Profesjonell behandling....

[Mimmy]

Jeg har diagnosen asperger syndrom, og har veldig mange spørsmål i den forbindelse, noen av disse finnes det nok ikke svar på, i hvertfall ikke som jeg har forutsetning for å skjønne.

Hvis man er blind, kan man ikke skjønne hva farger er. Og jeg vet ikke hva det er å mentalisere. Noe jeg har forstått at dere andre gjør hele tiden, og uten å være klar over at det er det dere gjør, også. Og skjønne endel av det usagte.

Hva jeg derimot skjønner, og ikke kan skjønne, er at jeg skal være mindre verdt enn andre fordi jeg har et medfødt handikapp. Men så fort andre får vite at jeg har asperger syndrom, gjerne om de er profesjonelle også, får jeg følelsen at jeg ikke er bra nok lenger. At jeg har fått en merkelapp, og man kan ikke bry seg om slike som meg.

Så mitt spørsmål er dette: hva er det spesifikt med asperger syndrom, som gjør at jeg er et dårlig menneske? Jeg har skjønt at det er det jeg er.

Fordi det er nemlig ingen andre ting som skulle forsvare et slikt syn. Jeg er ikke kriminell, jeg drikker ikke, bruker ikke dop, har et relativt velordnet liv, og så vidt jeg vet, har ikke gjort noen noe vondt. Men selv om jeg hadde gjort alle disse tingene, så ville jeg allkevel vært mye mere verdt enn slik som det er nå, som jeg har asperger synrom.

Spørsmålet er helt seriøst ment.

[frosken]

Du er ikke et dårlig menneske mimmy, selv om andres holdninger kan gi deg en følelse av dette.

Det du beskriver har du til felles med mange av de andre som ikke tilhører de mest vellykkede i samfunnet, enten det er pga funksjonshemninger eller andre forhold. Vi lever i et samfunn som verdsetter vellykkethet svært sterkt, og ulike typer redusert funksjonsevne bryter med dette idealet. Mange ønsker også å trekke seg litt vekk fra alt som er komplisert, og sannsynligvis er også dette noe av det du opplever.

[mariex]

Kan det være at hvis du hadde fortalt dine venner og bekjente hvordan det er å ha Aspergers syndrom, at de hadde skjønt det litt bedre? Kanskje de blir usikker fordi de ikke vet noe om denne sykdommen?

Syns jo det må være vanskelig hvis du føler fagpersoner behandler deg dårlig, de burde jo i hvert fall visst bedre.

Det er klart at du ikke er noen dårligere person enn andre uansett om de har en sykdom eller ikke Så det må du prøve å få ut av hodet ditt!

mvh

[Mimmy]

Kan det være at hvis du hadde fortalt dine venner og bekjente hvordan det er å ha Aspergers syndrom, at de hadde skjønt det litt bedre? Kanskje de blir usikker fordi de ikke vet noe om denne sykdommen?

Syns jo det må være vanskelig hvis du føler fagpersoner behandler deg dårlig, de burde jo i hvert fall visst bedre.

Det er klart at du ikke er noen dårligere person enn andre uansett om de har en sykdom eller ikke Så det må du prøve å få ut av hodet ditt!

mvh

Problemet er, at hvis jeg sier noe om det, så sier noen bare at slik opplever jo vi også...hvordan sier jeg da, at de egentlig ikke gjør det. Jeg tror jo på at de kan oppleve noe av det samme som meg, men jeg tror kanskje det er endel forskjell allikevel. Det virker som de er så opptatt av å bevise at jeg ikke er autist, enda jeg faktisk har papirer på at det er det jeg er.

Hvis jeg skulle sammenlikne det med noe: ingen ville falle inn på tanken å si at de visste hvordan det var å være blind, bare fordi det har hendt det har vært så mørkt at de ikke kunne se noe....

Og så er det en ytterligere vanskelighet, hvordan sier jeg at jeg mangler noe som jeg ikke vet hvordan det er å ha?

Jeg vet ikke selv egentlig hva det er som er forskjellen, bare at det er noe som gjør at f.eks. forholdet til andre mennesker blir vanskelig, at jeg har vansker med å oppfatte ikke verbale signaler og andre vanskeligheter, lyd og sanseopplevelser utenom normalen og vansker med intens kroppskontakt bare for å nevne noe. Autisme er en medfødt lidelse.

Men jeg skjønner hva du sier, allikevel, du har viktige poeng i det du skriver.

Tusen takk

[Mimmy]

Du er ikke et dårlig menneske mimmy, selv om andres holdninger kan gi deg en følelse av dette.

Det du beskriver har du til felles med mange av de andre som ikke tilhører de mest vellykkede i samfunnet, enten det er pga funksjonshemninger eller andre forhold. Vi lever i et samfunn som verdsetter vellykkethet svært sterkt, og ulike typer redusert funksjonsevne bryter med dette idealet. Mange ønsker også å trekke seg litt vekk fra alt som er komplisert, og sannsynligvis er også dette noe av det du opplever.

Tusen takk. Det får meg til å føle meg bedre, og forstå litt mere av de andre også. Min eksmann har sagt noe av det samme som du her sier, så det er ikke helt ukjent for meg, men jeg har nok litt vanskelig for å oppfatte og forstå ting som ikke er skriftlige.

[mariex]

Problemet er, at hvis jeg sier noe om det, så sier noen bare at slik opplever jo vi også...hvordan sier jeg da, at de egentlig ikke gjør det. Jeg tror jo på at de kan oppleve noe av det samme som meg, men jeg tror kanskje det er endel forskjell allikevel. Det virker som de er så opptatt av å bevise at jeg ikke er autist, enda jeg faktisk har papirer på at det er det jeg er.

Hvis jeg skulle sammenlikne det med noe: ingen ville falle inn på tanken å si at de visste hvordan det var å være blind, bare fordi det har hendt det har vært så mørkt at de ikke kunne se noe....

Og så er det en ytterligere vanskelighet, hvordan sier jeg at jeg mangler noe som jeg ikke vet hvordan det er å ha?

Jeg vet ikke selv egentlig hva det er som er forskjellen, bare at det er noe som gjør at f.eks. forholdet til andre mennesker blir vanskelig, at jeg har vansker med å oppfatte ikke verbale signaler og andre vanskeligheter, lyd og sanseopplevelser utenom normalen og vansker med intens kroppskontakt bare for å nevne noe. Autisme er en medfødt lidelse.

Men jeg skjønner hva du sier, allikevel, du har viktige poeng i det du skriver.

Tusen takk

Synes du beskriver veldig godt på slutten av svaret ditt hvordan du har det.Har du prøvd å beskrive det på samme måten til dine venner/bekjente?

Jeg skjønner deg veldig godt i det du sier om at andre sier"ja, men sånn føler jo alle det til tider".Har selv diagnosen unipolar depresjon, og har mange ganger opplevd å få de samme svarene når jeg har prøvd å beskrive min sykdom.Jeg går ut fra at det er sånn med alle lidelser, vi kan aldri forstå dem 100% hvis vi ikke har hatt dem selv.En annen sak er at det burde være VILJE til forstålse blant folk,men desverre er det skjelden sånn.

mvh

[Gjest Mener nå jeg]

Det er vel som med alt annet som er ukjent, Mimmy, at folk blir litt avmålt når de ikke vet og skjønner! Jeg vet nesten ingenting om Asberger. Leste en del da du var her tidligere, men det meste har jeg glemt. Det er en ukjent sykdom, tror jeg, ofr flertallet. Og det lille en leser skremmer vel folk. Asbergere er vel like forskjellige som folk med andre lidelser.

Så du er IKKE et dårlig menneske, skulle bare mangle. Men andres usikkerhet får deg til å føle at folk tar avstand fra deg. Tror jeg.

Jeg var her den gangen du diskuterte mye her på sidene, og før jeg skjønte at det var en sykdom som gjorde at du ikke skjønte enkelte ting,s å ble jeg kraftig provosert. Men så satte jeg meg inn i det. En LEGE burde jo forstå derimot...

Folk som ikke kjenner deg, ikke kjenner til Asberger og ikke gidder sette seg inn i noen av delene, bør du bare holde deg unna kanskje. Lev med de osm er glad i deg og forstår deg!

Finnes det foreninger for asberger da? Jeg er med i en forening hvor vi lider av det samme. Det har gitt meg styrke, selv om det er en helt annen sykdom.

[Gjest Mener nå jeg]

Problemet er, at hvis jeg sier noe om det, så sier noen bare at slik opplever jo vi også...hvordan sier jeg da, at de egentlig ikke gjør det. Jeg tror jo på at de kan oppleve noe av det samme som meg, men jeg tror kanskje det er endel forskjell allikevel. Det virker som de er så opptatt av å bevise at jeg ikke er autist, enda jeg faktisk har papirer på at det er det jeg er.

Hvis jeg skulle sammenlikne det med noe: ingen ville falle inn på tanken å si at de visste hvordan det var å være blind, bare fordi det har hendt det har vært så mørkt at de ikke kunne se noe....

Og så er det en ytterligere vanskelighet, hvordan sier jeg at jeg mangler noe som jeg ikke vet hvordan det er å ha?

Jeg vet ikke selv egentlig hva det er som er forskjellen, bare at det er noe som gjør at f.eks. forholdet til andre mennesker blir vanskelig, at jeg har vansker med å oppfatte ikke verbale signaler og andre vanskeligheter, lyd og sanseopplevelser utenom normalen og vansker med intens kroppskontakt bare for å nevne noe. Autisme er en medfødt lidelse.

Men jeg skjønner hva du sier, allikevel, du har viktige poeng i det du skriver.

Tusen takk

Det er vel kanskje det samme for folk med angst og depresjon. De blir jo ikke 'skjønt' av folk som ikke har prøvd det på kroppen. Ikke av leger heller.

Jeg hr en usynlig kronisk lidelse som gjør at jeg orker lite, og ikke kan jobbe. Jeg føler at folk som har kjent meg hele livet nå mener at jeg er lat og ikke VIL jobbe. For det synes ikke på meg. Når jeg prøver å forklare hvorfor jeg er så sliten, får jeg også høre at de er da også like slitne. Alle er det får jeg høre. Det er slike ting de fleste kronisk syke må leve med tror jeg!

[Gjest Mener nå jeg]

Tusen takk. Det får meg til å føle meg bedre, og forstå litt mere av de andre også. Min eksmann har sagt noe av det samme som du her sier, så det er ikke helt ukjent for meg, men jeg har nok litt vanskelig for å oppfatte og forstå ting som ikke er skriftlige.

Du behøver ikke svare, Mimmy, men jeg spør fordi jeg ble litt rørt av deg sist du var her.

Hr du flyttet fra mannen din? Siden du sa eksmann. Mente du var gift den gangen.

Får i så fall høpe at du takler den nye hverdagen bra. Kanskje er det lettere å ikke forholde seg til en så nær person hele tiden. Og så vil jeg ønske deg all lykke videre. Det har du fortjent!

[Dorthe]

Jeg tror det ofte er slik at når det er noe folk ikke kjenner og ikke kan akseptere, trekker de seg unna. Det betyr slett ikke at du er et dårlig menneske men at folk er litt feige.

Og så er det ikke til å komme unna at hvis man ikke er helt vellykket psykisk eller fysisk så synes ikke folk at man fortjener så mye og at man skal være fornøyd med det man har. Kanskje det får dem selv til å føle seg bedre og enda mer vellykket.

Du må ikke ta denne innstillingen personlig men rett og slett tenke at folk er dumme og uvitende og at det har ingen ting med deg personlig å gjøre. Du er like mye verdt som alle andre selv om de ikke synes det og så får du stå på å fighte så du får det best mulig.

[goliane]

Du er ei flott jente, Mimmy.

Du er ikke diagnosen din, DU ER DEG.

Diagnosen gjør nok hverdagslivet ditt litt vanskeligere enn for mange andre. Men du klarer deg fint. Du har grunn til å være stolt av deg selv!

Kjenner en ung gutt med asperger. Han er en trivelig gutt, selv om han strever med med en del sosiale ting. Men akkurat som deg, arbeider han med saken.

Ikke bry deg om andres uforstand, selv om den sårer.