Skal jeg tilgi henne?

[usikker84]

Håper noen her kan hjelpe meg med hva jeg skal gjøre.

Jeg har vært sammen med kjæresten min i nesten to år. I vår var hun ute å reiste i tre måneder og jeg skulle egentlig komme å besøke henne på reisen. Jeg savnet henne veldig og gledet meg utrolig mye til å reise. To uker før jeg skulle dra ca. ringte hun hjem og sa at hun hadde begynt å tenke over forholdet vårt og var usikker og derfor syns det var best om jeg ikke kom.

Jeg ble utrolig lei meg da dette var det som kan kalles dårlige nyheter, men godtok at hun syns det var best. Jeg ble usikker på om hun snakket sant og sjekket mailen hennes litt senere. Da så jeg en mail fra en svenske der det stod noe om at han så på henne som mer enn en sommerflørt men ikke noe direkte jeg kunne ta henne på. Jeg ble sur/lei og ringte å fortalte hva jeg hadde gjort/lest og lurte på hva det var. Hun sa at det var ingenting og at det kun var en hun hadde blitt godt kjent med og som de hadde reist sammen med. Hun sa at dersom hun ikke hadde vært sammen med meg hadde det kanskje blitt no mer, men hun tenkte bare på meg. Jeg visste ikke helt om jeg trodde på det, men slo meg til ro med det.

Så kom hun hjem etter en måned ca. og trengte og tenke over hva hun ville gjøre. Hun bestemte seg for at hun elsket meg og ville fortsette. Vi hadde det fantastisk i sommermånedene og jeg glemte alt.

Så i sommer gjorde jeg noe galt da jeg fryktelig full på firmafest for første gang var utro, og kysset med ei jente.. jeg turte ikke si det med en gang. Dessverre. Og det gikk ca. en uke før jenta sa det til venninna som sa det til venninna som sa det til kjæresten min og dermed innrømmet jeg bare alt. Hun ble helt knust og fattet ikke hvordan jeg kunne gjøre slikt. Jeg la meg flat og hun tilgav meg. Det var og blir den største feilen jeg har gjort og jeg angrer skikkelig.

Så bestemte vi oss for å begynne på nytt med ”blanke ark” og uten hemmeligheter. Hun innrømmet ingenting.

Så for tre dager siden var jeg hos henne og vi begynte å snakke sammen på natta. Jeg tok opp det med turen og at jeg følte jeg ikke var ferdig med det, og det endte med at hun innrømmet å ha kysset, ligget med han, vært forelska i han og at de hadde vært som et kjærestepar når de reiste sammen.

Jeg ble helt fra meg selv om jeg på en måte var forbredt. Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Den ene siden av meg syns det er helt utilgivelig, og laaangt over streken for hva som går an å tilgi, mens den andre sier at jeg elsker henne og vil dele livet mitt med henne og vil gi henne en sjanse til.

Hva skal jeg gjøre?!

[Gjest pettttrre]

Hei

Jeg vil bare si at jeg føler med deg. Er i en litt lik situasjon selv og det er utrolig vanskelig.

Samtidig gjorde du en tabbe da du var utro. Vær aldri utro! Det straffer seg.

På den annen side så var du kanskje utro fordi du var var så usikker på hva kjæresten din hadde gjort...

Jeg vet ikke hva du bør gjøre, men jeg håper det ordner seg for deg.

[usikker84]

Hei

Jeg vil bare si at jeg føler med deg. Er i en litt lik situasjon selv og det er utrolig vanskelig.

Samtidig gjorde du en tabbe da du var utro. Vær aldri utro! Det straffer seg.

På den annen side så var du kanskje utro fordi du var var så usikker på hva kjæresten din hadde gjort...

Jeg vet ikke hva du bør gjøre, men jeg håper det ordner seg for deg.

Takk for svar

Ja, jeg tror grunnen til at jeg var utro var fordi jeg kanskje ubevisst ville "si ifra"... har ingen annen grunn. Det fins ikke penere eller snillere jente

Syns du jeg burde tilgi? Hva hadde du gjort?

[Bård]

Hei

Jeg vil bare si at jeg føler med deg. Er i en litt lik situasjon selv og det er utrolig vanskelig.

Samtidig gjorde du en tabbe da du var utro. Vær aldri utro! Det straffer seg.

På den annen side så var du kanskje utro fordi du var var så usikker på hva kjæresten din hadde gjort...

Jeg vet ikke hva du bør gjøre, men jeg håper det ordner seg for deg.

Hvis dere virkelig har bestemt dere for å starte med "blanke ark" skal du tilgi henne. Det hun gjorde de tre månedene dere var sammen gjorde hun FØR dere startet på nytt. At hun ikke fortalte den hele og fulle sannnheten den gangen er lett å forstå - det er ikke lett å fortelle alt om noe man egentlig er flau over og har dårlig samvittighet for.

[serendipity]

Takk for svar

Ja, jeg tror grunnen til at jeg var utro var fordi jeg kanskje ubevisst ville "si ifra"... har ingen annen grunn. Det fins ikke penere eller snillere jente

Syns du jeg burde tilgi? Hva hadde du gjort?

Jeg syntes igrunn ikke det handler om å tilgi, men å finne ut om dette er den du vil leve med, og om vil kunne stole på henne igjen. Tror de færreste vil tilgi et utroskap, men mange velger å leve med det som har skjedd og har det helt fint sammen alikevel. Dersom dette er noe som du skal bruke mot henne ved enhver anledning så blir dere aldri ferdig med det, og hun går sannsynligvis lei. (selv om jeg skjønne at du har behov for å snakke om det, så gjør det på en ordentlig måte, ikke trekk feet frem i tide og utide). Gå noen runder med deg selv og finn ut om du føler hun er verdt det. Syntes du det, så er det håp. Lykke til!

[usikker84]

Jeg syntes igrunn ikke det handler om å tilgi, men å finne ut om dette er den du vil leve med, og om vil kunne stole på henne igjen. Tror de færreste vil tilgi et utroskap, men mange velger å leve med det som har skjedd og har det helt fint sammen alikevel. Dersom dette er noe som du skal bruke mot henne ved enhver anledning så blir dere aldri ferdig med det, og hun går sannsynligvis lei. (selv om jeg skjønne at du har behov for å snakke om det, så gjør det på en ordentlig måte, ikke trekk feet frem i tide og utide). Gå noen runder med deg selv og finn ut om du føler hun er verdt det. Syntes du det, så er det håp. Lykke til!

Tittelen burde kanskje vært "Er hun verdt det?!

Vel, hun er så absolutt verdt det. Jeg har uten å skryte den fineste, diggeste, deiligste, snilleste og beste dama det går ann å få.

Jeg er også helt sikker på at hun ikke kommer til å gjøre noe slikt igjen, og at jeg kan stole på henne. Hun elsker meg virkelig og jeg elsker henne og.

Det handler som du sa om jeg klarer og leve med dette, og det er vel det jeg er usikker på. Om jeg kommer til å trekke dette frem hver gang vi krangler osv...

Men det vi har er egentlig for godt til å ikke ta sjansen. Alle kan vel gjøre feil? Jeg gjorde jo tross alt en feil jeg og, selv og den ikke var like graverende...

Bør vel bare ta noen runder med meg selv for å klare å bearbeide dette. Noen som har noen tips på hva som kan hjelpe for å komme videre etter en situasjon som dette eller som har andre meninger om hva jeg burde ta meg til?

Takk for all hjelp til dere andre..

[Gjest Lykke til]

Tittelen burde kanskje vært "Er hun verdt det?!

Vel, hun er så absolutt verdt det. Jeg har uten å skryte den fineste, diggeste, deiligste, snilleste og beste dama det går ann å få.

Jeg er også helt sikker på at hun ikke kommer til å gjøre noe slikt igjen, og at jeg kan stole på henne. Hun elsker meg virkelig og jeg elsker henne og.

Det handler som du sa om jeg klarer og leve med dette, og det er vel det jeg er usikker på. Om jeg kommer til å trekke dette frem hver gang vi krangler osv...

Men det vi har er egentlig for godt til å ikke ta sjansen. Alle kan vel gjøre feil? Jeg gjorde jo tross alt en feil jeg og, selv og den ikke var like graverende...

Bør vel bare ta noen runder med meg selv for å klare å bearbeide dette. Noen som har noen tips på hva som kan hjelpe for å komme videre etter en situasjon som dette eller som har andre meninger om hva jeg burde ta meg til?

Takk for all hjelp til dere andre..

Har du lyst til å tilgi, så prøv. Det vil fort vise seg om du klarer det... Livet består av sjanser som man enten tar eller ikke tar. Det gjør jævlig vondt av og til(vet hva jeg snakker om...), men tror ikke man blir lykkelig av å beskytte seg selv hele tiden heller...

Forvarer på ingen måte det hun har gjort (som forøvrig er mye værre enn at du kysset en jente på en fest en gang), men dersom det er hun du vil ha, og deg hun vil ha, så tror jeg det er verdt et forsøk.

[Prozak]

Ingenting galt i å tilgi henne, hvis du vil det. Personlig hadde jeg ikke gjort det, men det er meg.

"........................"

[Gjest er i pause selv..]

Har du lyst til å tilgi, så prøv. Det vil fort vise seg om du klarer det... Livet består av sjanser som man enten tar eller ikke tar. Det gjør jævlig vondt av og til(vet hva jeg snakker om...), men tror ikke man blir lykkelig av å beskytte seg selv hele tiden heller...

Forvarer på ingen måte det hun har gjort (som forøvrig er mye værre enn at du kysset en jente på en fest en gang), men dersom det er hun du vil ha, og deg hun vil ha, så tror jeg det er verdt et forsøk.

Jeg tror jeg ville tatt en pause fra forholdet.For å få litt tid alene,hvor du kan få tenkt i fred. Selv om du er veldig glad i henne ,syns jeg ikke du bør akseptere det hun har gjort.hun har vært utro(til de grader!)og hun har holdt det skjult lenge.

ved å ta en pause vil hun forstå at det hun har gjort faktisk får konsekvenser for forholdet.

mitt tips:ta en pause på noen uker,og hvis du fortsatt(mest sannsynlig) er like glad i henne,så kan dere jo bli sammen igjen. syns hun bør respektere at du trenger litt tid for deg selv etter alt hva hun har holdt skjult.det at du kysset en annen er ikke til å sammenligne i forhold.

[petter smart]

Du var "utro" ved å kysse en annen jente, hun var utro! ved å ligge med en annen gutt.

Du måtte legge deg flat og be om tilgivelse, hva har hun gjort?

Dere skulle starte på nytt uten noen hemmeligheter, likevel fortalte hun ikke om dette. Hun burde fortalt senest når du fortalte at du hadde kysset en annen jente.

Har hun vist noen anger og vilje til å gjøre forholdet bra igjen? Hun har tross alt gjort noe mye verre enn deg. Dersom ikke er dette forholdet dødsdømt og du bør dumpe henne.

[Icora Panter]

Jeg hadde ikke tilgitt henne.. Hadde hun"bare" kysset han, så hadde jeg tilgitt henne, men sex hadde jeg ikke tilgitt henne!

Dessuten klikker hun på deg får å "bare" kysse en jente nåpr hun selv har vært utro i 3 MND!! Og etter på sier ingen ting når dere ikke skal ha flere hemligheter..

Skaff deg noe bedre, men skjerp deg også selv.. Fylla er ingen unskyldning..

[Icora Panter]

Tittelen burde kanskje vært "Er hun verdt det?!

Vel, hun er så absolutt verdt det. Jeg har uten å skryte den fineste, diggeste, deiligste, snilleste og beste dama det går ann å få.

Jeg er også helt sikker på at hun ikke kommer til å gjøre noe slikt igjen, og at jeg kan stole på henne. Hun elsker meg virkelig og jeg elsker henne og.

Det handler som du sa om jeg klarer og leve med dette, og det er vel det jeg er usikker på. Om jeg kommer til å trekke dette frem hver gang vi krangler osv...

Men det vi har er egentlig for godt til å ikke ta sjansen. Alle kan vel gjøre feil? Jeg gjorde jo tross alt en feil jeg og, selv og den ikke var like graverende...

Bør vel bare ta noen runder med meg selv for å klare å bearbeide dette. Noen som har noen tips på hva som kan hjelpe for å komme videre etter en situasjon som dette eller som har andre meninger om hva jeg burde ta meg til?

Takk for all hjelp til dere andre..

At hun ikke gjør det skal du ikke være sikker på.. Hun så hvor lett det var denne gangen og neste reise kanskje hun finner en kjekk Italiener eller noe og du er på nytt i andre rekke og hjemme.. Så er reiser over og kun kommer til deg igjen, siden hun ikke kan ta meg seg den "nye" kjæresten hjem..