt er så sjelden at jeg nesten er verneverdig. Det er bare 18 stk av oss i Norge. )

*tusler tilbake inn i den stusselige kroken min.*

;-)

Kjenner du alle de 18? Mannen min har gått på skole sammen med en med samme etternavn, kanskje du vet hvem det er :-)

[AAA]

Jeg har i grunnen alltid lurt på hva det var som var så stusselig med deg, og det var vel i grunnen greit at det bare var navnet ditt ;o)

Beste hilsen fra

Ja var det ikke ganske greitt at det bare var navnet da. Hihihi... ;-)

Stusselig hilsen fra

[AAA]

Kjenner du alle de 18? Mannen min har gått på skole sammen med en med samme etternavn, kanskje du vet hvem det er :-)

Jeg kjenner ikke alle tror jeg, men alle er i familie med meg. Hva er fornavnet til han mannen din kjenner da?

Nysgjerrig hilsen fra

[trk1365380645]

Detta har vi tenkt mye på også! Kjempeglad for at du tok opp spørsmålet!

Vi søker om godkjenning på et barn som er mellom 3 og 5 år. Det vil si at barnet allerede har en sterk tilknytning til navnet sitt. At barnet kommer fra et spansktalende land (Colombia) gjør kanskje at navnet ikke er så "fremmed" ift norsk navne"tradisjon".

Dette og sikkert flere ting taler for at barnet "bør" få beholde sitt opprinnelige navn, tenker vi.

Samtidig vil det kanskje ha noe å si mht tilknytning til det nye landet, til den nye familien å få et nytt navn? Vi er veldig utsikre på hva vi vil når (hvis) vi kommer så langt i prosessen.

Tror vi foreløpig har endt med at barnet må få beholde sitt opprinnelige navn, og at det skal få et "norsk" navn som mellomnavn.

Jeg vil følge denne diskusjonen med stor iver - jeg synes dette er en viktig sak ift hvordan en finner en balanse mellom å ta vare på barnets identitet, samtidig som en legger til rette for en best mulig tilknytning i nytt land.

mvh,

Det kan jo hende barnet har sterke meninger om navnet sitt, har hørt om mindre barn enn deres vil være, som nektet å bytte navn. Det gjør jo dilemmaet litt enklere! Samtidig er det kjekt å gi barnet mulighet til å bruke et "norsk" navn etterhvert, kan jo hende det endrer seg etterhvert.

[fei1365380229]

Jeg kjenner ikke alle tror jeg, men alle er i familie med meg. Hva er fornavnet til han mannen din kjenner da?

Nysgjerrig hilsen fra

Har mailet mannen min på jobben for å spørre for jeg husker det ikke selv. Skal fortelle det når jeg får svar :-)

[trk1365380645]

Når det gjelder Kina og hvem som har gitt barnet navn, er det jo bare å spørre når dere er der. Det er jo uansett lurt å ha forberedt en liste med spørsmål dere vil stille til barnehjemspersonalet som er der når man får barna. Vi fortalte guiden vår at vi hadde en mengde spørsmål og hun fikk ordnet et eget "svare på spørsmål"-møte.

I vårt tilfelle var det barnehjemsbestyreren som hadde gitt jentene navn. De hadde fått sitt etternavn (som står først på den kinesiske skrivemåten) etter barnehjemmet, hadde det første fornavnet felles og det andre var deres personlige navn. I det daglige var det dette siste som ble brukt og sagt dobbelt, f eks LingLing eller ChiChi.

I vårt tilfelle hadde ikke navnene noen spesiell betydning utover at barnehjemsbestyreren hadde brukt navn hun syntes var fine - de hadde betydninger som bambus, jade, regnbue osv. Et av de mest vanlige kinesiske jentenavnene er Mei Ling; Mei = vakker; Ling = klok/smart. Så betydningen av navnet kan jo også være noe å ta med i vurderingen om å beholde det eller ikke.

Har også en liten kommentar til dette med 4 (eller flere) navn. Synes ofte diskusjonen blir litt ensidig i retning av at 4 navn ikke er bra. Men hvorfor skulle det gjøre noe å ha mange navn? Man bruker jo uansett sjelden mer enn et fornavn og et etternavn i det daglige. Det gjør vel ikke noe å ha flere i midten, enten det gjelder et ekstra fornavn eller etternavn.

Synes i hvert fall ikke kvinner skal "gi opp" sitt navn i forhold til fars navn; det ene er ikke viktigere enn det andre, uansett hva f.eks. svigermor måtte mene. Hva om barnet ønsker å bruke mors etternavn i stedet for fars når h*n blir voksen? Da bør h*n vel kunne få velge. (Vet for øvrig om flere som har gjort det, også adoptivbarn).

Jeg har flere navn og har bestandig vært veldig glad for det. Har også alltid blitt misunt av venner som bare hadde ett fornavn og ikke en gang en ekstra initial mellom navnene. Særlig hvis man bare har ett lite kort fornavn - blir jo fort litt stusselig det.

Vet om flere (ungdommer og unge voksne) som har tatt seg et ekstra mellomnavn (offisielt) fordi de synes det korte en- eller tostavelsesfornavn de fikk av foreldrene (som har vært populære de siste 20-25 årene) ble altfor lite og puslete.

Så - det er i hvert fall flere meninger om dette med mange navn.... - og barnet kan jo ofte vise seg å ha en annen mening enn foreldrene (sånn er det ofte uansett, ikke sant?) - så det er vel greit å ha litt å velge mellom...

Vil bare presisere at jeg selvfølgelig ikke hadde "gitt opp navnet" mitt hvis det hadde vært viktig for meg. Men alle gjør vi våre vurderinger av prinsippene som er viktige nok til å kjempe for selv om det kan bety problemer i forhold og familie- og hvilke som ikke er det. Jeg har tre navn, og syns det er nok. Og jeg regner med at hvis gullet skulle ønske å få mitt navn en dag, så ordner det seg uansett! Jeg syns navnet mitt er viktig for MEG, men for gullet er det helt andre ting som betyr mer! Feks at besteforeldre, tanter og onkler har minst mulig i mot moren hans! :-)

[fei1365380229]

Jeg kjenner ikke alle tror jeg, men alle er i familie med meg. Hva er fornavnet til han mannen din kjenner da?

Nysgjerrig hilsen fra

Stig, tror han... er veldig mange år siden han gikk på skole med han.

Ringer det noen bjeller?

[Gjest Juliansmamma]

Vanskelig spørsmål. Jeg har selv et dobbelt navn, og kunne godt tenke meg å fjerne det ene navnet helt og holdent...... Kanskje jeg faktisk skal gjøre det...? Vel, over til det du lurte på...

Vi hadde funnet et flott navn til vår lille pode, som han skulle få ved siden av det navnet han hadde fra før. Nå viste det seg at a) han hadde et navn som passer fint å bruke i Norge, dvs det er ikke så fremmed, og slett ikke vanskelig å uttale, og det navnet vi ønsket å gi ham passet ikke sammen med det navnet han hadde fra før. Med utgangspunkt i dette har vi kloke av skade ikke gått offentlig ut med hva neste barn skal hete. Det får tiden vise. Men at vi kommer til å beholde barnets navn som et eventuelt mellomnavn er jeg ganske sikkert på. Om det har noe med identitet å gjøre eller ikke, er ikke godt å si, men det går jo litt på hva en føler for selv... Og det kan barnet best svare på når han/hun er gammel nok.

Mvh

[fei1365380229]

Vanskelig spørsmål. Jeg har selv et dobbelt navn, og kunne godt tenke meg å fjerne det ene navnet helt og holdent...... Kanskje jeg faktisk skal gjøre det...? Vel, over til det du lurte på...

Vi hadde funnet et flott navn til vår lille pode, som han skulle få ved siden av det navnet han hadde fra før. Nå viste det seg at a) han hadde et navn som passer fint å bruke i Norge, dvs det er ikke så fremmed, og slett ikke vanskelig å uttale, og det navnet vi ønsket å gi ham passet ikke sammen med det navnet han hadde fra før. Med utgangspunkt i dette har vi kloke av skade ikke gått offentlig ut med hva neste barn skal hete. Det får tiden vise. Men at vi kommer til å beholde barnets navn som et eventuelt mellomnavn er jeg ganske sikkert på. Om det har noe med identitet å gjøre eller ikke, er ikke godt å si, men det går jo litt på hva en føler for selv... Og det kan barnet best svare på når han/hun er gammel nok.

Mvh

Jeg strøk mitt fornavn som jeg aldri brukte i fjor. Dvs. jeg brukte det til jeg var syv og valgte å bytte til mellomnavnet når jeg begynte på skolen.

[cacatina]

Det kan jo hende barnet har sterke meninger om navnet sitt, har hørt om mindre barn enn deres vil være, som nektet å bytte navn. Det gjør jo dilemmaet litt enklere! Samtidig er det kjekt å gi barnet mulighet til å bruke et "norsk" navn etterhvert, kan jo hende det endrer seg etterhvert.

Ja, det var det vi ville. Ha alle muligheter åpne!

Når barnet allerede har en sterk tilknytning til navnet mener jeg h*n må få velge selv. Med opprinnelig navn og et mer norsk-lydende navn er det muligheter for både/og. Kanskje vil det variere i perioder under oppveksten også - alt avhengig av hvor i tilknytningsprosessen h*n er?!

[Gjest det gjorde vi]

Vi har beholdt hele eller deler av det opprinnelige navnet på våre barn i tillegg til et norsk/internasjonalt navn. Det sistnevnte blir brukt til daglig.