Uff, det er så kjipt...

[Gjest Drittlei!]

Du ser ei jente på byen som du liker. Tilfeldighetene gjør at dere blir stående og prate. Du er skikkelig giret, får henne med på nachspiel, får telefonnummeret hennes, dere dater et par uker - masse klining, dere er skikkelig kåte på hverandre (men har ikke annen sex enn gjensidig onanering ved et par-tre anledninger), følelser blir uttrykt og gjengjeldt, du snakker om framtiden (nær framtid riktignok). MEN, så slipper hun "bomben" (noe hun har gruet seg til noe helt forferdelig): Hun har herpes, og ønsker selvfølgelig å fortelle deg det før dere har "ordentlig" sex. Dessverre er situasjonen slik at hun er plaget med utbrudd, det er ikke snakk om et "sovende" virus. Hva skjer videre...?

Som dere selvfølgelig har gjettet er det meg det gjelder, og jeg er dessverre jenta... Sliter med dette, og har opplevd et lignende case som ikke endte så veldig bra (det var riktignok flere ting inn i bildet, men denne delårsaken er den som er hardest å svelge..).

Og hva gjør jeg neste gang..? Skulle ønske jeg traff en med samme problem, men vi har ikke akkurat gensere med logoen "herpes" på heller... Og det er ikke akkurat det første man snakker om når man kommer i prat med noen...

Håper på noen konstruktive innlegg, både fra gutter og jenter.

[fuji1365380447]

Jeg ville ikke fortalt det så tidlig i et forhold. DU har vel relativt kontroll over når du har utbrudd, og de er jo ikke smittefarlig når du ikke har utbrudd.

Bruk kondom og følg nøye med.Mange har jo bare skjeldent utbrudd, og er da såre et par dager før det bryter ut. Hvordan er det med deg?

Vent til du har opparbeidet deg litt mer tillt til den potensielle kjæresten din før du forteller ham om herpes.

[Gjest Drittlei!]

Jeg ville ikke fortalt det så tidlig i et forhold. DU har vel relativt kontroll over når du har utbrudd, og de er jo ikke smittefarlig når du ikke har utbrudd.

Bruk kondom og følg nøye med.Mange har jo bare skjeldent utbrudd, og er da såre et par dager før det bryter ut. Hvordan er det med deg?

Vent til du har opparbeidet deg litt mer tillt til den potensielle kjæresten din før du forteller ham om herpes.

(diskusjonen pågår i kategorien samliv også)

Jeg har dessverre utbrudd ganske ofte, og har hatt det i mange år, derfor er jeg redd for ikke alltid å ha kontroll. Og angående smittefaren strides de lærde...

Det er noen dilemmaer her: Ved å vente en god stund, er ikke det et tillitsbrudd? Og hvordan bortforklare at nå kan vi ikke ha samleie på over en uke eller nå MÅ vi bruke kondom (gutter er så sinnsykt sta når det gjelder å bruke (dvs ikke bruke) kondom... Og så, når jeg endelig forteller det, er ikke risikoen for at vedkommende føler seg lurt og blir forbanna (for ikke å snakke om blir livredd for å ha bli smittet) ganske stor? Selvfølgelig så øker sjansen for at han blir glad nok i meg til å godta det, men så er det det med å beskytte meg selv også. Blir jo verre å bli avvist jo lenger uti forholdet man er kommet...

Nei, ikke vet jeg.

[Gjest sol etter regn]

(diskusjonen pågår i kategorien samliv også)

Jeg har dessverre utbrudd ganske ofte, og har hatt det i mange år, derfor er jeg redd for ikke alltid å ha kontroll. Og angående smittefaren strides de lærde...

Det er noen dilemmaer her: Ved å vente en god stund, er ikke det et tillitsbrudd? Og hvordan bortforklare at nå kan vi ikke ha samleie på over en uke eller nå MÅ vi bruke kondom (gutter er så sinnsykt sta når det gjelder å bruke (dvs ikke bruke) kondom... Og så, når jeg endelig forteller det, er ikke risikoen for at vedkommende føler seg lurt og blir forbanna (for ikke å snakke om blir livredd for å ha bli smittet) ganske stor? Selvfølgelig så øker sjansen for at han blir glad nok i meg til å godta det, men så er det det med å beskytte meg selv også. Blir jo verre å bli avvist jo lenger uti forholdet man er kommet...

Nei, ikke vet jeg.

Skjønner godt din store frustrasjon og redsel....

Jeg hadde nok fortalt det så tidlig som mulig. Jeg gjorde det selv med en fyr jeg holdt på å bli sammen med - på det tidspunktet trodde jeg at jeg hadde herpes. (Det viste seg at det ikke var det)

Han var takknemlig for at jeg sa fra, men var ikke spes bekymret.. (Men han visste nok ikke nok om det til å bli realistisk bekymret)

I min fortvilelse og frustrasjon så jeg for meg meg selv som evig single og at jeg aldri, aldri skulle finne meg en som jeg kunne leve sammen med. Ikke bare fordi jeg ikke ville finne en som orket å være sammen med meg med herpes, men også fordi at jeg ALDRI ville orket å leve med meg selv om jeg hadde smittet noen/den jeg var glad i med noe så motbydelig ekkelt, ubehagelig og smertefullt som herpes. (Mine tanker om sårene - jeg HATER herpes! - har simplex på overleppa..)

Så da gikk tankene til alternative kontaktformer. "Hadde jo vært innmari greit om alt var avklart på forhånd, så slapp man ydmykelsen gang på gang ved å måtte fortelle det og bli avvist..."

- Hva med en kontaktannonse?

Har faktisk lest annonser her i Norge hvor man søker folk med herpes, av just den samme grunn som du nevner...

Vet ikke om det finnes lignende sider i Norge, men på amerikanske websider (feks http://www.herpes.com) fins det chatforum der man kan chatte med likesinnede..

Hva med fex Eros Chat el noe.. (http://chat.eros.no)Der kan man jo skrive inn en "profil" - og skrive at man søker etter menn med herpes el noe...

Bare et par forslag..

Det å finne en mann er vanskelig nok ellers, men med herpes føles det nok ekstra tungt..

Føler med deg og ønsker deg lykke til og alt godt - husk at ting har en tendens til å ordne seg til det beste, så ikke gi opp enda!

Sender noen solstråler og en varm klem din vei...

[petter smart]

(diskusjonen pågår i kategorien samliv også)

Jeg har dessverre utbrudd ganske ofte, og har hatt det i mange år, derfor er jeg redd for ikke alltid å ha kontroll. Og angående smittefaren strides de lærde...

Det er noen dilemmaer her: Ved å vente en god stund, er ikke det et tillitsbrudd? Og hvordan bortforklare at nå kan vi ikke ha samleie på over en uke eller nå MÅ vi bruke kondom (gutter er så sinnsykt sta når det gjelder å bruke (dvs ikke bruke) kondom... Og så, når jeg endelig forteller det, er ikke risikoen for at vedkommende føler seg lurt og blir forbanna (for ikke å snakke om blir livredd for å ha bli smittet) ganske stor? Selvfølgelig så øker sjansen for at han blir glad nok i meg til å godta det, men så er det det med å beskytte meg selv også. Blir jo verre å bli avvist jo lenger uti forholdet man er kommet...

Nei, ikke vet jeg.

Du må i alle fall være ærlig om dette før dere har sex, ellers vil han garantert bli forbannet og skuffet.

Og når dere allerede har sex, om enn ikke samleie, så blir det kunstig å utsette selve samleiet altfor lenge.

Det blir feil å "lure" han til å bli glad i deg før du forteller slike viktige ting. Det er nok bare å hoppe i det og håpe på det viktigste. Det burde ikke bety så altfor mye, men det er jo opp til han å vurdere. Selv hadde jeg nok tenkt meg om både to og tre ganger dersom jeg var han. Dessverre.

[Gjest Drittlei!]

Skjønner godt din store frustrasjon og redsel....

Jeg hadde nok fortalt det så tidlig som mulig. Jeg gjorde det selv med en fyr jeg holdt på å bli sammen med - på det tidspunktet trodde jeg at jeg hadde herpes. (Det viste seg at det ikke var det)

Han var takknemlig for at jeg sa fra, men var ikke spes bekymret.. (Men han visste nok ikke nok om det til å bli realistisk bekymret)

I min fortvilelse og frustrasjon så jeg for meg meg selv som evig single og at jeg aldri, aldri skulle finne meg en som jeg kunne leve sammen med. Ikke bare fordi jeg ikke ville finne en som orket å være sammen med meg med herpes, men også fordi at jeg ALDRI ville orket å leve med meg selv om jeg hadde smittet noen/den jeg var glad i med noe så motbydelig ekkelt, ubehagelig og smertefullt som herpes. (Mine tanker om sårene - jeg HATER herpes! - har simplex på overleppa..)

Så da gikk tankene til alternative kontaktformer. "Hadde jo vært innmari greit om alt var avklart på forhånd, så slapp man ydmykelsen gang på gang ved å måtte fortelle det og bli avvist..."

- Hva med en kontaktannonse?

Har faktisk lest annonser her i Norge hvor man søker folk med herpes, av just den samme grunn som du nevner...

Vet ikke om det finnes lignende sider i Norge, men på amerikanske websider (feks http://www.herpes.com) fins det chatforum der man kan chatte med likesinnede..

Hva med fex Eros Chat el noe.. (http://chat.eros.no)Der kan man jo skrive inn en "profil" - og skrive at man søker etter menn med herpes el noe...

Bare et par forslag..

Det å finne en mann er vanskelig nok ellers, men med herpes føles det nok ekstra tungt..

Føler med deg og ønsker deg lykke til og alt godt - husk at ting har en tendens til å ordne seg til det beste, så ikke gi opp enda!

Sender noen solstråler og en varm klem din vei...

Takk for et fint svar. Det gjør veldig godt når folk bryr seg:-)

Men jeg må bare få kommentere din oppfattelse av et herpesutbrudd, som høres ut som den rene horrorfilmen... Bortsett fra det aller første utbruddet (som hos de aller fleste er et lite mareritt, men som går over...), er det egentlig svært lite problemfylt. Jeg får EN liten blemme (eller flere bittesmå som står sammen, er det vel kanskje...) som først klør litt (ikke en vedvarende kløe, bare små "stikk"), så begynner det å svi litt. Når såret gror kommer det en skorpe, og da merker jeg egentlig ikke noe særlig mer til det. Sårene er ikke så store og fryktinngydene som de jeg har sett på overleppa til folk og på bilde av munnherpes. Tenkte jeg måtte bare få sagt det...

Men selvfølgelig, dette er sikkert veldig individuelt, og sikkert værre for gutter... (ikke at du er gutt, altså:-))Ønsker bare ikke at "sykdommen" skal bli oppfattet som døden på jord... Mange jeg kjenner har mye større plager av f.eks eksem, men dette smitter jo ikke, så da har de ikke det å tenke på...

Ellers har jeg vært inne på tanken om kontaktannonser selv. Har liksom håpet at det ikke skulle bli nødvendig... Jeg er på ingen måte desperat etter å treffe den "rette" (selv om klokkene sikkert har begynt å tikke, overhører dem lett...;-)), men må være utrolig avslappende og deilig å ha en partner med det samme problemet...

[Gjest Drittlei!]

Du må i alle fall være ærlig om dette før dere har sex, ellers vil han garantert bli forbannet og skuffet.

Og når dere allerede har sex, om enn ikke samleie, så blir det kunstig å utsette selve samleiet altfor lenge.

Det blir feil å "lure" han til å bli glad i deg før du forteller slike viktige ting. Det er nok bare å hoppe i det og håpe på det viktigste. Det burde ikke bety så altfor mye, men det er jo opp til han å vurdere. Selv hadde jeg nok tenkt meg om både to og tre ganger dersom jeg var han. Dessverre.

Heisann, du:-)

Du svarer akkurat det som jeg har tenkt/tenker selv... Jeg må vel bare takle å bli avvist noen ganger før det blir klaff... Eller at jeg tar steget og enten lager en kontaktannonse selv, eller svarer på en... Det er liksom litt sært:-/ Men siden jeg er ei søt og snill og oppgående jente selv, så må der vel finnes en tilsvarende gutt også et sted, som sliter med samme problem:-)

[petter smart]

Heisann, du:-)

Du svarer akkurat det som jeg har tenkt/tenker selv... Jeg må vel bare takle å bli avvist noen ganger før det blir klaff... Eller at jeg tar steget og enten lager en kontaktannonse selv, eller svarer på en... Det er liksom litt sært:-/ Men siden jeg er ei søt og snill og oppgående jente selv, så må der vel finnes en tilsvarende gutt også et sted, som sliter med samme problem:-)

Det finnes sikkert gutter som ikke ser på dette som et stort problem. Problemet er bare at de må bli kjent med deg for at de skal kunne se bort fra det. Og du vil ikke være uærlig, slik at det kommer fram tidlig.

Ikke enkelt dette.

En mulighet er selvfølgelig en kontaktannonse der du skriver at du har herpes. Men jeg ville heller vært ærlig om det til potensielle kjærester. Var det ment å være dere så vil han akseptere det.

Lykke til videre.

[solsikke75]

Der var innlegget, ja!

Jeg har som sagt også herpes, og sliter med det samme dilemmaet som deg. Har nå vært sammen med en fyr i 3 måneder, og har ennå ikke fortalt ham noe. Har hatt et ordentlig utbrudd siden vi ble sammen, men det var i forbindelse med mensen, så jeg unngikk sex totalt med ham da.

Problemet nå er at jeg er sår i nærheten av endetarmen, og er redd for at det er et svakt herpesutbrudd selv om jeg ikke har de typiske symptomene. Blir nok litt paranoid når det gjelder å smitte noen, det hadde vært helt forferdelig, selv om jeg også vet at herpes ikke er verdens ende. Er jo litt vondt et par dager når jeg har utbrudd, men det er det...

Huff, vet ikke hva jeg skal gjøre nå. Må jo fortelle det hvis jeg skal fortsette å være med ham, men er samtidig livredd for at han skal synes mindre om meg... Og hvordan skal jeg fortelle det??

[Gjest Drittlei!]

Der var innlegget, ja!

Jeg har som sagt også herpes, og sliter med det samme dilemmaet som deg. Har nå vært sammen med en fyr i 3 måneder, og har ennå ikke fortalt ham noe. Har hatt et ordentlig utbrudd siden vi ble sammen, men det var i forbindelse med mensen, så jeg unngikk sex totalt med ham da.

Problemet nå er at jeg er sår i nærheten av endetarmen, og er redd for at det er et svakt herpesutbrudd selv om jeg ikke har de typiske symptomene. Blir nok litt paranoid når det gjelder å smitte noen, det hadde vært helt forferdelig, selv om jeg også vet at herpes ikke er verdens ende. Er jo litt vondt et par dager når jeg har utbrudd, men det er det...

Huff, vet ikke hva jeg skal gjøre nå. Må jo fortelle det hvis jeg skal fortsette å være med ham, men er samtidig livredd for at han skal synes mindre om meg... Og hvordan skal jeg fortelle det??

Ikke det at jeg synes/tror at innlegget mitt er så viktig, men fikk mange svar i samlivsforumet også (hvis du ikke så det):-)

Jeg skjønner kjempegodt frykten din, jeg har hatt herpes nesten like lenge som du... Men har kommet fram til at dersom jeg innleder noe "ordentlig", så må jeg fortelle det før vi har samleie. Er redd for at vedkommende skal føle seg lurt...

Jeg skulle virkelig ønske jeg traff noen med samme problem, så slapp jeg noiaen hver gang jeg kjenner et ubehag nedentil... Jeg kan dessverre ikke bekrefte/avkrefte om du har et utbrudd nå... Vet ikke alltid selv, engang...:-/

Jeg skrev et brev, jeg... Satt ved siden av han når han leste det. Kanskje teit, men var redd for å feige ut, eller ikke få sagt alt jeg ville... Vet ikke om jeg gjør det slik neste gang, det får vise seg...

Vel, vel, håper ting ordner seg for oss begge til slutt:-)

[solsikke75]

Ikke det at jeg synes/tror at innlegget mitt er så viktig, men fikk mange svar i samlivsforumet også (hvis du ikke så det):-)

Jeg skjønner kjempegodt frykten din, jeg har hatt herpes nesten like lenge som du... Men har kommet fram til at dersom jeg innleder noe "ordentlig", så må jeg fortelle det før vi har samleie. Er redd for at vedkommende skal føle seg lurt...

Jeg skulle virkelig ønske jeg traff noen med samme problem, så slapp jeg noiaen hver gang jeg kjenner et ubehag nedentil... Jeg kan dessverre ikke bekrefte/avkrefte om du har et utbrudd nå... Vet ikke alltid selv, engang...:-/

Jeg skrev et brev, jeg... Satt ved siden av han når han leste det. Kanskje teit, men var redd for å feige ut, eller ikke få sagt alt jeg ville... Vet ikke om jeg gjør det slik neste gang, det får vise seg...

Vel, vel, håper ting ordner seg for oss begge til slutt:-)

Var hos gynekologen i dag, for å sjekke om det var et utypisk herpesutbrudd. Han mente det ikke så ut som det, men tok allikevel prøver for å sjekke det. Får jo ikke svar før om en måned, men føler meg LITT roligere på at jeg kan si med sikkerhet når jeg har utbrudd eller ei.

Jeg vet jeg må si det til typen, men er så redd for å ødelegge det bra vi har sammen...

[Gjest Drittlei!]

Var hos gynekologen i dag, for å sjekke om det var et utypisk herpesutbrudd. Han mente det ikke så ut som det, men tok allikevel prøver for å sjekke det. Får jo ikke svar før om en måned, men føler meg LITT roligere på at jeg kan si med sikkerhet når jeg har utbrudd eller ei.

Jeg vet jeg må si det til typen, men er så redd for å ødelegge det bra vi har sammen...

Lykke til:-) Dersom han er voksen og tenker seriøst på dere, går det sikkert bra:-) (Sikkert et poeng å understreke at du ikke har utsatt han for noen smittefare).

Han jeg fortalte det til er flere år yngre enn meg, og hadde sikkert ikke seriøse hensikter uansett, samme hva han sa til meg...

[solsikke75]

Lykke til:-) Dersom han er voksen og tenker seriøst på dere, går det sikkert bra:-) (Sikkert et poeng å understreke at du ikke har utsatt han for noen smittefare).

Han jeg fortalte det til er flere år yngre enn meg, og hadde sikkert ikke seriøse hensikter uansett, samme hva han sa til meg...

Hurra!

Jeg fortalte det i går, og det gikk veldig bra! Han trodde jeg skulle fortelle noe mye verre, og ble nesten lettet. Så spurte han litt om smittefare og slikt, og deretter lo vi bare av det. Herlig!

[Gjest Drittlei!]

Hurra!

Jeg fortalte det i går, og det gikk veldig bra! Han trodde jeg skulle fortelle noe mye verre, og ble nesten lettet. Så spurte han litt om smittefare og slikt, og deretter lo vi bare av det. Herlig!

Så fint:-) Det får meg til å tenke at det kanskje er en god ide å vente litt før man forteller det, men samtidig så tror jeg ikke jeg orker å gå å tenke på det så lenge... Så gruer meg allerede til å treffe noen igjen...:-/ Men det må vel ordne seg til slutt:-)

[solsikke75]

Så fint:-) Det får meg til å tenke at det kanskje er en god ide å vente litt før man forteller det, men samtidig så tror jeg ikke jeg orker å gå å tenke på det så lenge... Så gruer meg allerede til å treffe noen igjen...:-/ Men det må vel ordne seg til slutt:-)

Hvor ofte har du utbrudd? Jeg har relativt sjelden, og tenker ikke over det til vanlig, men hvis du føler det er en reel smittefare hele tiden, så skjønner jeg godt at du vil si det først som sist.

Men når jeg tenker for egen del, så hadde jeg nok blitt skremt bort, og latt være å involvere meg med en som fortalte det med en gang, mens hvis jeg var blitt glad i en fyr hadde jeg akseptert mye mer...

[Gjest Drittlei!]

Hvor ofte har du utbrudd? Jeg har relativt sjelden, og tenker ikke over det til vanlig, men hvis du føler det er en reel smittefare hele tiden, så skjønner jeg godt at du vil si det først som sist.

Men når jeg tenker for egen del, så hadde jeg nok blitt skremt bort, og latt være å involvere meg med en som fortalte det med en gang, mens hvis jeg var blitt glad i en fyr hadde jeg akseptert mye mer...

Ja, har det dessverre ganske ofte.... Men nå har jeg fått noen tabletter jeg skal ta ved neste utbrudd for å "lamme" viruset, så nå lar det utbruddet vente på seg;-)

Er litt forvirret med tanke på smittefare. Det heter seg jo at man er smittsom kun ved utbrudd, men så leser jeg i samme slengen at de fleste som har viruset ikke har noen symptomer, og at de fleste blir smittet av folk som ikke vet at de har herpes... Men kanskje er det slik at siden vi har symptomer, så vet vi når vi har utbrudd, mens "de andre" har utbrudd uten å merke det, rett og slett... Er ikke enkelt dette her.