Når noen tar deg for gitt....

[Gjest Helle Dussen]

Jeg har vært sammen med kjæresten i 9 måneder nå. Men den siste tiden har jeg begynt å kjenne på at han tar meg for gitt. Dette kommer frem på forskjellige måter, men bl.a i at han er så bombesikker på at jeg vil ha ham for en hver pris. Og joda, jeg vil jo det, men jeg ønsker ikke at han hele tiden skal tro at han overhode ikke kan miste meg. han er så altfor sikker, for tidlig syns jeg.

Vi snakker en del om ekteskap og slikt, og han prater mye om hvordan det vil bli.

Jeg for min del gleder meg også til når det skjer, men jeg føler så at han allerede nå "vet" at han får meg, og det allerede før han har fridd.

Hvordan kan jeg få ham til å forstå at jeg opplever meg litt "tatt for gitt"?

Kan jeg begynne meg å f-eks ikke snakke med ham om ekteskap, men heller si at "svar på hva som skjer får du ikke før du frir en vakker dag..Inntil det - lev i spenningen."...

Kanskje han da blir litt mer undrende?

Han er forøvrig ALDRI sjalu, ikke et sekund en gang - og det syns jeg nesten er rart...Jeg kan gjøre hva som helst nesten...Hm..

Jaja, uansett - noen tips for å få typen til å ikke ta meg for gitt lenger?

[Gjest perserer]

så synd at du har en kjæreste som er helt trygg på deg, og som VET at han vil dele livet med deg da.....

Hva spesifikt plager deg egentlig? Får du lite oppmerksomhet, ros? Hva?

[Gjest Helle Dussen]

så synd at du har en kjæreste som er helt trygg på deg, og som VET at han vil dele livet med deg da.....

Hva spesifikt plager deg egentlig? Får du lite oppmerksomhet, ros? Hva?

Jeg forstår vinklingen din..

Jeg er utrolig heldig som har en kjæreste som er så trygg på meg, og jeg er utrolig heldig som har en kjæreste som veldig ofte sier at han ønsker gifte seg med meg.

Alt dette er utrolig deilig, joda....

Jeg derimot er ikke like sikker på ham kanskje, og derfor føles det så "rart" at han kan være det..?

Jeg syns det er flott at han vet hva han vil, men syns ikke det er flott at han tar for gitt at jeg er 100% sikker på at jeg vil dette...

(SELVOM jeg er det!)...

Jeg liker at han må kjempe litt og vise seg litt mer undrende, ikke bare tro fra første stund at han er så fantastisk at han får meg uansett...

Vel,det er kanskje vanskelig å forstå.

Jeg får forøvbrig masse ros og oppmerksomhet, det er ikke der det ligger. Det som plager meg er at han VET at han får meg, før han i det hele tatt har fridd....Og snakker som om jeg er hans for evig allerede nå.

Han eier meg ikke.

[Gjest hilsen "vettaskremt"]

Det er en vondt (og skummel!)følelse å ha!

Men syns ikke du skal gjøre han usikker - si det heller som det er: at du føler at han (allerede!)tar deg som en selvfølge.

Lykke til!!!!!!

[Gjest perserer]

Jeg forstår vinklingen din..

Jeg er utrolig heldig som har en kjæreste som er så trygg på meg, og jeg er utrolig heldig som har en kjæreste som veldig ofte sier at han ønsker gifte seg med meg.

Alt dette er utrolig deilig, joda....

Jeg derimot er ikke like sikker på ham kanskje, og derfor føles det så "rart" at han kan være det..?

Jeg syns det er flott at han vet hva han vil, men syns ikke det er flott at han tar for gitt at jeg er 100% sikker på at jeg vil dette...

(SELVOM jeg er det!)...

Jeg liker at han må kjempe litt og vise seg litt mer undrende, ikke bare tro fra første stund at han er så fantastisk at han får meg uansett...

Vel,det er kanskje vanskelig å forstå.

Jeg får forøvbrig masse ros og oppmerksomhet, det er ikke der det ligger. Det som plager meg er at han VET at han får meg, før han i det hele tatt har fridd....Og snakker som om jeg er hans for evig allerede nå.

Han eier meg ikke.

Sorry, men det virker bare som du er vanskelig?! Hvis det ikke er noe annet enn det faktum at han er sikker på din kjærlighet som plager deg?

Hvis du i det hele tatt kan plages av dette, må det jo evt være rett og slett fordi DU ikke er sikker på at du vil ha ham da?

[Gjest Helle Dussen]

Sorry, men det virker bare som du er vanskelig?! Hvis det ikke er noe annet enn det faktum at han er sikker på din kjærlighet som plager deg?

Hvis du i det hele tatt kan plages av dette, må det jo evt være rett og slett fordi DU ikke er sikker på at du vil ha ham da?

Vel, jeg tror ikke du forstår -eller vil prøve å forstå.

Alle kan til tider føle seg litt tatt for gitt av den man er sammen med. det kan gjelde at den andre slutter å kle seg pent for deg, eller at han slutter å gjøre litt ekstra stas på deg eller at han er så bombesiker på at uansett hva, så vil du bli hos ham for ever...

Alle disse tingene opplever jeg hos min kjære. Jeg elsker ham, men liker ikke at han slutter å dresse seg op for meg slik han gjorde i starten...og jeg liker ikke at han tar meg så for gitt at han omtrent oppfører seg som om vi er gift, FØR vi faktisk er det og FØR jeg har gitt ham et ja...

Mer enn dette orker jeg ikke forklare. Forstår du det ikke, ja, da forstår du det ikke noe mer nå heller..

Men takk for innspill :-))

[Gjest perserer]

Vel, jeg tror ikke du forstår -eller vil prøve å forstå.

Alle kan til tider føle seg litt tatt for gitt av den man er sammen med. det kan gjelde at den andre slutter å kle seg pent for deg, eller at han slutter å gjøre litt ekstra stas på deg eller at han er så bombesiker på at uansett hva, så vil du bli hos ham for ever...

Alle disse tingene opplever jeg hos min kjære. Jeg elsker ham, men liker ikke at han slutter å dresse seg op for meg slik han gjorde i starten...og jeg liker ikke at han tar meg så for gitt at han omtrent oppfører seg som om vi er gift, FØR vi faktisk er det og FØR jeg har gitt ham et ja...

Mer enn dette orker jeg ikke forklare. Forstår du det ikke, ja, da forstår du det ikke noe mer nå heller..

Men takk for innspill :-))

I stad sa du jo at det ikke var noe spesielt som plaget deg annet enn at han visste han fikk deg. Nå kom det jo fram noe mer.

Det er jo bare å si at du vil han skal pynte seg litt mer for deg osv det da. Man skal uansett ikke slutte med det selv om man hadde vært gift. MEN man skal også kunne unne seg å tusle rundt i "kose-klær" hjemme av og til også, selv om man er sammen med noen. Når man er trygg på noen og har et fint fast forhold burde det være lov å slappe litt av på ting, men selvsagt ikke helt.

Har du snakket med ham om dette da?

[flisa]

Du skal si til han, som sant er:

«Husk, komkurrentene sover ikke!»

:-)

[Gjest billytre]

Jeg skjønner utmerket godt hva du mener, og har det til tider på samme måten selv. Kan ikke forklare helt konkret hvorfor, men tror man føler seg litt mer verdt hvis man ikke blir tatt for gitt hele tiden. Selv om jeg vet at f eks sjalusi kan være virkelig plagsomt i et forhold, skulle jeg faktisk ønske at kjæresten min ikke stolte så blindt på meg.