Jeg er mor til min (x)-mann

[Gjest Mor Go'hjerta]

Jeg har flyttet fra min mann og vi deler på omsorgen for småbarna våre. Vi har daglig kontakt pr. msn, det vil si han kontakter meg. Når jeg ikke svarer med det samme (fordi jeg arbeider eller chatter med venner), blir han kjempesur og megasjalu og frakobler seg. Mener jeg chatter med min elsker. (Hvem??)

Jeg får dårlig samvittighet, da jeg vet han har dårlig selvbilde og tror at verden er mot han i alle sammenhenger.

Noe av grunnen til at jeg flytta var at jeg følte meg som moren hans, måtte passe på han og passe på at han psykisk hadde det ok.

Nå fortsetter det bare.

Jeg er usikker på om han tåler at jeg bryter tvert. Redd for at det skal gå utover barna.

Er det noen som har samme erfaringer og har funnet en god balansegang?

[Gjest la han surmule]

Kan du ikke prøve å la din x-mann få bli voksen? Du kan jo ikke være hans støttekontakt til evig tid, det skjønner han nok etter hvert. Han bruker surmulinga fordi han vet det virker.

[Gjest slutt med msn!]

Brukte selv en del msn og icq tidligere (både med venner og kjærester. Hadde ALDRI vurdert å ha kontakt med eks-kjærester eller eks-menn på denne måten. Neppe godt for noen av partene. Hvorfor ikke bare ha kontakt pr. e-post som andre fraskilte (som må han en viss kontakt på grunn av felles barn)? Du har uansett ikke ansvar for din eks' ve og vel. Men det kan kanskje synes som om dere ikke er helt ferdig med hverandre, tross alt?