Forvirret blondine vil ha råd!!!! :)

[Gjest Mikronesia]

Jeg trenger et lite råd.

Jeg har vært sammen med typen min i vel et år nå. Vi bor hver for oss og treffes stort sett bare i helgene. Vi er for øvrig 30 og 35 år. Jeg har en unge fra et tidligere forhold mens han har et utpreget ungkarsliv med mange single venner uten barn.

Jeg vet bare ikke om forholdet er verdt å satse på. I løpet av dette året har han klart å si at han "er glad i meg" to ganger. Han kjøper heller dyre ting til meg enn å si at han bryr seg. Han syns også det er komplisert at jeg har en unge. Men han har veldig til barnetekke og er godt likt. Han vil ikke engang snakke om å flytte sammen en gang i tiden. Han tok meg med for å møte foreldrene nokså tidlig i forholdet, men det ble med én gang. Jeg har hverken kontakt med familien hans eller vennene hans. Hvordan skal jeg legge fram saken uten at han føler at jeg maser på ham? Jeg er ikke desperat etter å flytte sammen o.l., men jeg vil gjerne vite om det er noe å satse på. Liker ikke tanken på at jeg eventuelt skal være en mellomstasjon til han finner dama han vil leve sammen med.

Fasit på menn er herved etterlyst!

Eller kan noen gi meg en 1-2-3 løsning for å få hodet mitt i orden?

[Dorthe]

Helt ærlig, jeg tror ikke han er noe å satse på. Hvis han var villig til å satse på deg hadde han presentert deg for vennene sine og tatt deg med sammen med dem.

Just my 2 cents, jeg er ikke så god med slike råd, jeg har ikke noen mann sjøl heller.

[ShitDiddelyDo]

Har du spurt han om hva han vil? Hva han tenker om en eventuell framtid med deg?

Selv ville jeg rygget ganske kraftig hvis en mann fortalte meg at barnet mitt var et problem. Uansett fyrens ungetekke.

Det at han har gitt uttrykk for det er et åpenbart tegn på at det er svært lite trolig at det kan bli noe mer mellom dere.

Jeg ville rett og slett snakket med han. Du høres ikke ut som fyrens kjæreste, men fyrens elskerinne.

[Gjest Mikronesia]

Helt ærlig, jeg tror ikke han er noe å satse på. Hvis han var villig til å satse på deg hadde han presentert deg for vennene sine og tatt deg med sammen med dem.

Just my 2 cents, jeg er ikke så god med slike råd, jeg har ikke noen mann sjøl heller.

Hehe.. Takk uansett. Vanskelig å vite når man står oppi det selv. Det er jo både for og imot. Man finner jo aldri noen som er 100% perfekt, men hva slags unoter skal man tolerere liksom? :S

[Gjest Mikronesia]

Har du spurt han om hva han vil? Hva han tenker om en eventuell framtid med deg?

Selv ville jeg rygget ganske kraftig hvis en mann fortalte meg at barnet mitt var et problem. Uansett fyrens ungetekke.

Det at han har gitt uttrykk for det er et åpenbart tegn på at det er svært lite trolig at det kan bli noe mer mellom dere.

Jeg ville rett og slett snakket med han. Du høres ikke ut som fyrens kjæreste, men fyrens elskerinne.

Har prøvd å snakke med ham, men han vil ikke ta opp slike ting. Han er ikke av den snakkesalige typen dessverre. Det var vel ikke akkurat ungen MIN som var problemet,var vel mer at det ble litt mer komplisert. Men det er likevel ikke noen ønskesituasjon.

[ShitDiddelyDo]

Har prøvd å snakke med ham, men han vil ikke ta opp slike ting. Han er ikke av den snakkesalige typen dessverre. Det var vel ikke akkurat ungen MIN som var problemet,var vel mer at det ble litt mer komplisert. Men det er likevel ikke noen ønskesituasjon.

Men fyren anser deg som kjæresten sin?

Det høres jo i så fall litt rart ut at du aldri treffer noen av han sine, bare ser han i helgene, osv.

Men kommunikasjon er trikset.

[Gjest Mikronesia]

Men fyren anser deg som kjæresten sin?

Det høres jo i så fall litt rart ut at du aldri treffer noen av han sine, bare ser han i helgene, osv.

Men kommunikasjon er trikset.

Haha.. Spørsmålet ditt får meg til å høres ut som en "stalker". Joda, han anser meg nok som kjæresten sin. Det virker vel mer som han ikke tør/vil ha et skritt frem. Vi jobber begge mye og er sjelden på samme sted i uken, derfor blir det ofte at vi ikke treffes før i helgene.

Vet at kommunikasjon er trikset, men spørsmålet er vel egentlig: Hvordan skal jeg legge frem saken min? Å slenge frem alle hans negative sider tror jeg ikke vil være noen god ide. De fleste går nokså fort i forsvarsposisjon om de blir angrepet

Hva ville du gjort/sagt om det var deg da?

[ShitDiddelyDo]

Haha.. Spørsmålet ditt får meg til å høres ut som en "stalker". Joda, han anser meg nok som kjæresten sin. Det virker vel mer som han ikke tør/vil ha et skritt frem. Vi jobber begge mye og er sjelden på samme sted i uken, derfor blir det ofte at vi ikke treffes før i helgene.

Vet at kommunikasjon er trikset, men spørsmålet er vel egentlig: Hvordan skal jeg legge frem saken min? Å slenge frem alle hans negative sider tror jeg ikke vil være noen god ide. De fleste går nokså fort i forsvarsposisjon om de blir angrepet

Hva ville du gjort/sagt om det var deg da?

Jeg er en fyr som må snakke om ting. Oppstår det problemer så klarer jeg ikke å sitte å gnage på dem, så jeg tar det opp med jenta.

Går hun i lås så låser jeg henne ganske enkelt opp!

Men jeg aner jo ikke hvordan du skal gå fram for å "låse opp" din type, all den tid jeg ikke aner noe om hvordan man best nærmer seg typen din. Det ville jeg visst dersom det var kjæresten min.

Jeg ville dog uansett ikke ringt henne for å "ta en prat". Jeg ville nok tatt det når det falt seg naturlig og vi var sammen en dag. Man vet ofte når man kan ymte frampå om diverse.

Men du kjenner kjæresten din best, på samme måte som jeg ville kjent min best -- og dermed visst hva jeg skulle gjøre.

(Jeg er gutt. Derfor alt "henne"-pjattet over her).

[ShitDiddelyDo]

Haha.. Spørsmålet ditt får meg til å høres ut som en "stalker". Joda, han anser meg nok som kjæresten sin. Det virker vel mer som han ikke tør/vil ha et skritt frem. Vi jobber begge mye og er sjelden på samme sted i uken, derfor blir det ofte at vi ikke treffes før i helgene.

Vet at kommunikasjon er trikset, men spørsmålet er vel egentlig: Hvordan skal jeg legge frem saken min? Å slenge frem alle hans negative sider tror jeg ikke vil være noen god ide. De fleste går nokså fort i forsvarsposisjon om de blir angrepet

Hva ville du gjort/sagt om det var deg da?

Det var forresten ikke meningen å framstille deg som en "stalker", men jeg har flere ganger opplevd at gutten og jenta definerer forholdet dem imellom veldig ulikt.

[Gjest Mikronesia]

Jeg er en fyr som må snakke om ting. Oppstår det problemer så klarer jeg ikke å sitte å gnage på dem, så jeg tar det opp med jenta.

Går hun i lås så låser jeg henne ganske enkelt opp!

Men jeg aner jo ikke hvordan du skal gå fram for å "låse opp" din type, all den tid jeg ikke aner noe om hvordan man best nærmer seg typen din. Det ville jeg visst dersom det var kjæresten min.

Jeg ville dog uansett ikke ringt henne for å "ta en prat". Jeg ville nok tatt det når det falt seg naturlig og vi var sammen en dag. Man vet ofte når man kan ymte frampå om diverse.

Men du kjenner kjæresten din best, på samme måte som jeg ville kjent min best -- og dermed visst hva jeg skulle gjøre.

(Jeg er gutt. Derfor alt "henne"-pjattet over her).

Oops.. Jeg trodde du var jente. Jeg beklager dypt og inderlig. hehe..

Det dukker jo opp anledninger, men enkelte ganger feiger jeg ut og andre ganger aner jeg ikke hvordan jeg skal få ordlagt meg uten at jeg høres ut som ei verpesjuk høne som vil låse ham inne!

Jeg er nok en tanke mer verbal enn ham, men likevel aner jeg ikke hvordan jeg skal ta opp slike ting.

Jeg får surfe på nettet etter en fasit på menn

Takk forresten

[Gjest Mikronesia]

Det var forresten ikke meningen å framstille deg som en "stalker", men jeg har flere ganger opplevd at gutten og jenta definerer forholdet dem imellom veldig ulikt.

Skjønner at det kan høres lit pussig ut. men så lenge han har stasjonert toalettartikler, klær og andre eiendeler hjemme hos meg så regner jeg ikke med at jeg bare er en onenightstand

[ShitDiddelyDo]

Oops.. Jeg trodde du var jente. Jeg beklager dypt og inderlig. hehe..

Det dukker jo opp anledninger, men enkelte ganger feiger jeg ut og andre ganger aner jeg ikke hvordan jeg skal få ordlagt meg uten at jeg høres ut som ei verpesjuk høne som vil låse ham inne!

Jeg er nok en tanke mer verbal enn ham, men likevel aner jeg ikke hvordan jeg skal ta opp slike ting.

Jeg får surfe på nettet etter en fasit på menn

Takk forresten

Tror ikke det finnes noen fasit. Men det avhenger jo litt av deg også, for noen er flinkere til "å låse opp" folk enn andre.

F.eks. får jeg stadig høre av en eks at jeg er den eneste som klarer å låse henne opp og lese henne som en bok.

Du bør jo også stille deg spørsmål om hvorfor det er så vrient for deg å ta dette opp med han.

Kan svaret rett og slett være at du er redd for svaret han måtte finne på å gi?

[ShitDiddelyDo]

Skjønner at det kan høres lit pussig ut. men så lenge han har stasjonert toalettartikler, klær og andre eiendeler hjemme hos meg så regner jeg ikke med at jeg bare er en onenightstand

Du er nok ikke det, og enkelte mennesker - gutter som jenter - er vanskeligere å komme innpå enn andre...

[petter smart]

Ingen her inne vet svaret, vi kan kun uttale oss ut fra egne erfaringer og hva vi tror.

Det høres ut som om han kun er interessert i sex. Kanskje var han interessert i noe mer tidlig i forholdet, men klarer ikke å se for seg en framtid med en alenemor. At han har toalettartikler og klær hjemme hos deg sier ingenting om hva slags forhold dere har.

Du har ikke kontakt med vennene eller slekta hans. Det kan tyde på at han har en annen kjæreste, men jeg tror heller det er slik at han sier til dem at det ikke er noe seriøst. Kanskje tror de det er slutt mellom dere.

Sett noen krav til han. Krev å få være med til venner, få hilse mer på slekta. Krev å få treffe han mer, også i uka. Krev et svar på hva han ønsker for framtiden. Gjør han det slutt "fordi du maser og kveler han" så er han ikke noe å satse på, da har han bevist at det jeg sier er sant.

[Gjest Panda1]

Hehe.. Takk uansett. Vanskelig å vite når man står oppi det selv. Det er jo både for og imot. Man finner jo aldri noen som er 100% perfekt, men hva slags unoter skal man tolerere liksom? :S

Jeg hadde det litt som deg for en stund siden. Jeg var veldig forelsket i en gutt/mann og vi "hang" sammen i et års tid. jeg hadde barn fra før. Han hadde vært gift før og ville aldri binde seg igjen. Vi møttes hos hverandre, men fant aldri på noe sammen med venner. Selv om jeg elsket ham orket jeg ikke mere til slutt. Jeg ønsket meg samboer og "ordentlig" kjæreste. Har nå truffet kjærligheten igjen, sitter nå i nytt hus og venter barn med samboeren min. Glad for at jeg gikk videre i livet. Jeg ønsket noe mer. Og det virker det som om du også ønsker synes jeg. Lykke til:)

[Gjest Mikronesia]

Tror ikke det finnes noen fasit. Men det avhenger jo litt av deg også, for noen er flinkere til "å låse opp" folk enn andre.

F.eks. får jeg stadig høre av en eks at jeg er den eneste som klarer å låse henne opp og lese henne som en bok.

Du bør jo også stille deg spørsmål om hvorfor det er så vrient for deg å ta dette opp med han.

Kan svaret rett og slett være at du er redd for svaret han måtte finne på å gi?

Er vel ikke redd for svaret han vil gi. Er vel mer redd for det fryktelige temperamentet han har. Jeg får gåsehud hver gang noen vræler til meg og slår i bordet.

[Gemini]

Er vel ikke redd for svaret han vil gi. Er vel mer redd for det fryktelige temperamentet han har. Jeg får gåsehud hver gang noen vræler til meg og slår i bordet.

Det sier vel sitt... Vil du at barnet ditt skal utsettes for en sånn person - en som selv moren er redd???

[Gjest Mikronesia]

Det sier vel sitt... Vil du at barnet ditt skal utsettes for en sånn person - en som selv moren er redd???

Æsj, må alle sammen komme med så innmari gode argumenter? ;)hehe..

Takk skal du ha likevel. Har tenkt tanken selv.

[ShitDiddelyDo]

Er vel ikke redd for svaret han vil gi. Er vel mer redd for det fryktelige temperamentet han har. Jeg får gåsehud hver gang noen vræler til meg og slår i bordet.

Hehe, du kødder, ikke sant?

Skal jeg være helt ærlig så høres han ikke ut som et prakteksemplar av den mannlige arten...

[Gjest Mikronesia]

Hehe, du kødder, ikke sant?

Skal jeg være helt ærlig så høres han ikke ut som et prakteksemplar av den mannlige arten...

Nei, jeg tuller ikke. Hadde det bare vært så vel! :S

At jeg fremdeles ikke har tatt noe klart standpunkt til hva jeg bør gjøre ennå sier vel litt om min intelligens her også! :S Æsj! Jeg er nok like blond inni som utenpå.