Hvorfor snakker ikke menn?

[Gjest snakk da vel]

Det er en ting jeg lurer på og det er hvorfor menn ikke snakker om ting, men bare forsvinner. Synes det er litt feig å bare trekke seg unna et forhold i stedenfor å snakke ut om det. Setter faktisk mer pris på ærlighet enn ringer deg neste dag eller gi meg bare litt tid. Da er det bedre å si at jeg er ikke interessert fordi det og det. Man kan jo alltid tilpasse seg hverandre. Bedre enn å bare trekke seg unna.

[Rubia]

Som alltid kan man jo si at de/vi er alle forskjellige.

Kjenner da menn jeg som mer enn gjerne prater om følelser, forhold, tanker og drømmer...og nei de er ingen "dotter".

Noen er slik, noen er sånn...

[Gjest erwin]

Det er mange eksempler på folk som snakket et forhold i filler.

[ShitDiddelyDo]

Føler meg særdeles lite truffet av den der, men for alt jeg vet er jeg kremen av det mannlige kjønn.

Et prakteksemplar av arten.

[Babette]

En del menn er konfliktsky.

[rgr]

Som alltid kan man jo si at de/vi er alle forskjellige.

Kjenner da menn jeg som mer enn gjerne prater om følelser, forhold, tanker og drømmer...og nei de er ingen "dotter".

Noen er slik, noen er sånn...

Hei!

Les boka "Mars og venus og parforholdets muligheter" av John Gray. Du for en ny forståelse av hvorfor menn trekker seg tilbake og blir tause.

[Gjest Kvinnfolk sin mening]

Tror mange mannfolk trenger å tenke over ting før de svarer.

[amber sun]

De trekker seg tilbake for å tenke. Finne ut av ting, for så å presentere en konklusjon.

I motsetning til oss, som vil snakke om ting - og snakker fram og tilbake om alt vi føler og tror vi føler ,før vi ender opp med en konklusjon. Hvis han har sittet og hørt på henne, har han sannsynligvis falt av lasset et sted på veien, fordi hun omtrent har snakket ham i senk.- Dessuten har hun presentert ham for alle mulige tankespill, uten å mene alt hun har sagt, men hun tenker høyt. Alt det virker meningsløst pjatt på ham.

Mens han trekker seg tilbake for å få orden på tankene. Det virker på henne som han ikke vil løse konflikten, eller være med på å finne ut om forholdet. Men han kommer tilbake når han har funnet en løsning, f eks.

Begge bør møte den andre på halvveien, og prate om ting, uten å prate hverandre ihjel. Hun bør forsøke å være litt mer konstruktiv i måten hun presenterer sine tanker på, og han bør være mer åpen og si mer om hva han tenker. Så kan de ha bedre muligheter til å finne en løsning sammen.

[mil1365380270]

"Synes det er litt feig å bare trekke seg unna et forhold i stedenfor å snakke ut om det. Setter faktisk mer pris på ærlighet enn ringer deg neste dag eller gi meg bare litt tid."

Feigt? Ja! Men mye lettere enn å diskutere et forhold som ikke har begynt. I egne øyne i alle fall.

Enig i at det er bedre å si "det blir ikke oss" enn å slutte å ta kontakt. Men plutselig kommer spørsmålet: "hvorfor vil du ikke være sammen med meg?". Og hva svarer man da? Kommer med løselig svada, som at man ikke passer sammen? Noe den andre ikke slår seg til ro med uansett. Eller forteller at det og det synes jeg er lite flatterende egenskaper du har?

Kanskje h*n ikke vil såre deg, og trekker seg sakte men sikkert unna i stedet?

[nosense]

Tror du har truffet på feil type menn, eller at du ikke ser signalene "menn" sender.

Hvis du treffer menn på "by'n" og blir/tar med disse hjem og har sex for deretter ikke høre mer fra dem, er det innlysende at det bare var snakk om et ønske om sex fra mannens side. Dersom du mener at menn i langvarige forhold ikke prater og unngår konflikter, har du som sagt truffet feil type menn. Mange av oss ser på kommunikasjon som en svært viktig del i et forhold.

[Gjest snakk da vel]

"Synes det er litt feig å bare trekke seg unna et forhold i stedenfor å snakke ut om det. Setter faktisk mer pris på ærlighet enn ringer deg neste dag eller gi meg bare litt tid."

Feigt? Ja! Men mye lettere enn å diskutere et forhold som ikke har begynt. I egne øyne i alle fall.

Enig i at det er bedre å si "det blir ikke oss" enn å slutte å ta kontakt. Men plutselig kommer spørsmålet: "hvorfor vil du ikke være sammen med meg?". Og hva svarer man da? Kommer med løselig svada, som at man ikke passer sammen? Noe den andre ikke slår seg til ro med uansett. Eller forteller at det og det synes jeg er lite flatterende egenskaper du har?

Kanskje h*n ikke vil såre deg, og trekker seg sakte men sikkert unna i stedet?

Ja, skjønner jo at det er dårlig tegn at han trekker seg unna og egentlig er vel det en måte å si at man ikke er interessert på. Men hva skal man tro? Når han sier gi meg bare litt tid, ringer deg i morgen (og ikke ringer), jeg mister gnisten når du ringer så mye etc. Det er jo ikke noe særlig å sitte på pinebenken, da er det bedre å få et klart svar. Ja eller nei. Synes det er bedre å høre sannheten enn merkelige unnskyldninger og en som ikke vil si hva han egentlig vil. Det gjør meg gal.

[favn]

De synes rett og slett ikke det er noe å snakke om. Venn deg til det.

[favn]

Ja, skjønner jo at det er dårlig tegn at han trekker seg unna og egentlig er vel det en måte å si at man ikke er interessert på. Men hva skal man tro? Når han sier gi meg bare litt tid, ringer deg i morgen (og ikke ringer), jeg mister gnisten når du ringer så mye etc. Det er jo ikke noe særlig å sitte på pinebenken, da er det bedre å få et klart svar. Ja eller nei. Synes det er bedre å høre sannheten enn merkelige unnskyldninger og en som ikke vil si hva han egentlig vil. Det gjør meg gal.

Handlet dette om nytt bekjentskap som ikke tar kontakt etc? Enkelt. Da er han ikke interessert.

[Gjest slapp av]

Hvorfor må du vite akkurat hvorfor han ikke er interessert? Som regel går det ikke an å sette fingeren på det! Smaken er som baken - og det er da ingen grunn til å dvele med det?!

Tilpasse seg hverandre? Nei, ærlig talt - man skal da ikke starte et forhold med en masse med kompromisser!

Det å legge press på noen er heller ikke særlig heldig. Gjør du det, vil de fortsette å skygge unna deg.