negativ som vanlig.....

[Thea3]

Ja, da var test tatt etter 2. ivf forsøk. Kjempegøy:(

Drittlei av dette..... Jeg spør meg selv gang på gang: Hva har jeg gjort for å fortjene å ikke få barn på en naturlig måte?

Venner og familie popper ut barn hele tiden... Har babyer rundt meg konstant.... Men akkurat jeg skal vist ikke få.

Har en skikkelig nedtur akkurat nå(må syte litt). Da er det å begynne å forberede neste og siste forsøk.

Jeg har i alle år følt at jeg ikke helt ser for meg at jeg noensinne blir gravid. Har noen andre følt det slik?

God natt:)

[Gjest prillaguri]

stakkars deg.

men det er gode sjanser for at du lykkes neste gang.

jeg skjønner hva du mener med den ekle følelsen. jeg hadde den selv i mange mange år. ja faktisk lenge før jeg i det hele tatt begynte å prøve å bli gravid.

jeg har alltid hatt på følelsen at jeg aldri kom til å gå gravid og føde et barn, at det var noe som ikke ville skje.

følte meg "spesiell" og var overbevist om at dette var noe som fulgte med det triste å være "meg"

.

etter 6 år med prøving ble jeg endelig gravid med ivf. første forsøk! har prøvd "alt" før det. har en sønn på ett og et halvt år. og nå er jeg jammen meg gravid på naturlig måte. det var bare noe "tull" jeg hadde lest om. at plutselig så skjønner kroppen din hva den skal gjøre. men det skjedde her også.

vi har vært uforklarelige barnløse i mange år, alt har vært bra med oss. altswå ingen diagnose.

jeg trodde ALDRI jeg skulle få barn. alle andre, men aldri meg. nå har jeg snart to. det er fortsatt nesten uforståelig for meg at jeg er mamma til noen.

du har gode sjanser til å lykkes på neste forsøk! prøv å hold tungsinnet vekk. du blir mamma!

lykke til!

[Maye]

Hei Thea3,

skjønner godt hvordan du har det, har også gått med følelsen at det å gå gravid aldri kom til å skje meg, faktisk helt siden tenårene. Men samtidig klarte jeg ikke helt å gi opp håpet.

Vi venter nå tvillinger (etter fem IVF forsøk), selv om det har tatt masse tid og ført til mye frustrasjon så går det faktisk

En liten ting, i følge Dr. Hazekamp så trenger en kvinne i på 30 i snitt fem forsøk før det lykkes, kan være noe å ha i mente. Du er ikke mislykket eller ute av stand til å bli gravid bare fordi dere ikke har lykkes enda (selv om det er utrolig sårt å se andre sprade lykkelige rundt med magen sin etter bare å ha sett på mannen...)

masse lykke til videre.

Stor klem,

[Thea3]

stakkars deg.

men det er gode sjanser for at du lykkes neste gang.

jeg skjønner hva du mener med den ekle følelsen. jeg hadde den selv i mange mange år. ja faktisk lenge før jeg i det hele tatt begynte å prøve å bli gravid.

jeg har alltid hatt på følelsen at jeg aldri kom til å gå gravid og føde et barn, at det var noe som ikke ville skje.

følte meg "spesiell" og var overbevist om at dette var noe som fulgte med det triste å være "meg"

.

etter 6 år med prøving ble jeg endelig gravid med ivf. første forsøk! har prøvd "alt" før det. har en sønn på ett og et halvt år. og nå er jeg jammen meg gravid på naturlig måte. det var bare noe "tull" jeg hadde lest om. at plutselig så skjønner kroppen din hva den skal gjøre. men det skjedde her også.

vi har vært uforklarelige barnløse i mange år, alt har vært bra med oss. altswå ingen diagnose.

jeg trodde ALDRI jeg skulle få barn. alle andre, men aldri meg. nå har jeg snart to. det er fortsatt nesten uforståelig for meg at jeg er mamma til noen.

du har gode sjanser til å lykkes på neste forsøk! prøv å hold tungsinnet vekk. du blir mamma!

lykke til!

Hei prillaguri og Maye

Takker for svar. Godt å lese at andre har følt det som meg og lykkes. Gratulerer masse:)

Takk for oppmuntring i ei vanskelig tid:)

[agape]

Hei!

Jeg hadde lenge en følelse av at det var "noe spesielt" med meg, som gjorde at jeg aldri kom til å bli gravid. Det var en følelse jeg hadde lenge før jeg hadde noe ønske om å bli det. Jeg visste at det var dumt, men det var akkurat som om hel kroppen min var innstilt på at dette var vanskelig.

Da jeg og mannen min ble enige om å droppe prevensjon for å se hva som skjedde, var jeg ikke overrasket over at det ikke skjedde noe som helst. Det var på en måte som forventet. Etter 2 år med "vente og se", ble jeg så vidt gravid (utrolig svak positiv test, som aldri ble sterkere, og SA rundt uke 6/7, kjempelave HCG-verdier) . Etter dette hadde vi ytterligere 2 år med mer målrettet, aktiv prøving, og så begynte utredningen. Utredningen tok et år, og viste at feilen lå hos meg (Endometriose, en tett og en nesten tett eggleder, samt "humpete" eggløsningsfunksjon.) Pergotime-behandlinger nyttet ikke, og enda ett år senere, 6 år etter at vi sluttet med prevensjon, hadde vi vårt første ivf-forsøk. Jeg hadde ingen tro på at vi skulle lykkes. 6 år med prøving og skuffelser hadde etter hvert bekreftet for meg at dette med graviditet og barn ikke var noe som hendte meg.

Men - vi lyktes! Svangerskapet gikk greit, på tross av alle min tanker på alt som kunne gå galt, og datteren vår er 4 år nå. Og ikke nok med det - etter henne har vi begynt å få det til på egen hånd. Vi har en "hjemmelaget" sønn på 1 1/2 år, og vi venter tredjemann til jul, også hjemmeprodusert.

Min overbevisning om at jeg aldri kom til å få barn ble etter hvert rotfestet hos meg, men jeg tok feil - så til de grader.

Det er så mange eksempler på at folk lykkes etter å ha prøvd lenge. Jeg har tro på at dere lykkes også!!!

Stor klem fra