Språkkurs i mandarin

[Gjest Linn fra Stavanger]

Er det noen som prøver å lære seg mandarin?

Noen som vet om noe brukbart språkkurs?

Jeg prøver å lære meg noen enkle fraser, men det var vanskeligere enn jeg trodde. Ingen "knagger" (ord som likner våre) å henge språket på.

Uh, VANSKELIG! Jeg gauler og synger på en voggesang jeg ønsker å lære meg.Melodien sitter som spikret, mens ordene bare ramler ut av hodet mitt så snart jeg har sagt dem!

Noen som har et bra opplegg å anbefale?

[Molly Mandy]

He he, du får skrive ned ordene på "black-talk" altså liksom-mandarin. Det vil kanskje høres ut som når barn synger engelsk, men da vil du ha lettere for å putte inn de riktige ordene etterhvert.

Men jeg skjønner at det er vanskelig. Prøvde å lære meg en sang på tyrkisk en gang, men ga opp. Fant heller ikke knagger å henge ordene på, så det ble med gauling på liksom tyrkisk.

[Gjendine]

Jeg har ikke prøvd å lære meg mandarin, men har lært meg denne sangen sånn noenlunde bra. Fikk ihvertfall skryt i Kina :-)

Skrev ned sangen med den uttalen jeg hørte og sang sammen med denne internettsiden gang etter gang etter gang etter ...... http://www.december-dumplings.org/

[Gemini]

For enkle ord og fraser, se http://www.travlang.com/languages/cgi-bin/langchoice.cgi?page=main&lang1=norwegian&lang2=mandarin (Velg kategori og klikk på send). Innen hver kategori kan du klikke på ordene for å høre uttale, samt at ordene både er skrevet på kinesisk og med vanlige latinske bokstaver. Det er også oppgaver til disse ordene, for å teste egne kunnskaper etter hvert.

Se også nederst på siden der (linken over) for "Other introductions to Chinese are given in..."

[ahg]

Det som jeg synes er en vanskelig forskjell mellom vestlige språk og kinesisk, er at vi er opptatt av lyder basert på bokstavsammensetninger, mens kineserne lytter veldig etter tonefall. Alt etter hvordan tonefallet svinger opp eller ned eller 'ligger flatt' betyr samme lyd/ord helt forskjellige ting.

Har vært på to hentereiser i Kina, med kinesiske guider som snakker engelsk. Jeg trodde engelsk var engelsk, men jeg syntes noen ganger at den kinesiske engelsken var veldig vanskelig å forstå, og kineserne forsto heller ikke min engelsk så lett, enda jeg mener å snakke bra engelsk. Vi lyttet rett og slett etter forskjellige ting, tror jeg.

Ganske interessant erfaring. God synging og lykke til med å lære mandarin - du har min fulle beundring og respekt om du lykkes :-)

[Gjest hilsen mamma til kinajente]

Jeg vurderte å lære meg mandarin før tildelingen, men er glad jeg ikke gjorde det. For da tildelingen kom, var det fra et distrikt i Kina der de ikke snakker mandarin men kantonesisk.

Etter barnet kom, har jeg ikke tid overhodet til å lære meg språk! Har mer enn nok med å lære barnet norsk, i tillegg til bare det å være mamma!

Kan ellers nevne at det finnes kjempefine språkkurs på cd-rom i en serie som heter Talk Now, og som har de fleste språk i verden, ulike trinn.

Lykke til!

[Gjest lingvisten]

Det som jeg synes er en vanskelig forskjell mellom vestlige språk og kinesisk, er at vi er opptatt av lyder basert på bokstavsammensetninger, mens kineserne lytter veldig etter tonefall. Alt etter hvordan tonefallet svinger opp eller ned eller 'ligger flatt' betyr samme lyd/ord helt forskjellige ting.

Har vært på to hentereiser i Kina, med kinesiske guider som snakker engelsk. Jeg trodde engelsk var engelsk, men jeg syntes noen ganger at den kinesiske engelsken var veldig vanskelig å forstå, og kineserne forsto heller ikke min engelsk så lett, enda jeg mener å snakke bra engelsk. Vi lyttet rett og slett etter forskjellige ting, tror jeg.

Ganske interessant erfaring. God synging og lykke til med å lære mandarin - du har min fulle beundring og respekt om du lykkes :-)

Tonefallforskjellen heter tonemer, og norsk har faktisk betydningsskillende tonemer som en av de få vestlige språk. Så det er ikke så ukjent som man skulle tro. Eksempel: "bønner" og "bønder" har begge trykk på første stavelse, det er bare tonefallet som skiller dem. Det er veldig mange ord som bare har tonefall som skille på norsk. Tenk på verb/substantiv-par som å trykke/det trykket - å kore/det koret - å huse/det huset - og mange ord som ikke har meningssammenheng i det hele tatt: å skape/det skapet, samen/samen (nynorsk)

Dette er noe av det vanskeligste å lære for utlendinger som vil lære norsk. Det finnes også noen få norske dialekter som ikke har tonemer. Vi har bare to tonemer. I mandarin tror jeg det er fire, og i vietnamesisk er det sju.

[yogi]

Hei Linn

Er så nysgjerrig på hvor dere er i prosessen. Vi er også fra Stavanger ser du og venter på tildeling fra Kina nå.

Hilsen

[ahg]

Tonefallforskjellen heter tonemer, og norsk har faktisk betydningsskillende tonemer som en av de få vestlige språk. Så det er ikke så ukjent som man skulle tro. Eksempel: "bønner" og "bønder" har begge trykk på første stavelse, det er bare tonefallet som skiller dem. Det er veldig mange ord som bare har tonefall som skille på norsk. Tenk på verb/substantiv-par som å trykke/det trykket - å kore/det koret - å huse/det huset - og mange ord som ikke har meningssammenheng i det hele tatt: å skape/det skapet, samen/samen (nynorsk)

Dette er noe av det vanskeligste å lære for utlendinger som vil lære norsk. Det finnes også noen få norske dialekter som ikke har tonemer. Vi har bare to tonemer. I mandarin tror jeg det er fire, og i vietnamesisk er det sju.

Takk for kveldens lille lingvistiske leksjon. Jeg skjønner at jeg som norsktalende er mer dreven i tonemer enn jeg var klar over :-)

Men lell, med fire tonemer i kinesisk melder jeg pass - og vietnamesisk kan jeg tydeligvis bare glemme!

Hilsen en som har vondt i viljen for å sette seg nærmere inn i tonemenes verden,

[Dorthe]

Tonefallforskjellen heter tonemer, og norsk har faktisk betydningsskillende tonemer som en av de få vestlige språk. Så det er ikke så ukjent som man skulle tro. Eksempel: "bønner" og "bønder" har begge trykk på første stavelse, det er bare tonefallet som skiller dem. Det er veldig mange ord som bare har tonefall som skille på norsk. Tenk på verb/substantiv-par som å trykke/det trykket - å kore/det koret - å huse/det huset - og mange ord som ikke har meningssammenheng i det hele tatt: å skape/det skapet, samen/samen (nynorsk)

Dette er noe av det vanskeligste å lære for utlendinger som vil lære norsk. Det finnes også noen få norske dialekter som ikke har tonemer. Vi har bare to tonemer. I mandarin tror jeg det er fire, og i vietnamesisk er det sju.

Sorry for å blande meg inn på dette forumet men jeg ble innmari nysgjerrig på det du skrev.

Er det derfor alle utlendingene ler litt av oss og sier vi synger når vi snakker?

[Gjest lingvisten]

Sorry for å blande meg inn på dette forumet men jeg ble innmari nysgjerrig på det du skrev.

Er det derfor alle utlendingene ler litt av oss og sier vi synger når vi snakker?

Det er kanskje deler av det. Når tonefall spiller en stor rolle så har man ofte mer variasjoner i tonefall. Norsk har mange diftonger, og myk uttale av konsonanter i forhold til mange andre språk. Vår "v" er for eksempel et sted midt imellom engelsk "v" og "w", og vår "k" ligger nærmere "g" enn den k-en man hører i mange andre språk. Myke overganger sammen med tonefall-skifter blir gjerne oppfattet som "syngende".

v/w er noe av det nordmenn har mest problemer med når de lærer engelsk, forøvrig. De andre store problemområdene er stemt/ustemt (s/z, t/th) og ee/ea (beer/bear). Det er jo selvsagt fordi vi ikke har de samme lydskillene på norsk. Og for å komme inn på syngingen igjen, nordmenn uttaler ofte diftongene altfor "bredt" i forhold til innfødte engelskmenn. "place" blir til "plæis" i stedet for "pleyz" f.eks

[Dorthe]

Det er kanskje deler av det. Når tonefall spiller en stor rolle så har man ofte mer variasjoner i tonefall. Norsk har mange diftonger, og myk uttale av konsonanter i forhold til mange andre språk. Vår "v" er for eksempel et sted midt imellom engelsk "v" og "w", og vår "k" ligger nærmere "g" enn den k-en man hører i mange andre språk. Myke overganger sammen med tonefall-skifter blir gjerne oppfattet som "syngende".

v/w er noe av det nordmenn har mest problemer med når de lærer engelsk, forøvrig. De andre store problemområdene er stemt/ustemt (s/z, t/th) og ee/ea (beer/bear). Det er jo selvsagt fordi vi ikke har de samme lydskillene på norsk. Og for å komme inn på syngingen igjen, nordmenn uttaler ofte diftongene altfor "bredt" i forhold til innfødte engelskmenn. "place" blir til "plæis" i stedet for "pleyz" f.eks

Takk for forklaringen )

[fadi]

Jeg kjøpte et selvstudiekurs i mandarin før vi dro på hentereise. Det heter Pimsleur Quick and Easy - er 8 leksjoner på 4 CD'er. (Bestilte det på amazon.co.uk - kostet 10-15 pund).

Det passet veldig bra for meg, siden jeg pendler til og fra jobb 30 - 40 min hver vei hver dag, og bilen er et ypperlig lærested.

Jeg bestilte kurset mest for moro skyld og var ganske sikker på at jeg ikke kom til å huske noe av det jeg ev. ville lære. MEN jeg ble kjempeoverrasket over hvor effektivt det var og at jeg nå, nesten 3 år senere, fremdeles husker alt sammen. Det er lagt opp - pedagogisk - på en måte som gjør at det sitter, sannsynligvis for alltid. Tipper jeg har et brukbart vokabular på mellom 50 og 100 ord i diverse setninger/samtaler som er nyttige.

Det er ikke "barne-språk" og jeg fikk ikke bruk for det i forhold til min datter, men jeg hadde stor glede av det med folk på hotellene, markedene og ikke minst guidene. De var kjempeoverrasket og sa det hørtes ut som om jeg kom fra Beijing. Den "hermemetoden" var altså svært effektiv.

Jeg er kjempeglad for at jeg gjorde det og tenker nå på å gå videre. Vi er jo en norsk-kinesisk familie nå.

Trå til! Man kan aldri lære for mye!

[jiemei]

Jeg gikk på kurs i mandarin (pin-yin, altså læring med europeiske bokstaver) på Folkeuniversitetet før vi reiste til Kina. Det var bygd opp rundt ett kasett-kurs (kjøpt i en større bokhandel)med mye egentrening. Synes jeg lærte masse på de 10 gangene kurset varte. Fikk i alle fall masse positiv respons på mine forsøk på samtale mens vi var på hentereise.

[Gjest tør ikke si det altfor høyt da....]

Jeg hadde lånt kassetter på biblioteket og prøvde meg hjemme i flere måneder.Tilslutt gav jeg rett og slett opp.Jeg kan både litt fransk og tysk i tillegg til engelsk og er vant til at ordene kan ligne i disse språkene,så jeg var temmelig flau av meg selv da jeg ikke klarte mandarinspråket.Det er så totalt anderledes at jeg ikke hadde tålmodighet nok til å lese mer på det.Kanskje jeg vil prøve meg en annen gang istedenfor?

[ahg]

Jeg hadde lånt kassetter på biblioteket og prøvde meg hjemme i flere måneder.Tilslutt gav jeg rett og slett opp.Jeg kan både litt fransk og tysk i tillegg til engelsk og er vant til at ordene kan ligne i disse språkene,så jeg var temmelig flau av meg selv da jeg ikke klarte mandarinspråket.Det er så totalt anderledes at jeg ikke hadde tålmodighet nok til å lese mer på det.Kanskje jeg vil prøve meg en annen gang istedenfor?

Du har min fulle medfølelse og forståelse :-)

Jeg kan 'nihao' (hei), og det er vel omtrent så kompetent som jeg kommer til å bli på den fronten.

[Gjest Linn fra Stavanger]

Hei Linn

Er så nysgjerrig på hvor dere er i prosessen. Vi er også fra Stavanger ser du og venter på tildeling fra Kina nå.

Hilsen

Hei Yogi

Øh nix, vi venter ikke på tildeling nå (?). Vi holder fortsatt på med sosial rapporten.

Føler faktisk at det er laaangt frem til mål....og deltar aktivt for ikke å miste motet...:0)!

[Gjest Linn fra Stavanger]

Takk for koselig og bra respons :0)!