Ingen sex etter vi ble foreldre for 2 år siden

[Oslogutt_30]

Heisan!

Jeg og min kone fikk barn for snart to år siden. Det er jo helt fantastisk, men har en bakside jeg ikke var klar over i forkant.

Siden øyeblikket vi fikk vite at kona mi var gravid har vi ikke hatt sex. Dette er nå over 2 og et halvt år siden.

Sex er helt utelukket for henne. Jeg har ikke mast, bare tatt det opp en sjelden gang.

Jeg har spurt hvorfor og hun svarer at hun ikke vet. Det eneste hun sa en gang er at hun gikk opp 10 kg etter fødselen, men jeg skjønner ikke at det skal ha noe å si.

Jeg må si at dette sliter på meg. Jeg synes dette er veldig leit. Egentlig ikke fordi sex’en i seg selv er så viktig, men jeg savner intimiteten, nærheten og ømheten med kjæresten min.

Jeg har spurt forsiktig om hun kunne tenke seg å ”gjøre ting” for meg, uten at det involverer samleie, men det var hun heller ikke med på. Vi snakker åpent om ALT, men temaet sex er hun helt lukket på...

Jeg synes det er vanskelig å forstå at det å bli mor gjør at man samtidig blir totalt uten interesse for sex med partneren.

Jeg kan jo legge til at ALT annet i forholdet vårt er helt perfekt. Vi har det fantastisk sammen og nyter å være foreldre, men det seksuelle er helt dødt.

Er det andre som har det sånn?

Er det mødre der ute som kan fortelle meg hva jeg bør gjøre?

Og nei, jeg mistenker henne heller ikke for å være utro...

Hilsen meg :-)

[Gjest klem til deg]

Når graviditet, fødsel, barsel og amming er over, og hun fortsatt ikke vil ha sex, synes jeg at du kan kreve at dere snakker skikkelig om dette, og evt. søker hjelp.

For mange er det slik at sexlysten kan gå i "dvale" hvis man ikke har hatt det på lenge, og kanskje man må ha et litt "puff" for å sette i gang i gjen.

Fortsett å ha det bra på alle andre områder, gi henne komplimenter når hun ser fin ut osv, siden hun tydeligvis føler seg mindre attraktiv med kroppen sin nå enn før.

Avtal en helg med barnevakt hvor dere reiser bort, og ikke har andre planer enn å kose dere på restaurant og på et dyrt og lekkert hotellrom. Gi beskjed om at du nå ønsker å ta opp igjen det ekteskapelige samlivet, og hvis hun ikke ønsker dette, må man kunne forvente at dere kan snakke om det / søke hjelp.

Sørg for mye glidemiddel osv tilgjengelig, slik at det er ekstra deilig. Og at dere bruker sikker prevensjon, slik at hun slapper helt av.

[Gjest true_love]

Jeg syns at dere skulle ta en prat med en lege om dette for å få råd og hjelp. 2 år er lang tid, jeg syns det er fint av deg å ikke mase, men det er jo viktig å prate om ting slik at begge kan finne en løsning som funker for begge to. Spørsmålet er bare om hun vil det kanskje?

[Gjest Lykke til]

Når graviditet, fødsel, barsel og amming er over, og hun fortsatt ikke vil ha sex, synes jeg at du kan kreve at dere snakker skikkelig om dette, og evt. søker hjelp.

For mange er det slik at sexlysten kan gå i "dvale" hvis man ikke har hatt det på lenge, og kanskje man må ha et litt "puff" for å sette i gang i gjen.

Fortsett å ha det bra på alle andre områder, gi henne komplimenter når hun ser fin ut osv, siden hun tydeligvis føler seg mindre attraktiv med kroppen sin nå enn før.

Avtal en helg med barnevakt hvor dere reiser bort, og ikke har andre planer enn å kose dere på restaurant og på et dyrt og lekkert hotellrom. Gi beskjed om at du nå ønsker å ta opp igjen det ekteskapelige samlivet, og hvis hun ikke ønsker dette, må man kunne forvente at dere kan snakke om det / søke hjelp.

Sørg for mye glidemiddel osv tilgjengelig, slik at det er ekstra deilig. Og at dere bruker sikker prevensjon, slik at hun slapper helt av.

Føler med deg, dette høres veldig kjipt og trist ut... Og ganske ekstremt at det tok slutt fra den dagen dere fikk vite om graviditetet (var hun redd for å skade barnet..?), og at hun ikke vil ta på deg en gang etter så lang tid... Du har i alle fall krav på at dere snakker om det! Håper ting ordner seg, og at desperasjonen din ikke fører til at du går i utro-fella...(men du høres jo ut som en veldig tålmodig og snill fyr som ønsker å få fikset dette...)

[Craven]

Når graviditet, fødsel, barsel og amming er over, og hun fortsatt ikke vil ha sex, synes jeg at du kan kreve at dere snakker skikkelig om dette, og evt. søker hjelp.

For mange er det slik at sexlysten kan gå i "dvale" hvis man ikke har hatt det på lenge, og kanskje man må ha et litt "puff" for å sette i gang i gjen.

Fortsett å ha det bra på alle andre områder, gi henne komplimenter når hun ser fin ut osv, siden hun tydeligvis føler seg mindre attraktiv med kroppen sin nå enn før.

Avtal en helg med barnevakt hvor dere reiser bort, og ikke har andre planer enn å kose dere på restaurant og på et dyrt og lekkert hotellrom. Gi beskjed om at du nå ønsker å ta opp igjen det ekteskapelige samlivet, og hvis hun ikke ønsker dette, må man kunne forvente at dere kan snakke om det / søke hjelp.

Sørg for mye glidemiddel osv tilgjengelig, slik at det er ekstra deilig. Og at dere bruker sikker prevensjon, slik at hun slapper helt av.

Dersom hun gikk i stå rett etter at hun fikk vite at hun var gravid, var det vel det da? At eneste formål med sex var å bli gravid?

Du kommer ingen vei utenom å tvinge henne til å snakke om dette. Ikke forstår jeg hvordan kan ha levd uten sex i over to år når du er i forhold. Når hun ikke en gang vil tilfredstille deg, har hun en mental sperre bare hun vet om.

[Prozak]

Det høres helt umenneskelig ut, og at du har holdt ut i over 2 år er mer enn noen kan forlange.

Det er greit at sexlivet kan bli dårlig, lysten gå opp og ned i forbindelse med ditt og datt. Men å ikke engang ville snakke om det i løpet av to år tyder på noe mer alvorlig enn de vanlige svingningene. Hadde det vært meg, hadde jeg aldri holdt ut med henne - uansett hvor bra ting er på andre områder.

Skaff hjelp, eller avslutt forholdet.

"............................."

[Oslogutt_30]

Føler med deg, dette høres veldig kjipt og trist ut... Og ganske ekstremt at det tok slutt fra den dagen dere fikk vite om graviditetet (var hun redd for å skade barnet..?), og at hun ikke vil ta på deg en gang etter så lang tid... Du har i alle fall krav på at dere snakker om det! Håper ting ordner seg, og at desperasjonen din ikke fører til at du går i utro-fella...(men du høres jo ut som en veldig tålmodig og snill fyr som ønsker å få fikset dette...)

Heisan! Takk for fine innspill. Takk for forståelsen, men jeg stusser litt på svaret ditt da, Prozac.

Et forhold er jo mye mer enn sex. Vi er gift og har et barn. Man kan da ikke skille seg bare fordi man ikke har sex...

Men takk for innspill uansett.

Jeg har snakket med flere som har opplevd nøyaktig det samme, og det ser ut som om det er enorme forskjeller mellom kvinnelig og mannlig seksualitet på dette området.

Ellers takk for tips om å komme seg bort. Vi har hatt et par sånne turer uten at det har hjulpet.

Det er ikke så lett dette. Men som nevnt, heldigvis er alt annet i forholdet vårt helt fantastisk, så jeg får vel bare leve med sølibatet en stund til...

Tar gjerne i mot flere innspill.

Mvh meg :-)

[lurulf]

"Det eneste hun sa en gang er at hun gikk opp 10 kg etter fødselen, men jeg skjønner ikke at det skal ha noe å si."

Akkurat den delen med vektøkning kan jeg forklare deg. Jeg er vanligvis slank, veltrent og fornøyd med kroppen min. Men for noen år siden gikk jeg opp nærmere 10 kg. Mannen min påstod at jeg fortsatt var lekker, men selv følte jeg meg tykk og lite tiltrekkende. Jeg mistet sex-lysten fordi jeg ikke likte at mannen min så meg naken. Heldigvis klarte jeg å slanke meg igjen, og sammen med selvtilliten kom også sex-lysten tilbake.

[Gjest Lykke til]

Heisan! Takk for fine innspill. Takk for forståelsen, men jeg stusser litt på svaret ditt da, Prozac.

Et forhold er jo mye mer enn sex. Vi er gift og har et barn. Man kan da ikke skille seg bare fordi man ikke har sex...

Men takk for innspill uansett.

Jeg har snakket med flere som har opplevd nøyaktig det samme, og det ser ut som om det er enorme forskjeller mellom kvinnelig og mannlig seksualitet på dette området.

Ellers takk for tips om å komme seg bort. Vi har hatt et par sånne turer uten at det har hjulpet.

Det er ikke så lett dette. Men som nevnt, heldigvis er alt annet i forholdet vårt helt fantastisk, så jeg får vel bare leve med sølibatet en stund til...

Tar gjerne i mot flere innspill.

Mvh meg :-)

Du virker nesten for god til å være sann... :-)

[Babette]

Heisan! Takk for fine innspill. Takk for forståelsen, men jeg stusser litt på svaret ditt da, Prozac.

Et forhold er jo mye mer enn sex. Vi er gift og har et barn. Man kan da ikke skille seg bare fordi man ikke har sex...

Men takk for innspill uansett.

Jeg har snakket med flere som har opplevd nøyaktig det samme, og det ser ut som om det er enorme forskjeller mellom kvinnelig og mannlig seksualitet på dette området.

Ellers takk for tips om å komme seg bort. Vi har hatt et par sånne turer uten at det har hjulpet.

Det er ikke så lett dette. Men som nevnt, heldigvis er alt annet i forholdet vårt helt fantastisk, så jeg får vel bare leve med sølibatet en stund til...

Tar gjerne i mot flere innspill.

Mvh meg :-)

Hvordan var sexlivet deres før hun "tok kvelden", da? Fungerte det bra, hadde dere ofte sex eller var det fra hennes side kun et nødvendig onde for å bli gravid?

Det er fint at du er tålmodig og forståelsesfull, men jeg lurer på om du ikke er i overkant tålmodig. Et friskt menneske som lever i ekteskap eller samboerforhold skal ikke bare kunne velge bort sexen. Selvfølgelig skal du ikke tvinge henne, men hun må selv føle ansvar for å gjøre noe med dette. I lengden er det uholdbart å ha det slik, og jeg er enig i det som Prozak skriver.

Du sier at man ikke kan skille seg bare fordi man ikke har sex. Sier du fortsatt det hvis det går 10 år og stadig ingen sex?

I slike tilfeller leser man ofte om råd som går ut på at mannen skal lirke og dikke med romanstiske middager og helger på hotell med vin og oppvartning og dans og komplimenter og gud vet hva.

Jeg synes kvinnen selv har et betydelig ansvar for å ta tak i dette, og at hun bør gjøres oppmerksom på det. Du kan ikke lære noen å lese eller kjøre bil. De må lære det selv. Du kan ikke gi noen sexlyst. De må få det selv.

[Bård]

Hvordan var sexlivet deres før hun "tok kvelden", da? Fungerte det bra, hadde dere ofte sex eller var det fra hennes side kun et nødvendig onde for å bli gravid?

Det er fint at du er tålmodig og forståelsesfull, men jeg lurer på om du ikke er i overkant tålmodig. Et friskt menneske som lever i ekteskap eller samboerforhold skal ikke bare kunne velge bort sexen. Selvfølgelig skal du ikke tvinge henne, men hun må selv føle ansvar for å gjøre noe med dette. I lengden er det uholdbart å ha det slik, og jeg er enig i det som Prozak skriver.

Du sier at man ikke kan skille seg bare fordi man ikke har sex. Sier du fortsatt det hvis det går 10 år og stadig ingen sex?

I slike tilfeller leser man ofte om råd som går ut på at mannen skal lirke og dikke med romanstiske middager og helger på hotell med vin og oppvartning og dans og komplimenter og gud vet hva.

Jeg synes kvinnen selv har et betydelig ansvar for å ta tak i dette, og at hun bør gjøres oppmerksom på det. Du kan ikke lære noen å lese eller kjøre bil. De må lære det selv. Du kan ikke gi noen sexlyst. De må få det selv.

Vil også bringe inn et annet perspektiv:

Det kan jo godt være at HUN også sliter med dette - i det minste med dårlig samvittighet overfor deg. Har dere snakket om dette?

Jeg synes absolutt dere bør oppsøke profesjonell hjelp - enten sammen eller ved at hun tar opp problemet med legen sin. Det DU i så fall kan gjøre er å hjelpe henne til å bli trygg på at hun slett ikke er den første som mister sexlysten etter en graviditet. For egen del må jeg si at det nesten er merkelig at det ikke skjer langt oftere og at ikke dette er en av de virkelig GODT kjente "bieffektene" av å bli gravid og få barn. Se bare på hva som skjer i naturen: mødre nekter generelt hannene å "komme til" så lenge avkommet ikke er i stand til å klare seg på egenhånd.

At vektøkningen er med på å sperre for lysten til å være naken og intim er allerede nevnt, og hormonsvingninger kan kanskje også forsterke slike følelser.

En kombinasjon av samtaleterapi og evt. hormonbehandling vil kanskje kunne bringe dere videre? Kanskje bør du spandere et par kroner på et svar fra en av legene her på Forum om akkurat dette, slik at du vet om det har noen hensikt å forsøke å overbevise henne om at hun bør oppsøke lege?

Uansett: Du høres jo ut til å være en "mer enn alminnelig" tålmodig og på andre måter OK fyr (som andre også har nevnt). Ønsker deg/dere virkelig lykke til!

[Gjest klem til deg]

Dersom hun gikk i stå rett etter at hun fikk vite at hun var gravid, var det vel det da? At eneste formål med sex var å bli gravid?

Du kommer ingen vei utenom å tvinge henne til å snakke om dette. Ikke forstår jeg hvordan kan ha levd uten sex i over to år når du er i forhold. Når hun ikke en gang vil tilfredstille deg, har hun en mental sperre bare hun vet om.

var dette til meg eller til Oslogutt_30?

[Gjest klem til deg]

Føler med deg, dette høres veldig kjipt og trist ut... Og ganske ekstremt at det tok slutt fra den dagen dere fikk vite om graviditetet (var hun redd for å skade barnet..?), og at hun ikke vil ta på deg en gang etter så lang tid... Du har i alle fall krav på at dere snakker om det! Håper ting ordner seg, og at desperasjonen din ikke fører til at du går i utro-fella...(men du høres jo ut som en veldig tålmodig og snill fyr som ønsker å få fikset dette...)

Var dette til meg eller til Oslogutt?

[Prozak]

Heisan! Takk for fine innspill. Takk for forståelsen, men jeg stusser litt på svaret ditt da, Prozac.

Et forhold er jo mye mer enn sex. Vi er gift og har et barn. Man kan da ikke skille seg bare fordi man ikke har sex...

Men takk for innspill uansett.

Jeg har snakket med flere som har opplevd nøyaktig det samme, og det ser ut som om det er enorme forskjeller mellom kvinnelig og mannlig seksualitet på dette området.

Ellers takk for tips om å komme seg bort. Vi har hatt et par sånne turer uten at det har hjulpet.

Det er ikke så lett dette. Men som nevnt, heldigvis er alt annet i forholdet vårt helt fantastisk, så jeg får vel bare leve med sølibatet en stund til...

Tar gjerne i mot flere innspill.

Mvh meg :-)

"Et forhold er jo mye mer enn sex."

Selfølgelig er det det. Men det er en del som må være til stede i en viss grad.

"Man kan da ikke skille seg bare fordi man ikke har sex... "

Jo, det kan man. (man må jo ikke, selfølgelig). Hadde det vært fullstendig stopp på sex med parteneren, og ingen utsikter til forandring i fremtiden, så hadde jeg skilt meg. Det er tross alt et primærbehov, selv om graden av det er forskjellig fra individ til individ.

"........................."

[Gjest kun på bakgrunn av hvordan jeg har det]

Kjære deg. Jeg svarer på dette da dette er et problem for oss også. Dvs. hos oss er det jeg som er problemet. Jeg har gått gjennom 2 graviditeter og var under begge disse veldig intr. i sex, men etter begge fødslene ble jeg veldig uinterissert. Dette har sammenheng med mye. For det første så var jeg utkjørt etter begge fødslene. Jeg hadde lav blodprosent og gikk i svime i 9 mnd første gangen. Var helt utenfor. Kunne ikke kjøre bil en gang. jeg slet med masse underlivsproblemer og så på meg selv som ekkel og lite attraktiv. Etter første fødsel gikk det 6 mnd. Andre fødselen var en enklere fødsel og jeg følte meg pigg ganske kjapt etterpå og sa da "det skal ikke gå like lang tid denne gang", men jeg opplevde det samme igjen. I tillegg ble jeg utmattet og trøtt. Vi fikk barna ganske tett.

Jeg skal til gynekolog for å få bukt med fysiske plager. Etter det håper jeg å få tilbake lysten. Jeg synes ikke det er noe særlig å ikke ha lyst på sex, men akkurat slik det er nå har jeg ikke lyst i det hele tatt og det er utelukkende pga at jeg er sliten og at jeg ikke føler meg attraktiv når jeg har så mange plager.

Vekt hadde jeg problem med under begge svangerskapene men har nå tatt av ganske kraftig, så sakte men sikkert føler jeg meg "pen" igjen.

Vet ikke om dette hjalp noe særlig men svarer deg

[Oslogutt_30]

Du virker nesten for god til å være sann... :-)

Hei igjen alle sammen!

Takk for diskusjonen! Veldig nyttig å høre innspillene deres.

Noen spuret om sexlivet vårt før vi fikk barn. Vel, det var helt utrolig. Vi hadde sex ofte og på måter jeg ikke visste var mulig, Hehe. Tror ikke jeg har noen fantasier igjen... Kunne ikke vært bedre.

Det virker som om flere her tror at kona mi er vrien fordi hun VIL være det. Men det er ikke saken heller.

Noen spurte om jeg ikke ville skille meg selv om det gikk 10 år uten sex.

Selvfølgelig vil jeg ikke det!! Som nevnt igjen, alt annet fungerer og jeg er fortsatt helt fullstendig fortapt i henne.

Dessuten har vi et barn da!!

HAR man giftet seg så HAR man giftet seg. Man må da ta noen konsekvenser av de valgene man tar her i livet...

Men takk igjen for synspunkter! Jeg setter pris på alle sammen.

Takk for alle gode ord forresten! Blir jo nesten litt mye av det gode fra et par av dere... :-)

Hilsen meg

[Oslogutt_30]

Kjære deg. Jeg svarer på dette da dette er et problem for oss også. Dvs. hos oss er det jeg som er problemet. Jeg har gått gjennom 2 graviditeter og var under begge disse veldig intr. i sex, men etter begge fødslene ble jeg veldig uinterissert. Dette har sammenheng med mye. For det første så var jeg utkjørt etter begge fødslene. Jeg hadde lav blodprosent og gikk i svime i 9 mnd første gangen. Var helt utenfor. Kunne ikke kjøre bil en gang. jeg slet med masse underlivsproblemer og så på meg selv som ekkel og lite attraktiv. Etter første fødsel gikk det 6 mnd. Andre fødselen var en enklere fødsel og jeg følte meg pigg ganske kjapt etterpå og sa da "det skal ikke gå like lang tid denne gang", men jeg opplevde det samme igjen. I tillegg ble jeg utmattet og trøtt. Vi fikk barna ganske tett.

Jeg skal til gynekolog for å få bukt med fysiske plager. Etter det håper jeg å få tilbake lysten. Jeg synes ikke det er noe særlig å ikke ha lyst på sex, men akkurat slik det er nå har jeg ikke lyst i det hele tatt og det er utelukkende pga at jeg er sliten og at jeg ikke føler meg attraktiv når jeg har så mange plager.

Vekt hadde jeg problem med under begge svangerskapene men har nå tatt av ganske kraftig, så sakte men sikkert føler jeg meg "pen" igjen.

Vet ikke om dette hjalp noe særlig men svarer deg

Takk, det er alltid hyggelig å høre at andre har det like ille.

Hehe.

For å være alvorlig, så satte jeg veldig pris på innlegget ditt. Jeg synes det er viktig at man snakker om dette. Det er noe man sjelden snakker om i forbindelse med fødsel og graviditet. Hadde vært greit om flere gutter fikk bevissthet omkring dette.

Et glemt tema innen populær-sexologien (altså det vi leser i Dagbladet etc...)

Hilsen meg :-)

[favn]

Først: Jeg ble helt rørt av din kjærlighet til din kone slik du skriver mellom linjene.

Ikke slipp taket i henne slik du får råd om her!

Det er dessverre mange kvinner (og da også deres menn) som opplever at det seksuelle legges dødt ved graviditet, fødsel og amming. Også etterpå.

Mange kvinner får fødselspsykose. Dette er en alvorlig tilstand som kan 'sitte i' kvinnen i mange år.

Nå ser jeg at du skriver at din kones vegring mot sex oppsto idet dere ble kjent med graviditeten. Jeg vet jo ikke, men kan det være noe lignende her? Dessuten vil jeg tippe at aversjonen mot alt som har med sex å gjøre vokser og vokser etter som tiden går.

Foreslår at dere kontakter en dyktig lege på feltet, gjerne flere.

Tips om glidekrem og levende lys og sånt er meningsløst, det er jo selvsagt ikke der skoen trykker.

Lykke til, kjærligheten binder dere sammen og da kan dere ordne opp i hva det skal være. Jeg synes også at du skal snakke med henne om deres kjærlighet og at det seksuelle og lysten på den andre hører med. Vet ikke om jeg greier å formulere dette bra nok, men jeg mener at du kanskje kan bidra til enda mer vegring hos henne ved å fokusere på at du har behov. Istedet: 'Jeg elsker deg, du er min drømmekvinne, jeg vil aldri slippe deg, jeg elsker huden din, luktene dine, smilet ditt og jeg har så sterkt et ønske om å være nær deg på alle måter.' Noe sånt?

Ellers tror jeg at i forhold der seksualiteten ligger mer eller mindre brakk, kan partene ha godt av å bli stimulert på mange hold, både når det gjelder sanselighet og intellekt. Eksempler kan være kunst- og kulturopplevelser, natur, svømmehall, reiser, mat, noe morsomt, spennende diskusjoner, bøker - det som får oss til å leve litt heftigere med kropp og sinn følges kanskje også av større nytelse på det seksuelle plan, i forholdet til den vi elsker.

[Oslogutt_30]

Først: Jeg ble helt rørt av din kjærlighet til din kone slik du skriver mellom linjene.

Ikke slipp taket i henne slik du får råd om her!

Det er dessverre mange kvinner (og da også deres menn) som opplever at det seksuelle legges dødt ved graviditet, fødsel og amming. Også etterpå.

Mange kvinner får fødselspsykose. Dette er en alvorlig tilstand som kan 'sitte i' kvinnen i mange år.

Nå ser jeg at du skriver at din kones vegring mot sex oppsto idet dere ble kjent med graviditeten. Jeg vet jo ikke, men kan det være noe lignende her? Dessuten vil jeg tippe at aversjonen mot alt som har med sex å gjøre vokser og vokser etter som tiden går.

Foreslår at dere kontakter en dyktig lege på feltet, gjerne flere.

Tips om glidekrem og levende lys og sånt er meningsløst, det er jo selvsagt ikke der skoen trykker.

Lykke til, kjærligheten binder dere sammen og da kan dere ordne opp i hva det skal være. Jeg synes også at du skal snakke med henne om deres kjærlighet og at det seksuelle og lysten på den andre hører med. Vet ikke om jeg greier å formulere dette bra nok, men jeg mener at du kanskje kan bidra til enda mer vegring hos henne ved å fokusere på at du har behov. Istedet: 'Jeg elsker deg, du er min drømmekvinne, jeg vil aldri slippe deg, jeg elsker huden din, luktene dine, smilet ditt og jeg har så sterkt et ønske om å være nær deg på alle måter.' Noe sånt?

Ellers tror jeg at i forhold der seksualiteten ligger mer eller mindre brakk, kan partene ha godt av å bli stimulert på mange hold, både når det gjelder sanselighet og intellekt. Eksempler kan være kunst- og kulturopplevelser, natur, svømmehall, reiser, mat, noe morsomt, spennende diskusjoner, bøker - det som får oss til å leve litt heftigere med kropp og sinn følges kanskje også av større nytelse på det seksuelle plan, i forholdet til den vi elsker.

Hei Favn!

Tusen takk for et hjertevarmt innspill!

Veldig fint og nyttig å lese.

Takk igjen!

Hilsen meg :-)

[Gjest Lykke til]

Var dette til meg eller til Oslogutt?

Prøv å gjett..

Rotet visst litt med tråstrukturen:-)