Fortelling fra stolen

[Gjest ingen nick i dag, nei]

Ok. Det er mange her som er redde for tannlegen, og det skjønner jeg veldig godt. Jeg er selv så redd, at jeg nesten gråter når jeg skal inn.

En dag jeg hadde time hos tannlegen, regnet jeg med at dette gikk fort, så jeg satte meg fint i stolen, og ventet på smerten. Tannlegen lurte på hva jeg ville ha gjort, og siden jeg hadde mistet en plombe, ba jeg om å få den fikset.

Greit nok. Jeg fikk bedøvelsen satt, og han startet boret. Litt uti boringen slutter han, og sier at dette ikke går. Han ville ha et bilde, fordi tannen var ødelagt.

Ut for å ta bilde, noe som er grusomt i seg selv.

Inn igjen. Tilbake i stolen sier han at jeg hadde to valg. Enten trekke, eller legge bro. Jeg valgte å trekke, i forvissning om at det ikke tok så lang tid, og jeg ville bli ferdig.

Han startet med trekkingen, og jeg, som er HYSTERISK redd, satt der med vondt i magen og prøvde å slappe av. ( liksom lett.........)

Så sier han plutselig til assistenten: Få en skalpell, jeg må nok kutte her.

DA var det nok. Jeg slengte brettet til side, satte meg rett opp i stolen, og gråt som et barn. Var helt hysterisk. Tannlegen, stakkars, satt der og sa ikke noe på en stund. Så spurte jeg hva som ville skje om jeg bare gikk. "Du vil kanskje få betennelse i tannen, og det vil bare gjøre det verre", sa han. " Men du kan få et par smertestillende nå, slik at du kan klare å slappe av". Hele meg ristet og skalv. Aldri har jeg reagert så kraftig på hverken det ene eller andre. Men jeg ristet så hele stolen dirret.

Javel, jeg tok imot 2 pinex forte, som hjalp litt. Han fikk gjort jobben, sydde to sting, og jeg kunne gå.

Jeg var helt knekt da jeg kom hjem. Måtte legge meg litt. Ettervirkninger etter sjokket, sikkert.

Jeg har ikke vært der etterpå, utenom da han skulle ta stingene. Og jeg ga klar beskjed, OM det skulle bli en neste gang, vil jeg ha narkose. Jeg orker ikke en slik dag til.

Jeg har alltid vært redd tannleger. Fullstendig hysterisk redd. Så ille er det faktisk, at jeg venter til jeg er NØDT til å gå, noe som jo ikke hjelper akkurat.

Min lille fortelling fra min dag i "stolen". Det GIKK bra, til slutt.:-) Og tannlegen og assistenten hans ser sikkert på meg som en crybaby. So be it. Jeg ER sånn, ikke noe å gjøre med det.

[Gjest en annen]

Hva om du finner en tannlege som har lystgass? Bruk av beroligende som valium/vival er også en mulighet.

[Gjest ingen nick i dag, nei]

Hva om du finner en tannlege som har lystgass? Bruk av beroligende som valium/vival er også en mulighet.

Jeg vet ikke. Blir ikke det bare enda dyrere? Jeg har ikke vært hos tannlegen etter den dagen, og kjenner hvordan angsten hogger til når jeg tenker på ham.

Nei, usj, at en sånn ting skal være med å ødelegge så mye, helt sprøtt.

Takk for svar i alle fall.;-)