Hvor mye forteller dere deres kjære?

[mandarin1365380635]

I helga ble jeg litt skuffet over kjæresten min gjennom 16 mnd.

Jeg føler vi har fått et veldig nært forhold. Han vil at jeg og barnet mitt skal flytte inn til ham, og jeg vurderer dette seriøst da jeg virkelig elsker denne mannen.

Selv har han også barn fra tidligere forhold.

Saken er at han helt tilfeldig sa at han måtte innom jobben i går, da han ble mye borte i dag. Skal du bort spurte jeg da. Da sa han at han skulle det ja. I et møte hos polititet, pga en anmeldelse mot et av hans mindreårige barn.

Jeg ble helt forbauset, og lurte på når han hadde fått vite dette. Det var nå ei stund siden de hadde ringt fra politiet.

Kjenner jeg er skikkelig skuffet over at han vil vi skal dele livet sammen, men å betro seg til meg om en slik sak gjør han ikke. Hadde det vært meg, hadde jeg blitt så fortvilet at jeg hadde ringt han for å fortelle det, tror ikke jeg hadde kunnet vente til vi kom hjem fra jobb med å få støtte i en sånn viktig sak.

Jeg forteller alt mulig til ham. Fra små, små ting i hverdagen til hva som er blitt sagt på foreldremøter for mitt barn o.l. For meg er dette det mest naturlige i verden. Han er jo den som står meg aller nærmest nå, og siden vi er sammen hver dag enten hos den ene eller hos den andre, og vi begge ser for oss at vi skal fortsette å dele livet på ett sted,føler jeg ikke vi skal holde slike alvorlige ting skjult for hverandre.

Vil jo gjerne stå ved hans side og støtte og hjelpe både i sorg og i glede, men sier han ingenting får jeg jo ikke muligheten til det.

Merker jo at han noen ganger tenker mye. Men han sier sjelden hva det er, og da ender det jo med at jeg sitter og lurer på om jeg har gjort noe galt.

Hva ville du gjort i hans situasjon? Fortalt det til kjæresten du er i ferd med å etablere deg sammen med, eller ville du valgt å holde det for deg selv?

Jeg føler meg i hvertfall skuffet..

[Gjest kvinner sier mer enn menn]

Det er vel kanskje den største forskjellen på kvinner og menn.

Kvinner forteller alt, mens mannen er mer "stille". Slik er det i allefall hos oss.

[petter smart]

Hvorfor er din måte å handtere slike ting på den riktige? Det er typisk kvinner å se på menns måte å handtere ulike ting på som gal. Den er kun annerledes, det er ikke noe riktig og galt her.

Det sies at menn er problemløsere, mens kvinner liker å kun prate om problemene - uten nødvendigvis å finne en løsning. Derfor ville du fortalt det til han, ikke for å få en løsning men for å snakke ut, avlaste deg selv. Han derimot er mer opptatt av løsninger og fordi han vet du ikke kan løse problemet sier han ikke noe. Han vil ikke belemre deg med et problem du likevel ikke kan løse.

Han mente det sikkert godt. Slutt å overtolk alt så ekstremt. Det er ikke nødvendigvis noe galt bare fordi han er litt stille. Mange menn er stille og snakker lite om følelser/problemer. Det er bare slik de er. Og det er ikke verken mer feil eller riktig enn din måte å være på.

[Gjest Humlepungen]

Vi jenter er slik at vi snakker om alle mulige problem for å få dem ut. Da føler vi oss bedre fordi vi har delt dem med noen. Men hankjønn er lagd litt annerledes inne i hodene sine;o) De har en tendens til å gruble og finne ut av ting selv og kanskje fortelle om tingene først når de selv har funnet ut en løsning inne i hodet sitt. Dette er en av de største forskjellene på menn og kvinner og er også en av tingene som skaper rot og forvirring i parforhold.

Jeg har opplevd lignende ting i mitt forhold der min kjære går og gnager og virker småstresset og kanskje mer oppfarende eller mer stille en vanlig. Og plutselig forteller han meg om et problem på jobben som han har slitt med lenge, men som nå har delvis løst seg. Og da deler han det med meg. Andre ganger kan han fortelle om problemet helt fra starten av. Men dette varierer altså.

Si fra til din kjære at du føler deg skuffet og at du ønsker å være en del av hans liv like mye som han er en del av ditt liv og dine "hemmeligheter". Men respekter at gutter har en annen måte å takle slikt på og det har ingenting med deg som person å gjøre.

Tipper på dette ordner seg jeg:o)

[flisa]

Jeg leser under her at de andre svarer at det er så forskjell på menn og kvinner - men jeg vil heller si at det er forskjell på menn.

Min eksmann fortalte aldri noe, - mannen i mitt liv, derimot; forteller like mye som meg - Han og jeg oplever like mye "på vei bort til postkassa og hjem igjen" for å si det slik. :-)

Ting som er SÅ viktig som den episoden du forteller om, hadde han fortalt meg med det samme - og vice cersa

[Gjest banks]

Jeg kunne aldri vært sammen med en som ikke kunne dele sånt med meg etter 16 mnd sammen. Sier jo litt om hvor mye (lite) han kommer til å dele med deg, og hvor ærlig han er...

[flisa]

Jeg kunne aldri vært sammen med en som ikke kunne dele sånt med meg etter 16 mnd sammen. Sier jo litt om hvor mye (lite) han kommer til å dele med deg, og hvor ærlig han er...

Ja, og ikek minst hvor viktig HUN må føle seg i forhold til hans liv!

[KaVa]

Kanskje han synes det var en liten fillesak som han ikke ville belemre deg med? Kanskje han synes at dette var en sak som var mellom han, hans barn og moren til hans barn?

Jeg ville spurt han hvorfor han ikke valgte å si noe til deg før - men ikke anklage han eller betvile hans tillit til deg eller hans følelsesmessige involvement i deg.

Men spør han, på en skikkelig måte - og hør på svaret, før du begynner å tolke det til noe det ikke er.

[mandarin1365380635]

Hvorfor er din måte å handtere slike ting på den riktige? Det er typisk kvinner å se på menns måte å handtere ulike ting på som gal. Den er kun annerledes, det er ikke noe riktig og galt her.

Det sies at menn er problemløsere, mens kvinner liker å kun prate om problemene - uten nødvendigvis å finne en løsning. Derfor ville du fortalt det til han, ikke for å få en løsning men for å snakke ut, avlaste deg selv. Han derimot er mer opptatt av løsninger og fordi han vet du ikke kan løse problemet sier han ikke noe. Han vil ikke belemre deg med et problem du likevel ikke kan løse.

Han mente det sikkert godt. Slutt å overtolk alt så ekstremt. Det er ikke nødvendigvis noe galt bare fordi han er litt stille. Mange menn er stille og snakker lite om følelser/problemer. Det er bare slik de er. Og det er ikke verken mer feil eller riktig enn din måte å være på.

Mulig du har rett, men når det gjelder dette så føler jeg at slike ting burde jeg bli orientert om. Både for å kunne støtte i en vanskelig peride av min kjæres liv, men også for å være orientert.

De 10 dagene denne 15 åringen tilbringer sammen med sin far i måneden, er han også sammen med meg og mitt barn. Greit å være orientert da om problemer der politiet er involvert synes jeg..

Men selvfølgelig aksepterer jeg at andre har andre syn på saken enn meg. Er jo klar over at min kjære bl.a. har det, og ikke synes det er nødvendig at jeg er orientert om saken..

[mil1365380270]

Mulig du har rett, men når det gjelder dette så føler jeg at slike ting burde jeg bli orientert om. Både for å kunne støtte i en vanskelig peride av min kjæres liv, men også for å være orientert.

De 10 dagene denne 15 åringen tilbringer sammen med sin far i måneden, er han også sammen med meg og mitt barn. Greit å være orientert da om problemer der politiet er involvert synes jeg..

Men selvfølgelig aksepterer jeg at andre har andre syn på saken enn meg. Er jo klar over at min kjære bl.a. har det, og ikke synes det er nødvendig at jeg er orientert om saken..

Rart han ikke har nevnt det.

Men kanskje han har fått litt sjokk selv, og ville finne ut hva i all verden det er som har skjedd, før han sier noe videre?

Kanskje han har lovet sønnen å ikke si noe enda? Viktig å spille på lag med en 15-åring i problemer, ellers får man ikke vite noe, og kanskje mister man kontakten med dem.

Kanskje han var redd for din negative reaksjon? Da er det jo greit å vite alvorlighetsgraden først.

[flisa]

Rart han ikke har nevnt det.

Men kanskje han har fått litt sjokk selv, og ville finne ut hva i all verden det er som har skjedd, før han sier noe videre?

Kanskje han har lovet sønnen å ikke si noe enda? Viktig å spille på lag med en 15-åring i problemer, ellers får man ikke vite noe, og kanskje mister man kontakten med dem.

Kanskje han var redd for din negative reaksjon? Da er det jo greit å vite alvorlighetsgraden først.

Du sier noe - jeg har selv fått beskjeder fra ungene om å ikke si noe til stefaren....om jeg likevel har gjort det er en annen sak -)

[mil1365380270]

Du sier noe - jeg har selv fått beskjeder fra ungene om å ikke si noe til stefaren....om jeg likevel har gjort det er en annen sak -)

Faren kommer i en kinkig situasjon. Men hadde jeg hatt valget mellom å ikke fortelle, og å bryte tillitten til 15-åringen min, hadde jeg ikke sagt noe.

Hvis det er det som er grunnen i det tilfellet her, da :-)

[flisa]

Faren kommer i en kinkig situasjon. Men hadde jeg hatt valget mellom å ikke fortelle, og å bryte tillitten til 15-åringen min, hadde jeg ikke sagt noe.

Hvis det er det som er grunnen i det tilfellet her, da :-)

nettopp - en 15-åring, og en såpass alvorlig sak som han kanskje - guttingen altså - om det er en gutt, syns er pinlig at en stemor må vite.

Det blir noe annet når min den gang 8-åring ikke ville at stefar skulle vite at hun hadde satt seg i feil bil etc. etc. flaut og sånn...

[mil1365380270]

nettopp - en 15-åring, og en såpass alvorlig sak som han kanskje - guttingen altså - om det er en gutt, syns er pinlig at en stemor må vite.

Det blir noe annet når min den gang 8-åring ikke ville at stefar skulle vite at hun hadde satt seg i feil bil etc. etc. flaut og sånn...

Ja, 8-åringen tar ikke bagen sin og flytter ned på kjøpesenteret ;-)

[flisa]

Ja, 8-åringen tar ikke bagen sin og flytter ned på kjøpesenteret ;-)

Nei - ikke uten å bli kjørt og med 50 kroner til smågodt på nille:)

[Dorthe]

Tja, det kom jo helt an på hvorfor sønnen hans hadde blitt anmeldt. Kanskje han var kjempeflau på sønnens vegne eller kanskje det var noe han visste du ville bli rasende for.

Men jeg tror jeg hadde forventet at han hadde fortalt meg det.

[Rubia]

Vi er nok...og tenker nok forskjellig...

men en slik situasjon du forteller om ville ikke gått i det stille her i vårt forhold iallefall.

Vi forteller hverandre ting, intime, dagligdagse osv.

Men fortid er fortid...noe snakker vi om, noe vil han ikke vite om...

Fra dagen vi ble sammen har det vært full åpenhet om hva som skjer.